6 Overlevering til Norge

Etter konvensjonen artikkel 1 og den nordiske utleveringsloven § 1, kan norske myndigheter utstede en arrestordre eller utleveringsbegjæring til en annen nordisk stat på samme vilkår som en annen nordisk stat kan utstede en arrestordre til Norge. Høringsnotatet foreslo det samme i lovutkastet § 17. Det vises til proposisjonen punkt. 5.1.2.

Utleveringsbegjæringen eller arrestordren kan utstedes med tanke på å strafforfølge den ettersøkte i Norge for en handling som kan medføre fengselstraff, eller for å fullbyrde en fengselsdom mot ham.

I høringsnotatet ble det ikke presisert hvilken straffeprosessuell status den ettersøkte må ha for at norske myndigheter kan be om å få vedkommende overlevert til strafforfølgning her. Etter lovgivningen i de andre nordiske statene er kravet at den ettersøkte er mistenkt, siktet eller tiltalt for handlingen.

Begrepet mistenkt har ingen presis betydning i norsk straffeprosess. Departementet foreslår i stedet at den som med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling, skal kunne kreves overlevert. «Skjellig grunn til mistanke» er også vilkåret for å kunne pågripe en mistenkt i Norge, jf. straffeprosessloven § 171.

Konvensjonen artikkel 22 fastsetter at dersom den som overleveres blir ilagt straff, skal det gjøres fradrag i straffen for eventuell frihetsberøvelse den ettersøkte har vært undergitt i den staten vedkommende ble overlevert fra. I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse om varetektsfradrag ved overlevering til fullbyrding av dom. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til utkastet. Departementet foreslår at bestemmelsen utformes slik at det framgår at tilsvarende varetektsfradrag også skal gis i de tilfellene der den ettersøkte blir ilagt straff i Norge. Den nærmere utmålingen av varetektsfradraget følger reglene i straffeprosessloven.