3 Videre oppfølging av Justiskomiteens innstilling

3.1 Gjennomgang av forskriften om typegodkjenning av gevinstautomater

Forskrift 28. august 1998 nr. 853 om typegodkjenning av gevinstautomater oppstiller regler for gevinstautomater bl.a. med hensyn til innskuddsgrense, maksimal gevinst og angrefunksjon, med hensyn til krav om tilfeldighet, spillhastighet og bruk av lyd og lys og med hensyn til telleverk. Vilkårene har vært praktisert siden 1. april 1997, og forskriften fastsetter at automater typegodkjent før 1. april 1997 må tilpasses forskriften innen 1. april 2001. Organisasjoner og entreprenører i lotterimarkedet har hevdet at forskriften innebærer en fare for vesentlige inntektsreduksjoner fordi de nye automatene har lavere spilleappell, og i Innst.O.nr. 33 (1999-2000) ba Justiskomiteen derfor departementet om å gjennomgå forskriften, jf. innstillingen side 20 der det heter:

« Komiteen er enig i at det er nødvendig å ha tekniske krav og typegodkjenning av automatene.

Komiteen legger her vekt på bl.a. innsatsgrense, gevinstgrense og lydkontroll.

Komiteen mener det ikke må settes krav i forskriftene som krever utskiftning av automatene eller som reduserer inntektene for organisasjonene. Organisasjonene har opplyst at gjeldende forskrift ville påføre dem betydelige kostnader. Komiteen ber departementet gjennomgå forskriftene med bakgrunn i disse forutsetningene.»

Departementet er på denne bakgrunn i ferd med å foreta en gjennomgang av forskriften og har i den forbindelse hatt en rekke møter med berørte organisasjoner og entreprenører for å få innspill til en revisjon av typegodkjenningsvilkårene. Departementet tar sikte på at forslag til ny typegodkjenningsforskrift blir sendt på høring før sommeren, og at ny forskrift deretter blir vedtatt så raskt som mulig. I høringsbrevet 29. februar 2000 ble det foreslått å forlenge overgangsfristen i forskriften 1998 fra 1. april 2001 til 1. januar 2002 for «å gi forutsigbarhet i markedet fram til nye typegodkjenningsvilkår vedtas». Høringen og den øvrige kontakten med berørte organisasjoner og entreprenører har imidlertid vist at det er en revisjon av forskriften og ikke en forlengelse av overgangsperioden som er vesentlig.

3.2 Overføring av lotteriområdet fra Justisdepartementet til Kulturdepartementet

Med utgangspunkt i forholdet mellom statlige og private spill og lotterier, jf. nærmere under punkt 3.3 nedenfor, reiste Justiskomiteen i Innst.O.nr. 33 (1999-2000) spørsmål om organiseringen av ansvaret for det samlede spill- og lotteriområdet på departementsnivå, jf. innstillingen side 7 der komiteen ber Regjeringen vurdere «om det er mest formålstjenlig å samle all overordnet styring i ett departement». Som et ledd i omorganiseringen av Justisdepartementet og justissektoren var det dessuten allerede foreslått at ansvaret for lotteriloven og forvaltningen overfor de private lotteriene skulle flyttes fra Justisdepartementet, jf. utredningen Justis- og politidepartementets oppgaver og organisering avgitt til Justisministeren 1. september 1999. På denne bakgrunn besluttet Regjeringen Bondevik at ansvaret for lotteriloven og forvaltningen overfor de private lotteriene skal overføres til Kulturdepartementet fra 1. januar 2001. Regjeringen har ikke funnet grunn til å endre denne avgjørelsen. Med overføringen samles ansvaret for private lotterier etter lotteriloven og ansvaret for pengespill etter pengespilloven i samme departement. Ansvaret for Norsk Rikstoto sine spill etter lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator blir imidlertid fortsatt liggende i Landbruksdepartementet. Ved fastsettingen av rammebetingelsene for totalisatorspill må det også tas dyrevernmessige hensyn, og hestehold har nær tilknytning til landbruk.

