7 Struktur- og foretaksendringer i finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form
7.1 Sammenslåing og deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form
7.1.1 Gjeldende rett
Sammenslåing, deling og andre foretaksendringer av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, er i liten grad regulert i gjeldende lovgivning. For finansinstitusjoner i aksjeselskaps form er struktur- og foretaksendringer meget utførlig regulert i aksjelovgivningen.
En rekke bestemmelser i finanslovgivningen stiller krav om at struktur- og foretaksendringer ikke kan gjennomføres uten tillatelse fra konsesjonsmyndighetene. Hvilke forhold konsesjonsmyndighetene skal legge vekt på ved vurderingen av om tillatelse skal gis eller ikke, er imidlertid regulert i liten grad.
Sparebanker
I sparebankloven kapittel 8 er det gitt regler om sammenslutning, avvikling og overdragelse av sparebanker. Sparebankloven § 47 er den sentrale bestemmelsen og lyder som følger:
«§ 47. Vedtak om at en sparebank skal avvikle sin virksomhet, eller at den skal sluttes sammen med eller overdras til en annen bank eller flyttes, skal gjøres etter de regler som er fastsatt i § 5. Før et slikt vedtak blir godkjent, skal kommunestyret (kommunestyrene) ha hatt anledning til å uttale seg. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i de aviser som er vanlig lest i distriktet.
Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjennes, skal banken godtgjøre at følgende er gjennomført til beskyttelse av bankens innskytere:
Banken skal gi innskyterne skriftlig informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for innskyternes rettigheter og sikkerhet.
Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for innskyternes rettigheter eller for sikkerheten for innskyternes krav, har innskyterne rett til å si opp kontoen uten kostnader. Banken skal gi innskyterne skriftlig varsel om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt.
Vedtak som nevnt i første ledd skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i de aviser som er vanlig lest i distriktet.
Sammenslutning med eller overdragelse til annen bank kan ikke foretas uten at alle kjente skyldnader er sikret, og kan ikke gjennomføres før tre måneder etter kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Når en sparebank avvikler sin virksomhet, skal Kredittilsynet oppnevne et avviklingsstyre og kan fastsette nærmere regler for avviklingen. Etter at alle sparebankenes skyldnader er dekket, skal det overskytende gå til fremme av sparebankvirksomhet i vedkommende kommune (kommuner) etter vedtak av forstanderskapet og godkjenning av Kongen.
Dersom en sparebank sluttes sammen med eller overdras til en forretningsbank, skal departementet oppnevne en nemnd på tre medlemmer til å fastsette overtakelsesbeløpet. Hele dette beløp skal gå til formål som bestemt i forrige ledd. Utgiftene ved skjønnet betales av sparebanken.
Paragrafen her gjelder ikke når sparebanker omdannes etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III.»
Etter første ledd skal avvikling, sammenslåing eller overdragelse til en annen bank, gjøres etter de regler som gjelder ved vedtektsendringer i loven § 5. Gyldigheten av et slikt vedtak er betinget av at minst to tredeler av de som er til stede, og minst halvdelen av alle forstandere stemmer for det. Vedtaket kan videre ikke settes i verk før det er godkjent av Kongen, jf. loven § 5 tredje punktum.
Kredittforeninger
En kredittforening er en forening av låntakere som skal fremme medlemmes interesser knyttet til deltagelse i foreningen og i dennes kredittvirksomhet. Et medlemskap gir ikke eierinteresse i kredittforeningen, og virksomheten kan derfor drives av og til beste for medlemmene og deres fellesinteresser uavhengig av vanlige krav om avkastning på kapitalinnskudd. De kredittforeninger som er omfattet av finansieringsvirksomhetsloven, driver i hovedsak finansieringsvirksomhet. Slik virksomhet kan bare drives av finansieringsforetak som er meddelt tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 nr. 3. Regler om organiseringen av finansieringsforetak, herunder kredittforeninger, finnes i finansieringsvirksomhetsloven §§ 3-2 til 3-7, hvor § 3-2 første ledd bestemmer at et finansieringsforetak ikke uten samtykke av Kongen kan organiseres på annen måte enn som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selveiende institusjon (stiftelse) eller samvirkeforetak av låntakere. Kredittforeninger omfattes av formuleringen «samvirkeforetak av låntakere». Det vises for øvrig til drøftelsen ovenfor i kapittel 3 om forholdet til lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova).
Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 3-6 at et vedtak om avvikling av virksomheten i et finansieringsforetak, sammenslutting med eller overdragelse til et annet foretak eller endring i organisasjonsform, må godkjennes av Kongen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer. Foretakets kreditorer kan ikke motsette seg vedtaket såfremt gjennomføringen ikke vil forringe den forutsatte sikkerhet, eller forringelsen må anses uvesentlig.
Gjensidige forsikringsselskaper
Gjensidige forsikringsselskaper er omfattet av forsikringsvirksomhetsloven som i § 3-1, jf. § 1-1 bestemmer at forsikringsselskaper må organiseres som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige forsikringsselskaper. I forsikringsvirksomhetsloven kapittel 3 er det gitt alminnelige selskapsrettslige regler for forsikringsselskaper mv., og i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4 er det gitt særlige selskapsrettslige regler for gjensidige forsikringsselskaper. Disse reglene bygger i stor grad på de aksjerettslige reglene, og er begrunnet i at reglene for både gjensidige selskaper og aksjeselskaper bør være mest mulig like, se Ot.prp. nr. 42 (1986-87) side 108.
Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 første ledd at sammenføying (fusjon) og deling (fisjon) av forsikringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper ikke kan gjennomføres uten Kongens tillatelse. Likt med sammenføyning og deling regnes overtakelse eller avhendelse av en vesentlig del av virksomheten, herunder forsikringsportefølje. Det følger videre av bestemmelsen at Kongen i tvilstilfeller avgjør hva som anses som vesentlige deler av selskapets eiendeler, jf. § 3-6 første ledd tredje punktum. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 annet ledd, er erverv av aksjer i et forsikringsselskap som allerede har tillatelse etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 til å drive virksomhet, avhengig av Kongens godkjennelse når ervervet medfører at selskapet vil inngå i et konsern.
I samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 13-5 om fusjon og fisjon, kan et gjensidig forsikringsselskap overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til et annet gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i det overtakende selskapet, jf. første ledd. Det er også bestemt at aksjelovens regler i kapitlene 13 og 14 og § 4-26 gjelder tilsvarende med unntak av reglene i aksjeloven §§ 13-25 og 14-12, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 13-5 annet ledd annet punktum.
Et gjensidig forsikringsselskap kan drive finansieringsvirksomhet og omfattes i tilfelle av finansieringsvirksomhetsloven, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 nr. 2, dog ikke av kapittel 3 om finansieringsforetak, jf. § 3-1 annet ledd nr. 2.
7.1.2 Banklovkommisjonens forslag
Generelt om Banklovkommisjonens utkast til regler om strukturendringer
Banklovkommisjonen foreslår i et nytt kapittel 2c i finansieringsvirksomhetsloven regler for struktur- og foretaksendringer i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.
Banklovkommisjonen viser til at et hovedformål med lovarbeidet er at utkastet til nye rammebetingelser for tilpasning av sparebankstrukturen skal legge til rette for og bidra til en videreføring av grunnfondskapitalbanker og eierandelskapitalbanker som hovedmodeller innenfor sparebanksektoren, jf. NOU 2009:2 side 95. Videre uttaler Banklovkommisjonen at en forutsetning for å nå dette formålet er en vesentlig utbygging av regelverket om sammenslåing, deling, virksomhetsoverdragelse og avvikling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, herunder sparebanker.
Banklovkommisjonen viser til at aksjelovgivningen inneholder et utførlig og velprøvd regelverk som er utformet med henblikk på ordnet håndtering av tilsvarende struktur- og foretaksendringer, og som vil gjelde for finansinstitusjoner organisert i aksjeselskaps form, og uttaler at (NOU 2009:2 side 95):
«Banklovkommisjonen legger til grunn at dette regelverket vil ha betydelig overføringsverdi ved utformingen av nye lovregler om sammenslåing, virksomhetsoverdragelse og andre foretaksendringer for finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Ved utformingen av det utkast til et nytt regelverk som er inntatt i lovutkastet kapittel 2c som generelt omfatter sparebanker og andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, har en derfor søkt å nyttiggjøre seg den veiledning og erfaring aksjelovgivningen representerer på dette området.»
Banklovkommisjonen har foreslått regler som vil åpne for omstruktureringer innen finans- og forsikringssektoren i henhold til Hallingdalmodellen, Terramodellen, Telemarkmodellen og Tingvollmodellen, jf NOU 2009:2 kapittel 4, samt kapittel 7.1.3 og 7.2.2. Disse modellene er tidligere drøftet av Sparebankforeningens Rammevilkårutvalg, se nærmere omtale i kapittel 2.1 i proposisjonen her.
Banklovkommisjonen tar i utredningen utgangspunkt i en inndeling av sparebanksektoren basert på de tre norske sparebankmodellene; tradisjonell sparebank, grunnfondsbevisbank og aksjebank.
Virkeområde
Banklovkommisjonen foreslår regler om sammenslåing og deling som skal gjelde felles for finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, det vil si sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. I Banklovkommisjonens utkast skilles det i liten grad mellom de ulike typer av institusjoner, men det er innarbeidet enkelte særlige regler for sparebanker.
Banklovkommisjonen foreslår at avhendelse og overtagelse av en vesentlig del av virksomheten skal regnes likt med sammenslåing og deling. Dette forutsettes å være i tråd med gjeldende konsesjonsregler.
Tillatelse
Banklovkommisjonen foreslår at sammenslåing og deling av finansinstitusjoner og opprettelse av finansstiftelse i forbindelse med sammenslåingen eller delingen, bare kan skje etter tillatelse gitt av Kongen, jf. utkast til ny § 2c-2. Dette forutsettes å videreføre gjeldende rett. Det legges til grunn at konsesjonsmyndighetens vurdering av om det skal gis tillatelse etter utkastet § 2c-2 til de struktur- og foretaksendringer det gjelder, vil knytte seg til det samlede opplegg for transaksjonen i det enkelte tilfellet.
Finansieringsvirksomhetsloven § 3-3 inneholder regler for innholdet av en søknad om tillatelse. Banklovkommisjonen foreslår at § 3-3 annet til syvende ledd gis tilsvarende anvendelse for søknader om tillatelse til sammenslåing og deling etter utkastet til nytt kapittel 2c avsnitt I, jf. utkastet § 2c-2 første ledd annet punktum. Videre vil planen som skal utarbeides for sammenslåingen eller delingen, gi konsesjonsmyndigheten et godt utgangspunkt for sin vurdering.
Banklovkommisjonen åpner for at en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, kan slås sammen med en institusjon som er organisert etter aksjelovgivningen. Den reelle virkningen av slik sammenslåing vil være den samme som ved omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, det vil si at virksomheten videreføres i aksjeselskaps form. Dette tilsier etter Banklovkommisjonens vurdering at den særlige regelen for omdanning av sparebanker i utkast til ny § 2c-13 tredje ledd gis tilsvarene anvendelse her, jf. utkastet § 2c-2 annet ledd.
