6 Finansiering av Lotteritilsynet og Lotterinemnda
6.1 Høringsforslaget 29. februar 2000
I Ot.prp.nr. 84 (1998-99) var det lagt opp til at den nye tilsynsordningen for lotterier skulle finansieres gjennom gebyrer og avgifter. Justiskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst.O.nr. 33 (1999-2000) side 9 der det heter:
« Komiteen sitt fleirtal, alle utan medlemene frå Framstegspartiet, har ingen merknad til at Lotteritilsynet og klagenemnda vert fullfinansierte med gebyr som vert å leggje på driftsleddet i spele- og lotterimarknaden, men dette stiller krav til effektiv drift av tilsynet slik at det ikkje påfører brukarane for høge kostnader.»
Justiskomiteen forutsatte at størrelsen på gebyrene ble forelagt Stortinget, jf. innstillingen side 25.
Høringsbrevet 29. februar 2000 inneholdt følgende forslag til finansiering av Lotteritilsynet og Lotterinemnda sin virksomhet:
«4.1 Kostnader
Årlige driftskostnader for Lotteritilsynet og Lotterinemnda inklusive innkjøpte tjenester fra Brønnøysundregistrene og Statens Innkrevingssentral er beregnet til kr 45 mill. kr pr. år. I tillegg påløper etableringskostnader anslått til kr 15 mill. Det er lagt opp til at kostnadene ved driften skal dekkes gjennom avgifter, gebyrer og utgiftsrefusjon for de ulike tjenester som leveres, jf. Ot.prp.nr. 84 (1998-99) kap. 11.2 og St.prp.nr. 1 (1999-2000) budsjettkapitlene 464 og 3464.
Dagens lotteriavgifter er hjemlet i forskrift om maksimumsgrenser for innskudd og gevinster og avgifter ved lotteri 01.06.75 nr. 762, sist endret 9.02.88 nr. 148. Avgiften for bingo er fastsatt med hjemmel i forskrift 24.10.1990 nr. 877 § 38. Statens inntekter på til sammen ca. kr 17 mill. fra lotterivirksomheten dekker på langt nær det offentliges utgifter ved administrasjon av de private lotterier. Videre er inntektene knyttet opp til visse typer lotterier, mens andre lotterityper ikke er belagt med avgifter. Opprettelse av Lotteritilsynet og Lotterinemnda vil øke det offentliges samlede utgifter på dette feltet. Det er ikke grunn til å anta at opprettelse av tilsynet vil medføre at politiets utgifter til administrasjon av lokale lotterier blir vesentlig redusert. Finansieringen av Lotteritilsynet og Lotterinemnda må derfor sikres ved inntekter som kommer i tillegg til dagens inntekter fra lotterier. De årlige inntekter bør derfor ligge på omlag kr 62 mill. (45+17). I tillegg kommer de første årene dekning av etableringskostnader på ca. kr 15 mill.
4.2 Inntekter
Inntektene baseres på gebyrer og avgifter knyttet til alle typer lotterier. Satsene for avgift og gebyr bør imidlertid så langt som mulig gjenspeile det offentliges reelle kostnader ved lotteriet. Virksomheten i de ideelle organisasjoner bør så langt som mulig skjermes fra direkte avgifter og gebyrer, slik at det er driftsleddet i markedet som i størst mulig grad bidrar til kostnadsdekningen.
Det finnes ikke eksakte opplysninger over antallet aktører, lotteritillatelser og automater i markedet. Eksakte tall vil først fremkomme når lotteriregisteret er opprettet. Informasjon fra de ulike politidistrikt gir imidlertid følgende utgangspunkt for beregning av gebyrer og avgifter:
Ca. 5 000 organisasjoner
Ca. 120 entreprenører (automater og bingo)
Ca. 7 000 lokalinnehavere
Ca. 26 000 - 28 300 gevinstautomater, hvorav ca 900 lotteriautomater
Ca. 2 500 underholdningsautomater
Med en levetid på ca 4-5 år legger departementet til grunn at ca. 5000 gevinstautomater avskrives årlig og erstattes med nye automater. Videre antas at ca. 20% av de utplasserte automater søkes flyttet hvert år.
