6 Pasientinteressene

Pasientinteressens kjerne er den enkeltes inte­resse i å kunne holde seg frisk og få adekvat diagnostikk og behandling når sykdom oppstår. En person som rammes av sykdom eller skade er interessert i, og vil stille krav om, en lett tilgjengelig, effektiv og kvalitativt god helsehjelp uten unødvendig venting. Pasientinteressen innebefatter også at sensitive opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp blir behandlet på en god måte som sikrer at opplysningene ikke kommer på avveie.

En pasient har etter pasientrettighetsloven §§ 2–1 til 2–6 en rekke rettigheter; rett til nødvendig helsehjelp, rett til å få sin helsetilstand vurdert av spesialisthelsetjenesten, rett til fornyet vurdering, rett til valg av sykehus, rett til individuell plan og rett til syketransport. Helsetilbudets faglige kvalitet og hvordan det legges til rette, organiseres, administreres og presenteres, og hvordan en blir møtt som pasient, er viktige elementer i pasientens rett til helsehjelp.

6.1 Høringsnotatet

Det legges i høringsnotatet til grunn at den enkelte pasient har interesse i å få tilgang på helsehjelp av god kvalitet når pasienten har behov for det. For at helsetjenesten skal kunne tilby disse tjenestene forutsetter dette at helsetjenesten og helseforvaltningen har kunnskap om helseproblemer og sykdom generelt. Videre er det behov for kunnskap om tilgjengelighet og tilbud av helsetjenester, kvalitet, effektivitet og resultater av behandling, og om hvilke forhold som skaper helseproblemer for den enkelte. Kunnskap om virkninger og resultater av den helsehjelp som tilbys av helsetjenesten er viktig for å kunne ivareta pasientenes interesser. En kvalitativt god helsetjeneste og helseforvaltning og god kvalitet på behandlingen er de mest sentrale pasientinteressene. Forskning som har til formål å optimalisere bruken av helse­ressursene, bedre organiseringen av helse­tjenesten, og utvikle ny kunnskap om årsaker til sykdom og nye behandlingsmetoder, vil være til fordel for pasientene. Et personidentifiserbart NPR vil gi langt større muligheter for å studere sammenhenger mellom for eksempel rus, psykisk helse, somatikk, vold og ulykker.

Kontinuitet i relasjon til behandlere og opplegg vurderes som svært viktig, og det er derfor viktig med analyser av spesielle pasientgrupper som for eksempel i hvilken grad rusmiddelmisbrukere eller psykiatriske pasienter skifter behandlere og behandlingssted. Videre er samordning av behandling for psykiske lidelser og rusproblemer dokumentert som viktig, og reformen som har lagt mye av rustiltakene inn i helsetjenestene er et ledd i å øke slik samhandling. Det er dokumentert at en del pasienter faller ut av helsetjenesten ved f. eks. utskrivning fra akuttavdeling for videre oppfølging ved psykiatrisk poliklinikk. Det er derfor viktig å kunne følge pasienter på tvers av tjenester og tiltak under forskning på forløp og effekt. Et personidentifiserbart NPR vil gjøre det mulig å få vite mer om alle disse forholdene, i hvilken grad det skjer og om det er geografiske forskjeller som tyder på varierende kvalitet i overføringen.

Det er videre svært viktig at pasientene har tillit til at helsetjenesten behandler sensitive opplysninger om legems- eller sykdomsforhold som gis til helsepersonell i forbindelse med helsehjelp på en betryggende måte. Personverninteressen er en viktig pasientinteresse. Departementet legger i høringsnotatet til grunn at personvernet kan ivaretas like godt i et personidentifiserbart som i et pseudonymt register dersom det etableres strenge behandlingsregler og strenge krav til fysisk/teknisk sikring.

6.2 Høringsinstansenes syn

En rekke høringsinstanser uttaler seg om hva som er pasientenes interesser og i hvilken grad forslaget ivaretar disse. Flere høringsinstanser bruker begrepet pasient­vern for å beskrive pasientenes behov for helsetjenester av god kvalitet.

