9 Krav om undersøking og underretning til andre namsmakter før nytt utleggstrekk vert lagt ned

Framlegget i departementets høyringsnotat 9. juni 2000 bygde på at namsmaktene måtte halde seg til Lausøyreregisteret når det gjaldt opplysningar om utleggstrekk som andre namsmakter hadde lagt ned. For å oppnå ei samordning av utleggstrekka var det i høyringsnotatet foreslått at namsmaktene skulle undersøkje i Lausøyreregisteret før nytt utleggstrekk vart lagt ned. I høyringsnotatet heiter det:

«For å forhindre at en skyldner blir utsatt for at det løper flere trekk samtidig som overstiger det som kan inndrives etter dekningslovens bestemmelser og for at ulike namsmyndigheter kan samordne sine trekk, foreslås en endring i tvangsfullbyrdelsesloven som pålegger en namsmann å undersøke Løsøreregisteret før et trekk nedlegges. På denne måten kan en forholde seg til om det løper trekk fra før og om disse trekkene har dårligere eller bedre prioritet enn det trekket som namsmyndigheten har tenkt å nedlegge.

(...)

Dersom det trekket som allerede løper, har dårligere prioritet enn det trekket som namsmyndigheten er i ferd med å nedlegge, er det viktig at det ikke løper flere trekk samtidig som overstiger det skyldneren trenger til sitt eget og husstandens livsopphold. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 annet ledd annet punktum har namsmyndigheten plikt til å underrette den namsmyndighet som har nedlagt det tidligere trekket om det nye trekket. Den namsmyndighet som har fått opplysning om et nytt trekk med bedre prioritet, må etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 av eget tiltak vurdere om det dårligere prioriterte trekket fortsatt skal løpe eller eventuelt endres, utsettes eller bortfalle.»

Samtlige av høyringsinstansane som uttaler seg om spørsmålet, stiller seg positive til at namsmaktene skal ha slik undersøkings- og underretningsplikt, med unntak for Statens innkrevjingssentral som stiller spørsmål ved nytta av å hente inn opplysningar. Kommunenes Sentralforbund (KS)og NKK - Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring meinte at kemnarane og kommunekasserarane måtte fritakast frå undersøkingsplikta.

Det må leggjast til grunn at namsmaktene allereie etter gjeldande rett har plikt til å undersøkje om det er lagt ned trekk mot skyldnaren før dei sjølv legg ned eit nytt trekk. For det første er kjennskap til løpande trekk naudsynt for å avgjere kor mye av skyldnarens inntekter som med «rimelighet trengs» til underhald av skyldnaren og hans husstand etter dekningslova § 2-7 første ledd. For det andre følgjer det av tvangsl. § 7-21 andre ledd andre punktum at dersom trekket får betre prioritet enn eit tidlegare nedlagt trekk frå ei anna namsmakt, skal denne namsmakta gjerast kjend med det nye trekket. Regelen forutset at namsmakta undersøkjer om det finst tidlegare trekk med dårlegare prioritet enn det nye. Arbeidsgjevarar har etter tvangsl. § 7-12 første ledd tredje punktum plikt til å gje opplysningar om pålagte trekk i saksøktes lønn.

Det skjer likevel i praksis at det ikkje vert gjort undersøkingar om tidlegare trekk, og at det samla beløpet for fleire trekk er satt for høgt. Departementet finn difor grunn til å presisere i tvangsfullføringslova at namsmaktene må undersøkje om det allereie er lagt ned trekk før nytt trekk vert lagt ned. Ein slik regel er foreslått inntatt i tvangsl. § 7-21 tredje ledd nytt første punktum. Framlegget i proposisjonen her bygger på det sams elektroniske sakshandsamingssystemet som er under utvikling og som alle namsmaktene etter kvart skal ha tilgang til. Det er då meininga at namsmaktene skal undersøkje i dette systemet. Sakshandsamingssystemet vil innehalde opplysningar om prioriteten til tidlegare nedlagte trekk. Med innføringa av det nye sakshandsamingssystemet er det grunn til å tru at talet på førespurnader til arbeidsgjevarane i medhald av tvangsl. § 7-12 første ledd tredje punktum vert redusert.