Nedenfor følger forslag til gebyrsatser for de enkelte avgifter og gebyr.
a) Gebyr for godkjenning og autorisasjon
For godkjenning av organisasjoner betaler organisasjonen 600 kroner
For autorisasjon av entreprenør betaler entreprenøren 12 000 kroner
For autorisasjon av lokalinnehaver betaler lokalinnehaver 1200 kroner
Gebyret vil være et engangsgebyr. Godkjenning av organisasjoner vil i stor grad skje på bakgrunn av opplysningene i søknaden, og den enkelte godkjenning vil ikke kreve store ressurser. Det vil imidlertid være nødvendig med ny godkjenning av alle organisasjoner, også de som i dag er godkjent etter lotteriloven § 10, for å få en samlet oversikt og kontroll med at vilkårene er oppfylt. En ny gjennomgang av alle som er godkjent vil også forenkle arbeidet med å innhente alle nødvendige opplysninger til det planlagte lotteriregisteret.
Autorisasjon av entreprenører vil kreve at Lotteritilsynet gjennomgår og kontrollerer større mengder informasjon, både i forhold til personopplysninger og søkerens tidligere befatning med lotterimarkedet. Såvel økonomien i det aktuelle selskap søkeren driver, og søkerens vederheftighet/økonomiske forhold vil måtte gjennomgås før autorisering kan skje. Det er også lagt opp til at utskrift fra straffe- og bøteregisteret skal kunne kreves vedlagt søknaden, jf. merknader til § 4c.
Samlet vil disse gebyrene gi engangsinntekter på ca. kr 12 millioner.
b) Gebyr for registrering i lotteriregisteret
For registrering av organisasjon, entreprenør, lokalinnehaver eller automat i lotteriregisteret betaler den registrerte eller eieren av automaten 300 kroner.
I gebyr for endringsmelding betales 150 kroner.
Samlet vil registreringsgebyret gi ca. kr 3,6 mill. i inntekt ved registrering av dagens aktører i markedet. Registrering av dagens automater vil gi en inntekt på ca kr 8-9 mill. Dertil kommer inntekter fra registrering av nye automater pr år på ca kr 1,5 millioner, samt noe inntekter fra endringsmeldinger for automater som søkes flyttet.
c) Gebyr for avholdelse av lotteri ved bingo og oppstilling av automater
For avholdelse av lotteri ved oppstilling av gevinstautomat betaler entreprenøren 1500 kroner for hvert påbegynte år automaten er oppstilt.
For oppstilling av underholdningsautomat betaler eieren 1500 kroner for hvert påbegynte år automaten er oppstilt.
For avholdelse av lotteri ved oppstilling av lotteriautomat betaler entreprenøren kr 25,- pr. dag.
For avholdelse av lotteri ved bingo betaler arrangøren kr 50 pr. arrangement.
En stor del av tilsynets kostnader vil være knyttet til den løpende kontrollen med gevinstautomater. Lotterimyndighetene skal bl.a. behandle søknader om oppstillingstillatelse, føre kontroll med at automaten er typegodkjent og at oppstillingen er i samsvar med tillatelsen, og kontrollere regnskap for denne delen av lotterimarkedet. Det er disse automatene som også gir størst inntekter i dagens marked, med nærmere 10 milliarder kr i bruttoomsetning i 1999.
I dag er det kun èn type gevinstautomater, de såkalte lotteriautomatene, som belastes med avgift i forbindelse med oppstilling. Dagens avgift er på kr 25,- pr. dag automaten er oppstilt. For de øvrige gevinstautomater foreslås nå innført en årsavgift på 1500 kroner. Avgiften betales av automateieren og gjelder for det aktuelle kalenderår. Dagsavgiften beholdes inntil videre for lotteriautomatene som ikke belastes med årsavgift. Regelverket for lotteriautomatene bør på sikt bli avviklet med sikte på felles regler for alle gevinstautomater.