Alle de 11 pasientorganisasjonene som har avgitt høringsuttalelse mener formålene for NPR bør utvides slik at opplysningene kan benyttes til forskning som kan gi bedre pasient­behandling. Pasientorganisasjonene og øvrige høringsinstanser legger generelt stor vekt på at det er behov for mer kunnskap om for eksempel årsaker til sykdom, behandling og behandlingseffekter, og at mer kunnskap vil kunne bedre kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at et personidentifiserbart pasientregister med høy kvalitet er avgjørende for å sikre pasienters rett til en forsvarlig helsetjeneste. Et slikt register vil blant annet medvirke til at den virkelige forekomsten av sykdommer i Norge avdekkes, at den enkelte pasient får bedre helsetjenester, at mangelfull kvalitet i behandlingen kan avdekkes, at årsaker til sykdom kan identifiseres, blant annet ved å muliggjøre sammenstilling med andre registre, og at vi kan utvikle ny kunnskap om alvorlige og kroniske folkesykdommer og følge hele sykdomsforløpet i et langt perspektiv. Nasjonalforeningen legger stor vekt på at de opplysningene som ligger i registeret har best mulig kvalitet, og mener det best kan skje ved et personidentifiserbart register.

Diabetesforbundet vektlegger i sin høringsuttalelse spesielt

«betydningen av at NPR har et formål som tydeliggjør ivaretakelsen av pasientinteressene, og mener at et person­identifiser­bart register er best i så måte.»

Revmatikerforbundet mener når en vurderer registerform

«atskilt fra vurderingen om personvern er det ikke tvil om at et personidentifiserbart register vil være best egnet verktøy til å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Helsetjenesten har behov for kunnskap om utviklingen av befolkningens helsetilstand, årsaker til sykdom, resultater av behandling og kvaliteten på tjenesten.»

Revmatikerforbundet mener videre person­vernet ivaretas på en god måte i forslaget og støtter således et personidentifiser­bart NPR.

Flere høringsinstanser, blant annet NTNU, Det medisinske fakultet, Ullevål universitetssykehus HF og Nasjonalt folkehelseinstitutt benytter begrepet pasientvern. Disse mener et personidentifiserbart NPR vil gi et langt bedre pasientvern fordi registerets kvalitet kan sikres mye bedre, og fordi det kan brukes til formål som kommer pasientene til gode. Pasientvernet bedres ved at kvaliteten på behandlingen kan sikres ved systematisk oppfølging av pasienter over tid, og ved å sammenlikne de langsiktige resultatene av ulike behandlinger.

6.3 Departementets vurdering

Spesialisthelsetjenesteloven har som formål blant annet å bidra til å motvirke sykdom og skade, å sikre tjenestetilbudets kvalitet, et likeverdig tjenestetilbud, at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov og tjeneste­tilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Helsetjenesten og helseforvaltningen kan ikke nå målene om en best mulig helse for den enkelte pasient uten å ha kunnskap om helseproblemer og sykdom generelt, kunnskap om tilgjengelighet og tilbud av helsetjenester, kvalitet, effektivitet og resultater av behandling, og om hvilke forhold som skaper helseproblemer for den enkelte. Kunnskap om virkninger og resultater av de tjenester helsetjenesten tilbyr, er viktig for å kunne ivareta pasientenes interesser. En kvalitativt god helsetjeneste og helseforvaltning og god kvalitet på behandlingsmetodene er sentrale pasientinteresser. Forskning som har til formål å optimalisere bruken av helse­ressursene, bedre organiseringen av helsetjenesten, og utvikle ny kunnskap om årsaker til sykdom og nye behandlingsmetoder, vil være til fordel for pasientene.

Forutsatt at personvernet ivaretas på en sikker og betryggende måte i et person­identifiser­bart register, mener departementet at pasientenes interesser blir best ivaretatt gjennom å etablere NPR som et personidentifiserbart register. Det er svært viktig at NPR får god datakvalitet. Et register med mange eller ukjente feil vil i verste fall kunne medføre at pasienter får feil behandling. Et personidentifiserbart register vil gi bedre muligheter for kvalitetssikring av data og derfor være bedre egnet som grunnlag for å utvikle kvaliteten i behandlingstilbudet, og bidra til bedre kunnskap om årsaker til sykdommer og hvordan disse kan forebygges og behandles, enn et pseudonymt register. Et pseudonymt register innebærer strengere restriksjoner på kopling og kvalitetssikring, og siden kopling og kvalitetssikring er helt avgjørende for å utnytte data i NPR til klinisk og epidemiologisk forskning, vil et pseudonymt register ikke på samme måte kunne brukes som datagrunnlag for denne typen forskning. Videre forutsetter reverserings­forbudet for pseudonyme registre at data bare kan overføres til andre registre i pseudonym form. Siden sykdoms- og kvalitetsregistre er av en slik karakter at de vanligvis må være personidentifiserbare, vil et pseudonymt NPR ikke kunne brukes som datagrunnlag for slike registre. De fleste pasient­organisasjonene som har avgitt høringsuttalelse mener dette er et viktig formål og støtter forslaget om å etablere NPR som et person­identifiser­bart register.