12 Merknader til de enkelte bestemmelser

12.1 Merknader til endringer i lov 18. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finans­institusjoner (finansierings­virksomhetsloven)

Til § 2a-2 bokstav d) annet punktum

Endringen er en konsekvens av § 2c-15 som åpner for at omdanning til institusjon i aksjeselskaps form kan gjennomføres ved at det opprettes et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i form av et holdingselskap som skal være morselskap i et nytt finanskonsern.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2.4.

Til ny § 2b-1. Aksjekapital, grunnfondskapital og annen egenkapital

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

I første til fjerde ledd defineres de sentrale begrepene egenkapital, grunnfondskapital og eieran­delskapital. For å markere forskjellen mellom egenkapital som skal anses som grunnfondskapital eller eierandelskapital, er det i annet ledd fastslått at grunnfondskapital omfatter innbetalt egenkapital som ikke er eierandelskapital.

I tredje ledd er eierandelskapital definert nærmere. Karakteristisk for denne form for egenkapital er at den gir eierbeføyelser som nevnt i §§ 2b-10 til 2b-12, jf. også § 2b-2 første ledd. Dette er markert for å skille mellom disse typer av eierbeføyelser og de eierbeføyelser som vanligvis er knyttet til aksjer etter allmennaksjeloven.

Kompensasjonsfondet og overkursfondet som nevnt i § 2b-14, regnes som henholdsvis grunnfondskapital og eierandelskapital når dette er særskilt fastsatt, jf. fjerde ledd .

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.2.4

Til ny § 2b-2. Utstedelse av eierandelsbevis

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

I første ledd er det bestemt at sparebank og annen finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, kan utstede omsettelige eierandelsbevis. Det er stilt som vilkår at Kongen gir sitt samtykke til slik utstedelse. Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 2b-9 hvor de nærmere regler om utstedelse av eierandelsbevis er gitt. Bestemmelsen fastslår også prinsippet om at det kan knyttes eierbeføyelser til eierandelsbevis. Reglene om slik eierbeføyelse følger av §§ 2b-10 til 2b-12. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.2.4.

Etter første ledd tredje punktum kan Kongen i særlige tilfelle i forskrift gi regler om adgang til å opprette flere klasser av eierandelskapital, og herunder fastsette om det kan eller skal knyttes eierbeføyelser til de ulike klassene. Et eksempel på et særlig tilfelle hvor det kan være behov for flere klasser av eierandelskapital som det heller ikke er knyttet eierbeføyelser til, er i forbindelse med tiltak som omfattes av lov om Statens finansfond med forskrift. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.3.

Etter annet ledd er det åpnet for at eierandelsbevis også kan utstedes etter konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital. Dette omfatter også konvertering av medlemsinnskudd i kredittforening og gjensidig forsikringsselskap, se § 2b-3 tredje ledd. Det er bokført grunnfondskapital som skal legges til grunn ved slik konvertering. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at også eierandelsbevisenes pålydende alltid skal legges til grunn ved konverteringen. Uavhengig av om institusjonen har eier­andelskapital fra før, kan det i det enkelte tilfelle være behov for at tegningskursen fastsettes ut fra verdiforholdene og derfor kommer til å avvike fra eierandelsbevisenes pålydende. Dersom institusjonen har eierandelskapital fra før, vil det kunne oppstå en overkurs ved utstedelse av nye eierandelsbevis. Slik overkurs skal fordeles etter reglene i § 2b-14.

Etter tredje ledd første punktum skal utstedte eierandelsbevis som motsvarer konvertert grunnfondskapital, som utgangspunkt vederlagsfritt overføres til stiftelse(r) som nevnt i § 2d-1. Det vises til merknadene til § 2d-1. Bestemmelsen må for øvrig sees i sammenheng med reglene om struktur- og foretaksendringer i kapittel 2c hvor det er gitt ulike bestemmelser om opprettelse og virksomhet av slike stiftelser. Slik overføring skal imidlertid ikke foretas dersom eierandelsbevis blir tegnet eller avhendet mot vederlag som nevnt i § 2b-3 annet ledd, jf. tredje ledd. Det vises til merknadene til § 2b-3 nedenfor.

I tredje ledd annet punktum er det bestemt at reglene i §§ 2-2 til 2-6 ikke gjelder ved overføring av eierandelsbevis som overtas av finansstiftelse.

Fjerde ledd fastslår som utgangspunkt at eierandelskapital ikke kan kreves tilbakebetalt av eierne av de eierandelsbevis som er utstedt. Innløsningsrett ved fusjonstilfeller var tidligere regulert i grunnfondsbevisforskriften § 25, men bestemmelsen er ikke videreført. Unntak gjelder imidlertid ved vedtak om nedsettelse av eierandelskapitalen med utbetaling til eierne av eierandelsbevis (§ 2b-22) eller ved avvikling av institusjonen eller dennes virksomhet (§ 2b-21).

Etter femte ledd kan Kongen gi nærmere regler om eierandelskapital og eierandelsbevis.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.2.4.

Til ny § 2b-3. Innbetaling av egenkapital

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd gir hovedregelen om innbetaling av egenkapital i finansinstitusjoner. Det er her bestemt at aksjekapital, grunnfondskapital, eierandelskapital og medlemsinnskudd som skal være egenkapital, skal innbetales i penger. Bestemmelsen gjelder så framt ikke noe annet følger av § 2b-3 annet eller tredje ledd.

I annet ledd første punktum er det bestemt at aksjer eller eierandelsbevis som utstedes ved sammenslåing eller deling av finansinstitusjoner eller av virksomheten i finansinstitusjoner, helt eller delvis kan innbetales i annet enn penger. Det samme gjelder for aksjer eller eierandelsbevis som utstedes som vederlag for helt eller delvis erverv av annen finansinstitusjon eller annet foretak som kan inngå i finanskonsern, eller av virksomhet i slikt foretak, jf. annet ledd annet punktum. Dersom det oppstår overkurs ved slik innbetaling i institusjoner som har eierandelskapital fra før, bestemmer annet ledd tredje punktum at overkurs på eierandelsbevis fordeles etter § 2b-14, sml. § 2b-2 annet ledd ved eierandelsbevis som utstedes etter konvertering av bokført grunnfondskapital, se merknad til denne bestemmelsen foran.

Etter tredje ledd kan eierandelskapital også innbetales ved konvertering av grunnfondskapital og innbetalt medlemsinnskudd i kredittforening eller gjensidig forsikringsselskap, jf. § 2b-2 annet ledd som angir hovedregelen om slik konvertering. Det dreier seg her reelt sett ikke om innbetaling i penger eller andre konkrete eiendeler, men om en regnskapmessig omklassifisering av en del av disse former for kapital til eierandelskapital.

I de tilfeller hvor det utstedes eierandelsbevis som helt eller delvis innbetales i annet enn penger, bestemmer fjerde ledd at allmennaksjeloven §§ 2-4, 2-6 og 2-7 gjelder tilsvarende. Formålet er å sikre dokumentasjon for at de verdier det dreier seg om, minst gir dekning for eierandelskapitalens pålydende.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.2.4.

Til ny § 2b-4. Fondsobligasjonskapital

Prioritetsforholdet mellom på den ene side grunnfondskapital og eierandelskapital, og på den annen side ansvarlig lånekapital og fonds­obligasjonskapital, følger av §§ 2b-4 og 2b-5. Dette er regler som blant annet har betydning i forhold til inndekning av underskuddsreglene i utkastet § 2b-20.

For ansvarlig kapital i finansinstitusjoner kan man grovt sagt skille mellom ulike former for egenkapital, fondsobligasjonskapital og ansvarlig lånekapital.

Etter første ledd skal slik kapital stå tilbake for andre fordringer på finansinstitusjonen, med unntak av krav på tilbakebetaling av eller utbytte på eierandelskapital og grunnfondskapital. Prioriteten skal fremgå av avtalevilkårene, jf. annet punktum.

Bestemmelsen i annet ledd markerer at bestemmelsene i første ledd ikke er til hinder for at en tar i bruk andre typer av kapitalinstrumenter som kan være utformet på en noe annen måte enn fondsobligasjoner, og som Kredittilsynet godkjenner som kjernekapital etter reglene om beregning av ansvarlig kapital. Det er imidlertid et vilkår at det av avtalevilkårene for et slikt kapitalinstrument fremgår i hvilken utstrekning reglene i første ledd skal gjelde i forhold til kapitalinstrumentet. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det innenfor EU i noen tid har pågått et arbeid med et nytt direktiv som ved endringer til gjeldende direktiver for kredittinstitusjoner (2006/48/EF og 2006/49/EF) blant annet tar sikte på å avklare den rettslige karakter av ulike instrumenter for «hybridkapital».

Etter tredje ledd kan Kongen i forskrift gi nærmere regler om fondsobligasjonskapital. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i Banklovkommisjonens utkast til lovregler i § 2b-4 som ikke er fulgt opp i proposisjonen her. Det kan også være aktuelt å fastsette overgangsregler i tråd med den alminnelige hjemmelen til å fastsette overgangsregler i lovforslaget avsnitt IV.

Til ny § 2b-5. Ansvarlig lånekapital

Første ledd bestemmer at ansvarlig lånekapital skal stå tilbake for andre fordringer på institusjonen, med unntak av krav på tilbakebetaling av eller utbytte på fondsobligasjonskapital, grunnfondskapital og eierandelskapital. Prioriteten for ansvarlig lånekapital skal fremgå av avtalevilkårene, jf. annet punktum.

Banksikringsloven § 3-6 inneholder for øvrig særlige regler om nedskrivning av ansvarlig kapital.

Etter annet ledd kan Kongen i forskrift gi nærmere regler om ansvarlig lånekapital. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i Banklovkommisjonens utkast til lovregler i § 2b-5 som ikke er fulgt opp i proposisjonen her. Det kan også være aktuelt å fastsette overgangsregler i tråd med den alminnelige hjemmelen til å fastsette overgangsregler i lovforslaget avsnitt IV.

Til ny § 2b-6. Medlemsansvar i kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskap

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett for forsikringsselskap (forsikringsvirksomhetsloven § 4-8), men omfatter nå også eksplisitt kredittforeninger. Tredje ledd som bare gjelder for gjensidige livsforsikringsselskaper tilsvarer forsikringsvirksomhetsloven § 4-8 annet ledd, og understreker at en reduksjon av forsikringskravene er en nødvendig konsekvens av bestemmelsen i første ledd om at medlemmene ikke skal ha ansvar for selskapets forpliktelser.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.6.4.

Til ny § 2b-7. Nedsettelse av finansinstitusjoners egenkapital

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

I første ledd første punktum angis generelt vilkår for nedsettelse av alle former for vedtektsfestet egenkapital. Nedsettelsen vil normalt føre til reduksjon av institusjonens kjernekapital. Hovedpoenget er at nedsettelse ikke skal kunne skje eller settes i verk uten samtykke av Kredittilsynet. For nedsettelse av eierandelskapital er det tilsvarende særlige regler i § 2b-22, og denne bestemmelsen må også sees i sammenheng med § 2b-20 om dekning av underskudd i foretak som har utstedt eierandelsbevis. Det kan for øvrig knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved finanslovgivningen, jf. annet punktum.

