8 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 6-1 femte ledd

Bestemmelsen pålegger sosialtjenesten plikt til å utarbeide en plan for hvordan den vil følge opp den enkelte tvangsplasserte rusmiddelmisbruker under og etter institusjonsoppholdet. Plikten til å lage tiltaksplaner innebærer at kommunene må synliggjøre at de har fulgt opp sine forpliktelser etter fjerde ledd. Den nærmere regulering av innholdet i tiltaksplanen skal skje i forskrift gitt av Kongen. Bestemmelsen er en presisering av kommunens ansvar for tvangsplasserte rusmiddelmisbrukere. Det vises for øvrig til merknadene i punkt 2.1.

Til § 6-1a

Bestemmelsen innebærer en styrking av de pårørendes stilling.

Første ledd pålegger sosialtjenesten, etter melding fra pårørende å undersøke saken med tanke på å vurdere om vilkårene for anvendelse av sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a er oppfylt og om tvangssak bør fremmes. Omfanget av undersøkelsen vil avhenge av den konkrete situasjonen. Her må sosialtjenesten foreta et skjønn. I noen tilfeller foranlediger meldingen at sosialtjenesten går inn med full kartlegging og undersøkelse. I andre tilfeller vil rusmiddelmisbrukeren nylig være vurdert for tvangstiltak - meldingen vil da ikke foranledige omfattende undersøkelser. Når sosialtjenesten har vurdert meldingen, skal den pårørende ha tilbakemelding om at vurderingen er foretatt. Taushetsplikten hindrer at pårørende får kjennskap til resultatet av vurderingen.

Annet ledd sier hvem som er pårørende. Registrert partner har samme rettsstilling som en ektefelle, jf partnerskapsloven § 3. Bortsett fra det skjønn som er nødvendig for å avgjøre om noen lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold, åpner bestemmelsen ikke for skjønn med hensyn til hvem som er pårørende. Det stilles krav til kontakt mellom rusmiddelmisbrukeren og den pårørende. Vilkåret om kontakt er skjønnsmessig, og skal ikke tolkes strengt. Det vises for øvrig til merknadene i punkt 2.2.

Til § 6-2

I følge nytt annet ledd annet punktum skal fylkesnemnda for sosiale saker ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av rusmiddelmisbrukere som holdes tilbake i institusjon uten eget samtykke. Bestemmelsen fører til en klargjøring av rettstilstanden ved at det slås fast at det bare kan tas urinprøver etter vedtak i fylkesnemnda. Det foreslås at den nærmere reguleringen av når og under hvilke forhold urinprøve kan tas skal skje i forskrift jf forslag til endring av § 7-11 femte ledd. Det vises for øvrig til merknadene i punkt 3.1.

Etter tredje ledd er vilkåret for å kunne sette fylkesnemndas vedtak i verk, at den aktuelle institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby klienten tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket. Derimot er det ikke et vilkår at fylkesnemnda for sosiale saker tar stilling til den konkrete institusjonsplasseringen. Denne vurderingen skal dermed foretas av den kommunale sosialtjenesten. Det vises forøvrig til merknadene i punkt 2.3.

I fjerde ledd stilles det krav om at fylkesnemndas leder skal foreta en foreløpig godkjenning av sosialtjenestens midlertidige vedtak, slik ordningen allerede er etter § 6-2a. Begrunnelsen er at dette vil styrke klientens rettssikkerhet. Midlertidige vedtak er enkeltvedtak, som kan påklages til fylkesnemnda.

I femte ledd fremgår at fristen for å fremme ordinær sak for fylkesnemnda er to uker. Se for øvrig punkt 3.3.

I følge sjette ledd skal institusjonen varsle tilsynsmyndigheten ved innleggelser etter bestemmelsen. Hvilket organ som er tilsynsmyndighet avhenger av hvilken lov som regulerer virksomheten i institusjonen. Varslet skal gis uten ugrunnet opphold. Det vises for øvrig til merknadene i punkt 3.4.

Til § 6-2a

I første ledd annet punktum fremgår at fylkesnemnda for sosiale saker skal ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av rusmiddelmisbrukere som holdes tilbake i institusjon uten eget samtykke. Se også merknadene til § 6-2 annet ledd.

I fjerde ledd er det presisert at 48-timersfristen gjelder fylkesnemndsleders foreløpige godkjenning av midlertidige vedtak. Det presiseres videre at midlertidige vedtak er enkeltvedtak, som kan påklages til fylkesnemnda.

Det fremgår i sjette ledd at institusjonen skal varsle tilsynsmyndigheten ved innleggelser etter bestemmelsen. Hvem som er tilsynsmyndighet avhenger av hvilken lov som regulerer virksomheten i institusjonen. Varselet skal gis uten ugrunnet opphold.

Til § 6-3

Ifølge tredje ledd skal et samtykke om tvungent tilbakehold være skriftlig og som hovedregel gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Dersom rusmiddelmisbrukeren overføres direkte fra opphold etter § 6-2 eller § 6-2a, kan samtykket gis samtidig med overføringen. Før misbrukeren gir sitt samtykke, skal han eller hun gjøres kjent med eventuelle vilkår som nevnt i første eller annet ledd. Tilsynsmyndigheten skal varsles dersom samtykke gis av en person som allerede er innlagt med hjemmel i §§ 6-2 eller 6-2a. Det vises forøvrig til merknadene i punkt 2.4.

Etter fjerde ledd kan det, før oppholdet begynner, inngås avtale om at det kan tas urinprøver i kontrolløyemed under oppholdet. Det vises for øvrig til merknadene i punkt 3.1.

Til § 7-6 tredje ledd

Det henvises til sosialtjenesteloven § 6-2a for å presisere at bestemmelsen om at beboeren ikke kan skrives ut før tiden uten sosialtjenestens samtykke, også gjelder når klienten er lagt inn etter denne bestemmelsen.

Til § 7-11

I annet ledd henvises det til § 6-2a for å presisere at bestemmelsen om at institusjonen kan begrense adgangen til å forlate institusjonen, i den utstrekning det er nødvendig etter vedtakets formål, også gjelder for klienter som er lagt inn etter denne bestemmelsen.

I tredje ledd gis Kongen hjemmel til å utarbeide forskrifter om tilbakeføring ved rømming under institusjonsinnleggelser etter sosialtjenesteloven §§ 6-2, 6-2a eller 6-3.

I følge femte ledd har Kongen hjemmel til å utarbeide forskrift om når urinprøver kan tas.

Til § 7-14

Kongen har hjemmel til å utarbeide forskrift om krav til kvalitet i behandlings- og rehabiliteringstiltak for rusmiddelmisbrukere. Det vises for øvrig til kapittel 5.

Til § 10-4

Henvisningen til § 6-2a er en presisering av bestemmelsen om at det er sosialtjenesten i den kommunen rusmiddelmisbrukeren oppholder seg som har ansvar for å reise sak også etter denne bestemmelsen.