2 Bakgrunn for forslagene i proposisjonen

De forslagene som fremmes i odelstingsproposisjonen er en oppfølgning av det som står i regjeringens tiltredelseserklæring om pasientenes rett til fritt sykehusvalg. I regjeringens tiltredelseserklæring står følgende om dette:

«Det frie sykehusvalg og den innsatsstyrte finansiering av sykehus skal utvides til også å omfatte private sykehus som har avtale med regionale helseforetak.»

Både forslaget om å lovfeste en utvidelse av pasientenes rett til fritt sykehusvalg og forslaget om å lovfeste at det skal fastsettes en konkret, individuell behandlingsfrist for pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp og å lovfeste hvilke rettigheter pasientene får dersom denne behandlingsfristen ikke overholdes av spesialisthelsetjenesten, er dessuten en oppfølgning av ett av de velferdspolitiske målene som stilles opp i Sem-erklæringen. I Sem-erklæringen uttaler samarbeidsregjeringen at den vil:

• «la det frie sykehusvalg omfatte alle godkjente sykehus, også private,

• lovfeste pasienters rett til behandling innen individuelle frister fastsatt på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes, skal pasienten tilbys behandling ved private institusjoner eller i utlandet for det offentliges regning, videreføre pasientbroen til utlandet.»

I Dokument nr. 8:24 (2001-2002) foreslo stortingsrepresentantene John I. Alvhein og Harald T. Nesvik å endre i pasientrettighetsloven § 2-1 slik at den fikk følgende ordlyd:

«Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som skal gis innen en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet frist. Dersom pasienten ikke får behandling fra spesialisthelsetjenesten innen fristens utløp, har pasienten, innen samme kostnadsramme, rett til behandling ved annen offentlig eller godkjent privat helseinstitusjon i riket eller i utlandet på det offentliges regning.

Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.»

I Innst.O. nr. 23 (2001-2002) tilrådde sosialkomiteen at forslaget i Dok. nr. 8:24 ble vedlagt protokollen. I møte 21. februar 2002 vedtok Odelstinget at forslaget skulle vedlegges protokollen.

Ved høringsnotat 6. november 2002 sendte Helsedepartementet på høring forslag til endringer i pasientrettighetsloven. Det ble også foreslått endringer i folketrygdloven og spesialisthelsetjenesteloven. Høringsnotatet behandlet for det første utvidelse av pasientenes rett til fritt sykehusvalg, jf. pasientrettighetsloven § 2-4. For det andre behandlet høringsnotatet retten til å få helsehjelp privat og i utlandet for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og folketrygdloven § 5-22.

I høringsnotatet foreslo departementet at pasientenes rett til fritt sykehusvalg skal utvides til også å gjelde private sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene om fritt sykehusvalg.

Videre foreslo departementet i høringsnotatet at det skal settes en individuell og konkret frist for når den enkelte pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (rettighetspasient) skal få helsehjelp. Dersom fristen brytes, ble det foreslått at pasienten skal få en subsidiær rett til helsehjelp i privat spesialisthelsetjeneste innenlands eller til helsehjelp i utlandet.

I høringsnotatet foreslås det videre at et sentralt, statlig organ skal få som oppgave å skaffe pasienten et tilbud om oppfyllelse av den subsidiære retten til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det er holdt åpent for om det bør opprettes et nytt, statlig organ, eller om oppgaven skal legges til et eksisterende organ. Dersom man velger å legge oppgaven til et eksisterende organ, er Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedirektoratet nevnt som aktuelle organer, men det er ikke konkretisert et forslag.

De foreslåtte lovendringene åpner også for samordning og forenkling av annet regelverk og andre ordninger som regulerer offentlig utgiftsdekning av behandling i utlandet. I høringsnotatet foreslås det at vurderingen av om en pasient har rett til behandling i utlandet fordi det ikke finnes et adekvat behandlingstilbud i Norge, skal foretas etter pasientrettighetsloven. Videre foreslås det at ansvaret for pasientbroen til utlandet skal overføres til de regionale helseforetakene.

