4 Forholdet til personopplysningslova

4.1 Forslaget i høyringsnotatet

I departementets høyringsnotat heiter det:

«Lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 14 bestemmer at et foretak som driver kredittopplysning, må ha konsesjon. Kredittopplysning er etter § 13 virksomhet som består i å gi meddelelser som belyser kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet. Forskrift 21. desember 1979 nr. 22 om personregistre § 4-1 angir en del virksomheter som ikke regnes som kredittopplysningsvirksomhet. Etter § 4-1 nr. 1 er meldinger fra offentlige registre om rettigheter og heftelser i fast eiendom eller løsøre ikke regnet som kredittopplysning. Løsøreregisteret registrerer etter gjeldende rett bare ulike typer panteheftelser. Dette gjør at Løsøreregisteret ikke er å anse som kredittopplysningsvirksomhet. Utvidet registrering av utleggspant vil trolig ikke få innvirkning i forhold til personregisterloven. Dersom Løsøreregisteret også skal opplyse om løpende utleggstrekk og beslutning om «intet til utlegg», vil dette gå ut over det som er angitt etter personregisterforskriften § 4-1 nr. 1. Det synes imidlertid lite hensiktsmessig at noen av registreringene i Løsøreregisteret skal reguleres av personregisterloven, mens andre faller utenfor. Av den grunn foreslås å gjøre en endring i omfanget av hva som omfattes [av] denne lovgivningen slik at registrering av utleggstrekk og «intet til utlegg» i Løsøreregisteret ikke blir å betrakte som kredittopplysningsvirksomhet. Det må imidlertid tas hensyn til personregisterlovens bestemmelser når regler for registrering av en del utleggstrekk og «intet til utlegg» skal utformes.

Personregisterloven vil bli opphevet ved ikrafttredelsen av ny lov om behandling av personopplysninger. Samtidig oppheves også forskriften om personregistre. Inntil videre vil imidlertid de reguleringer som gjelder kredittopplysningsvirksomhet videreføres til det er foretatt en bredere gjennomgang av rettsområdet. Bestemmelsene om kredittopplysningsvirksomhet i gjeldende personregisterlov og tilhørende forskrift vil bli tatt inn i en ny forskrift med hjemmel i den nye personopplysningsloven og må derfor fortsatt legges til grunn. På grunnlag av dette vil det være nødvendig å endre området for gjeldende lovgivning når det gjelder hva som regnes som kredittopplysningsvirksomhet.»

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningslova) vart sett i kraft 1. januar 2001. Med heimel i personopplysningslova § 3 tredje ledd er det gjeve ei forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 (personopplysningsforskrifta). Forskrifta har i kapittel 4 reglar om kredittopplysningsverksemd. Omgrepet kredittopplysningsverksemd er definert i forskrifta § 4-2. Etter § 4-2 andre ledd bokstav a reknast meldingar frå offentlege register om rettar og heftingar i fast eigedom eller lausøyre framleis ikkje som kredittopplysningsverksemd. Hovudregelen er elles at som kredittopplysningsverksemd vert rekna verksemd som «belyser kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet».

4.2 Høyringsfråsegnene

Brønnøysundregistra uttaler:

«Etter Brønnøysundregistrenes oppfatning er Løsøreregisterets arbeidsoppgaver grunnleggende forskjellig fra kredittopplysningsforetakenes virksomhet. Et slikt unntak er en naturlig konsekvens av dette.

(...)

Brønnøysundregistrene er enig med departementet i at det er uheldig at deler av Løsøreregisterets virksomhet skal falle innunder regelverket for kredittopplysningsvirksomhet, mens andre deler faller utenfor. Unntaket i personregisterforskriften (personopplysningsforskriften) bør således utvides til også å omfatte registrering av utleggstrekk og intet til utlegg. Hvis det for disse registreringene er nødvendig med særskilte regler som ivaretar personvernet bør dette reguleres i særforskriften.»

Datatilsynet uttaler:

«Registrering og utgivelse av opplysninger om rettigheter og heftelser i fast eiendom og løsøre fra offentlige registre er i dag ikke å anse som ledd i konsesjonspliktig kredittopplysningsvirksomhet. Dette følger av hovedforskrift § 4-1 nr. 1 til lov om personregistre m.m. av 09.06.78 nr. 48. Datatilsynet har ved flere anledninger gitt uttrykk for at vi er av den oppfatning at også avgivelse av opplysninger av denne typen fra offentlige registre bør være underlagt reglene om kredittopplysningsvirksomhet i og i medhold av personregisterloven (med unntak av selve konsesjonspliktsbestemmelsen).

Vi erkjenner imidlertid at tiden ikke er inne for å ta opp denne diskusjonen nå, da personregisterloven om kort tid skal erstattes av personopplysningsloven (lov om behandling av personopplysninger 14.04.00 nr. 31). I medhold av personopplysningsloven er det foreslått å videreføre gjeldende regler om kredittopplysningsvirksomhet i påvente av en større gjennomgang av regelverket for denne type virksomhet. Også reglene om unntak fra kredittopplysningsreglene foreslås videreført. Datatilsynet anser det derfor som hensiktsmessig at man i denne omgang også velger å unnta offentlige registres registrering og utgivelse av opplysninger om utleggstrekk og «intet til utlegg» fra de konkrete reglene om kredittopplysningsvirksomhet. En grundigere vurdering av om dette er et system som bør være varig, bør eventuelt foretas i forbindelse med en total gjennomgang av regelverket for kredittopplysningsvirksomhet.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen uttaler:

«FNH og Sparebankforeningen er enige med departementet i at det er lite hensiktsmessig at noen av registreringene i Løsøreregisteret skal reguleres av personregisterloven, mens andre faller utenfor. En bestemmelse om at registrering av utleggstrekk og «intet til utlegg» heller ikke skal regnes som kredittopplysningsvirksomhet bør derfor inntas i någjeldende forskrift om personregistre § 4-1 og videreføres i utkast til forskrift med hjemmel i ny personopplysningslov, § 3-1.»

Norske Kredittopplysningsbyråers Forening uttaler:

«Etter vår oppfatning er det liten grunn til å behandle denne type behandling av personopplysninger annerledes enn behandling av kredittopplysninger for øvrig og forholdet bør revurderes ved forberedelsen av en eventuell ny lov om kredittopplysningsvirksomhet.»

4.3 Departementets vurderingar

Departementet foreslår å føre vidare forslaget i høyringsnotatet. Dette inneber at det vert innført eit unntak i personopplysningsforskrifta, om at registrering av utleggstrekk og avgjerder om «inkje til utlegg» i Lausøyreregisteret og utlevering av opplysningane frå registeret ikkje vert rekna som kredittopplysningsverksemd. Forskriftsendringa må skje i samband med ikraftsetjinga av lovendringane som vert foreslått i proposisjonen her.