1 Innledning

1.1 Bakgrunn for proposisjonen

Behandlingen av rusmiddelmisbrukere i Norge er i hovedsak basert på frivillighet. I noen tilfeller kan det likevel være nødvendig å bruke tvang i en avgrenset periode for blant annet å motivere misbrukeren til frivillig behandling. Tilbakehold av rusmiddelmisbrukere i institusjon med og uten eget samtykke er hjemlet i lov om sosiale tjenester §§ 6-2 og 6-3 som trådte i kraft 1. januar 1993. Fra 1. januar 1996 har loven dessuten en egen bestemmelse om tilbakehold av gravide rusmiddelmisbrukere (§ 6-2a).

Ved behandlingen av St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen, ba Stortinget regjeringen medvirke til at lovbestemmelsene vedrørende tvangsbehandling av rusmiddelmisbrukere kan fungere slik at Stortingets intensjoner med loven blir ivaretatt. I St meld nr 16 (1996-97) Narkotikapolitikken (Narkotikameldingen) omtaltes en rekke forslag til presiseringer og endringer i gjeldende bestemmelser. Sosialkomiteen sluttet seg i Innst S 184 (1996-97) til vurderingene.

Sosial- og helsedepartementet oppnevnte 30. desember 1994 en ekspertgruppe for å vurdere bruk av tvang i behandlingen av rusmiddelmisbrukere. Ekspertgruppa la fram sin rapport 28. september 1995. Gruppa uttalte seg blant annet om departementets tolkning av de gjeldende bestemmelsene. Den kom dessuten med anbefalinger om endringer i loven og forskriftene. Rapporten ble sendt på høring. Høringsinstansene var for det meste positive til gruppas forslag. Konklusjonene i rapporten og høringsuttalelsene ble innarbeidet i Narkotikameldingen.

1.2 Proposisjonens hovedinnhold

Stortinget har ved flere anledninger, senest i Innst S nr 184 (1996-97), gitt uttrykk for at tvangsbestemmelsene synes å bli brukt i for få av de tilfellene der det antas å være aktuelt. Departementet foreslår derfor i denne proposisjonen en rekke tiltak som skal bidra til en mer effektiv bruk av regelverket i samsvar med Stortingets intensjoner. Stortingets ønske om at det skal være adgang til å bruke tvang i en kortere periode anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom at §§ 6-2, 6-2a og 6-3 bare angir ytterrammene for tilbakeholdsperioden. Det foreslås at:

• Kommunene skal pålegges plikt til å utarbeide tiltaksplaner for den enkelte tvangsplasserte rusmiddelmisbruker.

• Meldinger fra pårørende om omfattende misbruk skal gi sosialtjenesten plikt til å vurdere å utrede om det bør fremmes tvangssak.

• Det skal ikke lenger være et vilkår for bruk av tvang etter sosialtjenesteloven § 6-2 at fylkesnemnda tar stilling til om en konkret institusjon er faglig og materielt i stand til å tilby den konkrete klienten tilfredsstillende hjelp.

• Vilkåret om at avtale om tilbakehold etter sosialtjenesteloven § 6-3 må være inngått før institusjonsoppholdet starter, oppheves i forhold til rusmiddelmisbruker som innlegges direkte fra et opphold med hjemmel i § 6-2 eller § 6-2a.

• Institusjonen skal varsle den aktuelle tilsynsmyndigheten ved samtykke i henhold til § 6-3 når vedkommende allerede er innlagt med hjemmel i §§ 6-2 eller 6-2a.

• Det gis hjemmel for forskrift om tilbakeføring ved rømming fra institusjon.

Disse endringsforslagene er omtalt i proposisjonens kapittel 2.

Med bakgrunn i bl a Ekspertgruppas anbefalinger, foreslo departementet i høringsnotatet en del endringer som tar sikte på å styrke rettssikkerheten til personer som blir holdt tilbake uten eget samtykke. Det foreslås at:

• Det gis særskilte bestemmelser om urinprøvetaking.

• Lederen for fylkesnemnda skal snarest og om mulig innen 48 timer foreta en foreløpig godkjenning av hastevedtak etter § 6-2.

• Fristen for å fremme ordinær sak for fylkesnemnda etter at det er fattet hastevedtak etter § 6-2, blir redusert til to uker.

• Institusjonen skal varsle den aktuelle tilsynsmyndigheten ved innleggelse i medhold av §§ 6-2 og 6-2a.

Disse endringsforslagene er omtalt i proposisjonens kapittel 3.

Bestemmelsene om tilbakehold uten eget samtykke kom inn i lov om sosiale tjenester på forskjellige tidspunkter. Når de nå har virket en stund, ser departementet behov for visse presiseringer og harmoniseringer. Det foreslås bl a at begrepsbruken i sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a samordnes, og at det presiseres at midlertidige vedtak er enkeltvedtak. Endringene er omtalt i proposisjonens kapittel 4.

I kapittel 5 foreslås det at det gis hjemmel for forskrift som skal sikre kvaliteten i behandlings- og rehabiliteringstiltak.

I kapittel 6 gjøres det rede for endringsforslagenes økonomiske og administrative konsekvenser.

I kapittel 7 omtales ikrafttredelsesspørsmålet.