Høringsnotatet ble sendt til følgende adressater:

• Afasiforbundet i Norge

• Akademikerne

• Ananke - Støtteforening for mennesker med tvangslidelser

• Angstringen

• Anorexia/Bulimia Foreningen

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Aurora - Støtteforening for mennesker med psykiatrisk helseproblem

• Autismeforeningen i Norge

• Axess-klinikken

• Barneombudet

• Cerebral Parese foreningen

• Colosseum Klinikken

• Datatilsynet

• Den norske advokatforening

• Den norske jordmorforening

• Den Norske Kreftforening

• Den norske lægeforening

• Den norske tannlegeforening

• Departementene

• Drammen private sykehus

• Dysleksiforbundet

• Familieterapi Institutt

• FarmasiForbundet

• Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Fellesorganisasjonen for små og sjeldne diagnosegrupper

• Forbundet mot stoffmisbruk

• Foreningen for Blødere i Norge

• Foreningen for hjertesyke barn

• Foreningen for Kroniske Smertepasienter

• Foreningen for Muskelsyke

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Huntingtons Sykdom

• Hørselshemmedes Landsforbund

• Interesseforeningen for LMBB syndrom

• Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser

• Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO)

• Kommunenes Sentralforbund

• Konkurransetilsynet

• Landets fylkeskommuner

• Landets fylkesleger

• Landets fylkesmenn

• Landets helseforetak

• Landets høyskoler

• Landets pasientombud

• Landets regionale helseforetak

• Landets universiteter

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

• Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

• Landsforeningen for Pårørende innen psykiatri

• Landsforeningen for trafikkskadde i Norge

• Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

• Landsorganisasjonen (LO)

• MBD og Tourette foreningen

• Medi 3

• Mental Helse Norge

• Multippel Sklerose Forbundet i Norge

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Diabetesforbund

• Norges Døveforbund

• Norges Fibromyalgiforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges Parkinsonforbund

• Norges Røde Kors Landsforening

• Norsk Audiografforbund

• Norsk Bioingeniørforbund

• Norsk cøliakiforening

• Norsk Epilepsiforbund

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede

• Norsk Forening for Analatresi

• Norsk Forening for Cystisk Fibrose

• Norsk forening for kliniske ernæringsfysiologer

• Norsk Forening for Nevrofibromatose

• Norsk Forening for Osteogenisis Imperfecta

• Norsk forening for Stomi- og Reservoaropererte

• Norsk Forening for Tuberas sklerose

• Norsk forskerforbund

• Norsk Helse- og Sosialforbund

• Norsk helsesekretærforbund

• Norsk Homeøpatisk pasientforening

• Norsk Hypothyreoseforening

• Norsk interesseforening for kortvokste

• Norsk interesseforening for stamme

• Norsk kommuneforbund

• Norsk landsforening for Laryngectomerte

• Norsk Narkolepsiforening

• Norsk Osteopatforbund

• Norsk pasientforening

• Norsk pasientskadeerstatning

• Norsk psoriasisforbund

• Norsk psykoanalytisk forening

• Norsk Radiografforbund

• Norsk Revmatikerforbund

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tourette Forening

• Norske Fotterapeuters forbund

• Norske Fysioterapeuters forbund

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Omnia sykehus

• Private helseinstitusjoners landsforbund

• Psykisk helse

• Pårørendeforeningene for aldersdemente

• Rikstrygdeverket

• Ringvollklinikken

• Ryggforeningen i Norge

• Ryggmargsbrokk foreningen

• Rådet for funksjonshemmede

• Sametinget

• Servicenæringens hovedorganisasjon

• SINTEF Unimed

• Sosial- og helsedirektoratet

• Spesialist Helse Senteret

• Statens eldreråd

• Statens helsetilsyn

• Stiftelsen for helsetjenesteforskning (HELTEF)

• Støtteforeningen for kreftsyke barn

• Turner Syndromforeningen Norge

• Vestlandske Blindeforbund

• Volvat Medisinske Senter as

• We shall overcome

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringsfristen ble satt til 6. januar 2003. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Autismeforeningen i Norge

• Barneombudet

• Buskerud fylkeskommune

• Den norske lægeforening

• Det norske radiumhopital HF

• Farmasiforbundet

• Foreningen for Kroniske Smertepasienter

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Fylkeslegen i Akershus

• Fylkeslegen i Buskerud

• Fylkeslegen i Nordland

• Fylkeslegen i Rogaland

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Helse Bergen HF

• Helse Finnmark

• Helse Nord RHF

• Helse Sør RHF

• Helse Øst RHF

• Helse-Nord-Trøndelag HF

• Helsetilsynet i Hedmark

• Helsetilsynet i Hordaland

• Helsetilsynet i Møre og Romsdal

• Helsetilsynet i Oslo

• Hålogalandssykehuset

• Justis- og politidepartementet

• Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet

• Konkurransetilsynet

• Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke

• Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri

• Landsforeningen for trafikkskadde

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Blindeforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Kommuneforbund

• Norsk Pasientforening

• Norsk psykologforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Thyreoideaforbund

