9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

9.1 Til endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Til § 2-6 annet ledd første punktum

Bestemmelsen regulerer medlemskap som bare gir trygdedekning ved yrkesskade og dødsfall. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye ytelsen slik at en ved yrkesskade har rett til arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter kapittel 11.

Til § 2-9 første ledd bokstav b

Bestemmelsen regulerer trygdedekning ved frivillig medlemskap utenfor Norge. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at en som frivillig medlem kan få arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter kapittel 11.

Til § 3-15 annet ledd bokstav b

Bestemmelsen regulerer hva som er pensjonsgivende inntekt. Barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad tas ut av oppramsingen som følge av at tidsbegrenset uførestønad oppheves, og at det ikke gis behovsprøvd barnetillegg til arbeidsavklaringspenger.

Til § 3-25 første ledd

Bestemmelsen regulerer barnetillegg. Tidsbegrenset uførestønad tas ut av oppramsingen som følge av at denne ytelsen oppheves, og at det ikke gis behovsprøvd barnetillegg til arbeidsavklaringspenger.

Til § 3-26 tredje ledd bokstav e

Bestemmelsen regulerer reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg til pensjonsytelser på grunn av inntekt. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at ektefelletillegg og barnetillegg til pensjonsytelser kan reduseres når mottaker samtidig får arbeidsavklaringspenger.

Til § 4-24 annet ledd

Bestemmelsen regulerer retten til dagpenger til personer som samtidig fyller vilkårene for andre fulle folketrygdytelser. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at retten til dagpenger faller bort når en samtidig velger å motta fulle arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11. Annet ledd bokstav d til g blir ny bokstav c til f.

Til § 4-25 første ledd

Bestemmelsen regulerer retten til dagpenger dersom personen samtidig har rett til en annen redusert ytelse fra folketrygden. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at dagpengene reduseres når en samtidig får arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11. Første ledd bokstav d til f blir ny bokstav c til e. Ved en feil ble «virkningstidspunkt» endret tilbake til «uføretidspunkt» i 2007. Dette blir nå endret tilbake til virkningstidspunkt i første ledd bokstav c.

Til § 8-4 tredje ledd bokstav c

Yrkesrettet attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 8-6 fjerde ledd

Yrkesrettet attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 8-7 åttende ledd

Yrkesrettet attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 8-8 annet ledd

Yrkesrettet attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 8-21 fjerde ledd

Arbeidsgiver som har forsikret seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden skal fra 1. januar 2006 ikke lenger svare arbeidsgiveravgift av utbetalte sykepenger som senere blir refundert. Forsikringen skal dermed ikke lenger dekke disse utgiftene og «arbeidsgiveravgift av sykepenger» må tas ut av bestemmelsen i § 8-21 fjerde ledd.

Til § 8-48

Tidsbegrenset uførestønad (se første ledd) tas ut som følge av at denne ytelsen oppheves. Attføringspenger og rehabiliteringspenger (se annet og tredje ledd) erstattes av arbeidsavklaringspenger. Tredje ledd oppheves som overflødig.

Til § 8-50

Tidsbegrenset uførestønad tas ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til § 8-55 bokstav c

Tidsbegrenset uførestønad tas ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til kapittelnavn og innholdsfortegnelse til kapittel 10

Bestemmelsene om rehabiliteringspenger er tatt ut av kapittel 10 slik at kapitlet bare regulerer stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. Kapitlets overskrift og innholdsfortegnelse er endret i tråd med dette. Fjerde, femte og syvende strekpunkt i innholdsfortegnelsen er tatt ut.

Til § 10-1

Formålet om inntektssikring er tatt ut av formålsbestemmelsen.

Til § 10-3 annet og tredje ledd

Bestemmelsene om rehabiliteringspenger i utlandet i annet og tredje ledd er tatt ut som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til § 10-5 fjerde ledd

Det som står om tidsbegrenset uførestønad er tatt ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til § 10-7 fjerde og femte ledd

Bestemmelsene i fjerde og femte ledd gjelder dekning av reiseutgifter i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak og dekning av utgifter til nødvendige ekstrautgifter til transport til arbeids- og undervisningssted. Bestemmelser om dekning av slike utgifter er nå gitt i § 11-14 annet og tredje ledd.

Til §§ 10-8 til10-16 og § 10-18

Bestemmelsene gjelder rehabiliteringspenger og oppheves som følge av at de erstattes av bestemmelsene i nytt kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger.

Til § 10-17

Bestemmelsen blir ny § 10-8.

Til § 11-1 Formål

Det vises til avsnitt 4.3. I første ledd omtales formålet med livsoppholdsytelsen arbeidsavklaringspenger, som er å sikre inntekt mens mottaker bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. I annet ledd omtales formålet med tilleggsstønadene, som er å kompensere for bestemte utgifter som medlemmene har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak.

