1 Proposisjonens hovedinnhold

Ved lov 17. januar 1997 nr. 11 ble det vedtatt nye regler om strafferettslig utilregnelighet og om særreaksjonene forvaring og overføring til tvungent psykisk helsevern. Stortinget bestemte at tidspunktet for lovens ikraftsetting skulle fastsettes i egen lov, se lovens del II nr. 1.

Stortinget vedtok ikke regjeringens forslag om særreaksjon for psykisk utviklingshemmete lovbrytere som ikke straffedømmes, tvungen omsorg. I stedet ba Stortinget regjeringen legge fram et nytt lovforslag basert på et statlig ansvar og for øvrig i samsvar med føringene i Innst. O. nr. 33 (1996-97).

I proposisjonen her foreslås det at lov 17. januar 1997 nr. 11 skal tre i kraft 1. januar 2002. Departementet antar at det psykiske helsevernet og kriminalomsorgen fra det tidspunktet vil være i stand til å ta hånd om de særreaksjonsdømte på en tilfredsstillende måte. Det er også en fordel at ikraftsetting av denne reformen er tilpasset den nye psykisk helsevernloven.

Proposisjonen her inneholder også forslag til regler om særreaksjonen tvungen omsorg, som skal kunne idømmes utilregnelige psykisk utviklingshemmete lovbrytere der det anses nødvendig for å verne samfunnet. Det foreslås at det etableres en særlig fagenhet som skal ha ansvaret for å iverksette særreaksjonen. Det kan etter en tid være aktuelt å spre funksjonen på flere fagenheter dersom det viser seg å være hensiktsmessig. Det tas sikte på at fagenheten, i hvert fall i første omgang, organisatorisk skal knyttes til en sterkavdeling innen det psykiske helsevernet. Reglene i psykisk helsevernloven kapittel 1, 4 og 6 (som blant annet regulerer bruk av tvang) foreslås, med visse unntak, å gjelde så langt de passer. For å muliggjøre en gradvis overgang til et liv i frihet, eller for å kunne etablere en boordning som passer bedre for den enkelte domfelte enn opphold i fagenheten, åpnes det for at tvungen omsorg kan gjennomføres utenfor fagenheten etter avtale mellom fagenheten og en kommune eller en annen avtalepart. Ansvaret for den domfelte vil likevel hele tiden ligge hos fagenheten. Det forutsettes at det i forskrift gis nærmere bestemmelser om slike avtaler.

Det har knyttet seg en del usikkerhet til spørsmålet om beslektede ordninger skal kunne etableres ved prøveløslatelse av tilregnelige som er dømt til forvaring. Dette henger sammen med at det i dag er en del kommuner som har etablert tilbud til sikringsdømte psykisk utviklingshemmete lovbrytere. De holdes om nødvendig under kontinuerlig oppsyn av personalet, og blir ikke gitt adgang til fritt å forlate boligen der det ikke anses som sikkert. Ordningen finansieres av staten. Mye taler for at slike ordninger vil være et hensiktsmessig ledd i en gradvis overgang til et liv i frihet også for enkelte tilregnelige lovbrytere med forvaringsdom. I proposisjonen her foreslås det en lovendring som gjør det klart at slike ordninger kan etableres i forbindelse med prøveløslatelse dersom en kommune eller en institusjon samtykker. Det legges til grunn at det fortsatt vil være en statlig finansiering av slike ordninger. Kriminalomsorgen har ansvaret for sikkerheten.

Det har også vært reist spørsmål ved om det i stedet for varetektsfengsling av psykisk utviklingshemmete lovbrytere i visse tilfeller kan være aktuelt med et tjenestetilbud i kommunen på tilsvarende vilkår. Departementet mener lovverket bør åpne for dette, og foreslår en slik lovendring. Institusjonen eller kommunen må samtykke i å ta hånd om den siktede. Selv om slike ordninger antas å være mest praktisk for psykisk utviklingshemmete siktede, bør hjemmelen være generell. Departementet finner det for øvrig hensiktsmessig at psykisk utviklingshemmete siktede er i fagenheten i varetektstiden dersom de antas å være utilregnelige og anses for farlige til å unngå å varetektsfengsle. Staten finansierer ordningen. Politiet har ansvaret for sikkerheten.

Det har også vært reist spørsmål ved om den overgangsordningen som ble vedtatt ved lov 17. januar 1997 nr. 11, medfører for stor arbeidsbelastning for påtalemyndigheten og sakkyndige. Departementet foreslår i proposisjonen her endringer i overgangsreglene.

Departementet har dels på grunn av den tiden som har gått, dels på grunn av innspill fra høringsinstansene, også funnet det naturlig å vurdere andre sider ved særreaksjonsreformen som ble vedtatt ved lov 17. januar 1997 nr. 11. Departementet vil i proposisjonen her foreslå en endring i vilkårene for å bli idømt forvaring: Departementet mener at det bør være adgang til å idømme forvaring selv om lovbryteren ikke tidligere har begått eller forsøkt å begå en alvorlig forbrytelse. Departementet foreslår derfor i proposisjonen her å ta bort dette vilkåret fra forvaringsbestemmelsen slik den lyder etter lovvedtaket 17. januar 1997. Den foreslåtte endringen leder til at noen flere kan bli idømt forvaring enn etter lov 17. januar 1997 nr. 11.

I proposisjonen foreslås også en del andre lovendringer. De fleste er tekniske tilpasninger som følge av den tid som er gått og ny psykisk helsevernlov.

Det er lagt fram for Stortinget et forslag til ny straffegjennomføringslov, jf. Ot.prp. nr. 5 (2000-2001, som skal avløse gjeldende fengselslov. Forslagene i proposisjonen her baserer seg på gjeldende rett. Dersom Stortinget vedtar straffegjennomføringsloven før behandlingen av lovforslaget i proposisjonen her, må Stortinget se bort fra endringsforslagene i fengselsloven. I stedet bør det gjøres enkelte endringer i straffegjennomføringsloven.

Justiskomiteen har i Budsjettinnst. S. nr. 4 (2000-2001) på side 12 og 19 bedt om at departementet i forbindelse med oppfølgingen av strafferettslige særreaksjoner gir tilbakemelding til Stortinget på noen spørsmål om straffedømte med psykiske lidelser og om oppfølgingen av sikringsdømte. I proposisjonen her kommenteres de av anmodningene fra justiskomiteen som omhandler spørsmål som knytter seg til forslag som fremmes i denne proposisjonen.

I kapittel 9 foretas en vurdering av om reglene om uaktsomt bildrap mv. bør endres. Etter påtalemyndighetens praksis skal det bare tas ut tiltale der den utviste uaktsomhet er markert, før det tas ut tiltale for uaktsomt drap, mens det skal mindre til før det tas ut tiltale for overtredelse av vegtrafikkloven § 3. Denne praksis har likevel vært vanskelig å forene med Høyesteretts klare og gjentatte uttalelser om at aktsomhetsnormen i straffeloven § 239 og vegtrafikkloven § 3 er den samme. I proposisjonen foreslås det dermed en teknisk endring i straffeloven §§ 238 og 239, som ledsaget av motivene vil gi domstolene grunnlag for å anvende en noe ulik aktsomhetsnorm.