Vedtak om sammenslåing eller deling
Banklovkommisjonen foreslår at et vedtak om sammenslåing eller deling skal treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring, men åpner for at det i vedtektene kan fastsettes at flertallet i generalforsamlingen skal omfatte to tredeler av de stemmer som kan avgis av eller på vegne av eierne av egenkapitalbevis, jf. utkast til ny § 2c-3 første ledd.
Generalforsamlingens vedtak skal baseres på en samlet plan for struktur- og foretaksendringer, og utkast til stiftelsesdokument og vedtekter for finansstiftelse som skal opprettes, skal følge som vedlegg. Banklovkommisjonen understreker at planen som skal utarbeides for strukturendringene er av vesentlig betydning, og viser til at en rekke vesentlige forhold må fastsettes ved avtale, herunder omfanget av konverteringen av grunnfondskapital, bytte av egenkapitalbevis med egenkapitalbevis utstedt av overtagende bank, fordelingen av egenkapitalbevisene mellom de deltagende institusjoner mv. Tilsvarende må forholdet mellom nye og tidligere utstedte egenkapitalbevis avklares ved avtale. Det vises til utkast til ny § 2c-3 annet og tredje ledd.
Banklovkommisjonen har lagt vekt på at saksbehandlingen skal foregå i ordnede former i samsvar med aksjelovgivningens krav. Store deler av regelverket i allmennaksjelovens regler om fusjon (kapittel 13) og fisjon (kapittel 14), herunder bestemmelser om utarbeidelsen av en plan for hhv. sammenslåing eller deling, er gitt tilsvarende anvendelse, jf. utkast til ny § 2c-3 annet til fjerde ledd. Dette omfatter også bl.a. regler om registrering i Foretaksregistret (jf. utkast til ny §§ 2c-5 og 2c-6), varsel til kunder (jf. utkast til ny § 2c-3 femte ledd), samt bestemmelser om søksmål ved ugyldige beslutninger (jf. utkast til ny § 2c-7).
Utstedelse av egenkapitalbevis mv.
Et vesentlig formål med Banklovkommisjonens utredning har vært å vurdere hvordan de ulike modellene, og da særlig Hallingdalmodellen og Terramodellen, kan fremtre som gode alternativer til omdanning til bank i aksjeselskaps form, uten at sistnevnte alternativ fjernes, jf. NOU 2009:2 side 95. Banklovkommisjonen foreslår regler som skal legge til rette for at sparebanker kan hente inn kapital uten å måtte gå veien om omdanning til bank i aksjeselskaps form, jf. utkast til nytt kapittel 2b om kapitalforhold og egenkapitalbevis, samt bl.a. utkast til ny § 2c-4 om opprettelse av finansstiftelse, disponering av utbyttemidler mv.
Banklovkommisjonen foreslår i utkast til ny § 2c- 4 bestemmelser som er sentrale for å gjennomføre strukturendringer etter Hallingdal- og Terramodellene. Hallingdalmodellen er basert på en stiftelsesmodell, hvor grunnfondsbanker konverterer hele eller deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Egenkapitalbevis som ikke skal avhendes som vederlag, skal tilføres en finansstiftelse som opprettes av institusjonen, og som skal følge reglene om finans- og sparebankstiftelser. Tilsvarende skal egenkapitalbevis som en institusjon mottar etter tegning eller som vederlag ved overdragelse av sin virksomhet, overføres til en finansstiftelse. Reglene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 til 2-6 om erverv av eierandeler i finansinstitusjoner gjelder ikke ved overføring av de egenkapitalbevis som skal overtas av finansstiftelsen. Det vises til utkastet § 2c-4 første ledd.
Forholdet mellom nye og tidligere utstedte egenkapitalbevis må avklares ved avtale, jf. utkastet § 2c-4 annet ledd.
Banklovkommisjonen åpner i utkast til ny § 2c-4 tredje ledd for en vedtektsfesting av fordelingen av den del av overskuddet i den sammenslåtte sparebanken som skal disponeres som utbyttemidler til fordel for de miljøer som var omfattet av de sparebanker som deltar i sammenslåingen, samt fordelingen av egenkapital ved en senere avvikling av den sammenslåtte banken. Bestemmelsen legger således til rette for en sammenslåing etter Terramodellen.
Banklovkommisjonen foreslår at i tilfeller hvor en sammenslåing som innebærer at virksomheten i en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form overdras til en annen finansinstitusjon som er organisert i aksjeselskaps form, skal vederlaget og annen gjenværende kapital disponeres etter reglene om disponering av egenkapitalen ved avvikling, jf. utkast til ny § 2c-4 fjerde ledd.
7.1.3 Høringsinstansenes merknader
Høringsinstansene er i hovedsak positive til Banklovkommisjonens forslag til regler om sammenslåing og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.
Finansforbundet, Konkurransetilsynet, Norges Bank og Sparebankforeningen støtter Banklovkommisjonens forslag bl.a. under henvisning til at det gir større fleksibilitet i valg av strukturmodell for sparebankene og likere rammevilkår for finansinstitusjonene som konkurrerer på de samme markedene.
Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche ønsker en endring av ordlyden i § 2c-1 for at det skal fremgå at bestemmelsen gjelder sammenslåing av «finansinstitusjoner og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form».
