8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommunene er tildelt ressurser i forbindelse med oppgavene knyttet til sosialtjenesteloven kapittel 6A. For årene 1999 til 2001 mottok kommunene årlige tilskudd på bakgrunn av antall personer over 16 år med psykisk utviklingshemning uavhengig av faktisk tvangsbruk. I 2001 fikk kommunene over Sosial- og helsedepartementets budsjett overført til sammen 93,6 millioner kroner til dekning av utgifter i forbindelse med sosialtjenesteloven kapittel 6A. I tillegg ble det over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett overført 5,6 millioner kroner til de 20 kommunene som var med i forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Samlet overføring til kommunene var i 2001 på 99,2 millioner kroner. Fra 2002 er dette innlemmet i rammeoverføringen til kommunene.

Fylkesmannsembetene er også tildelt årlige tilskudd. For 2003 er det bevilget 11,6 millioner kroner til dekning av Fylkesmennenes utgifter knyttet til sosialtjenesteloven kapittel 6A.

Fylkesnemndene for sosiale saker er klageinstans for vedtak som er overprøvd av Fylkesmannen etter § 6A-7. Kompensasjonen for utgiftene til fylkesnemndenes behandling av saker etter sosialtjenesteloven kapittel 6A ble overført til Barne- og familiedepartementets budsjett med 4,8 millioner kroner i 1999. Etter dette har kompensasjonen for Fylkesnemndenes behandling av disse sakene ligget inne i Barne- og familiedepartementets budsjett.

Spesialisthelsetjenesten bistår kommunene i arbeidet med tiltak etter sosialtjenesteloven kapittel 6A. Dette arbeidet er ressurskrevende. I forbindelse med ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede ble det i 1991 avsatt 177 mill. kroner til å dekke fylkeskommunale spesialisttjenester, jf. St. meld. nr. 47 (1989-90) Om gjennomføringen av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Videre ble det bevilget 100 mill. kroner til fylkeskommunene til utvikling av behandlingstilbudet til psykisk utviklingshemmede med store atferdsavvik som trenger langvarig oppfølging. Samlet overføring til den fylkeskommunale spesialisttjenesten ble etter dette på 277 mill. kroner. Dette er videreført i inntektssystemet. Det ble i Ot. prp. nr. 58 (1994-95) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesten (bruk av tvang og makt m v overfor personer med psykisk utviklingshemming) uttalt følgende:

«For fylkeskommunenes spesialisttjenester forutsettes det at økte kostnader som følge av økt arbeidsmengde dekkes innenfor fylkeskommunens økonomiske rammer. Om nødvendig må fylkeskommunene foreta visse omprioriteringer innenfor spesialisttjenestene som følge av at de nye oppgavene er lovpålagte. Som nevnt ovenfor vil imidlertid spesialisttjenestene i de fleste aktuelle tilfellene allerede være koplet inn».

Forslaget i høringsnotatet

Erfaringene hittil tilsier at dagens økonomiske rammer for kommunene og Fylkesmennene er nødvendige og tilstrekkelige, jf. Ot. prp. nr. 62 (2000-2001) om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. Forslaget til nytt kapittel 4A innebærer i hovedtrekk en videreføring av gjeldende regler. Departementet la derfor til grunn at de nye reglene om bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser tilsvarende det som følger av gjeldende regler.

Høringsinstansenes syn

Flere kommuner uttaler at arbeidet med tiltak etter kapittel 6A er ressurskrevende. Et mindretall av kommunene mener at kostnadene forbundet arbeidet overstiger den kompensasjonen kommunene mottar, og at kommunene derfor bør tilføres økte ressurser. Av de Fylkesmennene som har uttalt seg om dette, anser alle at ressursene som er tildelt fylkesmannsembetene er tilstrekkelige. Et flertall av Fylkesmennene mener at det er ønskelig med økte ressurser til kommunene.

Spesialisthelsetjenestene påpeker at de ikke har fått særskilt kompensasjon for arbeidet med kapittel 6A. Arbeidsutvalget for voksenhabilitering i Norge uttaler:

«Vi finner det derfor urimelig at disse spesialisthelsetjenestene, som den eneste sentrale aktøren i gjennomføringen av kapittel 4A, ikke vurderes å ha behov for økonomiske tilskudd fra departementet.»

Ingen av høringsinstansene går mot forslaget til nye regler på dette grunnlaget.

Departementets vurdering

Forslaget til nytt kapittel 4A innebærer i hovedtrekk en videreføring av gjeldende regler. Det legges derfor til grunn at nye regler om bruk av tvang overfor utviklingshemmede vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser tilsvarende det som følger av gjeldende regler.

Departementet har merket seg uttalelsene fra spesialisthelsetjenesten. Det vises her til St. prp. nr. 1 (2002-2003) (Helsedepartementet) der det uttales følgende om behovet for styrkingen av spesialisthelsetjenesten:

«I forbindelse med oppfølging av St. meld. nr. 25 (1996-97) ble tilbudet i spesialistjenesten til psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser kartlagt. I 1999 forelå rapporten, som avdekket store mangler både mht. organisering, samarbeid mellom tjenester og tjenestenivåer og kompetanse. På bakgrunn av kartleggingen er det utarbeidet en egen rapport med forslag til tiltak for å styrke tilbudet. Det foreslås å utvikle habiliteringstjenesten som en egen spesialisttjeneste for denne gruppen. Forslaget er gjengitt i styringsdokumentene til regionale helseforetakene, men de overlates ansvaret for å foreta egne vurderinger av organiseringen. Forutsetningen er at foretakene sørger for tilstrekkelig kompetanse og muligheter til å ivareta behovene til gruppen for innleggelse ved utredning, diagnostisering, kriseintervensjon og lignende.»

Departementet viser også til at det vil bli lagt fram en stortingsmelding våren 2003 om politikken for funksjonshemmede, der spørsmålet om nærmere kartlegging og eventuell styrking av spesialisthelsetjenestene vil bli behandlet.

Videreføringen av de forskjellige tilskuddene vil bli nærmere omtalt i den ordinære budsjettprosessen for 2004.