1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, som ble lagt fram 3. november 2006, foreslo regjeringen bl.a. at dagens folketrygdytelser rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skulle erstattes med en ny tidsbegrenset inntektssikring. Det ble også foreslått at det skulle tas i bruk systematiske arbeidsevnevurderinger som redskap og metode for å avklare brukerens behov for arbeidsrettet bistand.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i:

• lov 28. februar 1997 om folketrygd (folketrygdloven)

• lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

• lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

• lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

• lov 12. mars 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

• lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

• lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

• lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

• lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

• lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

• lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven)

• lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

• lov 4. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon

• lov 4. april 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

• lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

• lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsik­ringsloven)

• lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljø­loven)

Endringene i folketrygdloven gjelder i hovedsak innføring av en ny midlertidig folketrygdytelse, arbeidsavklaringspenger, som foreslås lagt inn som et nytt kapittel 11. Det foreslås videre at § 14-6 endres slik at arbeidsavklaringspenger inngår i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger. Det foreslås også en ny § 14a i arbeids- og velferdsforvaltningsloven om rett til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan, og som følge av dette at arbeidsmarkedsloven § 11 om rett til behovsvurderinger oppheves.

Forslagene om endringer i andre lover følger som en konsekvens av at ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad foreslås opphevet og erstattet med arbeidsavklaringspenger.

Forslagene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser.

1.2 Sammendrag

Departementet foreslår at dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av en ny midlertidig folketrygdytelse og at denne kalles arbeidsavklaringspenger. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Forslaget legger til rette for tidligere og tettere oppfølging av mottakeren og dermed for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Det skal dessuten bli tydeligere for mottakerne hvilke rettigheter og plikter de har.

Departementet foreslår at arbeidsavklaringspenger og stønader til dekning av ekstrautgifter som følger av gjennomføringen av arbeidsrettede tiltak (tilleggsstønader), skal kunne gis til personer som er mellom 18 og 67 år som har forutgående medlemskap i folketrygden og opphold i Norge. Det foreslås videre at ytelsene skal kunne gis til personer som pga. sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at de hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Forutsetningen er at personen skal ha behov for bistand for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre. Det skal dessuten gå fram av loven at alle som mottar ytelsene, har plikt til å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid.

Departementet foreslår at det skal kunne gis stønad til dekning av ekstrautgifter til bøker og undervisningsmateriell, daglige reiseutgifter, hjemreiser, flytting, barnetilsyn og boutgifter. Stønader til arbeidstrening, fadder og skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr foreslås videreført som arbeidsmarkedstjenester i forskrift med hjemmel i arbeidsmarkedsloven.

Departementet foreslår videre at det skal være et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Ytelsen skal som hovedregel kunne gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men allikevel ikke lenger enn fire år. Det skal dessuten ved innvilgelse av ytelsen fastsettes tidspunkter der Arbeids- og velferdsetaten sammen med mottakeren skal vurdere hvorvidt den fastlagte oppfølgingen gir den ønskede progresjonen i forhold til å komme i arbeid, og at disse tidspunktene skal kalles oppfølgingstidspunkter. Ytelsen skal i henhold til forslaget beregnes på grunnlag av mottakers pensjonsgivende inntekt året før evnen til å utføre et inntektsgivende arbeid ble nedsatt med minst halvparten, eller ut fra et gjennomsnitt av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom dette gir et høyere grunnlag. Departementet foreslår at ytelsen skal utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget, og at minste årlige ytelse som hovedregel skal være 1,97G, men 2,44G for unge uføre. Det skal videre kunne gis et barnetillegg etter fast sats per barn per dag til mottakere som forsørger barn. Ytelsen skal etter forslaget reduseres mot arbeidede timer i inntektsgivende arbeid. Mottaker skal dessuten som hovedregel melde fra om arbeidet tid ved bruk av meldekort, og ytelsen skal utbetales etterskuddsvis hver 14. dag. Det foreslås dessuten at ytelsen skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger. Det foreslås at uførepensjon etter foretakspensjonsloven begynner å løpe 12 måneder etter at inntektsevnen ble redusert. Det foreslås videre at det gis hjemmel for å fastsette nærmere regler i forskrift.

Departementet foreslår videre at alle som henvender seg til det lokale NAV-kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, skal ha rett til å få vurdert sitt bistands­behov. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av sine muligheter for å komme i arbeid, behov for bistand og målet for og retningen på den eventuelle bistanden. Brukeren skal kunne klage på vurderingen. Det foreslås dessuten at brukeren skal delta i utformingen av en konkret plan (aktivitetsplan) for hvordan vedkommende gjennom ulike tiltak, behandlingsopplegg, egenaktivitet mv. skal komme i arbeid.

Det foreslås at saker hvor mottaker fylte vilkårene for en av de eksisterende ytelsene og krav om ytelse er satt fram når det nye regelverket trer i kraft, skal anses som overgangssaker ut vedtaksperioden, men at overgangsperioden uansett ikke skal vare lenger enn til 31. desember 2011.