Justisdepartementet viser til at Banklovkommisjonen har tatt utgangspunkt i reglene i allmennaksjeloven. Justisdepartementet påpeker at samvirkeloven har utførlige regler om fusjon, fisjon og omdanning, og viser til at det bør vurderes om reguleringen i finansieringsvirksomhetsloven helt eller delvis skal bygge på samvirkeloven, eventuelt at en vurderer å erstatte henvisningene til allmennaksjeloven med henvisninger til samvirkeloven. Etter justisdepartementets vurdering bør samvirkeforetak av låntakere følge reglene om fusjon, fisjon og omdanning i samvirkeloven.
Sparebankforeningen er svært tilfreds med at Banklovkommisjonen har tatt utgangspunkt i rammevilkårsutvalgets utredning og forslag til strukturtilpasninger, og slutter seg til at det gis en mer uttømmende og mindre fragmentarisk regulering av sammenslåing, deling og avvikling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Sparebankforeningen foreslår at det tas inn en presisering i § 2c-3 annet og tredje ledd om at bestemmelsene i allmennaksjeloven ikke skal gjelde direkte, men kun så langt de passer.
Oslo Børs vurderer det som positivt at det legges opp til en rettslig ramme rundt struktur- og foretaksendringer i sparebanksektoren.
Etter Kredittilsynets vurdering medfører Banklovkommisjonens innstilling at det legges svært få begrensninger på hvilken eierstruktur en sparebank kan velge for fremtiden. Kredittilsynet har vært opptatt av at en eventuell endring i sparebankstrukturen ikke skal gå på bekostning av de positive aspekter ved dagens sparebankstruktur. Kredittilsynet viser til at sparebankenes lokale forankring er et gode for lokalsamfunnene, ikke minst for mange små- og mellomstore bedrifter, og uttaler at dersom større, mer sentraliserte aktører kommer på banen, vil veien være lenger fra lokalmiljøet til de personer som skal avgjøre om det skal ytes kreditt eller ikke.
Kredittilsynet peker på at problemet med overkapitalisering i sparebanksektoren særlig har vært trukket frem i tilretterleggermiljøer som på kommersielt grunnlag har sett et marked for «restrukturering» av den eierløse kapitalen i sparebankene. Det er vist til at man har mottatt flere henvendelser fra forretningsbanker og andre som har ønsket å kjøpe opp (potensielt omdannede) sparebanker. Det er i den forbindelse også vist til at meglerhus har forelagt Kredittilsynet en rekke modeller for hvordan sparebanker skal kunne kjøpes opp, som bl.a. bygger på planer for endringer av kapitalstruktur i sparebankene. Kredittilsynet påpeker at Banklovkommisjonens forslag vil medføre et betydelig press mot lokale banker for at disse skal «selge banken», slik at lokalsamfunnet får større tilgang til avkastningen av den eierløse kapitalen enn i dag.
Kredittilsynet viser videre til at Banklovkommisjonen gjennom forslag til § 2c-2 annet ledd de facto åpner for at en sparebank kan kjøpes av en aksjebank. Kredittilsynet viser til at de hittil har stilt seg avvisende til henvendelser om slike oppkjøp siden sparebankloven § 47 ikke åpner for slike arrangementer. I den forbindelse vises også til at Banklovkommisjonen foreslår at sparebankloven § 47 oppheves. Kredittilsynet uttaler videre følgende:
«I sparebanklovens § 47 åpnes det også for at en sparebank kan overdras til en forretningsbank, men da må sparebankens egenkapital overføres til formål for å fremme sparebankvirksomhet, noe som har vært tolket å bety at egenkapitalen overføres en sparebank som driver virksomhet i distriktet. Dermed har en slik overtagelse vært uaktuell.
Banklovkommisjonens forslag innebærer at en aksjebank kan foreta en slik overdragelse på samme måte som en sparebank vil kunne gjøre det (Tingvollmodellen). Dette vil åpenbart gjøre det langt mer fristende for en forretningsbank å søke slike overdragelser enn innenfor dagens regelverk. Banklovkommisjonen viser til at det vil være opp til myndighetene å vurdere hvorvidt et slikt oppkjøp skal kunne godkjennes og at det blant annet kan legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital.
Banklovkommisjonen skriver: «[Kredittilsynet utheving] Er det virksomheten i en sparebank som ved slik sammenslåing overdras til en bank i aksjeselskaps form, oppstår derfor de samme konsesjonsrettslige spørsmål som ved omdanning av sparebank.(..) Sammenhengen i regelverket tilsier derfor at den særlige regel for omdanning av sparebanker i utkastet § 2c-13 tredje ledd også vil måtte gis tilsvarende anvendelse i slike tilfelle. (..) Noe annet ville åpne for omgåelse av reglene om omdanning av sparebanker. »
Kredittilsynet stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkelig beskyttelse hvis det er ønskelig å forhindre at sparebanker kjøpes opp av forretningsbanker. Kredittilsynet foreslår derfor at det ikke åpnes for at forretningsbanker kan kjøpe sparebanker utover regelverket som i dag ligger i sparebankloven § 47.»
På denne bakgrunn er det Kredittilsynets vurdering at alle modellene for omstrukturering med unntak av Terramodellen, vil innebære vanskelige avveiningstemaer. Kredittilsynet legger for så vidt til grunn at Hallingdalmodellen vil kunne være en løsning som kan aksepteres, men etter Kredittilsynets vurdering bør det ikke generelt åpnes for bruk av Tingvollmodellen og Telemarkmodellen.
Terra-Gruppen er av den oppfatning at Terramodellen og hovedinnretningen i Hallingdalmodellen gir god fleksibilitet og mulighet for strukturendringer som sparebankene kan ønske, samtidig som de ivaretar de hensyn som er nødvendig for å sikre sparebankenes egenart. Terra-Gruppen viser til at den tidligere har stilt seg kritisk til den såkalte Møre/Tingvoll-modellen og mener en slik oppkjøpsmodell bryter med det prinsipielle utgangspunket om at sparebankene er eierløse.
