2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Rammevilkårutvalgets innstilling

Siden 1970- og 1980-tallet har antallet sparebanker i Norge blitt kraftig redusert, særlig som følge av omfattende fusjoner i sparebanknæringen. Sparebanknæringen består i dag av tre typer sparebanker: De tradisjonelle sparebanker (det vil si grunnfondskapitalbanker), grunnfondsbevisbanker og aksjesparebanker. I tillegg er det flere samarbeidende sparebanker og ulike allianser innenfor sektoren. Sparebankforeningen så behov for å vurdere spørsmålet om sparebankenes ulike organisasjonsformer har rammevilkår som gir sparebankene tilstrekkelig fleksibilitet til, på en aktiv og fremtidsrettet måte, å møte den utviklingen i markedsmessige og regulatoriske endringer i finansmarkedet som vil skje i de nærmeste årene, og som sparebankene må tilpasse seg. Sparebankforeningen nedsatte i mai 2006 et bredt sammensatt utvalg (heretter Rammevilkårutvalget) som representerte de ulike grupperinger og interesser i sparebanknæringen. Rammevilkårutvalget fikk i oppdrag å utrede strukturspørsmål i sparebanknæringen.

Rammevilkårutvalget avga sin innstilling 15. desember 2006. Sparebankenes lokale tilhørighet og bidrag til lokalt samfunns- og næringsliv var et særlig hensyn bak utvalgets drøftelser og forslag. Rammevilkårutvalget tok utgangspunkt i de tre sparebankmodellene (tradisjonell sparebank, grunnfondsbevisbank og aksjesparebank), og undersøkte rammevilkårene under den enkelte modell. Forslagene og vurderingene fra utvalget tilsier at det må legges opp til atskillig fleksibilitet for bankene, slik at de ut fra egne prioriteringer og strategiske valg kan finne frem til konkrete løsninger som best tjener banken, dens kunder og berørte lokalsamfunn. Betydningen av å videreføre en sterk norsk sparebanknæring har vært et sentralt moment i Rammevilkårutvalgets utredningsarbeid.

Rammevilkårutvalget drøfter følgende ulike modeller for omstruktureringer for sparebanker:

1) Hallingdalmodellen innebærer at en sparebank konverterer det meste eller alt av sparebankens grunnfondskapital til eierandelskapital, hvoretter eierandelsbevisene vederlagsfritt blir overført til en sparebankstiftelse opprettet av sparebanken. De deltagende bankene vil deretter måtte inngå avtale om sammenslåing. Eierandelsbevisene som den sammenslåtte banken vil utstede, vil bli fordelt mellom sparebankstiftelsene.

2) Terramodellen innebærer at det gjennomføres en fullstendig sammenslåing av to eller flere tradisjonelle sparebanker uten at det utstedes eierandelsbevis, og at det heller ikke opprettes stiftelser for de deltakende bankene. Modellen innebærer at det i stedet i vedtektene for den overtakende banken fastsettes en bestemt fordeling mellom de deltakende banker av det overskudd som kan utdeles som utbyttemidler. Fordelingen skal baseres på forholdet mellom grunnfondskapitalen i de deltakende bankene, slik at den andel som allokeres til en sparebank forutsettes disponert til fordel for allmennyttige formål i det området hvor banken har drevet det vesentligste av sin virksomhet.

3) Telemarkmodellen innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjeselskaper og deretter slår seg sammen (fusjonerer) i et nytt aksjeselskap. Ved omdanningen skal det for hver bank opprettes en finansstiftelse som skal være eier av samtlige aksjer.

4) Tingvollmodellen er basert på en tidligere konsesjonssak og innebærer en overføring av den samlede virksomheten i en sparebank til en annen bank mot vederlag i eierandelsbevis utstedt av denne banken og eventuelt i tillegg annet vederlag.

Finansdepartementet viser for øvrig til Rammevilkårutvalgets innstilling 1 . Banklovkommisjonens utredning avsnitt 4 (NOU 2009:2 side 48 flg.) inneholder en nærmere redegjørelse for innholdet i Rammevilkårutvalgets innstilling.

2.2 Banklovkommisjonens mandat og utredning

Finansdepartementet har i løpet av 2007 og 2008 gitt flere oppdrag til Banklovkommisjonen knyttet til lovgivningen for sparebanker. Ved brev 6. mars 2006 ba Finansdepartementet Banklovkommisjonen, i tilknytning til utredningen av regler for finansforetak, utrede og utarbeide utkast til regler om utkontraktering og regler om sammenslutning og annen strukturell tilpasning for sparebanker. Finansdepartementet ba Banklovkommisjonen behandle og vurdere de ulike forslag som er behandlet i Rammevilkårutvalgets innstilling. I brev 24. mai 2007 oversendte Finansdepartementet et forslag til endring av finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 fjerde ledd fremmet av Sparebankstiftelsen DnB NOR, og ba om Banklovkommisjonens vurdering av forslaget.