Annet ledd første punktum er en konkretisering av det generelle vilkåret i første ledd og er særlig rettet mot registrering i Foretaksregisteret. Den fastslår for det første at vedtak om nedsettelse av vedtektsfastsatt aksjekapital, grunnfondskapital, medlemsinnskudd eller eierandelskapital treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. For det andre beror gyldigheten av vedtaket i det enkelte tilfellet på om Kredittilsynet har gitt samtykke. Uten slikt samtykke er ikke vedtaket gyldig og kan ikke registreres i Foretaksregisteret.

Annet ledd annet punktum setter grenser for omfanget av kapitalnedsettelsen. Det er her bestemt at institusjonens vedtektsfastsatte egenkapital ikke kan settes ned under det lovfastsatte minstekrav til egenkapital som for banker er et beløp i norske kroner tilsvarende 5 millioner euro. Dette gjelder imidlertid ikke dersom nedsettelsen foretas for å dekke tap, uten utbetaling til aksjonærer, eiere av eierandelsbevis eller andre.

De særlige regler om nedsettelse av eierandels­kapital i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form er inntatt i § 2b-22, jf. tredje ledd. For finansinstitusjoner i aksjeselskaps form gjelder reglene i aksjelovgivningen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.9.4.

Til ny § 2b-8. Erverv av egne aksjer og eierandels­bevis.

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd er det fastslått at erverv av egne aksjer må skje i samsvar med reglene i allmennaksjeloven §§ 9-2 til 9-8. Dette innebærer blant annet at ervervet forutsetter fullmakt fra generalforsamlingen (allmennaksjeloven § 9-4). Videre innebærer dette at reglene om erverv av egne aksjer gjelder tilsvarende ved erverv av avtalepant i egne aksjer (allmennaksjeloven § 9-5).

Annet ledd inneholder regler om den adgang finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, herunder sparebanker, gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger, har til å erverve egne eierandelsbevis. Etter forbilde av allmennaksjeloven § 9-2 første ledd er det satt en grense for samlet pålydende verdi av egne eierandelsbevis etter ervervet tilsvarende 10 prosent av vedtektsfastsatt eierandelskapital, jf. annet ledd første punktum. For slike erverv gjelder for øvrig reglene i allmennaksjeloven §§ 9-2 annet og tredje ledd og 9-4 til 9-8 tilsvarende.

Egne eierandelsbevis som er ervervet av institusjonen, kan slettes ved nedsettelse av eierandelskapitalen etter § 2b-22, jf. § 2b-7. Etter § 2b-14 tredje ledd bokstav c) kan sletting av egne eierandelsbevis dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet.

Erverv av egne aksjer eller eierandelsbevis kan bare foretas i henhold til fullmakt fra generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 9-4. Etter tredje ledd første punktum er det videre bestemt at fullmakt for styret til slikt erverv ikke kan benyttes før den er godkjent av Kredittilsynet. Godkjennelsen gjelder i seks måneder med mindre annet er fastsatt, eller inntil Kredittilsynet ut fra hensynet til institusjonens soliditet tilbakekaller godkjennelsen, jf. annet punktum. Begrunnelsen for disse reglene er at Kredittilsynet bør gis mulighet til å føre kontroll med institusjonenes ansvarlige kapital og eventuelle soliditetsvirkninger.

I fjerde ledd er det videre fastsatt at egne aksjer eller eierandelsbevis kommer til fradrag ved beregningen av institusjonens kjernekapital. Det er bokført verdi som skal legges til grunn.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.5.4.

Til ny § 2b-9. Utstedelse

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd skal beslutning om utstedelse av eierandelsbevis treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 som gir nærmere regler om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, gjelder tilsvarende. Av dette følger at eierandelsbevis kan utstedes ved innbetaling i annet enn penger, jf. allmennaksjeloven § 10-2. I tilfelle hvor utstedelsen innebærer utvidelse av eieran­delskapital, vil reglene i § 2b-23 annet ledd også komme til anvendelse. De særlige spørsmål som vil oppstå ved forhøyelse av eierandelskapitalen i et foretak er nærmere regulert i §§ 2b-23 til 2b-25.

Annet ledd første punktum fastslår at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring kan gi styret fullmakt til å utstede eierandelsbevis. Vedtaket skal angi størrelsen av den eierandelskapital fullmakten gjelder, og fastsette en periode på inntil to år som fullmakten skal gjelde for, jf. annet punktum. Bestemmelsene svarer til forskriften om grunnfondsbevis § 5. I tilfelle hvor utstedelsen innebærer utvidelse av eierandelskapital, vil reglene i § 2b-23 annet ledd også komme til anvendelse. De særlige spørsmål som vil oppstå ved forhøyelse av eierandelskapitalen i et foretak er nærmere regulert i §§ 2b-23 til 2b-25. Allmennaksje­loven §§ 10-14 annet og tredje ledd til 10-17 gjelder tilsvarende, jf. tredje punktum. Dette vedrører blant annet hva fullmakten skal inneholde og styrets forslag til generalforsamlingen.

For øvrig er det bestemt at reglene i § 2b-26 om generalforsamlingen gjelder tilsvarende, jf. tredje ledd første punktum. Denne bestemmelsen presiserer at utstedelse som nevnt i første og annet ledd, dessuten må følge beslutningsprosedyrer for generalforsamlingen som er fastlagt i § 2b-26. Vedtak om utstedelse av eierandelsbevis kan ikke settes i verk før det er godkjent av Kredittilsynet, jf. annet punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.2.4.

Til ny § 2b-10. Eierbeføyelser

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 2b-12.

Første ledd bestemmer at eierne av eierandelsbevis enten direkte eller via valgte representanter skal ha rett til å utøve minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen.

I annet ledd åpnes det uttrykkelig for at det i vedtektene kan fastsettes et særlig flertallskrav for visse typer av beslutninger av særlig betydning for eierne av eierandelsbevis, se §§ 2b-16, 2b-22 til 2b-25, 2c-3 og 2c-17. Utgangspunktet er at de typer av beslutninger det her gjelder, skal treffes med flertall som for vedtektsendring.

Etter tredje ledd er det bestemt at Kongen kan fastsette nærmere regler til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i §§ 2b-10 til 2b-12.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.2.4.

Til ny § 2b-11. Representasjonsrett i generalforsamlingen.

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen gir regler om indirekte eierinnflytelse for eierne av eierandelsbevis. Etter første ledd første punktum kan det i vedtektene for finansinstitusjon som utsteder eierandelsbevis, fastsettes at eierne av eierandelsbevis skal velge et antall medlemmer i generalforsamlingen som ikke er mindre enn en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer. Utgangspunktet er at de typer av beslutninger det her gjelder, skal treffes med flertall som for vedtektsendring. Dette vil normalt bety to tredelers flertall, med mindre vedtektene har et høyere flertallskrav for vedtektsendring, jf. § 2b-26 fjerde ledd.

Nærmere regler om valget, herunder om stemmerett, valgbarhet, funksjonstid og bortfall av verv, valgmåte og tvister om valget fastsettes i vedtektene, jf. annet ledd. Når det gjelder sparebanker, krever sparebankloven § 8 annet ledd at minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Denne bestemmelsen vedrører forstanderskap, men etter denne loven regnes dette som generalforsamling, jf. § 2b-26 første ledd. I den utstrekning de samme reglene skal gjelde for gjensidige forsikringsselskap, må dette bestemmes gjennom vedtektene, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 4-3. For øvrig skal slike institusjoner ha representantskap i samsvar med samme lov § 5-4.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.2.4.

Til ny § 2b-12. Møterett i generalforsamlingen mv.

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen legger opp til at eierne av eierandelsbevis kan utøve direkte eierinnflytelse. Første ledd fastslår at det i vedtektene kan fastslås at eierne av eierandelsbevis har rett til å møte i generalforsamlingen og avgi en prosentvis andel av stemmene som er minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen.

I annet ledd er det gitt bestemmelser om aksjonærers utøvelse av stemmerett. Hvert eierandelsbevis gir en stemme, jf. første punktum. Regler i allmennaksjeloven om generalforsamlingen, herunder møteregler og flertallskrav er gitt tilsvarende anvendelse, jf. annet punktum, se også § 2b-26.

I tredje ledd er det inntatt regler om reduksjon av stemmetyngde for å sikre at det samlede antall stemmer som avgis av eiere av eierandelsbevis ikke overstiger den samlede grense for eierinnflytelsen som følger av loven og vedtektene. Dersom eierne av eierandelsbevis representerer mer enn den vedtektsfastsatte prosentandel av det antall stemmer som er til stede i generalforsamlingen, skal stemmetyngden for det enkelte eierandelsbevis nedsettes forholdsmessig.

Hvis det derimot er bare et fåtall av eierandelsbevis representert på generalforsamlingen, oppstår et annet spørsmål. Etter annet ledd første punktum kan det bare avgis en stemme for hvert eierandelsbevis. I tilfelle hvor antallet eierandelsbevis representert på generalforsamlingen, ikke når opp i det antall stemmer som eiere av eierandelsbevis etter vedtektsbestemmelse i samsvar med § 2b-12 første ledd maksimalt skal kunne avgi stemme for, blir forholdet at eierne av eierandelsbevis fortsatt bare kan avgi en stemme for hvert eierandelsbevis. Dette gjelder altså selv om dette antallet ikke når opp i det totale antall stemmer som etter vedtekten kan avgis av eierandelsbeviseiere.

Dersom institusjonen har representantskap i tillegg til generalforsamling, kan det i vedtektene fastsettes at eierne av eierandelsbevis skal ha representasjonsrett i representantskapet, jf. fjerde ledd. I tilfelle gjelder bestemmelsen i § 2b-11 tilsvarende med de begrensninger dette innebærer.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.2.4.

Til ny § 2b-13. Tegning. Registrering

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd er reglene i allmennaksjeloven §§ 10-7 til 10-13 og 10-18 til 10-19 om tegning, tildeling og melding til Foretaksregisteret gitt tilsvarende anvendelse ved utstedelsen av eierandelsbevis. Henvisningen til allmennaksjeloven §§ 10-18 til 10-19 gjelder utstedelse av eierandelsbevis i henhold til styrefullmakt og må sees i sammenheng med § 2b-9 annet ledd.

Eierandelsbeviseierne skal registreres i et verdipapirregister, jf. annet ledd første punktum. Bestemmelsen svarer til grunnfondsbevisforskriften § 2. Allmennaksjeloven §§ 4-1 til 4-11 gjelder tilsvarende etter annet punktum. Dette er regler om rettigheter i institusjonen, registrering av eierne og regler om tegningsrettsregister (se § 2b-24).