7.1.4 Departementets vurdering
Banklovkommisjonen har foreslått strukturendringer som bygger på Sparebankforeningens Rammevilkårutvalgs modeller. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering med enkelte presiseringer og tilføyelser, og foreslår i nytt kapittel 2c i finansieringsvirksomhetsloven, bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til de ulike modellene for sammenslåing og deling. Dette innebærer at det åpnes for strukturendringer i henhold til Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte nærmere omtalte begrensninger. Departementet slutter seg til både Rammevilkårutvalgets og Banklovkommisjonens vurdering av at det, av hensyn til å bevare sparebankvesenets egenart, er behov for å legge til forholdene bedre til rette for ulike typer strukturendringer som kan fremtre for den enkelte sparebank som gode alternativer til omdanning til bank i aksjeselskaps form. Departementet fremhever som et sentralt hensyn, at reglene som foreslås skal legge til rette for at vanlig sparebank og sparebank med eierandelskapital fortsatt skal være hovedmodeller innen sparebanksektoren. Et viktig tiltak i så måte er å styrke grunnfondsbevisets stilling slik at de tradisjonelle sparebankmodellene ikke blir negativt diskriminert i forhold til aksjemodellen. Det er departementets vurdering at det forslag til regler om eierandelskapital og eierandelsbevis som foreslås i nytt kapittel 2b, er i samsvar med denne målsettingen.
Departementet antar at ved å legge til rette for omstrukturering basert på Hallingdal- og Terramodellene, vil en samtidig vesentlig redusere behovet for sammenslåing etter Telemarkmodellen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det fortsatt vil være behov for omdanning til bank i aksjeselskaps form, men departementet foreslår at slik omdanning skal være begrunnet i institusjonens behov for kapital, ikke i strukturelle hensyn. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.
Virkeområde
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i nytt kapittel 2c avsnitt I bestemmelser om sammenslåing og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, det vil si sparebank, kredittforening og gjensidig forsikringsselskap. Bestemmelsene skal også gjelde ved sammenslåing av virksomhet i en institusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form med en institusjon som er organisert etter aksjelovgivningen. Det vises til forslag til ny § 2c-1 første ledd.
Gjensidige Forsikring har uttrykt ønske om at § 2c-1 første ledd første punktum presiseres slik at det fremgår at bestemmelsen gjelder sammenslåing av finansinstitusjoner og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Departementet viser til at § 2c-1 første ledd første punktum omhandler sammenslåing av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form og deling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Sammenslåing og deling av to finansinstitusjoner som er organisert i aksjeselskaps form, reguleres av aksjelovgivningens bestemmelser om fusjon og fisjon. Departementet finner det således ikke nødvendig å endre bestemmelsen i tråd med merknaden fra Gjensidige Forsikring.
Likt med sammenslåing og deling regnes avhendelse og overtakelse av hele eller en vesentlig del av virksomheten med tilhørende eiendeler og forpliktelser. Finansdepartementet foreslår at Kongen gis hjemmel til i tvilstilfelle å avgjøre om avhendelsen eller overtakelsen omfatter en stor del av virksomheten og eiendelene, samt hjemmel til å fastsette nærmere regler om sammenslåing og deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Det vises til forslag til ny § 2c-1 annet og tredje ledd.
Tillatelse
Departementet viser til at gjeldende lovgivning inneholder en rekke bestemmelser som stiller krav om at struktur- og foretaksendringer ikke kan gjennomføres uten tillatelse fra konsesjonsmyndighetene, og slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler som videreføre dette. Det vises til forslaget § 2c-2 første ledd. Departementet understreker at det må skilles mellom den konsesjonsmessige vurderingen av selve strukturendringen og konsesjonsmessige spørsmål som knytter seg til opprettelse av en finansstiftelse eller finansinstitusjon i forbindelse med strukturendringen. Konsesjonsmyndighetenes vurdering av om det skal gis tillatelse til de omsøkte struktur- og foretaksendringer, vil knytte seg til det samlede opplegget for transaksjonen i det enkelte tilfellet. Det må foretas en konkret helhetsvurdering hvor alle relevante hensyn vektlegges.
Kredittilsynet og Terra-Gruppen fraråder at det foreslås lovregler som åpner for en oppkjøpsmodell. Departementet understreker at det er et sentralt hensyn å videreføre sparebankenes egenart samt å videreføre sparebanker med lokal forankring. Departementet legger til grunn at rammen for at en sparebank skal kunne omdannes til aksjeselskap eller kjøpes opp av et aksjeselskap etter lovforslaget fortsatt vil være snever. Etter departementets vurdering er det viktig at det kan føres en konsesjonspraksis som kan motvirke de betenkelighetene Kredittilsynet peker på knyttet til at meglerhus, forretningsbanker mv. ser et kommersielt grunnlag for å «restrukturere» den eierløse kapitalen i sparebankene ved omstrukturering (sammenslåing, omdanning mv.) med formål om at institusjonen skal overtas av en forretningsbank eller lignende. Departementet forutsetter på denne bakgrunn at det vil føres en konsesjonspraksis hvor transaksjoner med formål å «restrukturere» den eierløse kapitalen i sparebanker for slike kommersielle formål, kan avvises. Regelverket er ikke ment å skulle legge til rette for at de store sentralt lokaliserte institusjonene skal kunne ekspandere ved å kjøpe opp innmaten i lokale sparebanker og deretter legge ned lokalkontorene. Departementet legger til grunn at de særlige reglene som foreslås for omdanning av sparebank i § 2c-13 tredje ledd, vil legge til rette for en restriktiv praksis også hva gjelder en aksjebanks oppkjøp av sparebank. Det vises i den forbindelse til den innstramning som departementet foreslår i forhold til Banklovkommisjonens utkast til § 2c-13 tredje ledd. Dette innebærer både en uttrykkelig bestemmelse om at det i konsesjonsvurderingen skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital, og at det skal legges vekt på virksomheten sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller hvordan denne ønskes videreført. Departementet foreslår på den bakgrunn at Banklovkommisjonens forslag følges opp med de nevnte endringer. Det vises til forslaget § 2c-2 annet ledd, samt til den nærmere drøftelsen av forslag til regler om omdanning mv. i kapittel 8 nedenfor.