Overføring av ansvaret for lotteriområdet til Kulturdepartementet vil gi et bedre utgangspunkt for den samlede gjennomgangen av spill- og lotteriområdet som Justiskomiteen ba om i Innst.O.nr. 33 (1999-2000). I høringsbrevet 29. februar 2000 ble det orientert om overføringen. Ingen av høringsinstansene framsatte vesentlige innvendinger.

En overføring av lotteriområdet til Kulturdepartementet vil medføre at Kulturdepartementet blir overordnet myndighet etter lotteriloven. Kulturdepartementet er samtidig overordnet myndighet etter lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. og forvalter statens eierinteresser i Norsk Tipping AS. I den sist nevnte egenskap fordeler Kulturdepartementet midler av overskuddet i Norsk Tipping, som etter gjeldene regelverk fordeles med 2/3 til formål innenfor Kulturdepartementets ansvarsområdet (kultur og idrett). Om de habilitetsspørsmål dette kan reise, konkluderer Lovavdelingen i Justisdepartementet i et brev 9. mai 2000 til Kulturdepartementet:

«Lovavdelingen finner det klart at inhabilitetsregler eller beslektede synspunkter ikke er noen rettslig hindring for å overføre lotteriområdet fra Justisdepartementet til Kulturdepartementet, jf. Grunnloven § 12 tredje ledd. Vi antar også at det skal særdeles mye til for at det kan bli tale om inhabilitet for noen bestemt tjenestemann i Kulturdepartementet som måtte ha behandlet saker både etter pengespilloven og lotteriloven. Vi anser det klart at det ikke vil aktualisere inhabilitetsreglene å treffe slike overordnete avgjørelser som det synes lagt opp til at Kulturdepartementet skal treffe.»

3.3 Samlet gjennomgang av statlige og private spill og lotterier

I Innst.O.nr. 33 (1999-2000) ba Justiskomiteen departementet om å foreta en samlet gjennomgang av statlige og private spill og lotterier, jf. innstillingen side 6-7 der det heter:

« Komiteen vil understreke at staten bør samle og tydeliggjøre de overordnede målsettingene med regulering av hele spillemarkedet. Komiteen vil peke på at det er av stor verdi å få oppdatert lovreguleringen av det private spillemarkedet. Det er viktig å få tilfredsstillende kontroll med denne virksomheten og legge til rette for at lotterimarkedet utvikler seg i samfunnsmessige trygge former i takt med den teknologiske og internasjonale utviklingen. Komiteen ser at det i dette markedet er både private og statlige spill, og mener det er viktig å se statlige og private spill i sammenheng.»

Komiteen ba departementet om å komme «tilbake til Stortinget med en samlet gjennomgang av de statlige og private spill på en dertil egnet måte» og om at det ble vurdert om det bør være en felles lovgivning for både private og statlige spill, jf. innstillingen side 7. Komiteen ba dessuten Regjeringen legge fram et forslag om hvordan lotterimarkedet i fremtiden skal deles mellom private og statlige spill og organisasjoner, jf. innstillingen side 11, og om at de konkurransemessige konsekvensene av ulike eierstrukturer ble gjennomgått og lagt fram for Stortinget, jf. innstillingen side 15.

Den samlede gjennomgangen av statlige og private spill og lotterier vil bl.a. innebære en nærmere vurdering av om det er hensiktsmessig med felles lovgivning og styring av statlige og private spill og lotterier. Det vil bli foretatt en samlet gjennomgang av rammebetingelsene for de statlige spill og private lotterier, herunder en nærmere vurdering av hvilke formål som skal anses lotteriverdige, om det er behov for en deling av spill- og lotterimarkedet mellom de ulike aktørene, og om det er behov for felles regler for markedsføring og aldersgrenser for spill og lotterier. I forbindelse med gjennomgangen vil bl.a. også TV-lotterier, spill på ferger og spørsmålet om å åpne for kasino m.v. bli utredet, sammen med spørsmålet om nye retningslinjer for kontroll og godkjenning av skrapelodd.