Til § 11-2 Forutgående medlemskap

Det vises til avsnitt 4.4.1. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. Den viderefører i hovedsak de kravene til forutgående medlemskap som i dag gjelder for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger. Hovedregelen er etter første ledd at en må ha vært medlem i folketrygden i minst tre år umiddelbart før krav om ytelse settes fram, eller i minst ett år umiddelbart før krav om ytelse settes fram forutsatt at en i denne tiden har vært fysisk og psykisk i stand til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid. I den gjeldende bestemmelsen brukes betegnelsen «normalt inntektsgivende arbeid». Den foreslåtte språklige endringen innebærer ingen realitetsendring. Etter annet ledd kan departementet fastsette nærmere regler om når vilkåret om forutgående medlemskap kan fravikes. Etter tredje ledd gjelder vilkårene om forutgående medlemskap ikke for flyktning som er medlem i trygden.

Til § 11-3 Opphold i Norge

Det vises til avsnitt 4.4.2. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. Den viderefører i hovedsak de kravene til opphold i Norge som i dag gjelder for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger. Hovedregelen er etter første ledd at mottakere av ytelsene skal oppholde seg i Norge. Etter annet ledd kan det likevel gis ytelser til personer som i henhold til sin aktivitetsplan får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. Etter tredje ledd kan en også få ytelser etter kapittel 11 i en begrenset periode under opphold i utlandet dersom det kan godtgjøres at utenlandsoppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten, og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll.

Til § 11-4 Alder

Det vises til avsnitt 4.4.3. Etter første ledd kan tilleggsstønader gis til personer mellom 16 og 67 år. Etter annet ledd kan livsoppholdsytelsen arbeidsavklaringspenger gis til personer mellom 18 og 67 år.

Til § 11-5 Nedsatt arbeidsevne

Det vises til avsnitt 4.4.4. Det er etter første ledd et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader at medlemmet har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Årsaken til den nedsatte arbeidsevnen må være sykdom, skade eller lyte. Etter annet ledd skal en i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, bl.a. legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at personen tar arbeid. Listen er ikke uttømmende. Sentralt i vurderingen står personens mulighet for å stå i ethvert arbeid som normalt blir lønnet og som vedkommende er i stand til å utføre.

Til § 11-6 Behov for bistand for å komme i arbeid

Det vises til avsnitt 4.4.5. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. Det stilles opp tre alternative vilkår for å kunne motta ytelsene. Mottakerne må ha behov for aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak eller, etter å ha prøvd slike tiltak, fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid og få oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre.

Til § 11-7 Meldeplikt

Det vises til avsnitt 4.8.3. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. Den viderefører de kravene som i dag stilles til mottakere av attføringsytelser. Etter første ledd første punktum må en melde seg for Arbeids- og velferdsetaten og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsene. Melding skal gis hver 14. dag. Tidsrommet mellom meldetidspunktene kalles meldeperioden. Etter første ledd annet punktum får Arbeids- og velferdsetaten fullmakt til å bestemme hvordan melding skal skje. Annet ledd omhandler følgene av å ikke oppfylle meldeplikten. Retten til ytelser faller bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt.

Dette gjelder likevel ikke dersom personen sannsynliggjør at han eller hun hadde en rimelig grunn til å unnlate melding. I slike tilfeller skal ytelsen etterbetales. Tredje ledd gir Arbeids- og velferdsetaten adgang til å frita medlemmet fra meldeplikten. I fjerde ledd fremgår det at Arbeids- og velferdsetaten skal vurdere om det bør gis unntak fra meldeplikt i det enkelte tilfelle, uavhengig av om medlemmet setter fram krav om unntak. Departementet kan i henhold til femte ledd i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet i meldeplikten.

Til § 11-8 Aktivitet med sikte på å komme i arbeid

Det vises til avsnitt 4.4.6. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. Det går fram av første punktum at mottakerne skal bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Hovedregelen er derfor at mottaker av ytelsene skal gjennomføre en eller annen form for aktivitet. Dette innebærer strengere krav til aktivitet for dem som i dag har rett til tidsbegrenset uførestønad. For de fleste mottakerne vil hovedaktiviteten være å motta behandling for å bedre inntektsevnen og/eller å delta på arbeidsrettede tiltak. Det går fram av annet punktum at kravene til egenaktivitet skal tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og at de skal fastsettes ved innvilgelsen av ytelsen.