Departementet foreslår videre, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåing eller deling skal godkjennes av Kongen. Det samme gjelder vedtekter for finansinstitusjon eller finansstiftelse som opprettes i forbindelse med sammenslåing eller deling, jf. forslaget § 2c-2 tredje ledd.
Vedtak om sammenslåing eller deling
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår at vedtak om sammenslåing eller deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, skal treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring, eventuelt etter særlige flertallskrav fastsatt i vedtektene. I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 13 (fusjon mv.) og 14 (fisjon mv.) gis tilsvarende anvendelse. Sparebankforeningen har foreslått at det tas inn en presisering i § 2c-3 annet og tredje ledd om at bestemmelsene i allmennaksjeloven ikke skal gjelde direkte, men kun så langt de passer. Departementet mener dette er en hensiktsmessig presisering. Det vises til forslag til ny § 2c-3.
Som nevnt ovenfor viser departementet til at selv om kredittforeninger er en type samvirkeforetak, gjelder det for disse institusjonene en rekke særlige regler etter bestemmelser i spesiallovgivningen. Inntil forholdet mellom finanslovgivningen og samvirkeloven er vurdert av Banklovkommisjonen, legger finansdepartementet til grunn at finanslovgivningens regler forutsetningsvis må gå foran reglene etter den alminnelige samvirkelovgivningen. Departementet ser det som hensiktsmessig at reglene som foreslås bygger på reglene i allmennaksjeloven, og ikke reglene i samvirkeloven. Det vises for øvrig til departementets vurdering i kapittel 3.4.
Utkast til stiftelsesdokumenter med vedtekter for selskap og finansstiftelse som skal opprettes ved sammenslåingen eller delingen, skal legges frem for generalforsamlingen ved behandling av planen for strukturendringen. Stiftelsesdokumentene skal angi hvem som skal være styremedlemmer og revisor inntil valg er foretatt av generalforsamlingen, og det skal vedlegges åpningsbalanse utarbeidet etter reglene i allmennaksjeloven § 2-8. Det vises til forslaget § 2c-3 fjerde og femte ledd.
Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om registrering i Foretaksregisteret og kreditorvarsel, samt melding om ikrafttreden og gjennomføring av vedtaket om strukturendringen i nye §§ 2c-5 og 2c-6. Bestemmelsene gir de relevante reglene i allmennaksjeloven tilsvarende anvendelse. I forslaget § 2c-7 gis reglene om søksmål om gyldigheten av slike vedtak i allmennaksjeloven tilsvarende anvendelse.
Ved sammenslåing av gjensidige forsikringsselskaper vil bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 13-5, som blant annet bestemmer at et gjensidig forsikringsselskap kan overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til annet gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i det overtakende selskapet, også komme til anvendelse.
Utstedelse av eierandelsbevis m v.
Banklovkommisjonen har vist til at dersom en skal motvirke at sparebanker ser omdanning til bank i aksjeselskaps form som en forutsetning for å få dekket sitt kapitalbehov, må eierandelsbevis som kapitalinstrument i det store og hele kunne sidestilles med aksjer markedsmessig. Eierandelsbevisene skal videre være et så fleksibelt kapitalinstrument at det også vil kunne fylle de oppgaver som eierandelsbevis er tiltenkt innenfor de relevante modeller for struktur og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren. Med unntak av Telemarkmodellen, vil det sentrale i de øvrige modeller være overdragelse av virksomhet mellom sparebanker mot vederlag i form av eierandelsbevis, eventuelt på annen måte fastsatte andeler av overskudd.
Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast at en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, i forbindelse med sammenslåing kan utstede eierandelsbevis ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital. Bestemmelsen åpner for en sammenslåing etter en stiftelsesmodell, og fastslår videre at egenkapitalbevisene vederlagsfritt skal overføres til en finansstiftelse som opprettes av institusjonen, med mindre de skal benyttes som vederlag for overtagelse av virksomhet, jf. forslaget § 2b-3 annet ledd. Tilsvarende skal eierandelsbevis som en institusjon skal motta etter tegning eller som vederlag ved overdragelse av sin virksomhet, overføres til en finansstiftelse opprettet av institusjonen. Det vises til forslaget til ny § 2c-4 første ledd.
Dersom en eller flere av de finansinstitusjoner som deltar ved sammenslåingen eller delingen, har eierandelskapital, skal planen for strukturendringen angi bytteforholdet mellom eierandelsbevisene og eierandelsbevis som skal utstedes av den overtakende institusjonen, jf. forslaget § 2c-4 annet ledd.
Særlige bestemmelser om finans- og sparebankstiftelser er foreslått i nytt kapittel 2d i finansieringsvirksomhetsloven, og det vises til den nærmere omtalen nedenfor i kapittel 9. Departementet foreslår at eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 til 2-6 ikke skal komme til anvendelse ved overføring av de eierandelsbevis som skal overtas av den opprettede finansstiftelsen. Det vises til lovforslaget § 2c-4 første ledd siste punktum.