I kapittel 8 er det gitt merknader til de enkelte bestemmelsene.

1.3 Høringsbehandlingen

Sosial- og helsedepartementet sendte den 11. februar 1998 ut et høringsnotat med forslag til endringer i lov om sosiale tjenester til følgende institusjoner og organisasjoner:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Finans- og tolldepartementet

Justis- og politidepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kulturdepartementet

Statsministerens kontor

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Barneombudet

Datatilsynet

Helsetilsynet

Likestillingsombudet

Regjeringsadvokaten

Rikstrygdeverket

Rusmiddeldirektoratet

Fylkeskommunene

Fylkeslegene

Fylkesmennene

Fylkesnemndene for sosiale saker

Kommunenes sentralforbund

Landets kommuner

Oslo kommune

Høgskolen i

Agder

Bergen

Bodø

Finnmark

Lillehammer

Oslo

Sogn og Fjordane

Stavanger

Sør-Trøndelag

Telemark

Volda

Østfold

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Institutt for sosialvitenskap ISV Consult

Instituttgruppa for samfunnsforskning

Norges forskningsråd

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag

Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana (NBR)

Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA)

Statens institutt for folkehelse

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Universitetet i

Oslo

Bergen

Trondheim

Tromsø

Akademikernes Fellesorganisasjon

Den norske lægeforening

Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

Juridisk rådgivning for kvinner

Juss-Buss

Jussformidlingen

Jusshjelpa

Landsorganisasjonen

Norges juristforbund

Norges kristelige juristforbund

Norsk helse- og sosialforbund

Norsk helse- og sosiallederlag

Norsk psykologforening

Norsk sykepleierforbund

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Diakonhjemmets høgskolesenter

Kontoret for fri rettshjelp i Oslo

Fagrådet innen rusvernet i Norge

Kirkens Bymisjon

Koordineringsutvalget for de psykiatriske ungdomsteamene

Landsforbundet mot stoffmisbruk

Landsforeningen for utekontakter

Narkotikapolitisk forening

Norsk forum for terapeutiske samfunn

Private helseinstitusjoners landsforbund

Samarbeidsforum for levefellesskap v/ Tyrilistiftelsen

Aleneforeldreforeningen

Frelsesarmeens sosialtjeneste

Gjeldsofferaksjonen

Helse- og sosialombudet i Oslo

Klientaksjonen

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Det norske Arbeiderparti

Fremskrittspartiet

Høyre

Kristelig Folkeparti

Rød Valgallianse

Senterpartiet

Sosialistisk Venstreparti

Venstre

Høringsfristen var 25. mars 1998.

Av landets fylkesnemnder for sosiale saker har nemndene i Agder, Hordaland/Sogn og Fjordane, Nordland, Oslo og Akershus, Sør- og Nord-Trøndelag og Østfold avgitt uttalelse. Fylkesmennene har avgitt en fellesuttalelse. Fylkesmennene i Buskerud, Oslo og Akershus og Østfold har i tillegg sendt separate uttalelser. Fra fylkeskommunene foreligger det uttalelser fra Akershus, Buskerud, Finnmark, Hordaland, Møre- og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Telemark, Troms, Vest-Agder og Vestfold. Fylkeslegene i Buskerud og Rogaland har uttalt seg. Dessuten har Fagrådet innen rusvernet i Norge og Landsforbundet mot stoffmisbruk uttalt seg.

I tillegg til Kommunenes sentralforbund har det kommet uttalelser fra 24 kommuner.

Regjeringsadvokaten, Barneombudet, Statens institutt for folkehelse, Rikstrygdeverket, Datatilsynet, Likestillingsombudet, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Statens helsetilsyn, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolene i Oslo, Stavanger og Telemark, Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, Norsk sykepleierforbund og Kirkens Bymisjon har også kommet med uttalelser.

KROM og Finnmarkskollektivet har avgitt uttalelser på eget initiativ.

Et stort flertall av høringsinstansene er i det vesentlige positive til de foreslåtte lovendringene.

Bergen kommune sier i sin uttalelse: «Det er positivt å se de håndgrep som er foreslått for å gjøre deler av lovteksten mer tydelig, harmonisert og forenklet.» Buskerud fylkeskommune uttaler: «Generelt vil en påpeke at forslagene til lovendringer vurderes som meget positive og nødvendige for å kunne oppfylle intensjonene med innleggelse og tilbakeholdelse av rusmiddelmisbrukere i institusjon.» Fylkesnemnda for sosiale saker i Agderskriver bl a: «Vi har vurdert de endringsforslag som berører fylkesnemndas befatning med tvangssakene og kan i det vesentlige gi vår tilslutning til de foreslåtte bestemmelser.», og Landsforbundet mot stoffmisbrukuttaler: «Langt på vei synes forslagene til ny lovtekst å dekke de mangler nåværende lover har......» Fylkesmannen i Oslo og Akershuspresiserer at: «Vårt utgangspunkt er imidlertid at de nevnte endringer ikke utvider den lovhjemlede adgang til bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere i institusjoner.»

Flere av høringsinstansene påpeker at det er viktig at de foreslåtte forskriftshjemlene blir brukt, og at lovendringene må ses i sammenheng med innholdet i de tilhørende forskriftene.