Til § 11-9 Fravær fra fastsatt aktivitet

Det vises til avsnitt 4.4.7. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. Det går fram av første ledd at fravær fra fastsatt aktivitet fører til at ytelsene faller bort inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt. Etter annet ledd skal fravær på inntil èn dag per meldeperiode, og dokumentert fravær som skyldes sterke velferdsgrunner likevel ikke føre til reduksjon av ytelsene. Etter tredje ledd skal fravær som skyldes sykdom eller skade ikke føre til reduksjon av ytelsene. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at fraværsårsaken dokumenteres. Dersom den avtalte aktiviteten ikke kan gjennomføres som forutsatt etter sykdomsavbruddet, må det vurderes om aktivitetsplanen kan justeres eller om det må foretas en full revisjon av aktivitetsplanen. Departementet kan i henhold til fjerde ledd i forskrift fastsette hva som anses som fravær fra fastsatt aktivitet og konsekvenser av slike fravær.

Til § 11-10 Varighet

Det vises til avsnitt 4.5. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. I første ledd første punktum slås det fast at hovedregelen er at arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader gis så lenge det er påkrevd for at mottaker skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid. Varigheten skal fastsettes ut fra en konkret vurdering av den enkeltes behov for bistand, og en plan for hvordan personen skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Denne perioden skal likevel ikke være lengre enn fire år. I første ledd annet punktum gis det mulighet for å forlenge stønadsperioden utover fire år i særlige tilfeller. I annet ledd videreføres bestemmelsen som i dag gjelder for mottakere av attføringspenger om at livsoppholdsytelsen også kan gis i tre måneder etter at personen er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre, jf. § 11-14. Disse tre månedene kommer eventuelt i tillegg til den perioden der en gjennomfører fastsatt aktivitet for å komme i arbeid. I tredje ledd gis departementet hjemmel for å i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om varigheten, herunder om i hvilke tilfeller stønadsperioden kan forlenges utover fire år, og til å fastsette maksimal lengde på vedtaksperioden.

Til § 11-11 Oppfølging

Det vises til avsnitt 4.6. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønadene. Alle mottakere av arbeidsavklaringspenger skal i henhold til første ledd få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Når det innvilges ytelser etter kapittel 11, skal det etter annet ledd avtales tidspunkter hvor det skal være kontakt mellom mottaker og Arbeids- og velferdsetaten (oppfølgingstidspunkter). Det stilles ikke krav om at de skal møtes fysisk, men mottaker og Arbeids- og velferdsetaten skal sammen vurdere om vilkårene for rett til ytelsene fortsatt er oppfylt, og om medlemmet har den ønskede framdriften i forhold til målet om å komme i arbeid. Resultatet av vurderingen kan bli en justering av aktivitetsplanen eller stans av ytelsen. Departementet kan etter tredje ledd gi nærmere forskrift om oppfølgingen.

Til § 11-12 Tilleggsstønader

Det vises til avsnitt 4.7. Bestemmelsen regulerer når det kan ytes tilleggsstønader til hel eller delvis dekning av bestemte merutgifter som påløper i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak. Etter første ledd kan det ytes tilleggsstønad i form av tilskudd til bøker og undervisningsmateriell til medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak. Etter annet ledd kan medlem som ikke mottar ordinær lønn eller sykepenger få tilleggsstønad til dekning av nærmere bestemte utgifter i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak og etter at tiltaket er gjennomført. Tredje ledd viderefører dagens bestemmelse for mottakere av rehabiliteringspenger, ved at et medlem som fyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger kan få tilskudd til dekning av daglige reiser i stedet for å få arbeidsavklaringspenger, dersom vedkommende pga. sykdom eller skade midlertidig ikke kan reise til og fra undervisningsstedet på vanlig måte. Tilskuddet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og ikke overskride det beløpet som vedkommende ville ha fått utbetalt i arbeidsavklaringspenger for samme tidsrom. Etter fjerde ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tilleggsstønadene.

