2 Bakgrunn for forslagene i proposisjonen
De forslagene som fremmes i odelstingsproposisjonen er en oppfølgning av det som står i regjeringens tiltredelseserklæring om pasientenes rett til fritt sykehusvalg. I regjeringens tiltredelseserklæring står følgende om dette:
«Det frie sykehusvalg og den innsatsstyrte finansiering av sykehus skal utvides til også å omfatte private sykehus som har avtale med regionale helseforetak.»
Både forslaget om å lovfeste en utvidelse av pasientenes rett til fritt sykehusvalg og forslaget om å lovfeste at det skal fastsettes en konkret, individuell behandlingsfrist for pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp og å lovfeste hvilke rettigheter pasientene får dersom denne behandlingsfristen ikke overholdes av spesialisthelsetjenesten, er dessuten en oppfølgning av ett av de velferdspolitiske målene som stilles opp i Sem-erklæringen. I Sem-erklæringen uttaler samarbeidsregjeringen at den vil:
«la det frie sykehusvalg omfatte alle godkjente sykehus, også private,
lovfeste pasienters rett til behandling innen individuelle frister fastsatt på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes, skal pasienten tilbys behandling ved private institusjoner eller i utlandet for det offentliges regning, videreføre pasientbroen til utlandet.»
I Dokument nr. 8:24 (2001-2002) foreslo stortingsrepresentantene John I. Alvhein og Harald T. Nesvik å endre i pasientrettighetsloven § 2-1 slik at den fikk følgende ordlyd:
«Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som skal gis innen en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet frist. Dersom pasienten ikke får behandling fra spesialisthelsetjenesten innen fristens utløp, har pasienten, innen samme kostnadsramme, rett til behandling ved annen offentlig eller godkjent privat helseinstitusjon i riket eller i utlandet på det offentliges regning.
Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.»
I Innst.O. nr. 23 (2001-2002) tilrådde sosialkomiteen at forslaget i Dok. nr. 8:24 ble vedlagt protokollen. I møte 21. februar 2002 vedtok Odelstinget at forslaget skulle vedlegges protokollen.
Ved høringsnotat 6. november 2002 sendte Helsedepartementet på høring forslag til endringer i pasientrettighetsloven. Det ble også foreslått endringer i folketrygdloven og spesialisthelsetjenesteloven. Høringsnotatet behandlet for det første utvidelse av pasientenes rett til fritt sykehusvalg, jf. pasientrettighetsloven § 2-4. For det andre behandlet høringsnotatet retten til å få helsehjelp privat og i utlandet for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 og folketrygdloven § 5-22.
I høringsnotatet foreslo departementet at pasientenes rett til fritt sykehusvalg skal utvides til også å gjelde private sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene om fritt sykehusvalg.
Videre foreslo departementet i høringsnotatet at det skal settes en individuell og konkret frist for når den enkelte pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (rettighetspasient) skal få helsehjelp. Dersom fristen brytes, ble det foreslått at pasienten skal få en subsidiær rett til helsehjelp i privat spesialisthelsetjeneste innenlands eller til helsehjelp i utlandet.
I høringsnotatet foreslås det videre at et sentralt, statlig organ skal få som oppgave å skaffe pasienten et tilbud om oppfyllelse av den subsidiære retten til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det er holdt åpent for om det bør opprettes et nytt, statlig organ, eller om oppgaven skal legges til et eksisterende organ. Dersom man velger å legge oppgaven til et eksisterende organ, er Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedirektoratet nevnt som aktuelle organer, men det er ikke konkretisert et forslag.
De foreslåtte lovendringene åpner også for samordning og forenkling av annet regelverk og andre ordninger som regulerer offentlig utgiftsdekning av behandling i utlandet. I høringsnotatet foreslås det at vurderingen av om en pasient har rett til behandling i utlandet fordi det ikke finnes et adekvat behandlingstilbud i Norge, skal foretas etter pasientrettighetsloven. Videre foreslås det at ansvaret for pasientbroen til utlandet skal overføres til de regionale helseforetakene.
