6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedformålene med revisjonen av tvangsbestemmelsene i sosialtjenesteloven har vært å styrke samarbeidet mellom de pårørende og sosialtjenesten, gjøre det enklere for kommunen å reise tvangssaker i tilfeller der dette anses nødvendig, og å styrke tvangsinnlagte rusmiddelmisbrukeres rettssikkerhet.

Pålegget om å utarbeide tiltaksplaner for tvangsinnlagte klienter er i hovedsak en presisering av gjeldende rett, dvs en understreking av at kommunen har ansvaret for rusmiddelmisbrukere både før, under og etter et institusjonsopphold. Lovendringen vil derfor få små administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene.

Forkortelsen av fristen for å fremme ordinær sak etter § 6-2 gir kommunen mindre tid til å forberede saken, men dette oppveies av at vilkåret om at fylkesnemnda for sosiale saker skal ta stilling til den konkrete institusjonsplassen blir opphevet.

Det at pårørende gis adgang til å kreve vurdering av om tvangssak skal fremmes vil kunne føre til et visst merarbeid for kommunene. Sosialtjenesten har imidlertid også i dag plikt til å utrede hvilke tiltak en rusmiddelmisbruker har behov for. Lovendringen tar sikte på å øke bruken av tvangsbestemmelsene i tilfeller der dette anses nødvendig, og er dermed primært en presisering av den plikten kommunen allerede har etter § 6-1. Plikten til å gi tilbakemelding til den pårørende når vurderingen er foretatt er imidlertid ny. Dette vil være en lite arbeidskrevende rutine, ettersom tilbakemeldingen ikke skal inneholde redegjørelser for vurderinger, eller gi opplysninger om resultatet eller gi noen begrunnelse for dette.

For fylkeskommunene kan bestemmelsen innebære noe økt bruk av institusjoner som kan ta imot tvangsplasserte. Også dette er en videreføring og understreking av dagens ansvarsforhold.

De foreslåtte endringene vil kunne bidra til å endre praksis slik at intensjonene i sosialtjenesteloven om bruk av tvang der det er hensiktsmessig, blir fulgt opp. Dette vil igjen kunne føre til noe økte kostnader for kommuner og fylkeskommuner. Disse kostnadene forutsettes dekket innenfor de generelle rammetilskuddene.

Foreløpig godkjenning av midlertidige vedtak etter § 6-2 vil føre til en viss økning i arbeidsbyrden for fylkesnemndene, men det er ikke snakk om noen inngående prøving. Det blir dessuten presisert at nemnda skal ta stilling til adgangen til å ta urinprøver. Saker som gjelder rusmiddelmisbrukere utgjør i dag en relativt beskjeden del av nemndenes totale arbeidsbyrde. Departementet antar derfor at disse oppgavene vil kunne ivaretas innen de eksisterende bevilgningsrammene.

De økonomiske og administrative konsekvensene av innføringen av krav til kvalitet i behandlings- og rehabiliteringstiltak for rusmiddelmisbrukere vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forskriften.

De øvrige lovendringene antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser.