Lov 4. juli 2003 nr. 84 omprivateskolar med rett til statstilskot (privatskolelova)

Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege .

Lova gjeld godkjenning med rett til statstilskot for private grunnskolar og privatevidaregåande skolar, og vilkår for å få slikt tilskot.

Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av folkehøyskoleloven,fagskoleloven, voksenopplæringsloven eller skolar som drivverksemda si etter opplæringslova § 2-12. Lovagjeld heller ikkje skolar som blir drivne av politiske grupper ellerparti på partipolitisk grunnlag.

Lova gjeld ikkje fjernundervisning og kjøpav opplæringstenester.

Med heimkommune og heimfylke i denne lova er meint den kommunen eller fylkeskommunen som har ansvaret etter opplæringslova §§ 13-1,13-2 og 13-3.

Kapittel 2 Godkjenning med rett til statstilskot

Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringarved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at eingrunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåandeskole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommuneneller vertsfylket skal gi fråsegn før departementetgjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sittvedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6-1og til å drive verksemd etter lova.

Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:

Opplæringa skal vere på norskeller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktigedokument om verksemda etter lova skal i alle høve veretilgjengelege på norsk eller samisk.

Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startaropp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleåretter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lovablir nedlagd.

Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlaggjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innanutgangen av 2007. Departementet kan berre godkjenne nødvendigedriftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd.

Departementet kan i forskrift fastsetje fristari samband med søknader om godkjenning av private skolar.

Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole isamsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive internat og skolefritidsordningsom er knytte til den enkelte skolen.

Skolen må være registrert iEiningsregisteret, jf. enhetsregisterloven, eller i tilsvaranderegister. Før det blir gitt godkjenning etter § 2-1,må skolen dokumentere at han har ein innskotskapital somtilsvarer minimumsbeløpet i aksjeloven § 3-1 førsteledd.

Dersom ein skole har færre enn 15 elevartre skoleår i samanheng, fell godkjenninga bort. For norske skolari utlandet gjeld ei tilsvarande minimumsgrense på 10 elevar.Departementet kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå minimumskravatil elevtal.

Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planen kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte.Skolane skal anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 første ledd og § 3-4 første ledd. Elles har skolen sin undervisningsfridom. I samband med godkjenningafastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimaltelevtal på det enkelte tilbodet.

Departementet kan gi forskrift om krav til læreplanen, vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon. Departementetkan også gi forskrift om fritak frå opplæringi sidemålet for elevar i grunnskolen som får særlegspråkopplæring, om godskriving av tidlegare gjennomgåddvidaregåande opplæring eller praksis, og om fritakfor den praktiske delen av kompetansemåla i faget kroppsøvingi den vidaregåande skolen.

Skoleanlegga må vere godkjende av departementet.Anleggamå liggje samla.

Opplæringslova kapittel 9aElevanesitt skolemiljø gjeld også for skolar godkjende etter lova her. Departementet er klageinstans.

I samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriskeforsøk ved ein godkjend skole kan departementet gjere unntakfrå lova og forskriftene etter lova.

Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar, jf. opplæringslova §§ 2-1 tredjeledd og 3-1 første ledd . Dette gjeld òg skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg.

Ved inntak til vidaregåande skolar skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 4A-3. Skolar for funksjonshemma kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. Heimfylket skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kan takast inn som elev ved ein vidaregåande skole. Norske vidaregåande skolar i utlandet kan ikkje ta inn vaksne.

Departementet kan gi forskrift om inntak av utanlandske søkjarar. Departementetkan gi forskrift om inntak av vaksne søkjarar utan retttil vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 4A-3i særskilde tilfelle.

Når det gjeld særskilde skolar for funksjonshemma, kan departementet gjere unntak frå reglane i andre ledd.

Ein elev som har fått plass ved ein vidaregåande skole som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføretrinnet med mindre eleven kan visast bort, jf. § 3-10.

Opplæringslova § 3-1 fjerde ledd om omval gjeld tilsvarande for elevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter denne lova. Heimfylket gjer vedtak.

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven.

Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppenemå ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogiskforsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialttilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etterfagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

Kvar elev skal vere knytt til ein lærar(kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrativeog sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellomanna kontakten med heimen.

Føresegna gjeld ikkje for elever vednorske grunnskolar i utlandet.

§ 3-6 Spesialundervisning og pedagogisk-psykologiskteneste

Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om spesialundervisning og dekkjer utgiftene til slik opplæring.

Føresegna gjeld ikkje opplæringstilbod som er spesielt organisert for vaksne.