Underholdningsautomater regnes ikke som lotteri og kan drives som privat næringsvirksomhet. Samme kontrollhensyn gjør seg imidlertid gjeldende for underholdningsautomater, og det bør derfor innføres avgifter i samme størrelsesorden som for gevinstautomatene.
Gebyrene vil samlet sett gi inntekter på 45 - 52 mill. kr pr. år.
Arrangementsavgiften for bingo er i dag på kr 25,- og foreslås økt til kr 50,-. Bakgrunnen for forslaget er at kontroll av bingodriften krever en del ressurser til administrasjon av tillatelser og kontroll av utstyr, lokaler og regnskap. Bingoavgiften belastes den enkelte organisasjon. Hver organisasjon kan maksimalt avholde 30 arrangement i året, slik at økningen vil innebære en årlig avgift på til sammen kr 1500,-. Gjeldende regler for bingo bør på sikt bli revidert, med sikte på å legge forholdene til rette for økt overskudd til organisasjonene. I den forbindelse vil departementet kunne vurdere om bingoavgiften bør belastes bingoentreprenørene i stedet for den enkelte organisasjon.
Samlet vil bingoavgiftene gi inntekter på ca. kr 10 mill.
d) Gebyr for tillatelse til lotteri og trekning av lotterier
For tillatelse til å avholde lotteri betales gebyr som tilsvarer 1% av gevinstverdien, men maksimum 3000 kroner.
For trekning av lotteri som finner sted etter at loddsalget er avsluttet betaler organisasjonen trekningsavgift tilsvarende 1 % av gevinstverdien, men minimum 300 kroner og maksimum 3000 kroner.
Dagens satser for tillatelse og trekning av tradisjonelle lotterier er fra 1988. Tillatelsesavgiften er i dag ca. 1 % av gevinstverdi. Minimumsavgiften er kr 10,-, mens høyeste avgift er kr 1000,-. Gevinsttaket for lotterier har økt betydelig siden 1988, og dette bør gjenspeiles i de nye gebyrreglene. Minimumsavgiften for trekning av lotterier er i dag kr 25,-, mens høyeste avgift er kr 500,-. Justisdepartementet gir årlig ca. 100 lotteritillatelser til større regionale eller landsdekkende lotterier. I tillegg kommer de lokale lotterier som politiet gir tillatelse til.
Sannsynligvis vil inntektene samlet sett ligge rundt 5 mill. kroner.
e) Gebyr for typegodkjenning
For behandling av søknader om typegodkjenning av gevinstautomater betaler produsent eller importør 3000 kroner.
Det har de senere år vært typegodkjent ca. 20 automater årlig. Lotteritilsynet vil fortsatt innhente bistand fra et uavhengig testinstitutt til forkontroll av automatene før typegodkjenning gis. Utgiftene til forkontrollen dekkes i dag av produsenten, jf. typegodkjenningsforskriften § 1 annet ledd. Ordningen med forutgående testing av automatene bør videreføres, jf. nedenfor om refusjoner.
f) Refusjon av utgifter
Etter forskrift 22. juni 1989 § 12 bærer loddprodusenten Kriminalpolitisentralens utgifter med å få skrapelodd typegodkjent, herunder utgifter til godkjenning av produksjonslokaler og tilvirkingsprosessen. Også for gevinstautomater skal søker bære utgiftene for typegodkjenningen, herunder testingen av automaten ved et uavhengig testinstitutt, jf. typegodkjenningsforskriften § 1 annet ledd.
Lotteritilsynet skal føre rutinemessig kontroll med at alle automater som føres inn til landet er i samsvar typegodkjenningen. Kontrollen av lokaler og utstyr som tilsynets kontrollører gjennomfører forutsettes dekket gjennom det alminnelige driftsbudsjett. Dersom kontrollører tilkalles for å godkjenne endringer i lokaler eller oppstilt utstyr, eller i forbindelse med kontroll av utstyr som føres inn i landet, bør tilsynet kunne kreve refusjon av utgiftene fra innehaveren av lokalet eller utstyret.
g) Årsgebyr for kontroll av de statlige spill
Utgiftene til Statskontrollen og Statens Kontrollkomite ved Norsk Rikstoto dekkes i dag over Norsk Tipping AS og Norsk Rikstotos budsjetter. Kontrollinstitusjonene forutsettes underlagt Lotteritilsynet. Det foreslås at Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto betaler gebyr for de tjenester kontrollorganene utfører, tilsvarende de utgifter som pådras.»
Reglene om gebyr og avgifter til finansiering av Lotteritilsynet og Lotterinemnda vil bli inntatt i forskrift med hjemmel i § 3 annet ledd i endringsforslaget.
6.2 Høringsinstansenes syn
Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet (SUNHA), Norsk Lotteridrift ASA og Norsk Automatbransjeforening (NOAF)mener at de budsjetterte kostnader for drift av Lotteritilsynet er for høye. Bingo-operatørenes Forening mener også at tilsynets kostnader er vurdert for høyt og viser til at den tilsvarende Lotteriinspektionen i Sverige har 19 ansatte, 80 kontrollører og et budsjett på 21 millioner kroner. Lotteriinspektionen i Sverige er selvfinansierende.
SUHNAer av den oppfatning at engangsgebyrene for godkjenning av formål og entreprenør er for lave. Disse foreslår at gebyret for godkjenning av formål økes til 1000 kroner. SUNHA uttaler også at gebyr for autorisasjon av entreprenør bør økes vesentlig, og foreslår at gebyret økes til minimum 75 000 kroner for å dekke de faktiske kostnadene som antas å påløpe initielt og ved løpende kontroll av entreprenør. Norsk Lokalradioforbunduttaler at de er bekymret dersom den enkelte konsesjonær må ut med en godkjenningsgebyr. Den Norske Kreftforeninguttaler at lokalinnehaver bør skjermes, og viser til at et for høyt beløp for autorisasjon raskt vil kunne gjøre innsalget til nye steder svært vanskelig.
Oslo politidistriktmener det er grunn til å frykte at gebyret for autorisasjon av lokalinnehaver i stor utstrekning vil bli betalt av entreprenøren eller den lotteriverdige foreningen. Politidistriktet foreslår derfor at autorisasjonskravet opprettholdes, men at gebyret sløyfes og at inntektene kompenseres ved en høyere avgift på utplassering av spilleautomater.
SUNHA mener at kostnadene bør fordeles i forhold til hvem som legger beslag på ressursene i Lotteritilsynet. SUNHA påpeker at departementets opplysninger om at spilleautomatene gir bruttoomsetning på nærmere 10 milliarder kroner i 1999 ikke er korrekt, og viser til at inntektene fra automater var ca. 7 milliarder kroner i 1999. SUNHA uttaler videre at det blir feilaktig å operere med bruttotall når en skal se på hvilke inntekter de ulike lotterier genererer fordi utbetalingen av gevinstandelen vil variere for de ulike typer lotterier. SUNHA mener derfor at nettoinntekten skal være sammenligningsgrunnlag når kostnadsfordelingen til Lotteritilsynet skal foretas. Fratrukket en gevinstandel på ca. 80% vil det reelle inntektstall i følge SUNHA utgjøre ca. 1,4 milliarder kroner.
Norsk Lotteridrift ASA har ingen merknader til størrelsen på gebyret for oppstilling av gevinstautomater, men mener at gebyret bør deles mellom lokalinnehaver og entreprenør.
Den Norske Kreftforening, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Norges Blindeforbund, Norges Skiforbund, Norsk Folkehjelp, Norsk Revmatikerforbund og Norges Døveforbund uttaler at den foreslåtte gebyrstruktur er unødvendig komplisert. Disse foreslår at gebyrstrukturen forenkles ved at man innfører ett enkelt gebyr basert på en prosentvis andel av overskuddet fra den enkelte automat. Det vises også til at det vil være naturlig at avregningsansvaret pålegges entreprenøren på samme måte som for de inntekter organisasjoner og lokalinnehavere mottar. Det påpekes at de totale gebyrinntekter bør harmonere med Lotteritilsynets faktiske kostnader. Disse organisasjonene uttaler videre at de forutsetter at gebyrenes størrelse må tilpasses fortløpende slik at gebyrene vil bli nedregulert i takt med bransjens videre omstrukturering.
SUNHA og NOAF mener at det foreslåtte gebyret for gevinstautomater er for høyt. De foreslår at det etableres et årsgebyr på 500 kroner pr. år. SUNHA mener at gebyret skal knyttes til oppstillingstillatelsen heller enn selve automaten.
SUNHA foreslår videre at avgiften for lotteriautomatene fjernes og at disse behandles på lik linje med utbetalingsautomater. Den Norske Kreftforening og Bingo-operatørenes Foreningser heller ikke at denne automattypen har spilleappell eller andre forhold som skulle tilsi at avgiften skal være så høy som foreslått.
SUHNA uttaler at oppstilling av underholdningsautomater ikke bør ilegges gebyr. NOAF mener at det ikke er hjemmel for en avgift på underholdningsautomater på lik linje med utbetalingsautomater.
Hordaland politidistrikt uttaler at direkte og indirekte kostnader knyttet til drift av automater bør belastes entreprenøren og ikke den veldedige organisasjonen.
Norsk Lokalradioforbund påpeker at forslaget innebærer at gebyret pr. bingo-arrangement øker med 100 %. Det samme gjør Bingo-operatørenes Forening som framholder at organisasjonene blir belastet med høyere avgifter og viser til at foreningene i tillegg har andre store kostnader forbundet med kontroll. Foreningen reagerer på at departementet vil vurdere om bingoavgiften bør belastes bingoentreprenørene i stedet for den enkelte organisasjon.
6.3 Departementets vurderinger
Finansieringen av Lotteritilsynet og Lotterinemnda har som utgangspunkt at gebyrer og avgifter skal gjenspeile det offentliges reelle kostnader til forvaltning og kontroll av lotteriområdet. Nivået på de ulike gebyrer og avgifter bør justeres i takt med kontrollkostnadene og utviklingen i de ulike deler av lotterimarkedet. Det er likevel en forutsetning at finansieringen primært belastes driftsleddet slik at inntektsandelene til organisasjonenes formål beskyttes.
Enkelte høringsinstanser har gått inn for at gebyrene for gevinstautomatene knyttes opp til omsetningen i den enkelte automat. Et slikt gebyrgrunnlag vil innebære et mer komplisert fakturerings- og innkrevingsarbeid idet gebyret må knyttes opp til regnskapet for den enkelte automat og beregnes individuelt. I dagens regelverk er det heller ikke gitt nærmere bestemmelser for regnskapsføring av automatinntekter. Før slike regler gis kan det dermed oppstå usikkerhet om selve beregningsgrunnlaget dersom gebyret knyttes opp til automatens omsetning. Et fast gebyr knyttet til den enkelte automat gir dessuten en fordeling av gebyrbelastningen som bedre tilsvarer Lotteritilsynets utgifter. Et slikt gebyrsystem gir også bedre mulighet til å justere gebyrbelastningen for ulike lotteriaktiviteter eller i forhold til visse deler av Lotteritilsynets virksomhet dersom utviklingen i markedet skulle tilsi dette.
Enkelte instanser mener at gebyret for oppstilling av gevinstautomater bør fordeles mellom entreprenør og lokalinnehaver, mens andre mener at lokalinnehaver bør skjermes i større grad enn forslaget legger opp til. Etter gjeldende regelverk for fordeling av overskudd for automater kan inntil 45 % av overskuddet gå til entreprenøren. Entreprenøren har det praktiske ansvaret for driften av lotteriet, og det virker mest naturlig at gebyrer som er knyttet til oppstilling av gevinstautomater gjenspeiler dette. En slik gebyrbelastning vil også gi et samlet ansvar for driftsutgiftene ved automaten. At betalingsplikten vis-a-vis det offentlige legges på entreprenøren, utelukker dessuten ikke at avgiften inngår i oppgjøret aktørene i mellom så lenge en holder seg innefor gjeldende regelverk for fordeling av overskuddet.
Kostnadene til autorisasjon av lokalinnehaver er et engangsgebyr som understreker realiteten i autorisasjonsordningen overfor lokalinnehaveren. Gebyret er relativt lavt tatt i betraktning de inntekter lokalinnehaveren kan oppnå. I følge NOAF spilte gevinstautomater i gjennomsnitt inn et overskudd på 7250 kroner pr. måned i 1998. Det er ikke grunn til å anta at tallet er vesentlig endret i dag. Etter dagens regelverk kan lokalinnehaver motta inntil 20 % av overskuddet.
SUNHAs forslag om å redusere oppstillingsgebyret for automater til kr 500, mens gebyret for godkjenning og autorisasjon av organisasjoner og entreprenører økes vesentlig innebærer at de største aktørene i automatmarkedet belastes for en mindre andel av Lotteritilsynets kostnader. Mindre organisasjoner vil imidlertid lide under en høy inngangsbillett til lotterimarkedet. Organisasjoner med annen lotterivirksomhet enn automatdrift vil i tillegg subsidiere Lotteritilsynets automatkontroll dersom finansieringen i for stor grad baseres på godkjenning av organisasjoner. En kan tenke seg et system med differensiert godkjenningsavgift avhengig av hva slags lotterivirksomhet organisasjonen skal drive, men dette vil legge uheldige bindinger på den fremtidige driften.
Enkelte politidistrikt har hatt en praksis hvor samme oppstillingstillatelse tillater oppstilling av flere automater. Dersom oppstillingsgebyret knyttes til tillatelsen og ikke til automaten vil dette gi en utilsiktet og tilfeldig forskjellsbehandling. Prinsippet om at gebyrene bør knyttes opp mot inntekten og mot kontrollbehovet tilsier derfor at gebyrene knyttes til den enkelte automat.
Etter dagens regelverk belastes lotteriautomatene (gevinstautomater hvor gevinst utbetales ved verdikuponger) med 25 kroner pr. dag automaten står oppstilt. Det er i dag oppstilt ca. 900 slike automater. De øvrige gevinstautomater belastes i dag ikke med oppstillingsgebyr. Denne forskjellsbehandlingen har historiske årsaker. De reelle hensyn tilsier imidlertid at de ulike gevinstautomater reguleres likt. Av budsjettmessige hensyn bør imidlertid harmoniseringen av de to gebyrene knyttes opp mot harmonisering av det øvrige forskriftsverk som regulerer slike automater, bl.a. i forhold til inntektsfordelingen av overskuddet mellom organisasjon, entreprenør og lokalinnehaver. Avgiften for lotteriautomatene inntektsføres under kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten post 01 gebyrer. Inntil videre bør lotteriautomatene fortsatt ha en døgnbasert avgift på maksimalt 9125 kroner pr. år, mens øvrige gevinstautomater etter høringsforslaget belastes med 1500 kroner pr. år.
Oppstillingsgebyret for automater omfatter etter forslaget også underholdningsautomater. Slike automater kan oppstilles som ren næringsvirksomhet, men med hjemmel i lotteriloven kreves det likevel oppstillingstillatelse fra politiet. Et oppstillingsgebyr på linje med gebyret for gevinstautomater vil dekke kostnadene ved å føre kontroll med og holde oversikt over utbetalingsautomatmarkedet.