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.2.4.

Til ny § 2b-14. Overkurs

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Regelen i § 2b-14 gjelder for de tilfeller hvor en institusjon som har eierandelskapital fra før, utsteder nye eierandelsbevis til kurs som overstiger pålydende. Første og annet ledd legger da til grunn at overkursen som hovedregel skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet etter nytegningen mellom bokført eierandelskapital og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital, det vil si fordeles etter eierbrøken etter nytegningen. En del av overkursen skal tilføres overkursfondet og inngår i eierandelskapitalen, mens resten tilføres kompensasjonsfondet og blir del av grunnfondskapitalen, jf. annet ledd annet punktum. Regelen skal forhindre at det oppstår utvanning. Dersom institusjonen ikke har eierandelsbevis fra før, skal regelen i § 2b-2 annet ledd følges.

Annet ledd tredje punktum gir hjemmel til at det i forskrift kan gis nærmere regler om fordeling av overkurs i institusjoner som har eierandelskapital fra før.

Tredje ledd angir hva overkursfondet og kompensasjonsfondet kan brukes til. Etter tredje ledd bokstav a) kan fondene for det første brukes til forholdsmessig dekning av kostnadene ved forhøyelse av eierandelskapitalen, jf. § 2b-23. For det andre kan de brukes til forholdsmessig dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte etter § 2b-20, jf. bokstav b). Dette følger også av § 2b-20 annet ledd første punktum. For det tredje, jf. bokstav c) kan overkursfondet og kompensasjonsfondet brukes til forholdsmessig dekning av utdeling til eierne av eierandelsbevis ved nedsettelse av eierandelskapitalen, eller sletting av institusjonens egne eierandelsbevis. Det vises til merknadene til §§ 2b-8 og 2b-22 om nedsettelse av eierandelskapitalen. For det fjerde kan fondene brukes til tilføring til henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen ved avvikling, jf. bokstav d).

Fjerde ledd fastslår at overkursfondet også kan benyttes til fondsemisjon, jf. også § 2b-23 femte ledd. Forutsetningen er at institusjonen ikke har udekket underskudd, se § 2b-20 annet ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.3.4.

Til § 2b-15. Overdragelse. Pantsettelse

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen inneholder regler om omsettelighet og pantsettelse av eierandelsbevis. Reglene om omsettelighet svarer til forskrift om grunnfondsbevis § 3. Reglene i allmennaksjeloven § 4-15a om pantsettelse av aksjer etter reglene i verdipapirregisterloven, foreslås også gjort gjeldende for eierandelsbevis, jf. også § 2b-13 annet ledd om registrering av eierandelsbevis i verdipapirregisteret.

Etter første ledd første punktum kan eierandelsbevis skifte eier ved overdragelse eller på annen måte om ikke annet følger av bestemmelse gitt i medhold av lov, eller er fastsatt i vedtektene til institusjonen. Det samme gjelder etter annet punktum også for tegningsrett til eierandelsbevis. Allmennaksjeloven §§ 4-12 til 4-14 gjelder tilsvarende, jf. tredje punktum. Dette vedrører blant annet særlig meldeplikt for styret, ledende ansatte mv., samt legitimasjons- og rettsvernsregler ved eierskifte.

I annet ledd første punktum er det fastslått at vedtektene ikke kan inneholde andre innskrenkninger i forhold til retten til å overdra eller erverve eierandelsbevis eller tegningsrett enn det som følger av allmennaksjeloven § 4-15 annet ledd. Dette gjelder samtykke til erverv, krav til erverver eller eier og regler om forkjøpsrett. Når det gjelder tegningsretter er det i lovteksten vist til §§ 2b-23 tredje ledd og 2b-24.

I tilfelle det gjøres slike innskrenkninger i vedtektene, følger det av allmennaksjeloven § 4-15 annet ledd at reglene i §§ 4-16 til 4-23 gjelder. I forhold til omsetning av eierandelsbevis vil vedtektsfastsatt samtykkekrav kunne være aktuelt. Etter annet punktum er derfor også bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 4-15 tredje ledd og 4-16 til 4-18 gitt tilsvarende anvendelse.

Regler om pantsettelse av eierandelsbevis følger av tredje ledd, hvor allmennaksjeloven § 4-15a er gitt tilsvarende anvendelse.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.4.4.

Til ny § 2b-16. Erverv av egne eierandelsbevis

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Allmennaksjeloven § 9-1 setter forbud mot at selskapet deltar som tegner av aksjer ved en kapital­emisjon. Dette forbud er gjort gjeldende også ved emisjon av eierandelsbevis, jf. første ledd første punktum. Det er i annet punktum gjort unntak for tilfelle hvor eierandelsbevisene utstedes ved konvertering av grunnfondskapital etter reglene i § 2b-2 annet ledd, og deretter overføres til en finansstiftelse, jf. § 2b-2 tredje ledd.

Annet ledd første punktum fastslår videre at institusjonen kan erverve egne eierandelsbevis etter reglene i § 2b-8. Denne bestemmelsen inneholder regler om adgangen til å erverve allerede utstedte eierandelsbevis. I annet punktum er det bestemt at vedtak som gir styret fullmakt til å erverve egne eierandelsbevis treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Ettersom erverv av egne eierandelsbevis kan få virkninger for de øvrige eierne av eierandelsbevis, er det i tredje punktum bestemt at det i vedtektene kan fastsettes at flertallet i generalforsamlingen også må omfatte minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av eierandelsbevis.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.5.4.

Til ny § 2b-17. Erverv av kvalifisert eierandel

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 flg. gjennomfører EU/EØS systemet om kontroll med erverv av kvalifiserte eierandeler i finansinstitusjoner. Bestemmelsene er gitt tilsvarende anvendelse ved erverv av eierandelsbevis, se også grunnfondsbevisforskriften § 15. I første ledd er denne regelen som et utgangspunkt videreført. Dette gjelder imidlertid ikke ubetinget. I bestemmelsene er det lagt opp til at overføring av eierandelsbevis til finansstiftelse ikke bygger på avtale, men følger av lovens egne regler. Det er derfor tatt inn en bestemmelse om at reglene om eierkontroll ikke gjelder ved overføring til finansstiftelsen av eierandelsbevis utstedt ved konvertering av grunnfondskapital (§ 2b-2 tredje ledd) og ved foretaksendringer som omfattes av § 2c-4 første ledd, jf. § 2c-12, se første ledd in fine.

Ved anvendelsen av reglene om eierkontroll er det i forhold til eierandelsbevis behov for å presisere hva som skal forstås med en kvalifisert eierandel. Etter annet ledd skal kvalifisert eierandel regnes som en eierandel som representerer en tidel eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dennes virksomhet.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.6.4.

Til ny § 2b-18. Overskudd, utbytte mv.

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Reglene om disponering av overskudd bygger på prinsippet i aksjelovgivningen om at årets resultat av institusjonens virksomhet skal fordeles forholdsmessig over hele kapitalgrunnlaget for virksomheten (allmennaksjeloven § 8-3). I samsvar med dette er det i annet ledd bestemt at årets overskudd skal fordeles mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen etter forholdet mellom de to former for egenkapital etter balansen i fastsatt årsregnskap (eierbrøken).

Hvor stor del av årets overskudd som skal kunne disponeres som utbyttemidler, skal etter tredje ledd fastsettes av generalforsamlingen. I fjerde og femte ledd er det gitt regler om disponeringen både av utbyttemidler og av resten av den del av overskuddet som er tilordnet henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen. Den del av tilordnet overskudd som ikke disponeres som utbyttemidler, skal tilordnes henholdsvis grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen som opptjent kapital.

Når det særskilt gjelder femte ledd fjerde punktum, gir den institusjonen uttrykkelig rett til å disponere utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen til å rette opp eierbrøken, i stedet for å disponere utbyttemidlene i samsvar med vedtektene.

Etter sjette ledd kan Kredittilsynet gi pålegg om at årets overskudd helt eller delvis skal benyttes til å styrke institusjonens soliditet når hensynet til institusjonens soliditet tilsier dette. Styret er gitt en meldeplikt til Kredittilsynet dersom samlet utdeling av utbytte og gaver av årets overskudd skal settes høyere enn 30 prosent av overskuddet av resultatregnskapet. Kredittilsynet gis en særlig foranledning til å vurdere om pålegg skal gis når meldeplikt er inntruffet. Utdeling av utbytte og gaver som overstiger 60 prosent av overskuddet etter resultatregnskapet krever Kredittilsynets godkjenning.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.7.2.4.

Til ny § 2b-19. Utjevningsfondet

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen om utjevningsfondet svarer til forskriften om grunnfondsbevis § 26. Reglene om utjevningsfondet er likevel endret ved at det er klargjort at fondet inngår i eierandelskapitalen både ved fordelingen av årets overskudd på grunnlag av eierbrøken (§ 2b-1 tredje ledd) og ved inndekning av underskudd (§ 2b-20 første ledd). Dessuten følger det av § 2b-18 fjerde ledd at overføring til utjevningsfondet må foretas ved anvendelse av den del av årets overskudd som tilordnes eierandelskapitalen, men som ikke utdeles som utbytte til eierne av eierandelsbevis.

Etter første ledd kan midler i utjevningsfondet benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. De midler fondet tilføres, vil først og fremst være den del av årets overskudd som er tilordnet eierandelskapitalen, men som ikke er utbetalt som utbytte til eierne av eierandelsbevis. Annet ledd bestemmer at overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført, også kan avsettes i utjevningsfondet. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen, jf. tredje ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.7.2.4.

Til ny § 2b-20. Underskudd

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum skal underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår først søkes inndekket ved forholdsmessig overføring fra de grupper av kapital som inngår i førsterisikokapitalen, det vil si ved prosentvis lik belastning av grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, det vil si kapital tilordnet opptjent eierandelskapital og utjevningsfondet. Det at gavefondet og utjevningsfondet skal være omfattet følger av § 2b-1 annet ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum. «Vedtektsfestet eierandelskapital» utgjør som nevnt ikke førsterisikokapital, og kan bare benyttes til dekning av tap etter formell nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital, jf. § 2b-22. Dette vil normalt innebære at overføringen fra grunnfondskapitalen beløpsmessig vil være større enn overføringen fra den del av eierandelskapitalen som er førsterisikokapital.

Annet punktum inneholder en særskilt regel for kredittforening og gjensidig forsikringsselskap, og bestemmer at underskudd i slike institusjoner i stedet kan utlignes på medlemmene etter § 2b-6 annet eller tredje ledd.

Etter annet ledd skal den del av underskuddet som ikke lar seg dekke ved overføring etter første ledd, søkes inndekket ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet, jf. § 2b-14 tredje ledd. Fondene har samme prioritet, men står prioritetsmessig foran grunnfondskapitalen og ikke vedtektsfestet eierandelskapital, se § 2b-20 første og annet ledd. Dersom underskuddet ikke er blitt dekket fullt ut ved slik overføring, kan det gjennomføres nedsettelse av vedtektsfastsatt eierandelskapital etter § 2b-22 for å få dekket gjenværende underskudd. Det beløp nedsettelsen gjelder kan benyttes til å dekke tap som ikke kan dekkes på annen måte etter reglene i § 2b-20, se § 2b-22 første ledd bokstav a).

