6 Melding til skyldnaren om registrering

6.1 Forslaget i høyringsnotatet

I departementets høyringsnotat heiter det:

«Skyldneren bør få melding fra namsmyndighetene om at et utleggstrekk eller beslutning om «intet til utlegg» blir registrert i Løsøreregisteret. På denne måten sikres det at opplysningene registreres på riktig person og at de for øvrig er korrekte. En slik melding til skyldneren bør også opplyse om at innsyn kan kreves kostnadsfritt ved henvendelse til Løsøreregisteret. Opplysningen bør gis samtidig med at beslutningen om utleggspant, utleggstrekk eller «intet til utlegg» meddeles skyldneren. Se nærmere utkast til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-19, 7-21 og 7-25.»

I høyringsnotatet vart det foreslått eit nytt fjerde punktum i tvangsl. § 7-19 første ledd om at saksøkte skal få melding om at utlegget vil verte registrert på den saksøkte sitt blad i Lausøyreregisteret, og at den saksøkte har innsynsrett i opplysningar som er registrert på vedkomande. Slik melding skal den saksøkte få samstundes med at han får utskrift av namsboka etter at utleggspant er tatt. Det vart vidare foreslått ei endring i tvangsl. § 7-21 andre ledd, om at den saksøkte skal få slik melding som nemnt i § 7-19 første ledd fjerde punktum samstundes med at han får underretning om eit utleggstrekk ved utskrift av namsboka. Vidare vart det foreslått ei endring i tvangsl. § 7-25 om at melding som nemnt i § 7-19 første ledd fjerde punktum skal gjevast til den saksøkte samstundes med at han får utskrift av namsboka etter ei utleggsforretning med resultat «inkje til utlegg».

6.2 Høyringsfråsegnene

Barne- og familiedepartementet uttaler:

«Vi finner grunn til å understreke betydningen av at skyldneren gis melding om at et utleggstrekk eller en beslutning om «intet til utlegg» er registrert på vedkommende (...). Dette sikrer at opplysningene ikke er feilaktige eller mangelfulle, noe som har vært et problem i forbindelse med registrering av slike opplysninger.»

Bergen byfogdembete uttaler:

«En registrering av en beslutning om «intet til utlegg» vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for skyldneren, ikke bare i forholdet til denne kreditor, men også andre kreditorer kan benytte registreringen som insolvenspresumsjon for en konkursbegjæring. Det synes derfor åpenbart at skyldneren må varsles om registreringen, og om gitte kredittopplysninger - særlig gjelder dette for slike opplysninger som kan brukes som insolvenspresumsjon etter konkursloven § 62. Når kreditor kan hente insolvenspresumsjonen ut av registeret i stedet for først å igangsette enkeltforfølgning ved først å skaffe seg tvangsgrunnlag og deretter begjære utleggsforretning, kan skyldner risikere at det første varsel fra en kreditor, er innkalling til skifteretten. De videre konsekvenser av en negativ utleggsforretning kan i dag ofte avverges ved at forholdet til denne kreditor ordnes eventuelt ved et låneopptak, mens en registrering av negative utleggsforretninger vil kunne medføre konkurspågang fra samtlige øvrige kreditorer med forfalte krav. Varslingsplikten er derfor særlig viktig i disse tilfellene. Både varsling om registreringen, og varsling om oppslag i registeret.»

Oslo byfogdembete uttaler:

«I forbindelse med utleggsforretningen sendes alltid resultat i saken til skyldner. Det burde være tilstrekkelig at det samtidig opplyses at registrering i Løsøreregisteret vil skje.»

Statens lånekasse for utdanning og Gjeldsoffer-Alliansen stør forslaget om at skyldnaren får melding frå namsmaktene om at utleggstrekk eller avgjerd om inkje til utlegg er registrert.

Norske Kredittopplysningsbyråers Forening uttaler:

«Kredittopplysningsbyråene støtter forslaget om plikt til forhåndsvarsling ved registrering av de nevnte opplysningstyper i Løsøreregisteret. Tiltaket vil bidra til å forebygge feilregistreringer. Opplysningene registreres med sikte på utlevering til andre og kredittopplysningsbyråene er selv en stor avtaker av opplysninger fra Løsøreregisteret. Kredittopplysningsbyråene mottar i dag en del henvendelser som følge av feilregistreringer i Løsøreregisteret. Byråene retter i slike tilfeller eget register men den registrerte må i tillegg kontakte Løsøreregisteret for retting der. Varsling direkte fra Løsøreregisteret sikrer at eventuelle feil meldes til, og rettes, der feilen har oppstått. Kredittopplysningsbyråene mottar rutinemessig oppdateringer og feilrettinger fra registeret. Tiltaket vil være til fordel for den registrerte.

Med personopplysningsloven blir det innført varslingsplikt for behandling av personopplysninger som er samlet inn fra andre enn den registrerte. Det er videre gitt anvisning på hva varselet skal inneholde, jfr personopplysningsloven § 19. Forhåndsvarsel om utleggspant, utleggstrekk og intet til utlegg som registreres i Løsøreregisteret som foreslått bør innholdsmessig følge reglene for varsel etter personopplysningsloven. Dette både av hensyn til den opplysningen gjelder, som lettere vil kunne orientere seg når meldingene er ens, og av hensyn til muligheten for koordinering av varslingsplikten mellom ulike databehandlere, i dette tilfellet Løsøreregisteret og mottakere av opplysningene.»

Posten Norge BA uttaler:

«Det bør ikke innføres meldingsplikt verken ved registrering eller ved oppslag mot Løsøreregisteret. Skyldner er i utgangspunktet kjent med at det er krav rettet mot ham og bør dermed også være klar over at opplysninger om trekk og «intet til utlegg» kan bli registrert. Registreringen i Løsøreregisteret er offentlig tilgjengelig, men ved å innføre betaling for utskrift vedrørende utleggstrekk og «intet til utlegg» antas dette å sikre at opplysninger bare innhentes når det er et faktisk behov. Gis opplysninger i forbindelse med at det er bedt om kredittopplysning på vedkommende, vil vedkommende få en gjenpart som viser hvilke opplysninger som er gitt.»

6.3 Departementets vurderingar

Departementet går inn for at det innførast plikt for namsmaktene til å gje melding til skyldnaren om at forretning om utleggspant, utleggstrekk eller «inkje til utlegg» vil verte registrert i Lausøyreregisteret. Departementet fører vidare forslaget i høyringsnotatet om at den saksøkte skal få meldinga samstundes med at han får utskrift av namsboka. Sidan ei slik opplysning kan takast inn i namsboka og den saksøkte uansett skal få tilsendt utskrift av namsboka, vil det ikkje føre til meirarbeid for namsmaktene å underrette om at utleggsforretninga vil verte registrert i Lausøyreregisteret. Slik melding vil kunne førebygge feilregistreringar. Departementet viser til utkastet til tvangsl. § 7-19 første ledd nytt andre punktum, § 7-21 andre ledd nytt andre punktum og § 7-25 første ledd nytt andre punktum, der det går fram at når utleggsforretninga skal registrerast i Lausøyreregisteret, skal namsboka opplyse om dette.

Når skyldnaren mottek utskrift av namsboka som syner kva for opplysningar som vil verte registrerte i Lausøyreregisteret, vil det etter departementet si vurdering ikkje vere naudsynt å krevje at det jamvel skal gjevast opplysning om rett til innsyn i Lausøyreregisteret. Det følgjer direkte av framlegget til endring av straffeprosesslova § 456 at skyldnaren òg vil ha rett til innsyn hos Statens innkrevjingssentral.