Til § 11-13 Arbeidsavklaringspenger

Det vises til avsnitt 4.8. Bestemmelsen regulerer når det kan gis arbeidsavklaringspenger. I første ledd første punktum slås det fast at arbeidsavklaringspenger som hovedregel gis til personer som har fått sin arbeidsevne redusert med minst halvparten, og som har behov for aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak eller, etter å ha prøvd slike tiltak, fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid og få oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre. Etter annet ledd bokstav a kan arbeidsavklaringspenger gis under utarbeidelse av aktivitetsplanen. Etter annet ledd bokstav b kan arbeidsavklaringspenger også gis i ventetid før aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak starter. Ventetider mellom ulike arbeidsrettede tiltak og utredningsfaser omfattes også av bokstav b. Etter annet ledd bokstav c kan det gis arbeidsavklaringspenger i inntil fire måneder når en mottaker av arbeidsavklaringspenger på grunn av sykdom skal vurderes for uførepensjon. Denne perioden kan forlenges i inntil fire nye måneder. Etter tredje ledd kan arbeidsavklaringspenger gis til medlem som er i arbeid uten å ha opparbeidet seg ny rett til sykepenger etter kapittel 8, forutsatt at vedkommende tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og innen seks måneder igjen blir arbeidsufør som følge av annen sykdom. Etter tredje ledd annet punktum kan arbeidsavklaringspenger gis til medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og igjen blir arbeidsufør som følge av samme sykdom innen ett år selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående. Se for øvrig § 11-20 som gir generelle regler for når en sak kan gjenopptas uten full ny prøving av vilkårene. I fjerde ledd er det presisert at arbeidsavklaringspenger tidligst kan gis fra det tidspunktet da kravet om ytelsen ble satt fram. Arbeidsavklaringspenger gis i henhold til femte ledd ikke i arbeidsgiverperioden for sykepenger. Etter sjette ledd kan departementet gi forskrifter om ytelsene etter denne paragrafen.

Til § 11-14 Arbeidsavklaringspenger i ventetid på ­arbeid

Det vises til avsnitt 4.10. Etter første ledd første punktum kan det gis arbeidsavklaringspenger i tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre før vedkommende har fått tilbud om arbeid, når vedkommende er registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten. I første ledd annet punktum defineres det hva som menes med «reell arbeidssøker». I annet ledd gis det hjemmel for tidsbegrenset bortfall av ytelsen. Det følger av bokstav a at retten til ytelsen faller bort i fire uker dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbud om høvelig arbeid eller nekter å delta på et arbeidsrettet tiltak. Det følger av bokstav b at arbeidsavklaringspengene faller bort i fire uker dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å møte til konferanse med Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til slik konferanse. Etter tredje ledd er det bare forhold som ikke ligger lenger tilbake enn tre måneder som kan gi tidsbegrenset bortfall av ytelsen. Det fremgår av fjerde ledd at bortfallsperioden bare løper i perioder hvor medlemmet fyller vilkårene for ytelsen. Dette innebærer at bortfallsperioden vil bli forlenget dersom medlemmet ikke er reell arbeidssøker eller ikke opprettholder meldeplikten i bortfallsperioden. Departementet kan i henhold til femte ledd i forskrift fastsette nærmere regler om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid.

Til § 11-15 Grunnlaget for beregning av arbeids­avklaringspenger

Det vises til avsnitt 4.8.2. Første, annet og tredje ledd regulerer hvordan arbeidsavklaringspengene skal beregnes. Bestemmelsen viderefører i hovedsak de beregningsregler som i dag gjelder for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Grunnlaget for beregningen av ytelsen er medlemmets pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom dette gir et høyere grunnlag. Den pensjonsgivende inntekten som inngår i beregningsgrunnlaget skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Tredje ledd fastsetter en øvre grense for hvilken pensjonsgivende inntekt som kan tas med i beregningsgrunnlaget. Grensen er satt til seks ganger grunnbeløpet av den pensjonsgivende inntekt som danner grunnlag for beregning av ytelsen. I fjerde ledd fremgår det at beregningsgrunnlaget skal justeres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.

Til § 11-16 Arbeidsavklaringspengenes størrelse

Det vises til avsnitt 4.8.2. Første og annet ledd regulerer kompensasjonsnivået på arbeidsavklaringspenger og minste årlige ytelse. Bestemmelsen viderefører i hovedsak det kompensasjonsnivået som i dag gis til mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Kompensasjonsnivået skal være 66 prosent av beregningsgrunnlaget og minsteytelsen skal være på 1,97G. Etter tredje ledd er minste årlige ytelse for personer som får sin arbeidsevne, jf. § 11-5, nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Minsteytelsen til unge uføre kan tidligst gis fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år. Fjerde ledd gir rett til barnetillegg til den som forsørger barn. For barnetillegget videreføres de bestemmelsene som i dag gjelder for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger. Barnetillegget skal være et fast antall kroner per dag per barn under 18 år. Dersom begge foreldre mottar arbeidsavklaringspenger og er forsørgere for barna, mottar begge barnetillegg. Femte ledd fastsetter et tak på utbetalingen. Samlet utbetaling av arbeidsavklaringspenger og barnetillegg må ikke utgjøre mer enn 90 prosent av grunnlaget. For medlem som mottar minsteytelsen er sammenligningsgrunnlaget det beregningsgrunnlaget som ville ha gitt en utbetaling som tilsvarer minsteytelsen. Etter sjette ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om barnetilleggets størrelse.

