1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmer Samferdselsdepartementet forslag om enkelte endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).

Proposisjonens kapittel 3 omhandler behovet for å presisere luftfartsloven § 15-3 om delegasjon av myndighet på luftfartens område til organer utenfor den ordinære luftfartsforvaltningen (private rettssubjekter).

Etableringen av nye og mer spesialiserte luftfartsaktiviteter, som for eksempel mikroflygning og ballongflygning, har foregått i regi av private foreninger. Disse aktivitetene skiller seg fra tradisjonell luftfart på en måte som gjør det teknisk, kapasitetsmessig og kulturelt vanskelig for den ordinære luftfartsforvaltningen å utføre tilsyn med disse aktivitetene.

I samme kapittel drøftes de nye delegasjonsspørsmålene som oppstår som følge av at Luftfartsverket er blitt omdannet til et eget heleid statlig aksjeselskap (Avinor AS). Herunder gis det en kort omtale av forholdet til Oslo Lufthavn AS (OSL).

Endelig gis det en kort omtale av behovet for å kunne delegere luftfartsmyndighet til private sakkyndige.

Luftfartsloven inneholder i dag ingen særskilte beredskapsbestemmelser. I kapittel 4 foreslås en beredskapsbestemmelse som gjør at beredskapsarbeidet innenfor luftfartssektoren vil få tilnærmet samme rettslige grunnlag som det har innenfor de øvrige sektorene Samferdselsdepartementet er ansvarlig for.

I kapittel 5 foreslår departementet en tilføyelse i luftfartsloven § 7-24 som gjør det klart at det kan stilles krav om vandel når det gis forskrifter om utstedelse av adgangskort til personer som skal ha adgang til flyplassenes avsperrede områder. På samme måte foreslås det en tilføyelse i luftfartsloven § 7-4 tredje ledd som gjør det klart at det kan stilles krav til vandel når det utstedes adgangskort til flygeledere.

For å gjøre det mulig å løsrive gebyrene for registrering i Norges luftfartøyregister fra reglene i lov om rettsgebyr, foreslår departementet i kapittel 6 en endring i luftfartsloven § 3-1 annet ledd. Endringen vil muliggjøre gebyrer som ligger tettere opp mot de gebyrene som er vanlige ved registrering i tilsvarende registre i våre naboland.

Endelig foreslås det i kapittel 7 en tilføyelse i luftfartsloven § 4-5 første ledd, som gjør det klart at et luftdyktighetsbevis blir ugyldig når luftfartøyet ikke er forsikret i henhold til bestemmelsene i luftfartsloven.