8 Ikrafttredelse og overgangsregler

8.1 Ikrafttredelse

Departementet tar sikte på at lovendringene skal tre i kraft i løpet av 2009.

8.2 Overgangsregler

8.2.1 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader

8.2.1.1 Høringsnotatet

Departementet foreslo at alle som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad overføres til arbeidsavklaringspenger når det nye regelverket trer i kraft, men at det skulle lages overgangsregler som sikrer at mottakerne av de tre ytelsene som da blir opphevet ikke går vesentlig ned i ytelse når de nye reglene trer i kraft. Departementet la videre opp til at også personer som har saker som anses som overgangstilfeller etter forskrift 11. september 2001 nr. 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye bestemmelser i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 – ytelser under yrkesrettet attføring overføres til arbeidsavklaringspenger når ytelsen trer i kraft. Det ble videre foreslått at overgangsreglene for stønad til husholdsutgifter etter samme forskrift skulle avvikles når den nye ytelsen trer i kraft. Departementet foreslo videre at saker hvor mottakeren fylte vilkårene for den aktuelle ytelsen, og der krav om ytelse er satt fram før det nye regelverket trer i kraft, skal anses som overgangssaker. Departementet foreslo også at mottakerne i utgangspunktet skal få saken ansett som en overgangssak ut vedtaksperioden, men at overgangsperioden ikke skal vare lenger enn til 31. desember 2011.

8.2.1.2 Høringsinstansenes merknader

Kreftforeningen skriver at i den grad overgangsreglene vil gi mottakerne lavere ytelser, eller mer tyngende plikter for dem som allerede mottar en ytelse, kan det synes nødvendig med en nærmere juridisk gjennomgang av hvor vidt disse overgangsreglene vil være i overensstemmelse med Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Forum for arbeidstrening mener at overgangsreglene bør innrettes slik at ingen får dårligere økonomi ved overgang til den nye ytelsen. «Ytelsen omfatter allerede mange av de økonomisk dårligst stilte personene i landet, og da er det dårlig fattigdomssatsing å gi noen av dem dårligere utkomme enn de har med dagens ordning.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke peker på at det etter dagens regler vil være mulig å tjene opp friinntekten i løpet av sommeren, og at det ikke vil være mulig hvis en knytter timene en kan jobbe til meldeperiodene og at det heller ikke går fram av høringsnotatet at den hvilende pensjonsretten videreføres.

Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserer viktigheten av at det settes en klar og entydig stoppdato for nye overgangssaker, slik at man unngår de samme utfordringene man har hatt i forhold til utfasing av tidligere stønadsregimer. Direktoratet mener videre at et naturlig tidspunkt for opphør av disse overgangstilfellene vil være utløpet av 2011. Direktoratet støtter forslaget om at krav som fremsettes før endringsloven trer i kraft, men hvor bruker ikke fyller vilkårene for den aktuelle ytelsen før etter ikrafttredelsen av endringsloven, ikke skal behandles som et overgangstilfelle. Direktoratet peker også på at begrepet attføringsperiode ikke gir mening etter iverksettelsen av det nye regelverket. Direktoratet anbefaler derfor at attføringsstønadene, i samsvar med hvor lenge mottakerne av en av de tidligere livsoppholdsytelsene kan anses som en overgangssak, kan gis ut vedtaksperioden. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget om at husholdsstønaden avvikles med virkning fra implementeringen av arbeidsavklaringspenger fordi denne stønaden for mange brukere innebærer en vesentlig innelåsingseffekt i forhold til overgang til jobb, men peker på behov for særskilte overgangsregler. Direktoratet peker også på at en ved fastsettelsen av overgangsreglene for personer som før ikrafttredelsestidspunktet mottok tidsbegrenset uførestønad vil måtte ta hensyn til skattereglene som gjelder ved innføringen av den nye ytelsen, slik at eventuelle endringer i reglene for særfradrag på senere tidspunkt ikke vil medføre noen ny beregning av arbeidsavklaringspengene.

