7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

De økonomiske og administrative konsekvenser av innføringen av særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og forvaring er omtalt i Ot. prp. nr. 87 (1993-94) side 102-104 og i Innst. O. nr. 34 (1996-97) på side 24. Etter lovvedtaket har kriminalomsorgens forberedelser til innføringen av forvaring gitt mer presis kunnskap om de økonomiske og administrative konsekvensene. I tillegg foreslås det i proposisjonen her en endring i vilkårene for å bli idømt forvaring. Nedenfor vil det derfor bli gitt supplerende merknader til de økonomiske og administrative konsekvensene av forvaring, samt en redegjørelse av de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslagene i proposisjonen her.

7.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av innføringen av særreaksjonen forvaring

Departementet foreslår i proposisjonen her en endring i vilkårene for å bli idømt forvaring. Endringen fører til at noen flere kan få denne særreaksjonen enn det som følger av lov 17. januar 1997 nr. 11. Det er vanskelig å si hvor mange det vil gjelde, men departementet legger til grunn at det er få. Forslaget til endring kan føre til en noe mer utstrakt bruk av rettspsykiatrisk sakkyndige enn forutsatt i Ot. prp. nr. 87 (1993-94). Det vil også bli noen flere tilsynsoppdrag for kriminalomsorg i frihet.

Den nye særreaksjonsordningen innebærer at kriminalomsorgen må utvikle et soningsalternativ hvor innholdet i forvaringen kan tilpasses de domfeltes særlige behov. Siden forvaringen er en tidsubestemt reaksjon, er det viktig at kriminalomsorgen har de ressurser som muliggjør en positiv utvikling, slik at de innsatte kan kvalifisere for løslatelse. I tillegg er behovet for å ivareta sikkerhetsmessige forhold betydelig.

Økt bemanning på Ila er det viktigste tiltak for å ivareta disse forhold. I tillegg skal bygningsmessige arbeider utføres. Bemanningsøkningen er beregnet til å utgjøre 52 årsverk. Kostnadsrammen inklusiv helårsvirkning av årsverkene er beregnet til 22 millioner kroner, hvorav engangsinvesteringer/etableringskostnad utgjør ca. 2,5 millioner kroner. De budsjettmessige konsekvensene av forvaringsordningen vil bli vurdert i de årlige budsjettprosesser.

Forvaringsordningen er omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) i forbindelse med byggeprosjektet for aktivitetsbygg ved Ila landsfengsel og sikringsanstalt. Det går fram av St.prp. nr. 1 (2000-2001) at etableringen ved Ila vil kreve en opprustning av det faglige tilbudet ved anstalten.

I tillegg vil innføringen av forvaring få økonomiske konsekvenser for forvaltningssamarbeidende etater, herunder skole- og helsemyndigheter.

7.3 Økonomiske og administrative konsekvenser av innføringen av særreaksjonen tvungen omsorg

Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange av de sikringsdømte som vil tilfredsstille vilkårene for å dømmes til tvungen omsorg. Man vet imidlertid at gruppen ikke er stor. Bare ca. 1 % av befolkningen har IQ under 55, få av dem har begått straffbare handlinger, og blant disse er de færreste farlige.

I Ot.prp. nr. 60 (1995-96) ble det lagt til grunn at fagenheten skulle gi plass til 5 personer, og antallet personer som til enhver tid ville være idømt tvungen omsorg ble anslått til 10 til 15 personer. I og med at Stortinget ikke vedtok forslaget til en fakultativ straffritaksregel (se Ot.prp. nr. 87 (1993-94) side 30-34 og Innst. O. nr. 34 side 6-8), må en regne med at antall dommer på tvungen omsorg kan bli noe lavere enn forutsatt i Ot.prp. nr. 60 (1995-96). På den annen side forutsatte man den gang at oppholdet i fagenheten som hovedregel skulle begrenses til 6 måneder. Situasjonen blir en annen etter forslaget i proposisjonen her. Hovedregelen blir nå at særreaksjonen skal utholdes i fagenheten, og det er sannsynlig at de fleste vil bli værende der i mange år. Blir det en uttalt målsetting at tvungen omsorg etter en tid blir gjennomført utenfor fagenheten, vil muligens behovet for plasser i fagenheten avta noe.