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.8.4.

Til ny § 2b-21. Avvikling av institusjonen

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter § 2b-2 fjerde ledd er hovedregelen at eierandelskapital ikke kan kreves tilbakebetalt av eierne av eierandelsbevis, med mindre annet følger av reglene i §§ 2b-21 eller 2b-22. I § 2b-21 er unntaket formulert slik at ved avvikling av finansinstitusjonen skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av eierandelsbevis. Bestemmelsen svarer til grunnfondsbevisforskriften § 27. Bestemmelsen må for øvrig ses i sammenheng med § 2c-11 om disponering av gjenværende grunnfondskapital i tilfeller hvor sparebank eller annen institusjon avvikles, for eksempel etter sammenslåing eller overdragelse av virksomheten. For øvrig er reglene om avvikling mv. inntatt i §§ 2c-8 flg.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.2.4.

Til ny § 2b-22. Nedsettelse av eierandelskapitalen

Bestemmelsen i hovedsak svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsens første og tredje ledd om nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital bygger på en kombinasjon av reglene i grunnfondsbevisforskriften §§ 12 og 28 tredje ledd. Nedsettelse av eierandelskapital vil kunne være aktuelt ved underskudd i institusjonen så langt ikke dette er dekket ut fra den prioritetsrekkefølgen som er fastslått i § 2b-20, se første ledd bokstav a). Det kan også foretas nedsettelse av eierandelskapitalen for å gjøre det mulig helt eller delvis å tilbakebetale eierandelskapitalen, jf. første ledd bokstav b).

Etter første ledd kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring treffe vedtak om å nedsette vedtektsfastsatt eierandelskapital helt eller delvis. Reglene i allmennaksjeloven §§ 12-1 annet ledd til 12-7 skal som hovedregel gjelde tilsvarende. I annet punktum bokstavene a) til d) er det imidlertid gitt særlige regler om hva nedsettelsesbeløpet kan brukes til. Disponeringen må etter disse bestemmelsene være knyttet til dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte etter reglene i § 2b-20, utdeling til eierne av eierandelsbevis, sletting av eierandelsbevis eiet av institusjonen eller avsetning til overkursfondet og kompensasjonsfondet.

Etter annet ledd kan det fastsettes i vedtektene at vedtak om å nedsette eierandelskapitalen helt eller delvis med utdeling til eierne av eierandelsbevis, krever at flertallet i generalforsamlingen også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av eierandelsbevis. Begrunnelsen for dette er at vedtak med slike virkninger bør sikre eierne en viss medinnflytelse med et slikt særskilt flertallskrav.

Vedtak om nedsettelse av eierandelskapitalen krever godkjennelse av Kredittilsynet etter reglene i § 2b-7, jf. tredje ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.9.4.

Til ny § 2b-23. Forhøyelse av eierandelskapitalen

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte at eierandelskapitalen skal forhøyes ved nytegning eller ved konvertering av grunnfond­skapital til eierandelskapital. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende, jf. annet punktum. Der gis alminnelige regler om kapitalforhøyelse som også passer ved nytegning av eierandelsbevis.

Utvidelse av eierandelskapitalen gjennomføres ved utstedelse av nye eierandelsbevis. Kapitalforhøyelse kan også skje på grunnlag av fullmakt som generalforsamlingen har gitt styret, jf. annet ledd. § 2b-9 annet ledd gir de nærmere regler om hva slik fullmakt skal inneholde.

Vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen og utstedelse av nye eierandelsbevis vil være en beslutning av vesentlig betydning for eierne av eierandelsbevis, særlig når det gjelder tegningskursen ved emisjonen og virkningene i forhold til reglene om eierinnflytelse. Fortrinnsretten til å tegne nye eierandelsbevis foreslås derfor videreført i tredje ledd første punktum, se grunnfondsbevisforskriften § 7, og bestemmer at ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av eierandelsbevis fortrinnsrett til å tegne de nye eierandelsbevisene i samme forhold som de fra før eier eierandelsbevis utstedt av institusjonen. Eventuell overkurs som oppstår i tilfeller hvor institusjonen har eierandelskapital fra før, fordeles etter § 2b-14, se §§ 2b-2 annet ledd og 2b-3 annet ledd.

I tredje ledd annet punktum er det imidlertid gjort unntak fra fortrinnsretten til å tegne nye eierandelsbevis i to tilfeller. Ett av unntakene gjelder tilfelle hvor eierandelsbevis utstedes etter § 2b-2 annet ledd om konvertering av bokført grunnfondskapital til eierandelskapital. Det annet unntak omhandler eierandelsbevis som i tilfelle av sammenslåing eller deling av finansinstitusjoner eller av virksomheten i finansinstitusjoner, tegnes eller avhendes mot vederlag etter § 2b-3 annet ledd. Begrunnelsen for disse unntakene er at særlig i sparebanksektoren vil utstedelse av nye eierandelsbevis etter konvertering av grunnfondskapital kunne være et viktig ledd ved intern omstrukturering innenfor sparebanksektoren, særlig ved sammenslåing av sparebanker eller av sparebank med annen bank. Utstedelse av eierandelsbevis ved omstrukturering i sparebanksektoren skaper ikke særlige problemer med mindre sparebanken allerede har eierandelskapital. Er dette tilfellet, og det skal utstedes nye eierandelsbevis for overføring til en sparebankstiftelse eller til bruk som vederlag ved overtagelse av virksomhet, må emisjonen nødvendigvis være rettet og unntatt fra reglene om fortrinnsrett til tegning for eierne av eierandelsbevis.

Forhøyelse eller utvidelse av eierandelskapitalen vil som nevnt være av vesentlig betydning for eierne av allerede utstedt eierandelsbevis. Av denne grunn åpner fjerde ledd for at vedtektene kan fastsette at vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen ved utstedelse av nye eierandelsbevis, herunder beslutning om kursforhold eller fravikelse av eller unntak fra fortrinnrett som nevnt i tredje ledd, og vedtak etter annet ledd om fullmakt til styret til å utstede nye eierandelsbevis, krever at flertallet i generalforsamlingen også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av eierandelsbevis.

Femte ledd første punktum bestemmer at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring kan treffe vedtak om at eierandelskapitalen skal forhøyes ved fondsemisjon ved overføring av midler som kan utdeles som utbytte til eierandelskapitalen etter § 2b-18, eller av midler i overkursfondet. Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 2b-14 fjerde ledd hvor det er forutsatt at slik overføring bare kan skje dersom institusjonen ikke har udekket underskudd. Etter annet punktum gjelder allmennaksjeloven §§ 10-20 tredje ledd og 10-21 til 10-23 tilsvarende, og angir nærmere regler om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon.

Sjette ledd bestemmer at vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen skal godkjennes av Kredittilsynet etter § 2b-9 tredje ledd. Sjette ledd annet punktum oppstiller en sikkerhetsventil dersom eierandelsbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra deres virkelige verdi. Hensikten med sjette ledd annet punktum er ikke at en emisjon skal kunne stoppes utelukkende fordi det oppnås en lav kurs, for eksempel dersom den er begrunnet i et reelt kapitalbehov, og hvor en betydelig rabatt er nødvendig for å tiltrekke investorer. Det vil normalt ikke være grunnlag for å stoppe en emisjon etter denne «kan-regelen» dersom det på likeverdige vilkår skjer en samtidig og forholdsmessig forhøyelse av grunnfondskapitalen som medfører at den ikke påføres noen utvanning. Det legges til grunn at man ved den konkrete vesentlighetsvurderingen kan komme til at en rettet emisjon, eventuelt en fortrinnsrettsemisjon, ikke bør stoppes fordi en vesentlig andel av eierandelsbevisene eies av en sparebank-/finansstiftelse med samme formål som institusjonen, dersom stiftelsen kan delta på lik linje med eksisterende eierandelsbeviseiere.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.10 og kapittel 6.3.4.

Til ny § 2-24. Tegningsretter

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte at institusjonen skal utstede tegningsretter, som gir eierne rett til senere å kreve utstedt eierandelsbevis. Slike vedtak skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. annet punktum. Dersom institusjonen har eierandelskapital fra før, bestemmer tredje punktum at § 2b-23 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Dette vedrører fortrinnsrett for allerede eiere av eierandelsbevis og at det kan fastsettes særskilte flertallskrav ettersom slike vedtak har betydning for eierinnflytelsen, se for så vidt merknader til § 2b-23 tredje og fjerde ledd foran. I fjerde punktum er det fastslått at dersom slike tegningsretter utøves, forhøyes eierandelskapitalen uten ny beslutning fra generalforsamlingen.

Etter annet ledd første punktum gjelder § 2b-13 om tegning og registrering av tegningsretter tilsvarende. Når det gjelder det beløp som betales for tegningsrettene, skal dette fordeles etter § 2b-14, det vil si mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet, jf. annet punktum. Etter tredje punktum er allmennaksjeloven §§ 11-12 og 11-13 om frittstående tegningsretter videre gitt tilsvarende anvendelse.

Bestemmelsen må også sees i sammenheng med § 2b-15 hvor det er gitt regler om omsetning av tegningsrett.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.11.4.

Til ny § 2b-25. Lån med rett til å kreve eierandelsbevis utstedt

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum kan institusjonen ved avtale om lån gi långiver rett til å kreve utstedt eierandelsbevis mot innskudd i penger eller konvertering av lånekapital. I annet punktum er det fastslått at allmennaksjeloven §§ 11-2 til 11-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Utgangspunktet etter annet ledd første punktum er for øvrig at vedtak om å oppta lån etter første ledd treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, sml. allmennaksjeloven § 11-8 første ledd. Etter annet punktum gjelder imidlertid § 2b-23 tredje og fjerde ledd tilsvarende for institusjon som har eierandelskapital, se merknader til § 2b-23 tredje og fjerde ledd foran. Vedtaket skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. tredje punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.11.4.

Til ny § 2b-26. Generalforsamling

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd klarlegger begrepet generalforsamling slik dette begrepet er benyttet i kapittel 2b og 2c. Generalforsamlingen er en ren lovteknisk betegnelse som i samsvar med allmennaksjelovens terminologi omfatter det øverste organ i institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.

Annet til femte ledd inneholder forslag til et felles regelverk om møter, saksbehandling og beslutninger i slike organer.

Sjette ledd er utformet etter forbilde av forsikringsvirksomhetsloven § 13-5 annet ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.1.4.

