11 Administrative og økonomiske konsekvenser

Proposisjonen inneholder forslag til lovregler som skal gjelde for sparebanker og andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Lovreglene foreslås gitt i tre deler som foreslås inntatt i nye kapitler 2b, 2c og 2d i finansieringsvirksomhetsloven.

Forslaget til nytt kapittel 2b omfatter hovedregler om de ulike kapitalformer i finansinstitusjoner, og forslag til et modernisert regelverk om eierandelsbevis utstedt av sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Dette regelverket skal erstatte forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper.

Departementet foreslår i nytt kapittel 2c nye lovregler om struktur- og foretaksendringer i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, det vil si transaksjoner som gjelder sammenslåing, deling, virksomhetsoverdragelse, avvikling og omdanning av slike institusjoner. Denne del av lovutkastet skal erstatte reglene om omdanning i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24, men omhandler for øvrig først og fremst selskapsrettslige spørsmål som ikke er regulert i gjeldende finanslovgivning.

Departementet foreslår i nytt kapittel 2d lovregler om finans- og sparebankstiftelser som opprettes i forbindelse med slike struktur- og foretaksendringer, og som skal være eier av eierandelsbevis og i tilfelle aksjer som utstedes som ledd i slike transaksjoner. Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24 inneholder en del regler om stiftelser som opprettes ved omdanning til institusjon i aksjeselskaps form, men utover dette inneholder gjeldende lovgivning ikke bestemmelser om finans- og sparebankstiftelser.

Formålet med forslaget til ny lovgivning om eierandelsbevis, er å gi finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, tilgang til et egenkapitalinstrument som markedsmessig i hovedsak kan sidestilles med aksjer. Dette er et regelverk som, på samme måte som grunnfondsbevisforskriften, skal gjelde for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Også de øvrige deler av lovutkastet er utformet som et regelverk om struktur- og foretaksendringer som i hovedsak skal være felles for disse tre typer av finansinstitusjoner, og som skal avklare rettstilstanden på en rekke viktige områder som hittil ikke har vært gjenstand for lovregulering. Formålet med denne del av lovforslaget, er først og fremst å legge til rette for struktur- og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren, men i hovedsak oppstår tilsvarende spørsmål også i forhold til de to andre typer av institusjoner. Ved utformingen av lovforslaget har det bare på enkelte punkter vært behov for å ta hensyn til særlige forhold innenfor sparebanksektoren.

11.1 Administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige

Departementet antar at forslag til nytt kapittel 2c om struktur- og foretaksendringer og forslag til nytt kapittel 2d om finans- og sparebankstiftelser vil kunne ha enkelte administrative og økonomiske konsekvenser for konsesjons- og tilsynsmyndighetene på finansområdet. Departementet viser imidlertid til at slike transaksjoner allerede etter gjeldende lovgivning krever vanlig konsesjonsbehandling. De involverte institusjoner er videre undergitt alminnelig tilsyn av Kredittilsynet. Etter departementets vurdering vil den lovgivning det fremmes forslag om i proposisjonen her, i seg selv ikke medføre en økt mengde av enkeltsaker eller annet merarbeid for det offentlige.

Den lovgivning om kapitalforhold og eierandelsbevis det fremmes forslag om i nytt kapittel 2b i finansieringsvirksomhetsloven, vil først og fremst være av betydning for de berørte finansinstitusjoner. Det nye regelverket om eierandelsbevis antas ikke å medføre arbeidsoppgaver for det offentlige som atskiller seg vesentlig fra de som allerede er knyttet til forvaltningen av forskriften om grunnfondsbevis.

11.2 Administrative og økonomiske konsekvenser for private

Lovforslaget i proposisjonen her vil etter departementets vurdering innebære at sparebanker og andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, vil ha et modernisert og redaksjonelt gjennomarbeidet regelverk å forholde seg til, som også vil avklare rettstilstanden på områder av til dels vesentlig betydning for deres virksomhet. Generelt sett vil det være en fordel for disse typer av institusjoner at det etableres et modernisert regelverk som vil gi et sikrere grunnlag for bruk av et egenkapitalinstrument som langt på vei kan markedsmessig sidestilles med aksjer. Etter departementets vurdering vil lovforslaget videre åpne for, eller legge forholdene bedre til rette for, struktur- og foretaksendringer for sparebanker og andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, uten at institusjonen først må gjennomføre omdanning til institusjon i aksjeselskaps form. Den fleksibilitet som er bygget inn i lovforslagets ulike deler, vil etter departementets vurdering i stor grad gjøre det mulig for den enkelte å tilpasse den struktur- eller foretaksendring det gjelder til sine behov og ønskemål.

Departementet kan ikke se at lovutkastet vil ha negative administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for sparebanker eller andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.