• Omnia Sykehus

• Oppland fylkeskommune

• Oslo kommune

• Pasientombudet i Akershus

• Pasientombudet i Nord Trøndelag

• Psykiatrien i Vestfold

• Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF

• Psykisk helsevern Østfold HF

• Rikstrygdeverket

• Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon

• Sametinget

• Sanderud sykehus HF

• Sosial- og helsedirektoratet

• Sosialdepartementet

• Statens helsetilsyn

• Sunnaas sykehus HF

• Sykehuset Buskerud HF

• Sykehuset Østfold HF

• Ullevål universitetssykehus HF

• Universitetet i Bergen

• Universitetssykehuset Nord-Norge

• Utenriksdepartementet

• Vest-Agder sentralsykehus

• Volvat medisinske senter

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Østfold fylkeskommune

Følgende instanser uttalte at de ikke hadde merknader, eller meldte tilbake at de ikke ville gi uttalelse om saken:

• Barne- og familiedepartementet

• Datatilsynet

• Forsvarsdepartementet

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Vestfold

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Landbruksdepartementet

• Miljøverndepartementet

• NAVO

• Norsk Presseforbund

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utdannings- og forskningsdepartementet

De aller fleste høringsinstansene er meget positive til forslagene. Mange peker på at forslagene styrker pasientenes stilling og at lovfesting av individuelle rettigheter er et viktig virkemiddel til å sikre pasientene en rimelig forutsigbarhet i forhold til behandling. Noen peker på forslagene som en logisk konsekvens av statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Andre peker på at forslagene vil gjøre det enklere for både pasienter og leger å forholde seg til lovverket på dette området. Mange høringsinstanser peker på at det er problematisk at prioriteringsforskriften ikke følges tilstrekkelig opp i praksis. Men en del høringsinstanser hadde i tillegg merknader til enkelte detaljer i forslagene, som er nærmere omtalt nedenfor.

I høringsnotatet er det presisert at forslagene bygger på gjeldende finansieringsordning. Det samme gjelder forslagene i denne odelstingsproposisjonen. I den grad oppfølgningen av Hagenutvalgets utredning i NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten, medfører at finansieringsordningen endres på en slik måte at dersom noen av forutsetningene for forslagene i denne odelstingsproposisjonen endres, må dette tas opp i forbindelse med oppfølgningen av utvalgets utredning.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, besluttet Stortinget at regional statsforvaltning skulle omorganiseres, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001). Dette innebærer blant annet at fylkeslegeembetene og Statens utdanningskontorer fra 1. januar 2003 er integrert i fylkesmannsembetene. Fylkeslegene som egne forvaltningsorganer består derfor ikke lenger. Som embetsmenn og ledere av de nye helseavdelingene hos fylkesmennene, skal imidlertid fylkeslegene fortsatt ha betegnelsen «fylkeslege».

Den omforente myndighetsfordelingen mellom fylkeslegen som tilsynsmyndighet underlagt Statens helsetilsyn og som leder for den nye helseavdelingen hos fylkesmannen, fremgår av Ot. prp. nr. 105 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover, jf. Innst. O. nr. 18 (2002-2003) og Besl. O. nr. 20 (2002-2003). Endringene ble vedtatt i Stortinget 5. desember 2002 og trådte i kraft 1. januar 2003.

Regional tilsynsmyndighet etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 (tilsynsloven) skal fortsatt ligge direkte til fylkeslegen. Det er på denne bakgrunn behov for å tydeliggjøre i alt regelverk som omhandler fylkeslegens oppgaver, hvilke oppgaver som skal tilligge fylkeslegen som tilsynsmyndighet underlagt Statens helsetilsyn, og hvilke oppgaver som skal ligge til fylkesmannen. For at gjeldende regelverk skal bli i overensstemmelse med den vedtatte myndighetsfordelingen, må det foretas endringer i diverse lover og forskrifter hvor «fylkeslegen» er benyttet som myndighetsbetegnelse, og hvor dette må endres enten til «fylkesmannen» eller til «Helsetilsynet i fylket», alt avhengig av hvilken del av helseavdelingens myndighetsområde det skal vises til i den aktuelle bestemmelse. Departementet har derfor i dag fremlagt en egen odelstingsproposisjon med forslag til slike lovendringer. De foreslåtte lovendringer får ikke betydning for lovforslaget i herværende odelstingsproposisjon.

Departementet viser imidlertid til at enkelte fylkesleger i sine høringsuttalelser til det høringsnotat som ligger til grunn for herværende proposisjon, har benyttet de nye betegnelsene som redegjort for ovenfor. Ved gjengivelse av disse høringsuttalelsene i proposisjonen har departementet for oversiktens skyld valgt å videreføre den betegnelse som fylkeslegen selv har benyttet. For øvrig har imidlertid departementet benyttet den betegnelse som pr. i dag følger av gjeldende lovverk, altså henholdsvis betegnelsen fylkeslegen eller Fylkeslegen i X-fylke.