Høringsnotatet ble sendt til følgende adressater:
Afasiforbundet i Norge
Akademikerne
Ananke - Støtteforening for mennesker med tvangslidelser
Angstringen
Anorexia/Bulimia Foreningen
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Aurora - Støtteforening for mennesker med psykiatrisk helseproblem
Autismeforeningen i Norge
Axess-klinikken
Barneombudet
Cerebral Parese foreningen
Colosseum Klinikken
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den norske jordmorforening
Den Norske Kreftforening
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Departementene
Drammen private sykehus
Dysleksiforbundet
Familieterapi Institutt
FarmasiForbundet
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere
Fellesorganisasjonen for små og sjeldne diagnosegrupper
Forbundet mot stoffmisbruk
Foreningen for Blødere i Norge
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for Kroniske Smertepasienter
Foreningen for Muskelsyke
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Huntingtons Sykdom
Hørselshemmedes Landsforbund
Interesseforeningen for LMBB syndrom
Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser
Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO)
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesleger
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høyskoler
Landets pasientombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for Pårørende innen psykiatri
Landsforeningen for trafikkskadde i Norge
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Landsorganisasjonen (LO)
MBD og Tourette foreningen
Medi 3
Mental Helse Norge
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Diabetesforbund
Norges Døveforbund
Norges Fibromyalgiforbund
Norges Handikapforbund
Norges Parkinsonforbund
Norges Røde Kors Landsforening
Norsk Audiografforbund
Norsk Bioingeniørforbund
Norsk cøliakiforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede
Norsk Forening for Analatresi
Norsk Forening for Cystisk Fibrose
Norsk forening for kliniske ernæringsfysiologer
Norsk Forening for Nevrofibromatose
Norsk Forening for Osteogenisis Imperfecta
Norsk forening for Stomi- og Reservoaropererte
Norsk Forening for Tuberas sklerose
Norsk forskerforbund
Norsk Helse- og Sosialforbund
Norsk helsesekretærforbund
Norsk Homeøpatisk pasientforening
Norsk Hypothyreoseforening
Norsk interesseforening for kortvokste
Norsk interesseforening for stamme
Norsk kommuneforbund
Norsk landsforening for Laryngectomerte
Norsk Narkolepsiforening
Norsk Osteopatforbund
Norsk pasientforening
Norsk pasientskadeerstatning
Norsk psoriasisforbund
Norsk psykoanalytisk forening
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tourette Forening
Norske Fotterapeuters forbund
Norske Fysioterapeuters forbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Omnia sykehus
Private helseinstitusjoners landsforbund
Psykisk helse
Pårørendeforeningene for aldersdemente
Rikstrygdeverket
Ringvollklinikken
Ryggforeningen i Norge
Ryggmargsbrokk foreningen
Rådet for funksjonshemmede
Sametinget
Servicenæringens hovedorganisasjon
SINTEF Unimed
Sosial- og helsedirektoratet
Spesialist Helse Senteret
Statens eldreråd
Statens helsetilsyn
Stiftelsen for helsetjenesteforskning (HELTEF)
Støtteforeningen for kreftsyke barn
Turner Syndromforeningen Norge
Vestlandske Blindeforbund
Volvat Medisinske Senter as
We shall overcome
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen ble satt til 6. januar 2003. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Autismeforeningen i Norge
Barneombudet
Buskerud fylkeskommune
Den norske lægeforening
Det norske radiumhopital HF
Farmasiforbundet
Foreningen for Kroniske Smertepasienter
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkeslegen i Akershus
Fylkeslegen i Buskerud
Fylkeslegen i Nordland
Fylkeslegen i Rogaland
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Helse Bergen HF
Helse Finnmark
Helse Nord RHF
Helse Sør RHF
Helse Øst RHF
Helse-Nord-Trøndelag HF
Helsetilsynet i Hedmark
Helsetilsynet i Hordaland
Helsetilsynet i Møre og Romsdal
Helsetilsynet i Oslo
Hålogalandssykehuset
Justis- og politidepartementet
Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet
Konkurransetilsynet
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Norges Ingeniørorganisasjon
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Kommuneforbund
Norsk Pasientforening
Norsk psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Thyreoideaforbund
Omnia Sykehus
Oppland fylkeskommune
Oslo kommune
Pasientombudet i Akershus
Pasientombudet i Nord Trøndelag
Psykiatrien i Vestfold
Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF
Psykisk helsevern Østfold HF
Rikstrygdeverket
Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon
Sametinget
Sanderud sykehus HF
Sosial- og helsedirektoratet
Sosialdepartementet
Statens helsetilsyn
Sunnaas sykehus HF
Sykehuset Buskerud HF
Sykehuset Østfold HF
Ullevål universitetssykehus HF
Universitetet i Bergen
Universitetssykehuset Nord-Norge
Utenriksdepartementet
Vest-Agder sentralsykehus
Volvat medisinske senter
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Østfold fylkeskommune
Følgende instanser uttalte at de ikke hadde merknader, eller meldte tilbake at de ikke ville gi uttalelse om saken:
Barne- og familiedepartementet
Datatilsynet
Forsvarsdepartementet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Vestfold
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
NAVO
Norsk Presseforbund
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
De aller fleste høringsinstansene er meget positive til forslagene. Mange peker på at forslagene styrker pasientenes stilling og at lovfesting av individuelle rettigheter er et viktig virkemiddel til å sikre pasientene en rimelig forutsigbarhet i forhold til behandling. Noen peker på forslagene som en logisk konsekvens av statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Andre peker på at forslagene vil gjøre det enklere for både pasienter og leger å forholde seg til lovverket på dette området. Mange høringsinstanser peker på at det er problematisk at prioriteringsforskriften ikke følges tilstrekkelig opp i praksis. Men en del høringsinstanser hadde i tillegg merknader til enkelte detaljer i forslagene, som er nærmere omtalt nedenfor.
