6 Endring av luftfartsloven § 3-1 - gebyr for registrering i Norges luftfartøyregister (luftfartøyregisteret)

6.1 Gjeldende rett

I henhold til luftfartsloven § 3-1 annet ledd skal det for registreringer i luftfartøyregisteret betales gebyr etter samme regler som for tinglysning og registrering i lov om rettsgebyr kapittel 6. Gebyrene er i dag på kr 1 480 for førstegangsregistrering av luftfartøy og kr 1 850 for registrering av pantobligasjon. Videre er det et gebyr på kr 148 for attesterte registerutskrifter, mens slettelser i registeret er gratis.

6.2 Rettstilstanden i de skandinaviske land

6.2.1 Sverige

I Sverige (2003) koster det mellom SEK 360 og SEK 10 900 å registrere et luftfartøy - både ved foreløpig og ved permanent registrering. SEK 360 tilkommer for hver eier utover én. Sletting av luftfartøy koster, for fartøy over 2 tonn, fra SEK 5 450 til SEK 10 900. Svenskene tar videre et årlig gebyr på henholdsvis SEK 360 og SEK 630. Avgiftene er avhengig av luftfartøyets vekt.

For utstedelse av duplikat av nasjonalitets- og registreringsbevis betales SEK 1 200.

Registrering av pantobligasjoner i luftfartøy håndteres av Stockholms Tingsrätt og for registrering av disse betales det et gebyr på SEK 150 + 1 % av pålydende.

6.2.2 Danmark

I Danmark (2003) koster registrering av et luftfartøy mellom DKK 2 235 og DKK 16 205. For sletting og omregistrering tas mellom DKK 1 115 og DKK 7 380. Avgiftene er avhengig av fartøyets vekt og om det er dansk eier eller utenlandsk eier/dansk bruker. I tillegg til disse summene kommer 1 ‰ av kjøpesum eller verdi.

For utstedelse av duplikat av nasjonalitets- og registreringsbevis betales DKK 1 115.

For registrering av pantobligasjoner i Danmark betales DKK 950 + 1,5 % av pålydende dersom fartøyet veier under 5 700 kg eller er registrert til høyst 10 passasjerer, og DKK 950 + 1 ‰ dersom fartøyet veier over 5 700 kg.

6.2.3 Sammenligning

For å gi et bilde av hvordan dagens satser slår ut i de tre landene ved registrering og pantsettelse av ulike luftfartøy, kan etterfølgende eksempler skisseres:

Ovennevnte er aktuelle eksempler fra pantobligasjoner registrert på tilsvarende fartøy som eksemplene i tabellen over, som gjelder 1. gangs registrering av nytt luftfartøy. Dollarkursen er for enkelthets skyld satt til 7 kroner.

6.3 Forslaget i høringsbrevet

I St.meld. nr. 38 (1996-97) Norsk luftfartsplan 1998-2007, ble det foreslått at Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket skulle skilles ut som eget forvaltningsorgan direkte underlagt departementet og at det skulle få navnet Luftfartstilsynet. Det ble videre anført at Luftfartstilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende, men at det i en overgangsperiode må få tilskudd over statsbudsjettet. I St.prp. nr. 66 (1998-99) Om tilsyn og myndighet i luftfarten og om tilknytningsform for Luftfartsverket, er det blant annet uttalt at; «Departementet tar utgangspunkt i at Luftfartstilsynet som hovedregel skal finansiere tilsynsoppgavene ved kostnadsbasert brukerbetaling» (s. 7). Videre er det anført at; «Departementet vil vurdere nærmere om også Luftfartstilsynets myndighetsoppgaver kan brukerfinansieres, slik at tilsynet blir en fullt ut selvfinansierende virksomhet» (s. 14). Det vises også til Innst.S. nr. 226 (1998-99). Luftfartstilsynet ble etablert som eget forvaltningsorgan 1. januar 2000.