Finansdepartementet utdypet Banklovkommisjonens oppdrag i brev 19. oktober 2007 på bankgrunn av flere konsesjonssaker om omdanning av sparebanker til bank i aksjeselskaps form. Finansdepartementet ba Banklovkommisjonen bl.a. vurdere hvorvidt reglene for omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre formålet og ønsket om å bevare sparebankenes egenart i det norske bankmarkedet. Banklovkommisjonen ble videre bedt om eventuelt foreslå endringer i reglene om omdanning som i større grad kan ivareta en samfunnsmessig ønsket strukturell tilpasning for sparebanker, og Finansdepartementet ba Banklovkommisjonen videre vurdere enkelte særlige forhold.

Som ledd i oppfølgingen av forslagene i Rammevilkårutvalgets utredning, sendte Finansdepartementet 20. desember 2007 et forslag om tiltak for å bedre og stabilisere rettighetsforholdet mellom selveid kapital og grunnfondsbeviseiernes kapital på høring. Forslaget omfattet endringer blant annet i sparebankloven og grunnfondsbevisforskriften, herunder reglene om fordeling av overskudd i selveide og kundeeide institusjoner. Flertallet av høringsinstansene, herunder Sparebankforeningen, frarådde at forslaget ble gjennomført. På denne bakgrunn ba Finansdepartementet i brev 20. juni 2008 Banklovkommisjonen prioritere arbeidet med nye lovregler for sparebanker på bakgrunn av Rammevilkårutvalgets innstilling. Finansdepartementet uttalte i brevet bl.a. følgende:

«På bakgrunn av Sparebankforeningens ønske om fortgang i arbeidet med en stiftelsesmodell, bes Banklovkommisjonen, i et eget løp og løsrevet fra utredningen av regler for finansforetak, prioritere arbeidet med å utrede og utarbeide et utkast til regler om etablering av en stiftelsesmodell, jf. det forslag som er behandlet i rammevilkårsutvalgets innstilling pkt. 3.2 c. Kommisjonen bes herunder vurdere om en slik stiftelse skal utøve sin eierinnflytelse i banken via styret eller generalforsamlingen. Det bør videre legges til rette for at grunnfondsbeviseierne etter regler i vedtektene vil kunne være representert i forstanderskapet (generalforsamlingen) ved valgte representanter eller ved møte og utøvelse av egen stemmerett. Det bør også utarbeides lovregler som regulerer forvaltningen av stiftelseskapitalen, herunder forvaltningen av utbytte på kapitalen og de aktiva stiftelseskapitalen kan være plassert i.

Uavhengig av dette bes Banklovkommisjonen utrede et forslag om å gi godt kapitaliserte banker tillatelse til å kjøpe tilbake grunnfondsbevis som alternativ til å utdele gaver, eventuelt at Banklovkommisjonen også vurderer andre alternativer til å utdele gaver.»

Banklovkommisjonen avga sin utredning nr. 22 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. (NOU 2009:2) 9. januar 2009.

2.3 Høring

Banklovkommisjonens utredning Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren (NOU 2009:2) ble sendt på høring 9. januar 2009 til følgende høringsinstanser, med høringsfrist 6. februar 2009:

• Alle departementene

• Aksjonærforeningen i Norge

• Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen

• Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo

• Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Folketrygdfondet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Handelshøyskolen BI

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Norges Bank

• Norges Handelshøyskole

• Norsk Tillitsmann ASA

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oslo Børs

• Sparebankforeningen i Norge

• Verdipapirfondenes Forening

• Verdipapirsentralen

Følgende instanser har gitt merknader til Banklovkommisjonens utredning:

• Finansforbundet

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Gjensidige Forsikring BA, med vedlegg utformet av Advokatfirmaet Arntzen de Besche på vegne av Gjensidige Forsikring BA

• Justisdepartementet

• Kommunal Landspensjonskasse KLP

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Landkreditt

• Norges Bank

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oslo Børs

• Pensjonskasseforeningene

• Samvirkesenteret

• Sparebankforeningen i Norge

• Terra-Gruppen AS

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til Banklovkommisjonens utredning:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Utenriksdepartementet

Høringsinstansene har i hovedsak sluttet seg til Banklovkommisjonens utkast, med enkelte merknader.