I høringsnotatet er det presisert at forslagene bygger på gjeldende finansieringsordning. Det samme gjelder forslagene i denne odelstingsproposisjonen. I den grad oppfølgningen av Hagenutvalgets utredning i NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten, medfører at finansieringsordningen endres på en slik måte at dersom noen av forutsetningene for forslagene i denne odelstingsproposisjonen endres, må dette tas opp i forbindelse med oppfølgningen av utvalgets utredning.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, besluttet Stortinget at regional statsforvaltning skulle omorganiseres, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001). Dette innebærer blant annet at fylkeslegeembetene og Statens utdanningskontorer fra 1. januar 2003 er integrert i fylkesmannsembetene. Fylkeslegene som egne forvaltningsorganer består derfor ikke lenger. Som embetsmenn og ledere av de nye helseavdelingene hos fylkesmennene, skal imidlertid fylkeslegene fortsatt ha betegnelsen «fylkeslege».
Den omforente myndighetsfordelingen mellom fylkeslegen som tilsynsmyndighet underlagt Statens helsetilsyn og som leder for den nye helseavdelingen hos fylkesmannen, fremgår av Ot. prp. nr. 105 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover, jf. Innst. O. nr. 18 (2002-2003) og Besl. O. nr. 20 (2002-2003). Endringene ble vedtatt i Stortinget 5. desember 2002 og trådte i kraft 1. januar 2003.
Regional tilsynsmyndighet etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 (tilsynsloven) skal fortsatt ligge direkte til fylkeslegen. Det er på denne bakgrunn behov for å tydeliggjøre i alt regelverk som omhandler fylkeslegens oppgaver, hvilke oppgaver som skal tilligge fylkeslegen som tilsynsmyndighet underlagt Statens helsetilsyn, og hvilke oppgaver som skal ligge til fylkesmannen. For at gjeldende regelverk skal bli i overensstemmelse med den vedtatte myndighetsfordelingen, må det foretas endringer i diverse lover og forskrifter hvor «fylkeslegen» er benyttet som myndighetsbetegnelse, og hvor dette må endres enten til «fylkesmannen» eller til «Helsetilsynet i fylket», alt avhengig av hvilken del av helseavdelingens myndighetsområde det skal vises til i den aktuelle bestemmelse. Departementet har derfor i dag fremlagt en egen odelstingsproposisjon med forslag til slike lovendringer. De foreslåtte lovendringer får ikke betydning for lovforslaget i herværende odelstingsproposisjon.
Departementet viser imidlertid til at enkelte fylkesleger i sine høringsuttalelser til det høringsnotat som ligger til grunn for herværende proposisjon, har benyttet de nye betegnelsene som redegjort for ovenfor. Ved gjengivelse av disse høringsuttalelsene i proposisjonen har departementet for oversiktens skyld valgt å videreføre den betegnelse som fylkeslegen selv har benyttet. For øvrig har imidlertid departementet benyttet den betegnelse som pr. i dag følger av gjeldende lovverk, altså henholdsvis betegnelsen fylkeslegen eller Fylkeslegen i X-fylke.