Til § 11-17 Stønadsdager

Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger. Bestemmelsen regulerer hvor mange dager per uke arbeidsavklaringspenger utbetales og hvordan dagsatsen beregnes. Den viderefører de bestemmelsene som i dag gjelder for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Til § 11-18 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid

Det vises til avsnitt 4.9.1. Bestemmelsen videre­fører i hovedsak de reglene som i dag gjelder for mottakere at attføringspenger. Bestemmelsen regulerer hvordan arbeidsavklaringspengene skal reduseres dersom medlemmet arbeider. Første ledd fastslår at fulle arbeidsavklaringspenger gis til den som har tapt hele sin arbeidsevne. Det følger av annet ledd at reduserte arbeidsavklaringspenger kan gis til medlem som har redusert inntektsevne med minst 40 prosent. Kravet for å få innvilget arbeidsavklaringspenger er i henhold til § 11-5 at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten. Ytelsen faller likevel først bort når mottaker arbeider mer enn 60 prosent. Tredje ledd angir hvilke prinsipper som gjelder for reduksjon av arbeidsavklaringspenger mot samtidig arbeid. Beregningen skal ta utgangspunkt i forholdet mellom en normal arbeidstid som er 75 timer per meldeperiode (2 x 37,5 timer per uke), og faktisk arbeidet tid i meldeperioden. Arbeidsavklaringspengene reduseres i forhold til den delen antall arbeidede timer utgjør av normalarbeidstiden. Dersom et medlem har en gjenværende inntektsevne som det kan forventes at medlemmet utnytter, men som ikke utnyttes fullt ut, skal arbeidsavklaringspengene reduseres i forhold til de timene vedkommende kunne ha vært i arbeid. Ytelsen reduseres ikke dersom det er gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak som hindrer utnyttelse av den gjenværende arbeidsevnen. Har man for eksempel redusert arbeidsevne på 50 prosent, men deltar på tiltak på fulltid, skal det likevel kunne ytes fulle arbeidsavklaringspenger. Fjerde ledd innebærer et unntak fra hovedregelen om at faktisk arbeidet tid skal være grunnlaget for reduksjon i arbeidsavklaringspengene. I enkelte tilfeller arbeider medlemmet i et godkjent arbeidsrettet tiltak hvor lønnen ikke er basert på vanlige prinsipper for avlønning. Dersom vedkommende av denne grunn tjener 1G eller mindre, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere timetall enn det vedkommende faktisk arbeider. Reduksjonen vil i slike tilfeller skje på grunnlag av produktiv arbeidstid og ikke på grunnlag av faktisk arbeidet tid. Det følger av femte ledd at det når mottaker er nær ved å komme i fullt arbeid kan medlemmet få arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder selv om medlemmet jobber inntil 80 prosent. Etter sjette ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid og herunder fravike bestemmelsene i paragrafen.

Til § 11-19 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver

Det vises til avsnitt 4.9.2. Bestemmelsen regulerer tilfeller der medlemmet uten å utføre arbeid mottar ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver. Første ledd regulerer situasjoner der mottakere av arbeidsavklaringspenger i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse eller fratreden mottar pensjonsgivende inntekt fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver. Arbeidsavklaringspengene skal da reduseres med samme beløp. Annet ledd regulerer situasjoner der mottaker av arbeidsavklaringspenger i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid mottar økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt. Arbeidsavklaringspengene skal da reduseres med samme beløp. Det følger av tredje ledd at pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver, ikke skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene. Etter fjerde ledd kan departementet i forskrift fastsette hvordan reduksjonen skal skje.

Til § 11-20 Nytt krav om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader

Det vises til avsnitt 4.11. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Bestemmelsen regulerer når det må fremmes nytt krav om ytelser etter et avbrudd. Det går fram av første ledd at dersom ytelsene har vært stanset i mer enn 52 uker, må det settes fram nytt krav om slike ytelser. Det følger av annet ledd at det uansett må settes fram et nytt krav om ytelser dersom saken har vært avsluttet med et endelig avslag, eller personen er endelig avklart eller har mottatt et vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid.

Til § 11-21 Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon

Det vises til punkt 4.12.1. Bestemmelsen regulerer retten til arbeidsavklaringspenger til personer som oppholder seg i institusjon med fri kost og losji. Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak de reglene om reduksjon av ytelse ved opphold i institusjon som gjelder for mottakere av sykepenger. Dersom en mottaker av arbeidsavklaringspenger oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji blir arbeidsavklaringspengene i henhold til første ledd første punktum redusert. Dette gjelder i henhold til første ledd annet punktum likevel ikke for medlem som forsørger ektefelle eller barn. Beregningsprinsippene går fram av annet ledd. Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. For resten av oppholdet blir arbeidsavklaringspengene redusert med 50 prosent. Dersom personen innen tre måneder etter utskrivelsen igjen blir innlagt på en institusjon, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger f.o.m. måneden etter at det nye oppholdet tar til. Etter tredje ledd kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme at arbeidsavklaringspengene likevel ikke skal reduseres, eller reduseres med mindre enn 50 prosent når medlemmet har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a..