8.2.1.3 Departementets vurderinger og forslag

For å sikre at mottakerne av løpende ytelser ikke går nevneverdig ned i ytelse når de nye reglene trer i kraft, er det nødvendig med overgangsregler. Departementet ser det som hensiktsmessig å forskriftsfeste overgangsregler. Det er samtidig viktig, både for brukerne og etaten, at overgangsperiodeen med fire ulike oppfølgingssystemer og ulike rutiner ikke blir for lang. Overgangsreglene må ivareta begge disse hensynene på en balansert måte. For at overgangsperioden ikke skal strekke seg for langt ut i tid, legger departementet opp til at mottakerne i utgangspunktet skal få saken ansett som en overgangssak ut vedtaksperioden, men at overgangsperioden ikke skal vare lenger enn til 31. desember 2011.

Departementet legger opp til at krav om ytelser som fremmes etter at den nye ytelsen har trådt i kraft, skal behandles etter de nye bestemmelsene, og at det samme skal gjelde dersom en person søker om ytelse før endringsloven trer i kraft, men ikke fyller vilkårene for ytelsen før etter ikrafttredelsen av endringsloven. Departementet legger videre opp til at alle som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad når den nye ytelsen trer i kraft skal overføres til arbeidsavklaringspenger. Det innebærer bl.a. at mottakerne som hovedregel skal sende meldekort og at ytelsene skal utbetales etterskuddsvis hver fjortende dag. For dem som mottar rehabiliterings- eller attføringspenger vil overgangen til arbeidsavklaringspenger ikke medføre noen endring i beregningen av ytelsen. For dem som mottar tidsbegrenset uførestønad vil overgangen til arbeidsavklaringspenger innebære endringer i barnetillegg og skatteregler. Departementet legger derfor opp til at disse skal få fastsatt et beregningsgrunnlag som gir om lag samme netto ytelse som de fikk tidligere.

Departementet foreslår at mottaker skal få beholde det barnetillegget vedkommende even­tuelt har når regelverket for den nye ytelsen trer i kraft, dvs. at personer som før omleggingen fikk tidsbegrenset uførestønad skal få et fast barnetillegg som tilsvarer det barnetillegget de mottok før omleggingen. Dette innebærer at det ikke skal foretas en ny behovsprøving av barnetillegg ved endringer i egen eller ektefelles inntekt, endringer i sivilstand osv. etter at loven er trådt i kraft. Dersom retten til barnetillegg faller bort i løpet av overgangsperioden, f.eks. fordi barnet fyller 18 år, får egen inntekt eller lignende, vil en miste den delen av ytelsen som skriver seg fra dette. Får man et nytt barn etter ikrafttredelsen av den nye ytelsen, vil en få det nye standardiserte barnetillegget for dette barnet. Forslaget innebærer også at en ikke skal kunne velge å få barnetillegg etter det regelverket som gir gunstigst utfall for den enkelte.

Ved fastsettelsen av dette beregningsgrunnlaget skal det tas hensyn til bortfall av særfradrag ved uførhet og forsørgingstillegget for ektefelle og barn. Det vil imidlertid ikke være mulig å ta hensyn til andre individuelle skattevirkninger av endringsforslaget.

Departementet legger dessuten opp til at tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad som har en sak som anses for å være en overgangssak, får kompensert bortfallet av friinntekten ved at de får rett til å arbeide 16 timer per meldeperiode uten at dette fører til at ytelsen reduseres.

Departementet legger videre opp til at personer som har fått innvilget stønad til arbeidstrening, fadder eller skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr før stønadene overføres til ny forskrift om arbeidsrettede tiltak, skal kunne få disse stønadene ut vedtaksperioden.

Departementet legger videre opp til at også personer som har saker som anses som overgangstilfeller etter forskrift 11. september 2001 nr. 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye bestemmelser i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 – ytelser under yrkesrettet attføring, overføres til arbeidsavklaringspenger når den nye ytelsen trer i kraft. Departementet legger dessuten opp til at overgangsreglene for stønad til husholdsutgifter etter samme forskrift skal avvikles når den nye ytelsen trer i kraft.

Der det ikke fastsettes særskilte overgangsregler, vil beregning og utbetaling skje etter de nye reglene i lov og forskrift selv om mottakerens sak i utgangspunktet anses som en overgangssak.

8.2.2 Oppsatt uførepensjon fra Statens ­Pensjonskasse

Departementet legger opp til at det skal gis overgangsregler for personer, som når arbeidsavklaringspengene trer i kraft, har mottatt tidsbegrenset uførestønad og oppsatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse.