5 Andre forslag

5.1 Krav om skille mellom formål og annen virksomhet

I utkastet til ny lotterilov i Ot.prp.nr. 84 (1998-99) var det inntatt en bestemmelse som påla organisasjoner som i tillegg opptrådte som lokalinnehaver eller entreprenør, å holde virksomhetene klart adskilt, og påla aktører på lotterimarkedet å melde krysseierskap til Lotteritilsynet, jf. lovutkastet § 9. Justiskomiteen støttet forslaget, jf. Innst.O.nr. 33 (1999-2000) side 14, og det ble inntatt i høringsbrevet 29. februar 2000 som forslag til en ny § 4 e i lotteriloven 1995. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å bedre kontrollen med at en så stor del av lotteriinntektene som mulig, tilfaller det lotteriverdige formålet.

Norsk Lotteridrift ASA og Norsk Automatbransjeforening (NOAF) slutter seg til forslaget om at det stilles krav om skille mellom organisasjon og virksomhet som entreprenør eller lokalinnehaver.

Matrand IL Bingo og Magnor UL bingo uttaler at det er viktig med skille mellom organisasjon og virksomhet som entreprenør eller lokalinnehaver, men påpeker at det må tas i betraktning at det er stor forskjell på små og store frivillige organisasjoner.

Den Norske Kreftforening, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Norges Blindeforbund, Norges Skiforbund, Norsk Folkehjelp, Norsk Revmatikerforbund og Norges Døveforbunduttaler at entreprenør ikke bør være lokalinnehaver, og ønsker å opprettholde en tredeling mellom aktørene: lotteriverdig organisasjon, entreprenør og lokalinnehaver.

Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet (SUNHA) forutsetter at forslaget om organisasjonsmessig og regnskapsmessig skille mellom formål, entreprenør og lokalinnehaver ikke må innebære en endring av dagens praksis og at det ikke innføres krav om at virksomheten må organiseres i eget selskap. SUNHA mener at det også må stilles krav om et forretningsmessig og juridisk skille mellom entreprenør og lokalinnehaver, og mener at det i forskrift må nedlegges forbud mot at entreprenørene har eierinteresser i oppstillingslokalet.

Etter departementets mening bør forslaget gjennomføres. Om det er behov for ytterligere lov- eller forskriftsregulering av forholdet mellom organisasjon, entreprenør og lokalinnehaver, bør en vente med å vurdere til Lotteritilsynet har vunnet erfaring med den bestemmelsen som foreslås i proposisjonen her.

5.2 Regnskap og revisjon

I utkastet til ny lotterilov i Ot.prp.nr. 84 (1998-99) var det inntatt en bestemmelse om utvidet regnskaps- og revisjonsplikt for godkjente organisasjoner m.v. og for autoriserte entreprenører og lokalinnehavere, jf. lovutkastet § 10. Justiskomiteen støttet forslaget, jf. Innst.O.nr. 33 (1999-2000) side 21 der komiteen understreker at «det er svært viktig å innføre god regnskapsplikt og revisjonsplikt for den samlede virksomheten». Forslaget ble inntatt i høringsbrevet 29. februar 2000 som forslag til en ny § 4 f i lotteriloven 1995 kombinert med en justering av forskriftshjemmelen i nåværende § 4 første ledd bokstav f jf. § 3 i lovforslaget i proposisjonen her.

Bingo-operatørenes Foreninger positive til forslaget om at entreprenører også skal ha revisjonsplikt.

Brønnøysundregistrenepåpeker at for aktører som ikke har plikt til å sende regnskaper til Regnskapsregisteret etter annen lov, må plikten fremgå klart av lotteriloven eller forskrift til loven.

Etter departementets mening bør forslaget gjennomføres. Det tas sikte på at forslag til nærmere forskrifter om hvem som skal ha regnskapsplikt, vil bli sendt på høring sammen med øvrige forslag til forskriftsendringer i forbindelse med etablering av Lotteritilsynet.

5.3 Aldersgrense for spill på automater og deltakelse i andre lotterier

I Ot.prp.nr. 84 (1998-99) ble det foreslått å innføre en 18 års aldersgrense for spill på gevinstautomater og adgang til å fastsatte aldersgrenser for deltakelse i andre lotterier ved forskrift, jf. § 17 i utkastet til ny lotterilov. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å beskytte barn og unge mot skadevirkninger av spill på gevinstautomater m.v. Justiskomiteen støttet forslaget og ba samtidig «Regjeringa i samband med seinare sak til Stortinget vurdere trongen for aldersgrense i den totale spelemarknaden både for statlege og private pengespel», jf. Innst.O.nr. 33 (1999-2000) side 19. Forslaget ble inntatt i høringsbrevet 29. februar 2000 som forslag til en ny § 8 a i lotteriloven 1995.