Det har vist seg at tallet på sikringsdømte med økonomisk støtte fra Sosial- og helsedepartementet (se omtalen i punkt 3.4.4.4), som dannet utgangspunkt for anslaget i Ot.prp. nr. 60, har økt betraktelig. Det er blant annet derfor usikkert hvor mange mennesker det vil dreie seg om. Et foreløpig anslag tilsier at totalt 15 personer vil ha opphold i fagenheten.

Siden de som det gjelder, vil kunne oppholde seg i fagenheten i mange år, kan den ikke planlegges som en ordinær døgninstitusjon. Det blir snarere tale om en totalinstitusjon som må gi mulighet for fritidsaktiviteter, mer leilighetslignende boformer mv.

Med utgangspunkt i et anslag på 1-2 personer som dømmes til tvungen omsorg pr. år, antar departementet at det kan være hensiktsmessig med en trinnvis utbygging av institusjonsplasser i fagenheten. Dette vil innebære at investeringskostnadene kan fordeles over flere år.

Med utgangspunkt i kostnadene for etablering av plasser for særlig vanskelig og farlige sinnslidende; kr. 2,16 millioner per plass, anslås investeringskostnadene for 15 plasser til totalt 32,4 millioner kroner.

Som det går fram under punkt 5.4.1 foran, tas det sikte på å finne en midlertidig løsning i den første perioden etter ikrafttredelsen, basert på kjøp av tjenester.

Regjeringen vil foreslå de nødvendige bevilgninger for formålet.

Anslag for driftsutgifter tar utgangspunkt i utgiftene for regionale ressursavdelinger (kr. 7000 pr. døgn, dvs. kr. 2,55 millioner pr. år pr. plass). Med totalt 15 plasser i drift, vil de årlige driftsutgifter ved full kapasitet bli 38,25 millioner kroner. Det må understrekes at det er noe usikkert i hvilken utstrekning domstolene vil benytte seg av adgangen til å dømme til tvungen omsorg. Dersom flere blir dømt til tvungen omsorg enn forutsatt, må kapasiteten og bevilgningene øke tilsvarende.

Kostnadsanslagene ovenfor er hentet fra St. prp. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, og tallene er ikke prisjustert.

7.4 Økonomiske og administrative konsekvenser av endringene i fengselsloven (straffegjennomføringsloven) og andre lover

Det foreslås lovfestet at det i forbindelse med prøveløslatelse fra forvaring kan fastsettes at den domfelte skal kunne holdes tilbake i en bolig eller institusjon, om nødvendig ved bruk av makt. Det samme foreslås når slike vilkår fastsettes som varetektssurrogat.

Staten v/Sosial- og helsedepartementet vil refundere utgiftene til slike tiltak for prøveløslatte forvaringsdømte, siktede som utholder varetektssurrogat og også ved videreføringen av allerede idømt sikring. På grunnlag av erfaringer med tilskuddsordningen knyttet til sikringsdømte psykisk utviklingshemmete (kap. 673, post 65 på Sosial- og helsedepartementets budsjett) når det gjelder antall og gjennomsnittskostnad pr. person, og supplert med at ordningen med prøveløslatelse fra forvaring vil omfatte flere grupper enn psykisk utviklingshemmete, har Sosial- og helsedepartementet beregnet utgiftene i år 2002 til 97 millioner kroner refusjon av kommunenes utgifter og 1 million kroner i økte kostnader til administrering av tilskuddsordningen.

De fleste øvrige lovendringene som foreslås i proposisjonen her, er av rent teknisk karakter, og får ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.