Til ny § 2b-27. Overskudd i finansinstitusjon uten eierandelskapital

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum skal årets overskudd i slike finansinstitusjoner tilordnes institusjonens grunnfondskapital, med mindre det i vedtektene er fastsatt at overskuddsmidler skal kunne disponeres som utbyttemidler og benyttes til gaver til allmennyttige formål eller et fond for slike gaver, til gave til en stiftelse med allmennyttig formål, eller til utbytte til forsikringstakere eller andre kunder. Ved beregningen av årets overskudd gjelder § 2b-18 første ledd tilsvarende, jf. annet punktum.

I annet ledd første punktum er det bestemt at generalforsamlingen, etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av årets overskudd, fastsetter hvor stor del av årets overskudd som skal kunne disponeres som utbyttemidler i henhold til vedtektsbestemmelser som nevnt i første ledd. I annet punktum er det oppstilt visse begrensninger for slik disponering, og fastslår at det ikke skal disponeres mer av overskuddet til slike formål enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Dette tilsvarer allmennaksjeloven § 8-1 fjerde ledd om hva som kan utdeles som utbytte.

Etter tredje ledd kan Kredittilsynet, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om at årets overskudd i stedet helt eller delvis skal benyttes til å styrke institusjonens soliditet.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.13.4.

Til ny § 2c-1. Virkeområde

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd fastslår at bestemmelsene i avsnittet gjelder sammenslåing og deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Bestemmelsene gjelder også ved sammenslåing av virksomhet i en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, og en finansinstitusjon som er organisert etter aksjelovgivningen.

Likt med sammenslåing og deling regnes her også, slik vanlige konsesjonsregler gjør, avhendelse og overtagelse av en vesentlig del av virksomheten i slik institusjon, omtalt som «en stor og avgrenset del», jf. annet ledd første punktum. Dette spørsmålet kan i tvilstilfelle avgjøres av Kongen, jf. annet punktum. I alle tilfelle dreier det seg om overdragelse av virksomhet med tilhørende eiendeler og forpliktelser.

I tredje ledd er det lagt opp til at Kongen kan fastsette nærmere regler om sammenslåing og deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Dette kan blant annet gjelde regler tilknyttet virksomheten til finansinstitusjon opprettet som følge av sammenslåingen eller delingen, jf. bokstav a). Det kan også gjelde organisering og virksomhet til finansstiftelse som opprettes ved sammenslåingen eller delingen, jf. bokstav b).

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1.4.

Til ny § 2c-2. Tillatelse. Vedtekter

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Sammenslåing og deling av finansinstitusjon og opprettelse av finansstiftelse etter reglene i avsnitt I kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse gitt av Kongen, jf. første ledd første punktum. Dette er i samsvar med gjeldende lovgivning. Regler om tillatelse til opprettelsen av finansstiftelsen er blant annet gitt for å sikre at stiftelsen er betryggende organisert og har egnet ledelse. Dette er utgangspunktet for og en del av det tilsyn etter finanslovgivningen som Kredittilsynet skal føre med finansstiftelser (jf. § 2d-1 annet ledd), og vil dessuten gi konsesjonsmyndigheten adgang til å fastsette særskilte vilkår i den enkelte tillatelse.

Det er videre bestemt at bestemmelsene i § 3-3 annet til syvende ledd gjelder tilsvarende for søknader om tillatelse, jf. annet punktum. Dette er regler om hvilke opplysninger søknad om tillatelse skal inneholde. Tillatelse til institusjon som stiftes i forbindelse med sammenslåing eller deling skal meddeles etter ellers gjeldende regler, jf. tredje punktum. Hvis for eksempel to sparebanker slås sammen etter Hallingdal- eller Terramodellen, vil således den sammenslåtte banken måte ha ny egen tillatelse etter sparebankloven § 3 og vedtekter godkjent etter loven §§ 4 og 5.

Annet ledd omhandler tilfelle av sammenslåing som innebærer at virksomheten i en sparebank overdras til en bank organisert i aksjeselskaps form. Hensynet til sammenheng i regelverket tilsier at konsesjonsvurderingen i slike tilfelle i hovedsak må bli den samme som i tilfelle av omdanning av en sparebank. Bestemmelsen om omdanning av sparebanker i § 2c-13 tredje ledd er derfor gitt tilsvarende anvendelse.

Etter tredje ledd skal vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåingen eller delingen godkjennes av Kongen. Det samme gjelder vedtekter for finansinstitusjon eller finansstiftelse som opprettes som følge av sammenslåing eller deling.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1.4.

Til ny § 2c-3. Vedtak om sammenslåing eller deling

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen bygger på den forutsetning at reglene i aksjelovgivningen her bør gis tilsvarende anvendelse når det gjelder utarbeidelse, vedtagelse og gjennomføringen av en plan for sammenslåingen (allmennaksjeloven §§ 13-6 til 13-11), og at det samme gjelder reglene om kreditorvarsel og registrering i Foretaksregisteret, se §§ 2c-5 og 2c-6. Det er lagt vekt på at saksbehandlingen skal foregå i ordnede former i samsvar med aksjelovgivningens krav. Dette er for øvrig stort sett i samsvar med sparebankloven § 47 første, tredje og fjerde ledd. Etter at sammenslåingen er gjennomført, vil de deltagende sparebanker kunne avvikles, jf. § 2c-12.

Etter første ledd første punktum skal vedtak om sammenslåing eller deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Bestemmelsen må sees i sammenheng med alminnelige regler om saksbehandling og vedtak i generalforsamlingen i § 2b-26 annet til femte ledd, hvor det blant annet fremgår at det i vedtektene kan fastsettes strengere flertallskrav enn to tredelers flertall.

Det er også åpnet adgang til å fastsette i vedtektene at flertallet i generalforsamlingen skal omfatte to tredeler av de stemmer som kan avgis av, eller av medlemmer valgt av, av eierne av eierandelsbevis, jf. annet punktum, se også § 2b-10 annet ledd. For øvrig vil eiere av eierandelsbevis kunne reise innsigelse etter reglene om kreditorvarsel ved foretaksendringer, jf. § 2c-5.

Av annet og tredje ledd følger at generalforsamlingens vedtak treffes ved godkjennelse av samlet plan for struktur- og foretaksendringene, og at utkast til stiftelsesdokument og vedtekter for finansstiftelse som skal opprettes, skal følge som vedlegg, jf. henvisningene til allmennaksjelovens regler (allmennaksjeloven § 13-8, jf. § 14-4 tredje ledd). Dette vil gjøre det mulig for konsesjonsmyndigheten til samtidig å foreta en særskilt vurdering av spørsmål som gjelder organisering og ledelse, samt vedtekter for finansstiftelsen, og å knytte særlige vilkår til tillatelsen for finansstiftelsen, jf. §§ 2c-2 første ledd og 2c-8 annet ledd.

I fjerde ledd er det fastslått at utkast til stiftelsesdokument med vedtekter for selskap og finansstiftelse som skal opprettes ved sammenslåingen eller delingen, skal fremlegges for generalforsamlingen ved behandling av plan som nevnt i annet eller tredje ledd. Stiftelsesdokumentene skal angi hvem som skal være styremedlemmer og revisor inntil valg er foretatt av generalforsamlingen, og skal vedlegges åpningsbalanse utarbeidet etter regler som nevnt i allmennaksjeloven § 2-8.

Forholdet til kundene ved sammenslåing eller deling er regulert i femte ledd. Etter første punktum skal kundene i finansinstitusjon som skal slås sammen eller deles uten ugrunnet opphold gis informasjon om vedtaket og om hva dette betyr for kundenes rettigheter og sikkerhet, jf. sparebankloven § 47 annet ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 13-1 annet ledd. Medfører vedtaket endringer av betydning for kundene, skal det også gis opplysning om kundenes rett til å avslutte kundeforholdet, jf. annet punktum. Det samme gjelder ved avvikling, jf. § 2c-9 tredje ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1.4.

Til ny § 2c-4. Opprettelse av finansstiftelse. Disponering av utbyttemidler mv.

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsene i § 2c-4 vil være en sentral del av det regelverk som trengs for å gjennomføre strukturendringer etter Hallingdal- eller Terramodellen. Omfanget av konverteringen av grunnfondskapital, bytte av eierandelsbevis med eierandelsbevis utstedt av overtagende bank, og fordelingen av eierandelsbevisene mellom de deltagende banker vil måtte fastlegges ved avtale og inntas i planen for sammenslåingen eller delingen i det enkelte tilfellet.

Etter første ledd første punktum er det bestemt at dersom det i planen for sammenslåing eller deling etter § 2c-3 annet eller tredje ledd, er fastsatt at en institusjon skal utstede eierandelsbevis ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital etter § 2b-2 annet ledd, skal eierandelsbevis som ikke skal avhendes som vederlag etter § 2b-3 annet ledd, overføres til en finansstiftelse opprettet av institusjonen. Alminnelige regler for slike stiftelser er gitt i kapittel 2d avsnitt I, jf. blant annet § 2d-1 første ledd, og det vises til merknadene til bestemmelsene under dette avsnittet nedenfor.

Det samme er bestemt for eierandelsbevis som en institusjon skal motta etter tegning eller som vederlag ved overdragelse av sin virksomhet helt eller delvis, jf. annet punktum.

Etter tredje punktum gjelder ikke reglene i §§ 2-2 til 2-6 ved overføring av de eierandelsbevis som skal overtas av finanstiftelse som nevnt.

Forholdet mellom nye og tidligere utstedte eierandelsbevis må likeledes avklares ved avtale, jf. annet ledd. Dersom én eller flere av de finansinstitusjoner som deltar i sammenslåingen eller delingen har eierandelskapital, skal planen for sammenslåingen eller delingen angi bytteforholdet mellom eierandelsbevisene og eierandelsbevis som skal utstedes av den overtagende institusjon.

Tredje ledd inneholder bestemmelser til gjennomføring av Terramodellen og åpner for vedtektsfesting av fordelingen av den del av overskuddet i den sammenslåtte sparebanken som skal disponeres som utbyttemidler til fordel for de miljøer som var omfattet av de sparebanker som deltar i sammenslåingen, samt fordeling av egenkapital ved en senere avvikling av den sammenslåtte banken. Samlet omfang av utbyttemidler fastsettes etter reglene i §§ 2b-18 femte ledd eller 2b-27. Skal en av de deltagende sparebanker ved sammenslåing etter Hallingdalmodellen eller Terramodellen deretter avvikles, gjelder bestemmelsene i § 2c-12, jf femte ledd, se merknader til denne bestemmelsen nedenfor. I planen for sammenslåing kan også fastsettes at den samme fordelingsnøkkel skal legges til grunn ved disponeringen av egenkapitalen i den sammenslåtte banken dersom denne senere besluttes avviklet, jf. tredje ledd annet punktum.

For en institusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, gjelder bestemmelsene også ved sammenslåing ved virksomhetsoverdragelse til en institusjon som er organisert i aksjeselskaps form, men etter § 2c-4 fjerde ledd skal vederlaget og annen gjenværende kapital i institusjonen i så fall disponeres etter reglene i §§ 2-11 eller 2-12. Denne regelen erstatter sparebankloven § 47 sjette ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1.4.

