6 Lovgivning i andre nordiske land

I Sverigeer tjenestetilbudet for personer med utviklingshemning regulert i Lag om stöd och service till vissa funktionshindrade (1993). Denne loven gir særskilte rettigheter for personer med varige og omfattende funksjonshemninger, herunder utviklingshemmede, utover det som følger av annet regelverk. Loven gir adgang til å gi nærmere forskrifter om bruk av tvang for å sikre den enkeltes liv, personlige sikkerhet og helse, men slike regler er ikke gitt. Loven regulerer ikke bruk av tvang og makt utover dette. Det er foreløpig ikke vurdert å innføre slik lovregulering i Sverige.

I Finlander tjenestetilbudet til utviklingshemmede også regulert i en egen lov. Lag angående specialomsorger om utvecklingsstörda (1977) gir rettigheter som gjelder utover det som følger av annet regelverk. Loven gir også adgang til å gi tjenester uavhengig av vedkommendes vilje. Dette kan gjøres dersom tilstrekkelig omsorg ikke kan oppnås på annen måte, og det er behov for tiltak grunnet fare for vedkommendes liv eller helse, eller at vedkommende utgjør en fare for andre personers sikkerhet, jf. § 32. Tiltakene skal ikke være mer inngripende enn det formålet med tiltakene tilsier. Beslutning om slike tiltak treffes av en ledergruppe for specialomsorger, og underretning skal sendes länsretten. Dette vedtaket kan ikke vare lenger enn et halvt år, og forutsetningene for vedtaket skal deretter utredes minst hvert halvår. Det er ikke utarbeidet nærmere regler om bruk av tvang på riksnivå, men det finnes forskrifter utarbeidet av de lokale omsorgsdistriktene.

Nye regler som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte grupper, herunder mennesker med psykisk utviklingshemning, vurderes innført. Det foreligger en rapport som peker på behovet for en gjennomgang og fornyelse av regelverket ( Motiverade begränsningar eller dåligt bemötande - en rapport om behovet av att reglera sanktionerna inom social- och hälsovården, Social- och hälsovårdsministeriets promemorior 2001:33). I rapporten foreslås det at reglene om tjenester uavhengig av vilje i Lag angående specialomsorger om utvecklingsstörda skal presiseres, og at annen lovgivning som gjelder spørsmål om krav til samtykke ved inngripende tiltak skal presiseres. Det foreslås at rettsstillingen for personer med alvorlig psykisk utviklingshemning og «långt framskriden» demens skal reguleres i egen lov. Det er ikke bestemt når lovarbeidet skal starte.

Danmarkhar innført liknende regler som de som gjelder etter kapittel 6A. I lov om social service kapittel 21 er det gitt regler om «magtanvendelse og andre indgreb i selvbestemmelsesretten m.v». Reglene trådte i kraft 1. januar 2000.

Reglene gjelder for personer med betydelig og varig nedsatt psykisk funksjonsevne som mottar enkelte tjenester etter lov om social service og som ikke har samtykket i tiltakene som det gis hjemmel til. I de alminnelige bemerkningene til lovforslaget er vilkåret utdypet: forslaget gjelder voksne personer, som på grunn av betydelig og varig nedsatt psykisk funksjonsevne er ute av stand til å handle fornuftsmessig, og derfor ikke kan overskue konsekvensene av sine handlinger. Det kan være på grunn av alvorlig demens, utviklingshemning, sinnssykdom eller alvorlig hjerneskade.

I de alminnelige bemerkningene til loven er det understreket at loven innebærer en presisering av det offentliges omsorgsplikt overfor grupper med særskilte behov, klare regler om maktanvendelse og andre inngrep i selvbestemmelsesretten, der dette er nødvendig, og rettssikkerhetsgarantier i forbindelse med dette.

Loven inneholder regler i §§109 a-e om:

• personlige alarm- og peilesystemer (§ 109 a),

• fastholdelse eller føre til annet oppholdsrom (§ 109 b),

• tilbakeholdelse (for å hindre personen i å forlate boligen) og tilbakeføring til bolig (§ 109 c),

• fastspenning med stoffseler for å hindre fall (§ 109 d) og

• «opptagelse» i særlig botilbud uten samtykke (§ 109 e).

Loven bygger på grunnvilkår som nødvendighet, forholdsmessighet og nærliggende risiko for vesentlig personskade. Reglene gjelder uansett boform.

Reglene må ses i sammenheng med lov om social service § 67 a. Denne bestemmelsen pålegger kommunen eller amtskommunen en plikt til å yte hjelp etter loven til «...personer med betydelig nedsat psykisk funktionsevne, der ikke kan ta vare på deres egne interesser, uanset om det foreligger samtykke fra den enkelte». Bestemmelsen gir imidlertid ikke hjemmel til å anvende tiltak som personen motsetter seg.

Det er kommunen eller amtskommunen som fatter vedtak om bruk av de ulike tiltakene etter lovens kapittel 21, unntatt vedtak om inntak i særlig botilbud uten eget samtykke som fattes av «det sociale nævn».

Dersom vedtak etter § 109 bokstavene a, c og d treffes mot vedkommendes vilje, skal vedtaket forelegges denne nemnda for godkjennelse. Kommunens/amtkommunens vedtak som ikke treffes mot vedkommendes vilje, kan påklages til nemnda. Nemndas godkjenning av tiltak som personen motsetter seg, kan bringes inn for «den sociale ankestyrelse». Det er gitt regler om klagerett for pårørende og andre representanter. Det gjelder videre særskilte regler om domstolsprøving når det gjelder tilbakeholdelse i bolig m.v. og inntak i særskilt botilbud.

På bakgrunn av blant annet en evalueringsundersøkelse av praktiseringen av reglene er det foreslått endringer i enkelte av bestemmelsene, jf. lovforslag nr. L 136. Etter lovforslaget skal det være adgang til å fastholde personer for å utøve omsorgsplikten i hygienesituasjoner. Det er også foreslått at det i visse tilfelle skal være mulig å montere særlige døråpnere, hvis alarm- og peilesystemer viser seg å være utilstrekkelig for å ivareta tjenestemottakerens sikkerhet. I tillegg er det foreslått å lempe på adgangen til å flytte personer som ikke er i stand til å gi et informert samtykke på grunn av en progredierende, aldersbetinget eller senere ervervet mental svekkelse.