Banklovkommisjonen har også foreslått bestemmelser som åpner for en vedtektsfesting av fordelingen av den del av overskuddet i den sammenslåtte sparebanken som skal disponeres som utbyttemidler til fordel for de miljøer som var omfattet av de sparebanker som deltar i sammenslåingen, samt fordelingen av egenkapital ved en senere avvikling av den sammenslåtte banken. Departementet finner Banklovkommisjonens forslag hensiktsmessig og viser til at høringsinstansene er positive til dette. Departementet foreslår bestemmelser som følger opp Banklovkommisjonens utkast på dette området. Det vises til forslaget § 2c-4 tredje ledd.
I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet i ny § 2c-4 fjerde ledd at i tilfelle av sammenslåing som innebærer at virksomheten i en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, overdras til en annen finansinstitusjon som er organisert i aksjeselskaps form, skal vederlaget og annen gjenværende kapital disponeres etter reglene om disponering av egenkapitalen ved avvikling, jf. forslaget § 2c-4 fjerde ledd
7.2 Avvikling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form
7.2.1 Gjeldende rett
Sparebanker
Sparebankloven § 47 inneholder regler om avvikling av sparebanker. Vedtak om at en sparebank skal avvikle sin virksomhet skal gjøres etter de regler som gjelder endring av sparebankens vedtekter, jf. sparebankloven § 47 første ledd, jf. § 5.
Kredittforeninger
I finansieringsvirksomhetsloven §§ 3-2 til 3-7 er det gitt ulike regler om organisering av finansieringsforetak. Bestemmelsene gjelder for kredittforeninger, men ikke for sparebanker eller gjensidige forsikringsselskaper, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 3-1 annet ledd. Et vedtak om at et finansieringsforetak skal avvikle virksomheten, sluttes sammen med eller overdras til et annet foretak eller endre organisasjonsform må godkjennes av Kongen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 3-6.
Gjensidig forsikringsselskap
Avvikling av et gjensidig forsikringsselskap skal skje etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 13. Reglene svarer i stor grad til bestemmelsen i sparebankloven § 47 om avvikling. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 13-1 første ledd, skal vedtak om avvikling, oppløsning eller flytting av forsikringsselskap godkjennes av Kongen. Før vedtak kan godkjennes, skal selskapet godtgjøre visse forhold som er ment å beskytte forsikringstakerne og de sikrede, jf. § 13-1 annet ledd. I visse tilfeller har gjensidige forsikringsselskap plikt til å avvikle selskapet, jf. § 13-2.
7.2.2 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen foreslår i nye §§ 2c-8 og 2c-9 i finansieringsvirksomhetsloven, bestemmelser om vedtak om avvikling samt registrering og kreditorvarsel som bygger på prinsippene i sparebankloven § 47 og forsikringsvirksomhetsloven § 13-1. Det skilles ikke formelt mellom avvikling som følge av strukturendringer etter utkastets regler og avvikling av en institusjon som følge av andre forhold.
Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre annet følger av lov. Styret skal forelegge generalforsamlingen en avviklingsplan. Vedtaket om avvikling kan ikke settes i verk før Kongen har gitt tillatelse, og Kongen kan stille vilkår for godkjennelsen. Vedtaket om avvikling skal meldes til Foretaksregisteret, som skal kunngjøre vedtaket med kreditorvarsel, og det skal dessuten gis varsel til kunder. Aksjelovgivningens regler i allmennaksjeloven § 16-4 om kreditorvarsel og registrering ved avvikling gis tilsvarende anvendelse.
Regler for fremgangsmåten ved selve avviklingen er foreslått i utkast til ny § 2c-10. Kredittilsynet skal oppnevne et avviklingsstyre som trer i stedet for institusjonens styre og daglig leder. Allmennaksjeloven §§ 6-12 til 6-34 om ledelsens oppgaver og saksbehandling, samt om representasjon utad, gjelder i så fall tilsvarende for avviklingsstyret og, i tilfelle, daglig leder. Banklovkommisjonen foreslår at avviklingen i hovedsak skal skje etter reglene i allmennaksjeloven kapittel 16 avsnitt I om oppløsning og avvikling etter beslutning av generalforsamlingen. Det foreslås i tillegg at Kredittilsynet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler for avviklingen.
Banklovkommisjonen foreslår videre at den del av institusjonens kapital som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, som hovedregel skal disponeres som fastsatt i vedtektene, med mindre annet følger av utkastet § 2c-12, eller Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til kundene bestemmer noe annet, jf. utkastet § 2c-11. Bestemmelsen er utformet etter forbilde av finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 annet og femte ledd, og den må sees i sammenheng med utkastet § 2b-21 om fordelingen av den del av eierandelskapitalen som er tilbake ved avviklingen.
Banklovkommisjonen foreslår i § 2b-21 at ved avvikling, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av egenkapitalbevis. Bestemmelsen forutsettes å svare til grunnfondsbevisforskriften § 27.
For sparebanker foreslår Banklovkommisjonen særlige regler om disponering av den gjenværende kapital i sparebanken i tilfeller hvor banken avvikles etter at dens virksomhet er overdratt til annen bank. Det vises til utkast til ny § 2c-12. Denne bestemmelsen knytter seg særlig til sammenslåing av sparebanker etter Hallingdalmodellen, Terramodellen eller Tingvollmodellen. Banklovkommisjonen foreslår som hovedregel at gjenværende kapital, herunder egenkapitalbevis, skal tilføres en eller flere stiftelser som delvis er undergitt reglene om finansstiftelser, jf. utkast til ny § 2c-12 første ledd. Ved fordelingen mellom flere stiftelser vil vedtektsbestemmelse som nevnt i utkastet § 2c-4 tredje, ledd bli å legge til grunn. Reglene om sparebankstiftelser gjelder fullt ut for stiftelser som mottar eller er forpliktet til å erverve aksjer eller egenkapitalbevis i den overtagende bank, jf. utkast til ny § 2c-12 annet ledd.