Til § 11-22 Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring

Det vises til punkt 4.12.2. Bestemmelsen regulerer medlemmets rett til arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring. Personer som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har i henhold til første ledd første punktum ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Etter første ledd annet punktum gis det likevel arbeidsavklaringspenger hvis personen arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten. Etter annet ledd tilstås arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring, betinget dom og ved prøveløslatelser.

Til § 11-23 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden

Det vises til punkt 4.13.1. Bestemmelsen regulerer tilfeller der en person både fyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger og for å få en eller flere andre fulle folketrygdytelser. Etter første ledd første punktum kan personer som samtidig fyller vilkårene for en annen folketrygdytelse som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom velge ytelse. Etter første ledd annet punktum anses fulle sykepenger fra deltidsstilling som en redusert ytelse og reguleres dermed i § 11-24. Etter annet ledd skal arbeidsavklaringspengene reduseres med tilsvarende beløp når vedkommende får redusert barnepensjon etter lovens kapittel 18. Etter tredje ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og andre fulle ytelser fra folketrygden.

Til § 11-24 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden

Det vises til punkt 4.13.1. Bestemmelsen regulerer tilfeller der medlemmet fyller vilkårene til både arbeidsavklaringspenger og til en eller flere andre reduserte ytelser fra folketrygden. Det går fram av første ledd at det gis reduserte arbeidsavklaringspenger til personer som mottar reduserte ytelser fra folketrygden. Annet ledd angir hvordan arbeidsavklaringspengene skal beregnes i slike tilfeller. Etter annet ledd første punktum skal arbeidsavklaringspengene da beregnes som en full ytelse, og deretter reduseres med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør. Etter annet ledd annet punktum skal arbeidsavklaringspengene for personer som er sykmeldt fra en deltidsstilling reduseres med den prosentandel som sykmeldingen utgjør av full stilling. Etter tredje ledd skal arbeidsavklaringspengene reduseres med tilsvarende beløp når vedkommende får redusert barnepensjon etter lovens kapittel 18. Departementet kan etter fjerde ledd i forskrift fastsette nærmere regler om beregning av arbeidsavklaringspenger når mottaker samtidig har rett til andre reduserte ytelser fra folketrygden.

Til § 11-25 Forholdet til ytelser etter annen lov­givning

Det vises til punkt 4.13.2. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Bestemmelsen skal sikre at kostnader som skal dekkes etter annen lovgivning, ikke også belastes folketrygden. Det går fram av første ledd at dersom medlemmet vil kunne få sine utgifter dekket etter annen lovgivning, vil retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 falle bort. Det stilles ikke krav om at medlemmet faktisk mottar den aktuelle ytelsen. Skolelovgivningen vil f.eks. i en del tilfeller være overlappende i forhold til enkelte ytelser etter § 11-12. Departementet kan etter annet ledd i forskrift fastsette nærmere regler om avgrensningen av folketrygdens ansvar.

Til § 11-26 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade

Det vises til punkt 4.14. Bestemmelsen gjelder for arbeidsavklaringspenger. Den viderefører de reglene som i dag gjelder for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Bestemmelsen vil gjelde medlemmer som får en yrkesskade før ny lov om arbeidsskadeforsikring trår i kraft. Medlem som har fått sin arbeidsevne nedsatt pga. en yrkesskade eller yrkessykdom kan i henhold til første ledd få arbeidsavklaringspenger selv om vilkåret om forutgående medlemskap ikke er oppfylt, og ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 prosent. Etter annet ledd skal beregningsgrunnlaget ved beregningen av den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, ikke settes lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet. Dersom den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som ikke skyldes yrkesskade eller yrkessykdom er under 30 prosent, beregnes hele ytelsen etter særreglene.

Til §§ 12-5, 12-11 -12-14, 12-17 og 12-18

Gjennom forslaget i denne proposisjonen om oppheving av folketrygdytelsene rehabiliteringspenger, attføringsstønad og tidsbegrenset uføre­stønad, og innføring av den nye ytelsen arbeids­avklaringspenger, oppheves de gjeldende bestemmelsene om tidsbegrenset uførestønad i kapittel 12.

Til § 12-5

Attføringsopplegg og attføringstiltak erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 13-2 annet ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes med arbeidsavklaringspenger.

Til § 13-11

Attføringstiltak erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 14-6 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer opptjening av rett til foreldrepenger. Arbeidsavklaringspenger tas inn i oppramsingen av trygdeytelser som likestilles med yrkesaktivitet i forhold til opptjening av rett til foreldrepenger.