Til ny § 2c-5. Meldinger til foretaksregisteret. Kreditorvarsel

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd skal Foretaksregisteret gis melding om sammenslåingen eller delingen senest en måned etter at planen for slik strukturendring er godkjent etter § 2c-3.

Nærmere bestemmelser om kunngjøring og kreditorvarsel i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-16 og 14-7 gjelder tilsvarende, jf. annet ledd.

I tredje ledd er det gitt regler om melding av stiftelsen av selskap eller finansstiftelse som er opprettet i forbindelse med sammenslåingen eller delingen. Slik melding skal innen tre måneder sendes til Foretaksregisteret, jf. første punktum. Registerføreren skal kontrollere at tillatelse er gitt, og at vedtekter er godkjent, jf. annet punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1.4.

Til ny § 2c-6. Melding om ikrafttreden. Gjennomføring

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum er det bestemt at når fristen fastsatt i kreditorvarselet er utløpt og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse er avklart, skal det gis melding til Foretaksregisteret om at sammenslåingen eller delingen skal tre i kraft. Registerføreren skal kontrollere at det er gitt tillatelse og godkjennelse av vedtekter etter bestemmelsene i § 2c-2, jf. annet punktum.

I annet ledd første punktum er det poengtert at selve ikrafttredelsen og gjennomføringen av sammenslåingen eller delingen er knyttet til tidspunktet for registreringen i Foretaksregisteret etter første ledd. Allmennaksjeloven §§ 13-17 til 13-19, 14-8 og 14-9 om fremgangsmåte og gjennomføring av henholdsvis fusjon eller fisjon gjelder i så fall tilsvarende, jf. annet punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1.4.

Til ny § 2c-7. Ugyldig sammenslåing eller deling

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første punktum er det bestemt at reglene i allmennaksjeloven §§ 13-20 til 13-23 og 14-10 gjelder tilsvarende i tilfelle av søksmål med påstand om at en beslutning om sammenslåing eller deling etter reglene i dette avsnitt er ugyldig. Disse bestemmelsene gir nærmere regler om søksmål knyttet til slike strukturendringer (fusjon eller fisjon i aksjerettslig terminologi).

Det følger av henvisningen til § 2b-26 femte ledd at det enkelte medlem av generalforsamlingen kan reise søksmål om gyldigheten av vedtak om sammenslåing eller deling.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1.4.

Til ny § 2c-8. Vedtak om avvikling

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsene om avvikling i §§ 2c-8 og 2d-9 bygger på prinsippene i sparebankloven § 47 og forsikringsvirksomhetsloven § 13-1. Det skilles ikke formelt mellom avvikling som følge av strukturendringer etter reglene i §§ 2c-1 flg. og avvikling av en institusjon som følge av andre forhold. I den førstnevnte gruppe av tilfelle vil avviklingen være en konsekvens av vedtak om sammenslåing eller deling, og normalt måtte fremgå av vedtaket etter § 2c-3 og inngå i konsesjonsvurderingen etter § 2c-2.

Etter første ledd første punktum treffes vedtak om å avvikle en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre annet følger av lov. Styret skal forelegge generalforsamlingen en avviklingsplan, jf. annet punktum. Forutsetter planen opprettelse av stiftelse som nevnt i § 2c-12, det vil si sparebankstiftelser, gjelder § 2c-3 fjerde ledd tilsvarende.

Vedtaket om avvikling kan ikke settes i verk uten etter tillatelse gitt av Kongen, som kan stille vilkår i godkjennelsen, jf. annet ledd første punktum. Stiftelse som nevnt i § 2c-12 kan bare opprettes i henhold til særskilt tillatelse, jf. annet punktum. Søknaden om avvikling skal etter tredje punktum inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for søknaden. Tredje ledd gjelder tilfelle hvor Kongen treffer vedtak om å tilbakekalle en finansinstitusjons tillatelse. I så fall skal foretakets styre straks iverksette avvikling.

Etter fjerde ledd kan Kongen gi nærmere regler om avvikling etter bestemmelsen i § 2c-8.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.2.4.

Til ny § 2c-9. Registrering. Kreditorvarsel

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Vedtak om avvikling av finansinstitusjonen etter § 2c-8, det vil si som Kongen har gitt tillatelse til, skal meldes til Foretaksregisteret, jf. første ledd.

Etter at vedtaket er meldt inn til Foretaksregisteret, fastslår annet ledd første punktum at Foretaksregisteret skal kunngjøre vedtaket med kreditorvarsel etter reglene i allmennaksjeloven § 16-4 som gjelder tilsvarende, jf. annet punktum.

Som ved vedtak om sammenslåing eller deling, skal kundene i finansinstitusjonen gis nærmere informasjon om betydning av vedtaket om avvikling, jf. tredje ledd og dens henvisning til § 2c-3 femte ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.2.4.

Til ny § 2c-10. Avviklingsstyre mv.

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen gir nærmere regler om prosedyren ved avvikling av finansinstitusjon. Etter første ledd er det bestemt at dersom en finansinstitusjon skal avvikle sin virksomhet etter § 2c-8, oppnevner Kredittilsynet et avviklingsstyre som trer i stedet for foretakets styre og daglig leder. Hvis virksomheten fortsetter i avviklingsperioden er det viktig at de andre organer kan fungere på en vanlig måte. For avviklingsstyret og daglig leder gjelder etter annet ledd bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 6-12 til 6-34 tilsvarende.

De nærmere regler i allmennaksjeloven §§ 16-5 til 16-8 om blant annet selskapets stilling og dekning av selskapets forpliktelser i den videre avviklingsperioden gjelder tilsvarende, jf. tredje ledd første punktum. Etter annet punktum kan avviklingsstyret i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 13-3 inngå avtale med annet forsik­ringsselskap om overføring av hele forsikrings­bestanden. Av denne bestemmelsen følger at overføringen må godkjennes av Kredittilsynet. I tredje punktum er det videre bestemt at allmennaksje­loven §§ 16-9 til 16-14 gjelder tilsvarende så langt de passer ved avvikling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Dette vedrører blant annet utdeling av annet overskudd enn utbytte til eierne av eierandelsbevis og må sees i sammenheng med reglene i allmennaksjeloven § 16-7 om dekning av selskapets forpliktelser. Etter allmennaksjeloven § 16-14 kan tingretten overta ansvaret for avviklingen. Etter fjerde punktum er det imidlertid bestemt at Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved anvendelsen av denne bestemmelsen.

I fjerde ledd er det fastslått at Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler for avviklingen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.2.4.

Til ny § 2c-11. Disponering av egenkapitalen

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen gir særskilte regler om disponering av grunnfondskapitalen ved avvikling av en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Den del av grunnfondskapitalen som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør og eierandelskapitalen er fordelt etter § 2b-21, skal som hovedregel disponeres som fastsatt i vedtektene, med mindre annet følger av de særlige regler for sparebanker i § 2c-12, eller Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til institusjonens kunder fastsetter noe annet.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.2.4.og til merknadene til § 2b-21.

Til ny § 2c-12. Særlige regler for sparebanker

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen gir for sparebanker særlige regler om disponering av gjenværende grunnfondskapital i tilfelle hvor en sparebank avvikles etter at dens virksomhet er overdratt til annen bank. Gjenværende grunnfondskapital kan bestå av eierandelsbevis eller penger. Hovedregelen i første ledd første punktum er at gjenværende grunnfondskapital, herunder eierandelsbevis, etter at alle forpliktelser er dekket, herunder forpliktelser etter planen for sammenslåingen, skal tilføres en eller flere stiftelser. Dette skal i tilfelle skje i samsvar med bestemmelser i vedtektene, jf. § 2c-4 tredje ledd. Reglene om finansstiftelser i §§ 2d-1 første og annet ledd, 2d-2, 2d-3, 2d-4, 2d-5 og reglene om sparebankstiftelser i 2d-8 fjerde ledd gjelder tilsvarende, jf. annet punktum. Ved fordelingen mellom flere stiftelser vil vedtektsbestemmelse i § 2c-4 tredje ledd bli å legge til grunn.

Reglene om finans- og sparebankstiftelser gjelder fullt ut i tilfelle som omhandlet i § 2c-12 annet ledd vedrørende stiftelser som mottar eller er forpliktet til å erverve aksjer eller eierandelsbevis i den overtagende bank, jf. annet ledd.

Bestemmelsene i § 2c-12 annet og tredje ledd skal også gjelde i andre tilfelle, jf. tredje ledd. Dette vil være tilfelle hvor en sparebank blir avviklet etter omdanning eller uten at avviklingen har sammenheng med foretaksendringer. Bestemmelsen erstatter sparebankloven § 47 femte ledd annet punktum og sjette ledd annet punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.2.4.

Til ny § 2c-13. Tillatelse mv.

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd kan sparebank, gjensidig forsikringsselskap og kredittforening omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter reglene i avsnitt III. Reglene om finansstiftelser som etableres i forbindelse med omdanning, omfattes av reglene i kapittel 2d.

I annet ledd stadfestes prinsippet om at omdanning og opprettelse av finansstiftelse i forbindelse med omdanningen bare kan skje etter tillatelse gitt av Kongen. Bestemmelsene i § 3-3 annet til syvende ledd gjelder tilsvarende for søknader om tillatelse. En søknad om tillatelse vil således generelt måtte oppfylle de alminnelige krav til innhold som følger av konsesjonssystemet for finanssektoren.

Det følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper at en konsesjonsmyndighet har adgang til å fastsette vilkår i den tillatelse som meddeles, herunder vilkår vedrørende vedtekter og andre organisatoriske forhold. Vedtektene skal i alle tilfelle godkjennes etter § 2c-18.

Tredje ledd klargjør i lovgivningen at også strukturpolitiske overveielser kan tas i betraktning ved vurderingen av om tillatelse til omdanning av sparebank skal gis eller ikke. I tredje ledd første punktum er det uttrykkelig presisert at det skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital. Bestemmelsen presiserer at det i utgangspunktet ikke skal være kurant å få en tillatelse til omdanning med mindre det finnes tungtveiende grunner for dette. Tredje ledd annet punktum gir konsesjonsmyndigheten en anvisning om å legge vekt på risikoen for at institusjonens nye struktur på kort eller noe lengre sikt medfører at den lokale tilstedeværelsen ikke vil bli videreført.

I fjerde ledd er det inntatt en forskriftshjemmel som viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-18 annet ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.1.4.