Elevane har rett til skyss etter reglane i opplæringslova § 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, § 7-2 første ledd om skyss i den vidaregåande skolen, § 7-3 om skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke og § 7-4 om reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss, reisefølgje og tilsyn for elevar i grunnskolar gjeld berre innanfor kommunegrensa i den kommunen der eleven bur. For elevar ividaregåande skolar gjeld retten til skyss, reisefølgje og tilsyn berre innanfor fylkeskommunegrensa i den fylkeskommunen der eleven bur.

Heimkommunen eller heimfylket til elevane gjer vedtak om skyss, og dekkjer utgifter etter reglane i opplæringslova § 13-4. Departementet er klageinstans ved klage over kommunale og fylkeskommunale vedtak om skyss i grunnskolen. Heimfylket er klageinstans ved klage på vedtak om skyss i vidaregåande skolar.

Departementet kan gi forskrift om skoleskyss og skyssgodtgjersle,og om at skyssbehovet til elevane i vidaregåande skolari særskilde tilfelle kan dekkjast på andre måtar.

Føresegna gjeld ikkje opplæringstilbodsom er spesielt organisert for vaksne, og for elevar ved norskeskoler i utlandet.

Forskrift gitt i medhald av kommunehelsetjenesteloven § 1-3 femte ledd gjeld for elevar ved skolari Noreggodkjendeetter denne lova . Kommunen der skolen ligg, har ansvaret for å gjennomføre helsetenesta i samsvar med forskriftaog å dekkje utgifter for helsetenesta vedskolane etter same reglar som for offentlege skolar.

Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga. På årstrinna 1-7 kan elevar visast bort for enkelttimar eller for resten av dagen, og på årstrinna 8-10 kan elevar visast bort i inntil tre dagar. Elevar i vidaregåande opplæring kan visast bort i inntil fem dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen.

Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven etter vedtak av heimfylket visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan heimfylket også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1. Heimfylket kan ikkje overlate til skolen å gjere vedtak etter leddet her om bortvisning eller tap av retten til vidaregåande opplæring.Norskevidaregåande skolar i utlandet gjer sjølv vedtakom bortvising.

Før det blir gjort vedtak om bortvisingeller tap av rettar, skal ein vurdere å bruke andre hjelpe-eller refsingstiltak.

Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningsloven.Avgjerd om bortvising og tap av retten til vidaregåandeopplæring er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.Departementet er klageinstans.

Departementet kan gi nærare forskrift .

Opplæringslova § 2-3a gjeld tilsvarande for elevar i grunnskolar godkjende etter lova her. Retten til fritak frå aktivitetar m.m. gjeld likevel ikkje for elevar i grunnskolar som er oppretta av religiøse grunnar . Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter føresegna.

Når det er forsvarleg, kan skolen gi den enkelte eleven i grunnskolen permisjon i inntil to veker. Vedavgjerd etter føresegna gjeld forvaltningsloven. Avgjerdom permisjon er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.Departementet er klageinstans.

Ved tilsetjing av undervisningspersonale ved skolesomer godkjend som anerkjend pedagogisk retning , kan departementet også godkjenne alternative kompetansekrav til dei som følgjer av § 10-1 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift. Ved tilsetjing av undervisningspersonale ved skole somer godkjendpå religiøstgrunnlag, kan departementet også godkjenne tilleggskompetansekrav til dei som følgjer av §10-1 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift. Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljøloven §§13-3 og 13-4og diskrimineringsloven §§ 4 og7.

Departementet kan gi nærare forskrift.

Undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande offentlege skolar.

Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter.

Rett til å vere til stades på møtei styret, til å seie meininga si og få denne tilførtprotokollen, har:

Departementet kan i særskilde tilfelleog etter søknad gjere unntak frå andre ledd.

Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etterlov og forskrift, skal styret sørgje for at personar medmøterett som er under aldersgrensa for å vere myndige,må forlate møtet.

vedta budsjett og rekneskap for skolen ,

ha ansvar for at skolen har ei forsvarleg økonomi- ogrekneskapsforvaltning,

tilsetje dagleg leiar.

Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 7-2 tredje ledd.

Ved grunnskolar skal det vere elevråd for årstrinna 5-10 medrepresentantarfor elevane . Skolen fastsettalet på elevrepresentantar . Vidaregåande skolar skal ha eit elevråd på minst 5 medlemmer med varamedlemmer.

Kapittel 6 Offentlege tilskot og skolepengar m.m.

Godkjende skolar får statstilskot tilgodkjend opplæring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlagper elev. Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlegedriftsutgifter per elev i den offentlege skolen. Tilskotsgrunnlagetblir korrigert for utgifter som den offentlege skolen har, men somikkje skal inngå i tilskotsgrunnlaget. Tilskotsgrunnlagetblir rekna ut særskilt for barnesteget, ungdomssteget ogdei ulike utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring.

