7 Klarere hjemmel for å sanksjonere manglende forsikring

7.1 Gjeldende rett

I luftfartsloven kapittel XI om skadeserstatning og forsikring er det i § 11-1 fastsatt at eieren av et luftfartøy er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap på tredjemann. Etter § 11-2 skal det for fartøy som brukes til luftfart foreligge godkjent forsikring til dekning av erstatningsplikten i førstnevnte paragraf.

Med hjemmel i luftfartsloven har Samferdselsdepartementet gitt to forskrifter på området; forskrift av 18. november 1961 om bestemmelse om forsikringsplikt vedrørende tredjemannsansvaret og forskrift av 11. mars 1973 om minstestørrelsen på forsikringssummene i forbindelse med forsikringsplikten vedrørende tredjemannsansvaret.

7.2 EU/EØS-rett

EU-kommisjonen har fremmet et forslag til forordning om forsikringskrav til luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører. Forslaget til nye bestemmelser vil: «finde anvendelse på alle luftfartsselskaber, i så vel Fællesskabet som tredjelande, samt luftfartøjsoperatører, som ikke er i besiddelse af en flylicens.» Videre foreslår Kommisjonen at reglene skal dekke all skade, herunder skade som skyldes uhell, samt skade som skyldes krigs- eller terrorhandlinger. Alle flygninger skal være omfattet av reglene, dvs. rutefly, charterfly og kommersielle og ikke-kommersielle flygninger.

I henhold til forslagets artikkel 8 kan medlemsstatene foreta regelmessige inspeksjoner for å kontrollere at luftfartsselskaper som benytter lufthavnene på deres territorium oppfyller bestemmelsene i forordningen. Videre kan medlemsstatene, hvis de ikke er overbevist om at betingelsene i forordningen er overholdt, avslå å gi luftfartsselskapet eller luftfartsoperatøren adgang til ruter til eller innenfor fellesskapet eller rett til overflygning av territorium.

Europaparlamentet har behandlet EU-kommisjonens forslag, men har foreslått en rekke endringer til forslaget. Forslaget ble oversendt Rådet for behandling, der enkelte av parlamentets forslag ikke ble godkjent. Det er usikkert når forslaget til ny forordning vil tre i kraft, men EU vil trolig komme til enighet om utkast til ny forordning i løpet av våren 2004.

7.3 Forslaget i høringsbrevet

I luftfartsloven er det i § 11-2 tredje ledd fastsatt at departementet kan gi nærmere forskrifter om forsikring eller sikkerhetsstillelse, herunder om virkningen av at forsikringen eller sikkerheten ikke holdes i kraft. Det er ikke gitt forskrifter om virkningen av at forsikring eller sikkerhetsstillelse ikke holdes i kraft.

Når det gjelder bestemmelser om luftdyktighetsbevis og eventuell ugyldighet, er det i luftfartsloven § 4-5 angitt tre tilfeller der norsk luftdyktighetsbevis, henholdsvis miljødyktighetsbevis blir ugyldig, dersom ikke luftfartsmyndigheten bestemmer noe annet. Disse tilfellene er:

• når fartøyet ikke har undergått foreskrevet besiktigelse,

• når det er foretatt endring med fartøyet eller dets utstyr som kan ha betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten,

• når fartøyet eller dets utstyr har lidd skade som åpenbart har betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten.

I NOU 1991:18 Revisjon av luftfartsloven er det tatt opp spørsmålet om en utvidet anvendelse av luftdyktighetsbegrepet til også å omfatte operasjonelt utstyr som er påbudt, i tillegg til det tekniske. Etter utvalgets vurdering vil spørsmålet om et fartøys luftdyktighet bero på en helhetlig vurdering av fartøyets tilstand hvor både den tekniske og flyoperative tilstand inngår.

Departementet mente at spørsmålet om et fartøy innehar gyldig forsikring helt klart ikke omfattes av luftdyktighetsbegrepet. Dersom en bestemmer at luftdyktighetsbeviset blir ugyldig når luftfartøyet ikke er tilstrekkelig forsikret, bør det komme til uttrykk i loven. Det vil være et inngrep av forholdsvis alvorlig karakter for de berørte og bør derfor synliggjøres i bestemmelsen som omhandler luftdyktighetsbevis og ugyldighet, luftfartsloven § 4-5.

Departementet foreslo at det tas inn et nytt punkt i § 4-5 første ledd der det går frem at et luftdyktighetsbevis blir ugyldig når fartøyet ikke er forsikret i henhold til bestemmelsene i luftfartsloven.

På denne bakgrunn foreslo departementet et nytt § 4-5 første ledd nr. 4:

«4. når fartøyet ikke er forsikret i henhold til bestemmelsene i luftfartsloven.

7.4 Høringsinstansenes syn

Flyselskapenes Landsforening stiller spørsmål om hvorfor Norge skal forskuttere en prosess som pågår i EU og dermed innfører økonomisk strammere regler på dette området før de andre medlemslandene innen EU/EØS-området.

Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubb (NLF/NAK) har ingen anmerkning til at Luftfartstilsynet gis hjemmel til å inndra luftdyktighetsbeviset når luftfartøyet ikke er forsikret i henhold til bestemmelsene.

7.5 Departementets vurdering

Nåværende forslag til ny EU-forordning omfatter ikke forholdet til et luftfartøys luftdyktighetsbevis. Samferdselsdepartementet forutsetter at bestemmelsene i den foreslåtte rådsforordningen ikke vil komme i konflikt med forslaget til nytt punkt i luftfartsloven § 4-5. Departementet foreslår at bestemmelsen blir endret i tråd med høringsforslaget.