Til ny § 2c-14. Gjennomføring av omdanningen

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Omdanningen skal gjennomføres ved at finansinstitusjonens konsesjon, eiendeler og forpliktelser i sin helhet overføres til et nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. første ledd første punktum. I forhold til reglene i aksjelovgivningen dreier det seg her om innbetaling av aksjekapital i form av tingsinnskudd. Det er presisert i annet punktum at verken institusjonens kreditorer eller eiere av eierandelsbevis skal kunne kreve utløsning eller motsette seg omdanningen. Omdanningen som sådan vil ikke innvirke på kreditorenes utsikt til å få dekket sine krav, og eiere av eierandelsbevis får byttet eierandelsbevisene til aksjer i samsvar med størrelsen av eierandelskapitalen (§ 2c-16). En annen sak er at institusjonens vedtekter i samsvar med § 2c-17 første ledd kan innholde bestemmelse som innebærer at vedtak om omdanning må treffes med et vedtektsflertall som også omfatter minst to tredeler av stemmene knyttet til eierandelsbevisene.

Etter annet ledd første punktum skal det ved omdanningen opprettes en finansstiftelse som skal være eier av alle aksjene i det nye selskapet, med unntak av aksjer som etter § 2c-16 første ledd tilordnes eiere av eierandelsbevis. Bestemmelsen viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 tredje ledd. Ved omdanning av en sparebank vil det her dreie seg om en sparebankstiftelse etter § 2d-6.

Dersom finansinstitusjonen allerede har opprettet en finansstiftelse som er undergitt reglene i kapittel 2d, bestemmer annet ledd annet punktum at Kongen kan samtykke i at aksjene overføres til den eksisterende finansstiftelsen i stedet for til en annen nyopprettet finansstiftelse. Finansstiftelsen vil allerede være eier av eierandelsbevis utstedt av institusjonen, og vil derfor få disse ombyttet i aksjer. Samtykket vil også innebære at alle aksjer som ikke tilordnes andre eiere av eierandelsbevis, blir overført til finansstiftelsen.

I annet ledd tredje punktum er det presisert at reglene om eierkontroll i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 flg. ikke gjelder ved overføring av aksjer til finansstiftelse eller eiere av eierandelsbevis som følge av omdanning. Loven § 2-23 tredje ledd inneholdt tidligere en uttrykkelig bestemmelse om dette, jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 25-26. Bestemmelsen innebærer således at en eier av eierandelsbevis som utgjør en kvalifisert eierandel (§ 2b-14), vil tilordnes en tilsvarende eierandel i aksjer uten egnethetsprøving etter loven §§ 2-2 flg. Annet ledd må sees i sammenheng med tredje ledd som viderefører det annet omdanningsalternativ i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 tredje ledd. Annet ledd gjør stiftelsesmodellen til den generelle omdanningsmodell.

Etter tredje ledd første punktum kan Kongen i særlige tilfelle gi samtykke til at gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger omdannes etter en modell hvor aksjene fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdets art, omfang og varighet. Denne omdanningsmodellen innebærer at den kapital som over årene er oppsamlet i institusjonen, reelt sett blir fordelt over institusjonens kundemasse på omdanningstidspunktet, eller over en nærmere bestemt del av kundemassen. Sammenlignet med omdanning etter stiftelsesmodellen hvor opptjent kapital i sin helhet tilordnes en stiftelse, reiser derfor denne modellen en rekke særlige og til dels vanskelige avveiningsspørsmål som i tilfelle krever nærmere vurdering og avklaring under konsesjonsbehandlingen.

Etter tredje ledd annet punktum kan det i omdanningsvedtaket fastsettes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense i stedet skal gis oppgjør i penger. Kongen kan ellers gi nærmere regler om fordelingen av aksjer mellom kundene, og reglene om prospektkrav ved offentlig tilbud i verdipapirhandelloven kapittel 7 gjelder tilsvarende, jf. tredje og fjerde punktum.

Fjerde ledd viderefører bestemmelsen i § 2-20 tredje ledd, og fastslår at medlemsansvar for tap ved virksomheten i forsikringsselskap eller kredittforening også kan gjøres gjeldende etter omdanningen. Nytt tilleggsansvar kan ikke pålegges etter omdanningen. I konsesjonsbehandlingen vil det for så vidt kunne bli tillagt vekt at institusjonen har tilstrekkelig kapital utover eventuelt medlemsansvar dersom institusjonen vil ta bort dette ansvaret for kundene.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2.4.

Til ny § 2c-15. Omdanning til morselskap i finanskonsern

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd åpner for at omdanningen gjennomføres ved at det opprettes et holdingselskap som skal være morselskap i et finanskonsern hvor det selskap som skal videreføre virksomheten i den omdannede institusjonen er datterselskap. Morselskapet skal etter sine vedtekter dermed ikke ha adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d).

Denne fremgangsmåten påvirker ikke aksjefordelingen, men det er i slike tilfelle aksjene i morselskapet som blir å fordele etter § 2c-14 annet og tredje ledd og i tilfelle § 2c-16, jf. annet ledd. Aksjene i datterselskapet som skal videreføre virksomheten, vil være eiet av morselskapet.

I tredje ledd er det gitt enkelte særlige regler om holdingselskapet. Dette gjelder blant annet fremgangsmåten ved morselskapets salg av de aksjer i omdannet sparebank som morselskapet eier.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2.4

Til ny § 2c-16. Fordeling av aksjekapital og aksjer

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd inneholder regler om fordelingen av aksjer mellom finansstiftelsen og eierne av eierandelsbevis i tilfelle av omdanning av institusjon med eierandelskapital. Bestemmelsen viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-21, men presiserer at fordelingen skal baseres på forholdet mellom grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet og eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet, jf. § 2b-1 annet til fjerde ledd.

Annet ledd viderefører regelen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-21 annet punktum om forenklet oppgjør i penger for eiere av mindre poster av eierandelsbevis. Det er imidlertid presisert at det ved fordelingen av aksjer etter eierbrøken i så fall skal gjøres et fradrag i eierandelskapitalen tilsvarende det beløp som utbetales til slike eiere av eierandelsbevis. Det dreier seg her om en utdeling av en del av eierandelskapitalen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2.4.

Til ny § 2c-17. Vedtak om omdanning

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd første punktum krever at vedtak om omdanning treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. § 2b-26 fjerde ledd åpner for å fastsette et strengere flertallskrav for vedtektsendringer. Det kan også etter § 2b-26 tredje ledd, jf. allmennaksjeloven § 5-17 tredje ledd, fastsettes et eget særskilt flertallskrav for vedtak om omdanning. I vedtektene kan det også fastsettes at flertallet i generalforsamlingen skal omfatte minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av eierandelsbevis, jf. annet punktum.

I annet ledd er det gitt nærmere regler om de interne beslutningsprosedyrer. Beslutningsgrunnlaget for generalforsamlingen skal bestå av en plan for omdanningen og utkast til stiftelsesdokumenter mv.

Etter tredje ledd skal generalforsamlingens vedtak omfatte fordelingen av aksjer etter reglene i § 2c-16. Det samme gjelder i tilfelle retningslinjer for fordeling av aksjer mellom finansinstitusjonens kunder etter § 2c-14 tredje ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2.4

Til ny § 2c-18. Vedtekter. Registrering

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Vedtekter for selskap og finansstiftelse som opprettes ved omdanningen, skal godkjennes av Kongen, jf. første ledd.

Videre skal både omdanningsvedtaket og stiftelsen av det omdannede selskapet og finansstiftelsen meldes til Foretaksregisteret, jf. annet ledd første punktum. Etter annet punktum skal registerføreren kontrollere at tillatelse er gitt, og at vedtekter er godkjent. Det samme gjelder ved vedtak om sammenslåing eller deling, jf. § 2c-5 tredje ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2.4.

Til ny § 2d-1. Opprettelse. Tillatelse mv.

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum anses en finansstiftelse som opprettet når generalforsamlingen har godkjent stiftelsesdokumentet med vedtekter og truffet vedtak som nevnt i § 2b-2 annet ledd, jf. § 2b-2 tredje ledd, og §§ 2c-4 eller 2c-12, eller omdanningsvedtak etter § 2c-17. Styremedlemmene i finansinstitusjonen regnes som opprettere, jf. annet punktum.

Annet ledd viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 første og annet ledd. Det fremgår av første punktum at reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven gjelder tilsvarende for finansstiftelser så langt de passer, såfremt annet ikke er fastsatt i eller i medhold av loven her. Etter annet punktum skal imidlertid finansstiftelser og deres virksomhet være undergitt tilsyn av Kredittilsynet etter reglene i kredittilsynsloven. I forbindelse med strukturendringer kan det oppstå situasjoner hvor stiftelsens eierandel i institusjonen blir av begrenset karakter. Etter § 2d-5 tredje ledd er det derfor gitt nærmere retningslinjer for tilfelle hvor tilsynsansvaret kan overføres til Stiftelsestilsynet fordi det ikke lenger foreligger behov for tilsyn etter finanslovgivningen. Utgiftene ved tilsynet utlignes etter samme lov, jf. tredje punktum.

I tredje ledd er det fastslått at reglene om finansstiftelser i avsnitt I gjelder for sparebankstiftelser for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 2d-6 til 2d-9 om særlige regler for sparebankstiftelser.

Etter fjerde ledd kan Kongen samtykke i at en stiftelse som er opprettet før loven trådte i kraft, og som ved opprettelsen vederlagsfritt mottok grunnfondsbevis utstedt ved konvertering av grunnfondskapital på en måte tilsvarende fremgangsmåten i § 2b-2 annet og tredje ledd, omdannes til finansstiftelse undergitt reglene i kapittel 2d. Bestemmelsen er ment å ha et snevert anvendelsesområde.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-2. Vedtekter

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Alminnelige krav til vedtektene i finansstiftelsen fremgår av §§ 2d-2 og 2d-3, og disse bestemmelsene suppleres av enkelte særlige krav til vedtektene for sparebankstiftelser i § 2d-7. De nærmere krav til innhold i vedtektene er gitt i første ledd bokstavene a) til l) som i hovedsak viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 første ledd.

Etter annet ledd skal vedtektene og vedtektsendringer godkjennes av Kredittilsynet.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-3. Organer

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen inneholder for det første regler som forutsetter at en finansstiftelse har generalforsamling, styre og revisor. Dernest gis det visse retningslinjer for sammensetningen av generalforsamlingen og regler for behandlingen av saker i generalforsamlingen. Enkelte av bestemmelsene viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 femte og sjette ledd.

Etter første ledd skal finansstiftelsen ha en egen generalforsamling som sammensettes og velges etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Det skal legges vekt på at medlemmene av generalforsamlingen samlet avspeiler kundestrukturen i finansinstitusjon opprettet ved omdanningen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til stiftelsens virksomhet.

I annet ledd er det gitt forskjellige regler om generalforsamlingen. I tillegg er § 2b-26 gitt tilsvarende anvendelse. Reglene i § 2b-26 omhandler møter, avstemninger og flertallskrav i generalforsamlingen, samt flertallskrav ved vedtektsendringer. Vedtektene kan inneholde stemmerettsbegrensninger, jf. allmennaksjeloven § 5-17 tredje ledd. Det vises for øvrig til merknadene til § 2b-26 foran.