Grunnskolar får innarbeidd 100 prosentav gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolari tilskotsgrunnlaget. Vidaregåande skolar får innarbeidd85 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlegeskolar i tilskotsgrunnlaget.

For grunnskolar skal det takast omsyn til skilnadeni utgiftar mellom små, mellomstore og store skolar. Departementetkan gi forskrift om at det for grunnskolar i Noreg skal takastomsyn til skilnaden i utgiftene i den kommunen skolen ligg, og tilutgiftene på landsbasis.

Dei særskilde skolane for funksjonshemmafår likevel alle driftsutgifter dekte ved statstilskotetter ein normalsats per elev per skoleår.

Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonfor elevtal og om rapportering av elevtal. Føresegna gjeldikkje skolar som er godkjende etter § 6A-1, jf. § 6A-8.

Skolar som får statstilskot etter § 6-1første ledd, kan krevje inn skolepengar. Styret fastsetstorleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil15 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett avdepartementet i tillegg for dekning av utgiftertil husleige/kapitalkostnader. Departementet kan i særskildetilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet.

Grunnskolar kan ikkje krevje noka form for betalingfrå elevar eller foreldre utover det som følgjerav denne føresegna.

Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevanetil gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

Departementet kan gi nærare forskriftom forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt iførste ledd bokstav a.

Til statsborgarar i Noreg eller ein annan EØS-statsom er elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar iNoreg eller grunnskole i utlandet, og som ikkje er elevar ved skolesom er godkjend etter lova her, kan det givast tilskot til kompletterande undervisning.Departementet kan gi nærare forskrift.

Allereie godkjende skolar, som gir yrkesrettaopplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolarog som var i drift innan utgangen av 2007, har rett til statstilskotog til å drive verksemd etter lova. Departementet kan isærlege tilfelle godkjenne driftsendringar. For skolarsom er godkjende etter føresegna her, gjeld reglane i dettekapitlet.

Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknad om driftsendringar.

Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planane kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolen skal ha læreplanar som er på nivå med planar for offentleg vidaregåande opplæring. Opplæringaskal vere på norsk eller samisk. I samband med godkjenningafastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimalt elevtalpå det einskilde tilbodet.

Departementet kan gi forskrift om vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.

Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4og diskrimineringsloven §§ 4og 7 .

For skolar som er godkjende etter § 6A-1 gjeld

Alle offentlege tilskot og skolepengar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

Departementet kan gi nærare forskriftom forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt ibokstav a.

Skolane får statstilskot til godkjendopplæring. For skolar godkjende etter § 6A-1 blir75 prosent av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget,dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå einnormalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisningsom minst svarer til eit halvt skoleår. Departementet kangi forskrift om dokumentasjon for og om rapportering av elevtal.

Skolane kan krevje inn skolepengar.Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 25 prosent av tilskotsgrunnlaget,med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Departementetkan i særskilde tilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet .

Skolane skal følgje rekneskapsloven ogbokføringsloven og ha revisjon i samsvar med revisorloven.Skolane må leggje fram budsjett og revidert rekneskap etterforskrift fastsette av departementet.

Departementet kan gi forskrift om krav til rapporteringav informasjon om ressursbruk og tenesteproduksjon til bruk i nasjonaleinformasjonssystem.

Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.

Ved opphør av skoledrifta kan departementeti alle tilfelle krevje tilbakeført gjenståandemidlar som skriv seg frå det offentlege tilskotet.

Departementet kan gi forskrift som påleggdei ansvarlege for opplæringsverksemda og dei som mottaropplæring, å gi opplysningar og delta i evalueringarog rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda.

Dersom det blir oppdaga forhold i strid med dennelova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i stridmed føresetnadene for godkjenninga, kan departementet gipålegg om å rette på forholda.

Departementet kan halde attende tilskotet eller dragodkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova, vilkåri forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadenefor godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan ògkrevje attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar somer brukte i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt medheimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga.

Første og andre ledd gjeld også dersomdet er oppdaga forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdetsvekker tilliten til skolen.

Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i ­heimen, eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven §§ 4-10 til 4-12, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre barnevernloven , skal personalet gi slike opplysningar.

Departementet kan ikkje godkjenne nye skolar etter § 2-1andre ledd bokstav f før 1. juli 2009.

Departementet fastset nærare overgangsreglari forskrift.

Kapittel 6A opphøyrar å gjelde1. juli 2010. Det same gjeld § 6-1 siste ledd siste punktum