8 Lovens formål og virkeområde
8.1 Forslag i høringsnotatet
Det ble foreslått i høringsnotatet at lovens formål skal være å sikre et nasjonalt system som kan ivareta samfunnets behov for at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer.
8.2 Høringsinstansenes syn
Få høringsinstanser hadde kommentarer til lovens formål og virkeområde. Fra Det Norske Videnskaps-Akademi ble det påpekt at lovutkastet ikke tok tilstrekkelig hensyn til internasjonalisering av forskningen. Akademiet uttalte bl.a.:
«Uredelighet i forskning kan ha internasjonale sider. I enkelte saker kan anklagen gå mot en person i et annet land, eller anklagen kan komme fra utlandet. Det kan også være en gruppe med norske og utenlandske forskere som anklages for uredelighet. Denne muligheten er ikke nevnt i høringsnotatet, og det legges ikke til rette for en ordning som passer inn med ordninger i andre land eller med internasjonale organisasjoner. Dette er en svakhet med den foreslåtte ordningen.»
Når det gjelder norske forskere som forsker i utlandet, uttalte Bioteknologinemnda bl.a.:
«Da det ikke er tatt inn noen bestemmelse om norske statsborgere som forsker i utlandet i loven, synes nemnda det er underlig at publisering i Norge skal føre til at arbeidet faller inn under loven. Mye av forskningen som utføres av norske statsborgere i utlandet publiseres internasjonalt, og bestemmelsen vedrørende publisering i Norge virker kompliserende mht. å forstå lovgivers hensikt.»
8.3 Departementets vurderinger
Departementet viderefører i all hovedsak forslaget i høringsnotatet. Det bør etter departementets mening være et hovedprinsipp at loven er fleksibel, sett i lys av at det på sikt vil kunne oppstå behov for endringer i systemet. Loven foreslås derfor begrenset til å gi de nødvendige rammer for virksomheten.
Når det gjelder selve begrepet «forskning», er dette et begrep som har vært definert på mange ulike måter. Departementet mener at det i denne sammenheng er naturlig å bruke OECDs definisjon av FoU som «virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten og for å bruke denne viten til å finne nye anvendelser». Denne definisjonen er vid og omfatter både grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid.
Departementet mener videre at det vil være mest hensiktsmessig å knytte forskningsbegrepet til at forskeren har et ansettelsesforhold eller et vesentlig finansieringsforhold til en institusjon, organisasjon eller bedrift i Norge. Dette gjøres blant annet for å avgrense mot studenter. Studentprosjekter – i den grad de blir vurdert som forskning – bør likevel fortsatt kunne vurderes av de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk, men uten at de er pliktige til det.
Departementet foreslår at også utenlandske forskere som kommer til Norge skal være omfattet av loven i den utstrekning de er ansatt ved en norsk forskningsinstitusjon eller de får en vesentlig del av sine forskningsmidler fra norske forskningsfinansierende institusjoner, organisasjoner eller bedrifter. Norske institusjoner/virksomheter som mottar utenlandske forskere, bør derfor gjøre disse oppmerksomme på loven, for eksempel gjennom en henvisning i avtalen mellom forskeren og angjeldende institusjon/virksomhet.
Det er hensiktsmessig å foreta en avgrensning på denne måten av den forskning som kan/skal behandles av de regionale komiteene og av utvalget som skal granske uredelighetssaker i tråd med det som er sagt ovenfor, jf. lovforslagets §§ 4 og 5. For de nasjonale forskningsetiske komiteenes vedkommende er dette mindre relevant, da de sjelden behandler enkeltsaker.
Departementet fastholder at loven ikke bare bør gjelde forskning drevet i offentlig regi, men også privat finansiert forskning. De nasjonale og regionale forskningsetiske komiteene har all forskning som sitt virkeområde. Det samme er foreslått for utvalget som skal granske uredelighetssaker, jf. kap. 11.1. Samarbeidsmønstrene i norsk forskning og næringsliv er komplekse, slik at det kan være vanskelig å isolere den offentlig finansierte forskningen fra den privatfinansierte. Formålet med lovforslaget er å lage en institusjonell og legal struktur som er tilpasset alle former for forskning, uavhengig av om forskningen foregår i regi av offentlige institusjoner eller private bedrifter, og om den er offentlig eller privat finansiert.