Tredje ledd innholder et krav om at finans- og sparebankstiftelser skal ha eget styre valgt av generalforsamlingen i samsvar med de grupper som etter vedtektene er representert i generalforsamlingen, jf. første ledd. Stiftelsen kan tilsette daglig leder. Styrets og daglig leders kompetanse er regulert ved en henvisning til de alminnelige regler i allmennaksjeloven §§ 6-27 til 6-34.

Det er viktig at en finansstiftelses styrende organer og ledelse sikres uavhengighet i forhold til den finansinstitusjon som har opprettet stiftelsen, og fjerde ledd første punktum setter forbud mot at ansatt eller tillitsvalgt i institusjonen kan være ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen, eller annet selskap i samme konsern. Det er et annet spørsmål om ansatt eller tillitsvalgt i finansstiftelsen skal kunne være medlem i de styrende organer i finansinstitusjonen. Dette spørsmål må vurderes ut fra stiftelsens behov for å kunne utøve eierinnflytelse som aksjeeier i institusjonen. Utgangspunktet må være at loven ikke bør frata stiftelsen muligheten til å utøve aktiv eierinnflytelse. Etter fjerde ledd annet punktum er det fastslått at finansstiftelsen i samsvar med omfanget av sin eierandel må ha adgang til å foreslå og å få valgt person(er) som skal representere stiftelsen i finansinstitusjonens generalforsamling, styret eller andre organer, blant annet valg- og kontrollkomiteer.

Praktiske hensyn tilsier at finansstiftelsen må kunne være representert i finansinstitusjonen ved person(er) som deltar i ledelsen eller styrende organer i stiftelsen. Hensynet til både finansstiftelsens og finansinstitusjonens gjensidige uavhengighet, tilsier at det settes en grense for hvor stor del av medlemmene i finansinstitusjonens styrende organer som kan ha tilknytning til finansstiftelsen som ansatt eller tillitsvalgt i denne. Etter fjerde ledd tredje punktum er det derfor bestemt at ansatte og tillitsvalgte i finansstiftelser med eierandel i finansinstitusjonen, ikke skal kunne utgjøre mer enn en tredel av medlemmene i henholdsvis generalforsamlingen eller styret i finansinstitusjonen. Kredittilsynet kan imidlertid i særlig tilfelle gjøre unntak fra dette, jf. fjerde punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-4. Finansstiftelsens virksomhet

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd første punktum forvalter finansstiftelsen eierandelsbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på eierandelsbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen kan videre utøve tegningsrettigheter og tegne, kjøpe eller selge slike eierandelsbevis eller aksjer, jf. annet punktum. For øvrig skal stiftelsen etter tredje punktum forvalte sin kapital på forsvarlig måte i samsvar med de plasseringsregler som vedtektene fastsetter.

Annet ledd første punktum gir bestemmelsene i § 2b-27 om disponering av overskudd i institusjon som ikke har eierandelskapital tilsvarende anvendelse. Har en finansstiftelse utstedt eierandelsbevis følger det av annet punktum at reglene om overskudd og underskudd i §§ 2b-18 og 2b-20 skal komme til anvendelse.

I tredje ledd er det inntatt nye regler om nedskrivning av finansstiftelsens vedtektsfestede grunnfondskapital. Reglene angir at det beløp nedsettelsen gjelder, kan benyttes til å dekke underskudd eller til utdeling av utbyttemidler i samsvar med bestemmelsene i vedtektene. En antar at det i samsvar med stiftelsens formål vil kunne være aktuelt for stiftelsen å kunne ha utbyttemidler til disposisjon selv om årlige overskudd i noen tid har ligget på et lavt nivå.

Fjerde ledd viderefører bestemmelsen om finansstiftelsens adgang til å utstede eierandelsbevis i finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 annet ledd. Reglene om eierandelsbevis i §§ 2b-2, 2b-3 og 2b-7 til 2b-23 kommer i så fall tilsvarende til anvendelse, jf. fjerde ledd annet punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-5. Sammenslåing, avvikling mv.

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første og annet ledd viderefører hovedreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 første og annet ledd. Etter første ledd første punktum kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring vedta avvikling av finansstiftelsen eller at stiftelsen skal slås sammen med annen finansstiftelse. Vedtaket krever godkjennelse av Kongen. Kongen kan beslutte at stiftelsen skal avvikles dersom forutsetningene for dens virksomhet er vesentlig endret, jf. annet og tredje punktum.

Ved avvikling skal formuen disponeres som fastsatt i vedtektene, med mindre Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til det omdannede finansforetaket eller dets kunder fastsetter noe annet, jf. annet ledd,

Det fremgår av § 2d-1 annet ledd annet punktum at finansstiftelser skal være undergitt tilsyn av Kredittilsynet. Tilsynet vil være basert på regelverket i finanslovgivningen.

Etter tredje ledd er det bestemt at Kredittilsynet treffer vedtak om at en finansstiftelse skal være undergitt tilsyn av Stiftelsestilsynet etter reglene i stiftelsesloven dersom to ulike vilkår er oppfylt. For det første må finansstiftelsens eierandel være mindre enn en tidel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen, eller av aksjene i finansinstitusjonen eller morselskapet i det finanskonsern institusjonen inngår, jf. bokstav a). For det andre må Kredittilsynet finne at størrelsen av finansstiftelsens samlede eierandel ikke vil gi grunnlag for slik innflytelse på virksomheten i finansinstitusjonen eller morselskapet at det, ut fra de hensyn finanslovgivningen skal ivareta, er påkrevd at finansstiftelsen fortsatt er undergitt bestemmelsene i dette kapittel og tilsyn av Kredittilsynet, jf. bokstav b).

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-6. Sparebankstiftelser

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Etter første ledd er det slått fast at finansstiftelse som er opprettet av en sparebank etter reglene i §§ 2b-2 annet og tredje ledd, 2c-4 eller 2c-12, eller ved omdanningsvedtak etter § 2c-17, regnes som en sparebankstiftelse. Dette gjelder etablering av stiftelse ved konvertering av grunnfondskapital i en sparebank (§ 2b-2), ved sammenslåing eller annen foretaksendring som omfatter sparebank (§ 2c-4), ved avvikling av en sparebank (§ 2c-12) eller ved omdanning av en sparebank (§ 2c-17, jf. § 2c-14).

En sparebankstiftelse skal etter annet ledd første punktum benytte ordet «sparebankstiftelse» i sitt foretaksnavn.

Etter § 2d-1 tredje ledd gjelder reglene i §§ 2d-1 til 2d-5 for sparebankstiftelser for så vidt annet ikke er fastsatt i eller i medhold av §§ 2d-6 til 2d-9.

Etter tredje ledd kan Kongen gi nærmere regler om sparebankstiftelser og deres virksomhet.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-7. Vedtekter. Generalforsamling

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Bestemmelsen viderefører i hovedsak de særlige kravene til innholdet av en sparebankstiftelses vedtekter som stilles i finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 fjerde ledd.

Første ledd bestemmer at stiftelsen prinsipielt skal ha et langsiktig og stabilt formål med eierskapet i sparebanken eller den omdannede banken eller i morselskapet. Det er presisert at dette skal gjelde også i forhold til eierandeler i annen bank ervervet av stiftelsen ved bytte i forbindelse med sammenslåing av den sparebank som opprettet stiftelsen, og en annen bank. Det vises til § 2c-4 annet ledd.

I annet ledd om generalforsamlingens sammensetning er det presisert at det er tilknytningen til den enkelte sparebankstiftelses virksomhet som det skal legges vekt på ved sammensetningen av generalforsamlingen.

Bestemmelsen i tredje ledd fastslår at bestemmelsene i § 2b-26 om generalforsamlingen gjelder tilsvarende for sparebankstiftelser. I vedtektene kan det fastsettes strengere flertallskrav for vedtektsendringer og grense for det antall stemmer et medlem kan avgi på generalforsamlingen, jf. annet punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-8. Sparebankstiftelsers virksomhet

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 tredje ledd tredje og fjerde punktum.

Annet ledd gjelder salg av eierandelsbevis eller aksjer tilført sparebankstiftelsen i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen, jf. §§ 2d-4 første ledd og 2d-7 første ledd annet punktum. Forslaget viderefører finansieringsvirksomhetsloven§ 2-23 tredje ledd første punktum. Bestemmelsen presiserer at midler mottatt som vederlag kan disponeres som utbyttemidler etter at grunnfondskapitalen er nedsatt etter reglene i § 2d-4 tredje ledd. For ordens skyld nevnes at bestemmelsen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 tredje ledd annet punktum er tatt inn i § 2c-15 tredje ledd annet punktum som gir generelle regler om morselskapet til den omdannede institusjonen.

Tredje ledd gjelder sparebankstiftelsens disponering av overskudd. Bestemmelsen viderefører den alminnelige regel om overskudd i finansieringsvirksomhetsloven § 2d-4 annet ledd. Det er presisert at det skal legges vekt på at utbyttemidler som disponeres til allmennyttige formål skal fremme utviklingen i områder hvor den kapital som er tilført stiftelsen ved opprettelsen er opparbeidet. Har stiftelsen selv utstedt eierandelsbevis, gjelder imidlertid disse reglene bare den del av utbyttemidlene som tilordnes stiftelsens grunnfondskapital etter reglene i § 2b-18.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-9. Sammenslåing, avvikling mv. av sparebankstiftelser

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast.

Første ledd bestemmer at bestemmelsene i § 2d-5 første og annet ledd skal gjelde tilsvarende.

Etter annet ledd er det videre slått fast at bestemmelsene i § 2d-5 tredje ledd også gjelder for sparebankstiftelser, likevel slik at en sparebankstiftelses samlede eierandel i en bank anses også å omfatte aksjer eller eierandelsbevis som eies av annen sparebankstiftelse som stiftelsen har vedtektsfestet samarbeid med.

Tredje ledd fastslår at Kongen kan gi nærmere regler om sammenslåing og avvikling av sparebankstiftelser.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.4.

Til ny § 2d-10. Overgangsregler.

Første ledd gir overgangsregler knyttet til grunnfondsbevisforskriften § 27 om avvikling og eksisterende overkursfond. Bestemmelsen vil særlig ha betydning i forhold til §§ 2b-14 tredje og fjerde ledd, 2b-18, 2b-20 og 2b-21.

Annet ledd gir overgangsregler i tilknytning til grunnfondsbevisforskriften § 25. Grunnfondsbevisforskriften § 25 gir innløsningsrett ved to tredelers flertall blant grunnfondsbeviseierne, men det gir ingen mening å videreføre denne bestemmelsen i tilfelle hvor fusjonsvedtaket er truffet med tilslutning fra to tredeler av de stemmer som kan avgis av eller på vegne av grunnfondsbeviseierne.

Til § 3-6 annet ledd første punktum

Endringen er av teknisk art og er en konsekvens av at det er foreslått bestemmelser om avvikling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, i kapittel 2c avsnitt II.