Den Norske Kreftforening, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Norges Blindeforbund, Norges Skiforbund, Norsk Folkehjelp, Norsk Revmatikerforbund og Norges Døveforbund slutter seg til forslaget om at det fastsettes en aldersgrense for spill på gevinstautomater, men forutsetter at dette ses i sammenheng med eventuelle aldersgrenser for statlige spill, samt den kunnskap som er ervervet gjennom nyere forskning på området.

Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet (SUNHA) er enig i at det innføres en aldersgrense for deltagelse i lotterier, men viser til at det er SUNHAs klare syn at innføring av aldersgrense må skje samtidig for alle involverte spill for å sikre at det ikke skjer en konkurransevridning fra de private lotterier til de statlige spill.

Norsk Lokalradioforbund uttaler at forbundet ikke kan godta at det innføres aldersgrense på pengespill i radio, både på grunn av spillets karakter og den praktiske kontrollen.

Hordaland politidistrikt viser til at dersom aldersgrensen skal bli overholdt må en vurdere hvilke kontrollrutiner en skal innføre slik at aldersgrensen kan kontrolleres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det vises videre til at det i denne sammenhengen er naturlig å ta hensyn til hvilke lokaler som kan benyttes.

Kristiansand politidistrikt uttaler at det vil bli vanskelig å gjennomføre kontroll med aldersgrensen uten at utbetalingsautomatene blir flyttet.

Etter departementets mening bør forslaget i Ot.prp.nr. 84 (1998-99) gjennomføres. Spørsmålet om å innføre aldersgrenser for deltakelse i statlige spill som faller utenfor lotterilovens virkeområde, vil bli vurdert i forbindelse med den samlede gjennomgangen av statlige og private spill og lotterier, jf. punkt 3.3 ovenfor.

Håndheving av aldersgrensen vil i stor grad baseres på oppfølging fra lokalinnehaver, med stikkprøvekontroll fra Lotteritilsynets kontrollører og politiets alminnelige ordenstjeneste. Reaksjoner ved brudd vil i første rekke rette seg mot lokalinnehaver på den måten at lokalinnehaverens autorisasjon kan trekkes tilbake ved gjentatte tilfeller av manglende intern kontroll. Gjentatte brudd vil også kunne føre til at oppstillingstillatelsen trekkes tilbake.

Når det gjelder aldersgrensens betydning for hvilke former for oppstillingssteder som kan godtas, vil departementet legge til grunn Justiskomiteens uttalelse i Innst.O.nr. 33 (1999-2000) side 20 der det heter:

« Komiteen mener at spilleautomater fremdeles må kunne være stilt opp i tilknytning til bensinstasjoner, lokalkjøpmenn, storkiosk, kjøpesentra, kinolokaler etc. som i dag. For slike oppstillinger bør det likevel stilles vilkår om at automatene blir plassert på en del av arealet der lokalinnehaver kan påse at reglene blir håndhevet.»

5.4 Alkoholholdige drikkevarer som gevinst

I Ot.prp.nr. 84 (1998-99) ble det foreslått at det ble åpnet for alkoholholdige drikkevarer som gevinst i smålotterier, jf. § 19 i utkastet til ny lotterilov, slik at lotteriloven ble brakt i samsvar med forutsetningen for endringen av alkoholloven § 8-6 annet ledd ved lov 16. mai 1997 nr. 28. Justiskomiteen støttet forslaget, jf. Innst.O.nr. 33 (1999-2000) side 21, og det ble inntatt i høringsbrevet 29. februar 2000 som forslag om en endring i § 9 i lotterloven 1995. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til forslaget. Etter departementets mening bør det gjennomføres.

5.5 Tilbakekall, administrative reaksjoner og straff

I utkastet til ny lotterilov i Ot.prp.nr. 84 (1998-99) var det bl.a. inntatt regler om tilbakekall, administrative reaksjoner og straff, jf. proposisjonen punkt 9. Bl.a. ble det foreslått at strafferammen for grove overtredelser av lotteriregelverket skulle heves til fengsel i tre år. Justiskomiteen støttet dette forslaget og hadde ingen merknader til de øvrige. I høringsbrevet 29. februar 2000 ble forslagene gjentatt.

I høringsbrevet ble det dessuten foreslått at gebyrer og avgifter etter lotteriloven skulle være tvangsgrunnlag for utlegg, og at Statens Innkrevingssentral skulle ha begrenset særnamsmyndighet for gebyrene og tvangsmulkt etter loven på samme måte som Statens Innkrevingssentral har det for en rekke andre statlige krav. Det ble også foreslått en hjemmel for departementet til å gi forskriftsbestemmelser om lotterimyndighetenes fremgangsmåte ved bruk av pålegg, forelegg og tvangsmulkt etter de nye lovreglene om administrative reaksjoner.

Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger til forslagene, og departementet foreslår at de gjennomføres, jf. forslaget om nye §§ 14 til 14 d samt § 3 ny bokstav j i lotteriloven 1995 i lovutkastet i proposisjonen.