Til § 15-9 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom overgangsstønad og arbeidsinntekt. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 likestilles med arbeidsinntekt.

Til § 16-8 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom ytelser til tidligere familiepleier og arbeidsinntekt. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 likestilles med arbeidsinntekt.

Til § 17-3 første ledd bokstav b

Bestemmelsen regulerer kravet om forutgående medlemskap for å få ytelser til gjenlevende ektefelle. Tidsbegrenset uførestønad tas bort som følge av at ytelsen oppheves og at denne regelen ikke videreføres for arbeidsavklaringspenger.

Til § 17-8 fjerde ledd

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom ytelser til etterlatte og arbeidsinntekt. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 likestilles med arbeidsinntekt.

Til § 18-2 første ledd bokstav b

Bestemmelsen regulerer kravet om forutgående medlemskap for å få barnepensjon. Tidsbegrenset uførestønad tas bort som følge av at ytelsen oppheves.

Til § 18-7 annet ledd

Bestemmelsen regulerer bortfall av barnepensjon som følge av rett til visse andre folketrygdytelser. Tidsbegrenset uførestønad tas bort som følge av at ytelsen oppheves.

Til innholdsfortegnelsen til kapittel 21 strekpunkt 14

I innholdsfortegnelsen til kapittel 21 oppheves 14. strekpunkt fordi det viser til en bestemmelse som er opphevd.

Til § 21-8 første ledd

Yrkesrettet attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 21-10 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer saksbehandlingstid og underretning om vedtak. Hjemmelen til å gi forskrift om at en ikke trenger å gi underretning om vedtak ved stans av ytelse, utvides til å omfatte arbeidsavklaringspenger og tilleggsytelser etter kapittel 11.

Til § 22-8 første ledd

Bestemmelsen regulerer fradrag ved etterbetaling av pensjon og lignende. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at etterbetaling av arbeidsavklaringspenger reduseres med et beløp som svarer til det tillegget forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom.

Til § 22-10 annet og sjuende ledd første punktum

Bestemmelsen regulerer utbetalingsterminer. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at arbeidsavklaringspenger og tilleggstønader etter kapittel 11 gis per dag og vanligvis utbetales etterskottsvis hver fjortende dag.

Til § 22-10 fjerde ledd

Bestemmelsen regulerer utbetalingsterminer. Attføringsstønad erstattes med tilleggsstønader og kan dermed utbetales enten som engangsbeløp, eller som løpende ytelser.

Til § 22-10 sjuende ledd annet punktum

Attføringsytelser erstattes av arbeidsavklaringspenger og tilleggstønader.

Til § 22-12 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller oppheves. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at uførepensjon ikke utbetales for perioder hvor personen har mottatt arbeidsavklaringspenger.

Til § 22-16 annet ledd bokstav d

Bestemmelsen regulerer tilbakebetaling når inntektsavhengige ytelser er utbetalt med for stort beløp. Tidsbegrenset uførestønad tas ut som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til § 23-3 nr. 1 bokstav e

Bestemmelsen regulerer fastsettelse av trygdeavgift. Tidsbegrenset uførestønad tas ut som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til § 23-3 annet ledd nr. 1 og 2

Bestemmelsen regulerer fastsettelse av trygdeavgift. De tre ytelsene som oppheves erstattes med den nye slik at det fastsettes mellomsats av arbeidsavklaringspenger. Tegnsettingen er rettet opp slik at det med unntak av siste punkt i oppregningen brukes komma etter hvert punkt som ikke utgjør en egen setning.

Til § 25-7

Bestemmelsen regulerer utelukkelse fra å utstede legeerklæringer. Medisinsk rehabilitering, attføring, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon erstattes med arbeidsrettede tiltak, medisinsk rehabilitering eller uførepensjon.

9.2 Til endringen i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferds­forvaltningen

Til § 14a

Det vises til avsnitt 5.1 og 5.2. I første ledd første og annet punktum angis målgruppen for behovs- og arbeidsevnevurderingene. Det dreier seg i prinsippet om den samme typen vurderinger, men betegnelsen arbeidsevnevurderinger er brukt for å skille ut den delen av målgruppen som skal få en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov. I første ledd tredje punktum slås det fast at personer i målgruppen skal få en skriftlig vurdering av sine muligheter for å komme i arbeid, hva slags arbeid som skal være målet, behovet for bistand for å komme i arbeid, om og eventuelt hvor mye arbeidsevnen er nedsatt og hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren. Etter annet ledd kan vedtaket påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Etter tredje ledd første punktum har brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). I henhold til tredje ledd annet punktum skal det likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A. Ansvaret for å gjennomføre vurderingene og å utarbeide aktivitetsplanene er i henhold til fjerde ledd første punktum lagt til Arbeids- og velferdsetaten. I fjerde ledd annet punktum presiseres det at når brukeren samtidig har krav på en individuell plan etter § 15 skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Departementet kan i henhold til femte ledd gi forskrift om innholdet i arbeidsevnevurderingen.