Bestemmelsene i utkastet § 2c-12 første ledd skal også gjelde i andre tilfeller hvor en sparebank blir avviklet etter reglene i kapittel 2d avsnitt II (særlige regler for sparebankstiftelser). Bestemmelsen erstatter sparebankloven § 47 femte ledd annet punktum og sjette ledd annet punktum.
7.2.3 Høringsinstansenes merknader
Høringsinstansene er på generelt grunnlag positive til Banklovkommisjonens forslag til regler om avvikling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.
Justisdepartementet viser til at det bør vurderes om reglene om avvikling skal bygge på reglene i samvirkeloven istedenfor reglene i allmennaksjeloven. Etter Justisdepartementets vurdering bør reglene om samvirkeforetak av låntakere følge reglene om avvikling i samvirkeloven.
Sparebankforeningen foreslår at ordlyden i § 2c-10 første ledd endres slik at Kredittilsynet ved behov «kan» opprette et avviklingsstyre, og viser til at hvor avvikling skjer som et ledd i struktur- og foretaksendringer, vil det ofte ikke være eiendeler eller forpliktelser igjen i den institusjonen som skal avvikles og derfor ikke behov for et avviklingsstyre.
Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche foreslår en justering av ordlyden i utkast til § 2c-10 tredje ledd slik at det fremgår at avviklingsstyret i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 13-3, kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele eller deler av forsikringsbestanden. For å synliggjøre sammenhengen mellom § 2b-21 og § 2c-11, foreslår Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche at § 2b-21 enten flyttes og blir en del av § 2c-11, eller at det inntas en henvisning fra § 2b-21 til § 2c-11.
7.2.4 Departementets vurdering
Finansdepartementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i nytt kapittel 2c avsnitt II regler om avvikling av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring, med mindre annet følger av lov. Vedtaket kan ikke settes i verk før etter godkjenning av Kongen, som kan stille vilkår. Videre oppstilles krav om registrering i Foretaksregisteret, samt kreditorvarsel. Dette er bestemmelser som bygger på prinsippene i sparebankloven § 47 og forsikringsvirksomhetsloven § 13-1. Det vises til forslaget §§ 2c-8 og 2c-9.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler om fremgangsmåten ved avvikling og viser til lovforslaget § 2c-10. Banklovkommisjonen har foreslått at Kredittilsynet skal opprette et avviklingsstyre som skal tre i stedet for foretakets styre og daglig leder. Sparebankforeningen har bemerket at det ved avvikling som skjer som et ledd i struktur- og foretaksendringer, ofte ikke vil være eiendeler eller forpliktelser igjen i den institusjonen som skal avvikles, og at det således ikke vil være behov for et slikt avviklingsstyre. Departementet er enig i at behovet for et avviklingsstyre vil kunne være begrenset i de tilfeller hvor det ikke er eiendeler eller forpliktelser igjen i institusjonen som skal avvikles. Departementet finner det likevel hensiktsmessig at det skal opprettes et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen av institusjonen. Departementet viser til at det i fjerde ledd foreslås at Kredittilsynet kan gi særlige nærmere regler om avviklingen. Departementet antar at det vil kunne være aktuelt å gi særlige regler om avviklingen av en slik «tom» institusjon.
Departementet bemerker for øvrig at inntil forholdet mellom finanslovgivningen og samvirkeloven er vurdert av Banklovkommisjonen, legger Finansdepartementet til grunn at finanslovgivningens regler forutsetningsvis må gå foran reglene etter den alminnelige samvirkelovgivningen. Departementet ser det som hensiktsmessig at reglene som foreslås bygger på reglene i allmennaksjeloven, og ikke reglene i samvirkeloven. Det vises også til departementets vurdering i kapittel 3.4.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at allmennaksjelovens regler om ledelsens oppgaver, saksbehandling samt representasjon utad i §§ 6-12 til 6-34, skal gjelde tilsvarende for avviklingsstyret og, i tilfelle, daglig leder, og videre at selve gjennomføringen av avviklingen i hovedsak skal skje etter allmennaksjelovens regler. Det vises til forslaget § 2c-10 annet ledd.
Banklovkommisjonen foreslår i utkast til § 2c-10 tredje ledd at avviklingsstyret i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 13-3 kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele forsikringsbestanden. Arntzen de Besche har på vegne av Gjensidige Forsikring foreslått en justering av ordlyden slik at det fremgår at avviklingsstyret kan inngå avtale med annet forsikringsselskap om overføring av hele eller deler av forsikringsbestanden, og ikke bare hele forsikringsbestanden slik Banklovkommisjonen legger opp til. Ordlyden i dagens bestemmelse forsikringsvirksomhetsloven inneholder ikke en slik presisering, og departementet finner det derfor ikke hensiktsmessig å endre ordlyden i lovutkastet.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler om fordeling av den del av institusjonens kapital som står igjen etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Departementet ser i likhet med Banklovkommisjonen et behov for å fastsette særlige regler om disponering av gjenværende kapital i en sparebank i tilfeller hvor banken avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank. Det vises til forslag til ny §§ 2c-11 og 2c-12. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til regler om fordeling av eierandelskapitalen ved avvikling slik det er foreslått i utkast til § 2b-21.