10 Om øvrige forslag

10.1 Enum (databaseløsninger som oversetter telefonnumre til Internettdomenenavn)

10.1.1 Bakgrunn for og nærmere om lovforslaget

Post- og teletilsynet kan etter ekomloven fastsette planer for navn og adresser for elektroniske kommunikasjonsnett og – tjenester, samt gi forskrifter og tillatelser til bruk av ressursene. Videre kan tilsynet gi pålegg om bruk av databaser som anvender nummer, navn eller adresser, samt fastsette nærmere forskrifter om dette. I Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) er det presisert at tilsynets kompetanse også omfatter databaseløsninger som oversetter telefonnumre til Internettdomenenavn (ENUM)7 1 . Post- og teletilsynet har så langt ikke brukt sin kompetanse til å gi slikt pålegg i forhold til ENUM, men har gitt midlertidig tillatelse for bruk av ENUM til Norid. Norids testperioden utløper 1. januar 2009.

Ved vedtakelsen av ekomloven var arbeidet med ENUM kommet svært kort. Det er derfor behov for en mindre lovendring med sikte på å presisere at myndigheten også på området for nummer, navn og adresser kan sette ut oppgaver som ikke faller innunder forvaltningens kjerneområde, til private i tillegg til andre myndighetsorganer. Formålet med dette er blant annet å kunne tilrettelegge for introduksjon av ENUM på kommersiell basis for å bidra til innovasjon, herunder nye elektroniske kommunikasjonstjenester. Tilrettelegging av rask og effektiv implementering av ENUM i det norske markedet, kan bidra til verdiskapning og bedre og billigere tjenester for brukerne.

ENUM er et databasesystem som kan legge til rette for en mer effektiv form for samtrafikk mellom forskjellige typer for elektronisk kommunikasjon. Samtalene mellom to ulike IP-nett rutes ofte via det tradisjonelle linjesvitsjede telefonnettet. Dette kan medføre unødvendige termineringskostnader for tilbyderen, noe som igjen kan påvirke sluttbrukerprisene. En ENUM-database vil kunne fungere som et logisk samtrafikkpunkt. Denne typen samtrafikk kan finne sted både på et nivå hvor brukere initierer kommunikasjon seg imellom (bruker-ENUM), eller på et nivå hvor tilbydere velger å styre kommunikasjonen for sine brukere etter ulike mønstre (operatør-ENUM). ENUM-databasen vil i tillegg til å gi adressen til tjenestene, også gi opplysninger om hvilke tjenester som er tilgjengelige. Dette vil kunne være tjenester som SMS, e-post, talepostkasse og bredbåndstelefoni.

Departementet ønsker å legge til rette for bruk av ENUM, men mener at det på det nåværende tidspunkt er for tidlig i forhold til utviklingen av markedet å gi tilbyderne pålegg om bruk av en slik base. Departementet vil i tiden fremover følge utviklingen nøye, og vil vurdere behov for eventuelle tiltak.

På bakgrunn av at registerenheten vil bli gitt en enerett til å administrere en begrenset ressurs, er det etter departementets oppfatning hensiktsmessig at forholdet mellom myndigheten og registerenheten ivaretas gjennom en tillatelse, og ikke gjennom en avtale. Dersom det er flere som ønsker å være registerenhet, vil utpekingen av denne kunne skje etter anbud. For departementet er det derfor viktig å sikre at registerenheten forvalter ENUM-databasen på en slik måte at viktige samfunnsmessige hensyn ivaretas. Blant annet vil det være viktig å sikre at ENUM ivaretar stabiliteten og sikkerheten i elektroniske kommunikasjonsnett, samt at hensynet til personvernet for ENUM-abonnentene ivaretas.

Den tekniske driften av ENUM-databasen, herunder behandling av søknader og registrering av telefonnummer som domenenavn, vil kunne ha mange likhetstrekk med driften av toppdomenet dot-no. Det kan være hensiktsmessig å regulere driften av ENUM-databasen på tilsvarende måte. Dette kan f.eks gjøres ved å utvide og tilpasse domeneforskriften til å omfatte ENUM.

Fordelen med ENUM-plattformen er at det allerede eksisterer en standard som er utviklet og akseptert av internettsamfunnet. Det kan imidlertid tenkes andre tilsvarende løsninger som ikke er basert på ENUM-standarden, for eksempel hvor aktørene selv etablerer et eget toppdomene med lignende formål. Bestemmelsen foreslås derfor gjort mer generell enn bare å omfatte ENUM.