9.3 Til endringene i lov 13. desember 1946 nr. 21 om lov om krigspensjonering for militærpersoner

Til § 18 nr. 1 tredje ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 18 nr.1 sjette ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 24 nr. 1 annet ledd

Attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

9.4 Til endringene i lov 13. desember 1946 nr. 22 om lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

Til § 23 nr. 1 tredje ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 23 nr. 1 sjette ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 33 annet ledd

Attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

9.5 Til endringene i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn (sjømannspensjonstrygdloven)

Til § 4 nr. 3

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 5 nr. 2

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 16 nr. 1 e)

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 28 nr. 2

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 29 nr. 2

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

9.6 Til endringene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

Til § 28 sjette ledd

Tidsbegrenset uførestønad tas ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til § 28a

Tidsbegrenset uførestønad tas ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen oppheves.

9.7 Til endringene i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for ­apotekvirksomhet mv.

Til § 10 sjette ledd

Tidsbegrenset uførestønad tas ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen oppheves.

Til § 11 sjuende ledd

Tidsbegrenset uførestønad tas ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen oppheves.

9.8 Til endringen i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (fiskerpensjonsloven)

Til § 8 annet ledd første punktum

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

9.9 Til endringene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordnings­loven)

Til § 19 annet ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 20 tredje ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 21 tredje ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 23 nr.1 annet ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

9.10 Til endringene i lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd (yrkesskadetrygdloven)

Til § 11 nr. 4 første ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 11 nr. 4 annet ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 12 nr. 3 fjerde ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 19 nr. 1 tredje ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 38 nr. 1 annet ledd

Attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.

9.11 Til endringen i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon 

Til § 2 bokstav f

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

9.12 Til endringen i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven)

Til § 5A-10 første ledd

Rehabiliteringspenger i oppregningen av ytelser skyldes en inkurie og tas ut.

9.13 Til endringene i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 5-42 bokstav b

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 5-43 første ledd bokstav d nr. 5

Attføringsstønad etter § 11-8 erstattes med tilleggsstønader etter § 11-12.

Til § 6-32 første ledd bokstav a annet punktum

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 6-81 annet ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger. Dette medfører at personer som etter dagens regler mottar tidsbegrenset uførestønad, og som etter forslaget i stedet vil motta arbeidsavklaringspenger, ikke lenger vil ha rett til særfradrag for uførhet mv. Det vises til omtale i avsnitt 6.2.

Til § 6-81 tredje ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger. Dette medfører at personer som etter dagens regler mottar tidsbegrenset uførestønad, og som etter forslaget i stedet vil motta arbeidsavklaringspenger, ikke lenger vil ha rett til særfradrag for uførhet mv. Det vises til omtale i avsnitt 6.2.

Til § 12-2 bokstav c

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Til § 17-1 første ledd bokstav a

Tidsbegrenset uførestønad tas ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen blir erstattet med arbeidsavklaringspenger.

9.14 Til endringene i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Til § 6-1 annet ledd:

Bestemmelsen angir at uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen begynner å løpe 12 måneder etter at inntektsevnen ble redusert, dvs. det tidspunktet da uførheten inntrådte. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kap. 6.4.4.

Til § 6-4 nytt annet ledd:

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om at det skal gjøres fradrag i uførepensjon fra pensjonsordningen ved utbetaling av arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Det kan også gis nærmere regler om beregning av slike fradrag. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kap. 6.4.4. De midler som ikke kommer til utbetaling som følge av at det eventuelt gjøres fradrag i uførepensjonen ved utbetaling av arbeidsavklaringspenger, skal overføres til premiefondet, jf. foretakspensjonsloven § 10-2 bokstav d.

9.15 Til endringen i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Til § 12 første ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger erstattes av arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer at hjemmelen for samordning utvides til å gjelde alle mottakere av arbeidsavklaringspenger.

9.16 Til endringen i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkeds­tjenester (arbeidsmarkedsloven)

Til § 11

Denne bestemmelsen oppheves som følge av at den nå ivaretas i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.

9.17 Til endringen i lov 10. juni 2005 nr. 44 om lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)

Til § 11-8 annet ledd

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser erstattes av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

9.18 Til endringene i lov 17. juni 2005 nr. 62 om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Til § 1-6 første ledd bokstav f

I attføringsøyemed erstattes av arbeidsrettede tiltak.

Til § 4-6 første ledd

Attføring erstattes av arbeidsrettede tiltak.