Dagens gebyrsats for bingo ble fastsatt i 1990. Satsen ble da hevet fra 10 til 25 kroner pr. arrangement. Allerede i 1990 ble det vurdert å fastsette satsen til kr 50, men departementet kom til at slik femdobling ville gi en for dramatisk økning selv om de reelle hensyn kunne tilsi en slik sats. Forvaltning og kontroll av bingobransjen vil kreve vesentlige ressurser fra Lotteritilsynet. Politiet har i liten grad hatt ressurser til å prioritere kontroll i lokalene og gjennomgang av regnskapene. Bingogebyret vil gå til fradrag i organisasjonenes overskudd fra bingodriften. Dette kan tale mot å øke avgiften. Sammenlignet med utviklingen i andre spilleformer har omsetningen for bingo nærmest stagnert siden 1994. Den harde konkurransen i bingomarkedet har medført at en stadig større del av omsetningen går til gevinster. Overskuddet til organisasjonene er gjennomgående lavere enn de fastsatte 10 % av innspilt beløp. Departementet ser behov for en gjennomgang av regelverket om bingo, bl.a. med sikte på å opprettholde interessen for spillet blant publikum. På denne bakgrunn mener departementet at bingoavgiften foreløpig bør beholdes på dagens nivå med 25 kroner pr. arrangement.
Ut over dette synes det å være grunnlag for å opprettholde forslaget om gebyrer og avgifter slik det er utformet i høringsbrevet 29. februar 2000. For å finansiere de utgifter som påløper i inneværende år i forbindelse med etableringen av Lotteritilsynet, tar departementet sikte på å fastsette at årsavgiften for oppstilling av gevinstautomater innføres med virkning fra år 2000. Samlet sett vil disse gebyrene med rimelig sikkerhet gi et godt grunnlag for finansieringen av Lotteritilsynet og Lotterinemnda. Etter hvert som en vinner erfaring, kan gebyrene justeres nærmere slik at gebyrinntektene tilsvarer Lotteritilsynet, Lotterinemnda og politiets utgifter i forbindelse men lotteriforvaltningen.
Departementets kostnadsberegninger har i stor grad tatt utgangspunkt i behovet for kontroll av gevinstautomater, og den sterke økningen i antall automater i siste halvdel av 90-tallet. Ifølge en kartlegging av politiet i 1999 er det utstedt ca. 28 300 tillatelser til oppstilling for gevinstautomater og ca. 2000 - 2500 tillatelser til oppstilling av underholdningsautomater, dvs. i alt ca. 30 000 automater. Til sammenligning er det oppstilt ca. 15 000 automater i Danmark og ca. 8300 gevinstautomater i Sverige samt et ukjent antall underholdningsautomater. I Danmark kan automatene utelukkende oppstilles i restauranter og forlystelsessteder (tivoli, spillehaller og lignende). I Sverige kan gevinstautomater som utbetaler kontanter oppstilles i hoteller og restauranter med alkoholbevilling og i bingohaller. Varegevinstautomater kan i tillegg oppstilles på tivoli. Så vel antallet automater som antallet oppstillingssteder er langt høyere i Norge enn i Danmark og Sverige. Norge har i tillegg større geografiske utfordringer i kontrollarbeidet. Det er på denne bakgrunn behov for et større inspektørkorps i Norge enn i Sverige. Lotteriinspektionen i Sverige har 80 inspektører knyttet til virksomheten. I forhold til gevinstautomatene gjør det seg også gjeldende et sterkere kontrollbehov i Norge fordi disse gevinstautomatene skal spille til inntekt for samfunnsmessige eller humanitære formål. I Sverige og Danmark kan slike automater til dels oppstilles som ren næringsvirksomhet. Lotteritilsynets kontroll i Norge skal i tillegg til dette aspektet påse at de lotteriverdige organisasjonene og foreningene får de inntekter fra lotteridriften som de etter regelverket har krav på.