10.2 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser støtter prinsipielt departementets syn på behovet for nærmere tilrettelegging for ENUM, f.eks . Nortib, Forbrukerombudet, Dataforeningen, Post- og teletilsynet, Norid og TDC Song .

Nortib mener det er behov for en nasjonal database med alle telefon- og adressenumre, med gratis tilgang for alle, og som alle tilbydere skal være forpliktet til å bistå sine kunder med innmelding i. Dagens katalogsystem fungerer ikke tilfredsstillende og effektiv kataloginformasjon blir enda viktigere ved innføring av ENUM-systemet. Forbrukerombudet anser det velbegrunnet å tilrettelegge for ENUM i lys av økt behov for samtrafikk mellom ulike typer elektronisk kommunikasjon. De mener videre at departementet bør vurdere å pålegge tilbyderne å benytte ENUM eller lignende standard med sikte på en rask gjennomføring. Ombudet er positiv til mulighetene for å sette ut oppgaver som ikke faller innenfor forvaltningens kjerneområde.

Dataforeningen vektlegger etablering av systemer som medvirker til lavest mulig sluttbrukerpriser, og forskrifter som sikrer kvalitet og effektivitet. Telenor mener lovforslagets ordlyd går vesentlig lenger enn formålet med lovendringen tilsier. Telenor mener formuleringen er svært vid og vil omfatte administrering for nær sagt ethvert formål knyttet til nummer, navn eller adresser. Dette medfører liten forutberegnelighet for grensegangen mellom hva som skal overlates til andre å administrere og vilkårene for dette. Utsetting av myndighetsoppgaver bør kun skje unntaksvis idet særlig private aktører vil ha liten forvaltningsrettslig erfaring. Telenor mener videre at lovteksten bør oppstille klare skranker for hvilke roller et annet organ/aktør skal kunne ha. Det innebærer bl.a. at aktøren ikke skal kunne utøve forvaltningsmyndighet. Politidirektoratet forutsetter at uansett om tilbyder velger en mer kompleks løsning ift. nettverk og ruting av trafikken, slik innføring av ENUM vil kunne tilrettelegge for ved å gjøre det mulig å sette opp IP-baserte samtaler direkte fra IP-nettverk til IP-nettverk, må tilretteleggingsplikten for lovbestemt tilgang til informasjon overholdes. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er opptatt av samme problemstilling.

10.2.1 Departementets vurderinger

Nortibs syn vedrørende behovet for en nasjonal database med alle telefon- og adressenumre, med gratis tilgang for alle, og som alle tilbydere skal være forpliktet til å bistå sine kunder med innmelding, vil etter departementets oppfatning på det nåværende tidspunkt representere et uforholdsmessig stort inngrep overfor tilbyderne. Foreløpig legges det derfor opp til frivillighet. Myndigheten vil imidlertid følge med på utviklingen og reguleringsbehovet innenfor dette området. Telenors bekymring vedrørende dette, vil bli forsøkt imøtekommet i det konkrete tilfellet når det vurderes å overlate forvaltningsvirksomhet til andre organ/aktører. Departementet vil videre i slike tilfeller vurdere skranker for kompetansetildeling i det konkrete tilfellet, enten i selve delegeringsbrevet eller i forskrift.

10.3 Andre endringer

I tillegg til det som er omtalt ovenfor, foreslås enkelte forslag til mindre endringer og justeringer i enkelte andre bestemmelser i ekomloven. Disse er i det vesentlige omtalt i utkast til merknader til bestemmelsene, jf kapittel 12. Endringene gjelder forslag til å sikre at tilbyder bevarer taushet om opplysninger som mottas fra annen tilbyder ved kjøp av nødvendige innsatsfaktorer i tjenesteproduksjonen, sikre at myndigheten har hjemmel til å påby tiltak for å hindre utstråling som forstyrrer elektronisk kommunikasjon uansett hvilken type utstyr det er som forårsaker forstyrrelsen, sikre at myndigheten kan kalle tilbake radioamatørlisensen når innehaveren har opptrådt i strid med forskrift om radioamatørlisens, samt enkelte mindre justeringer i et fåtall andre bestemmelser.