Videre ble det i Ot.prp. nr. 40 (2002-2003) foreslått at departementet kan gi forskrifter om at flyselskaper eller andre operatører skal betale gebyr for finansiering av luftfartsmyndighetens arbeid med sikkerhet innen luftfarten. Dette innebærer at blant annet regelverksarbeid, herunder utarbeiding av nye forskrifter og implementering av et relativt sett omfattende internasjonalt regelverk, samt analyser av årsakssammenhenger med hensyn til ulykker og hendelser blir finansiert av markedet. I Innst. O. nr. 84 (2002-2003) viste komiteen til at:

«både norm- og regelverksarbeid, samt tilsynsvirksomhet og adgangskontroll, kan bli tilnærmet selvfinansiert ved å innføre et gebyrsystem som er knyttet opp til det generelle flysikkerhetsarbeidet» (s. 2).

Gebyrene for registrering av luftfartøy og pantobligasjoner i luftfartøyregisteret er i dag knyttet opp til lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (rettsgebyrloven), se luftfartsloven § 3-1. Størrelsen på gebyrene står ikke i forhold til arbeidsmengden som følger med registerforretningene. Det er ofte behov for en del veiledning av partene, blant annet kan det være problemer som oppstår i skjæringspunktet mellom norsk og utenlandsk rett som fører til et stort behov for rettledning.

I tråd med forutsetningen om at Luftfartstilsynet skal bli en fullt ut selvfinansierende virksomhet, foreslo Samferdselsdepartementet at luftfartsloven § 3-1 blir endret slik at gebyrene for registrering i luftfartøyregisteret ikke lenger blir knyttet opp til rettsgebyrloven.

Samferdselsdepartementet foreslo at luftfartsloven § 3-1 annet ledd får ny ordlyd om betaling av gebyr for registrering i Norges luftfartøyregister samt at departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse av gebyrene. Følgende nytt § 3-1 annet ledd ble foreslått:

«Det skal betales gebyr for registrering i luftfartøyregisteret. Departementet gir forskrifter om fastsettelse av gebyrene.»

6.4 Høringsinstansenes syn

Sysselmannen på Svalbard viser til at det følger av forskrift av 23. november 1973 nr. 3427 om luftfart på Svalbard at luftfartsloven er gitt anvendelse på Svalbard, jf. lov om Svalbard 17. juli 1925 nr. 11 §§ 2 og 4. Videre skriver Sysselmannen:

«Det foreslås at luftfartsloven får en egen gebyr hjemmel for registrering i luftfartøyregisteret. Sysselmannen minner om at Svalbardtraktaten artikkel 8 annet og tredje ledd bestemmer at skatter, gebyr og avgifter som oppkreves på Svalbard utelukkende skal komme Svalbard til gode og ikke være høyere enn behovene for øygruppen tilsier. Dette innebærer at dersom det skulle bli aktuelt å innkreve gebyr på Svalbard må dette inntektsføres på svalbardbudsjettet, eventuelt som egen post i den enkelte etats budsjett som det henvises til i svalbardbudsjettet.»

Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubb (NLF/NAK) har forståelse for at det i luftfartsloven gis hjemmel til å fastsette gebyrer for registreringer i luftfartøyregisteret, men er meget bekymret for økningen i kostnadene for utøvelse av flyging- og luftsport. Videre forutsetter NLF/NAK at man ved fastsettelse av gebyrer for registrering av fly i de lavere vektklasser og for registrering av pantobligasjoner for «mindre» beløp, legger gebyrene på et forsvarlig lavt nivå.

Flyselskapenes Landsforening viser til at de tidligere har gitt uttrykk for at de ikke er enig i behandlingen og mangelen på prinsipiell drøfting i forbindelse med Stortingets behandling og vedtak om fullfinansiering av Luftfartstilsynet.

6.5 Departementets vurdering

Samferdselsdepartementet vil for den enkelte forskrift vurdere om bestemmelsene kan gjøres gjeldende på Svalbard og vil unnta Svalbard fra forskriftens virkeområde i den utstrekning forskriften vil være i strid med Svalbardtraktaten artikkel 8.

Når det gjelder nivået på gebyrene til Luftfartstilsynet vil disse bli sendt på vanlig høring til de berørte parter og forskriften vil bli endelig fastsatt av Samferdselsdepartementet.

Departementet foreslår at luftfartsloven § 3-1 blir vedtatt i samsvar med de foreslåtte endringene.