1 Innledning

Gjennom flere år er det nedlagt et betydelig arbeid for å modernisere regelverket for kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold med skattemessig gunstig behandling. Ny lov om foretakspensjon ble sanksjonert 24. mars 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Loven innebærer en omfattende modernisering, opprydding og utfylling i forhold til tidligere forskrifter om private tjenestepensjonsordninger, de såkalte 1968-reglene. Loven inneholdt opprinnelig kun bestemmelser om ytelsesbasert foretakspensjon, karakterisert ved at arbeidstakerne gradvis og etter et lineært system tjener opp rett til bestemte pensjonsytelser. Vanligvis er opptjeningen slik at det tas sikte på at pensjonsytelsene fra ordningen ved full opptjening og sammen med beregnet pensjon fra folketrygden, vil utgjøre en bestemt andel av sluttlønn. Premien for den enkelte arbeidstaker vil typisk stige med alder og lønnsutvikling, og pensjonsytelsene påvirkes ikke direkte av avkastningen ved forvaltningen av pensjonsordningens midler.

Regjeringen sanksjonerte 24. november 2000 lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Denne loven trådte i kraft 1. januar 2001. Innskuddspensjon er noe nytt innenfor skattefavoriserte ordninger. Det er særlig opptjenings- og innbetalingsprinsippet som skiller ordninger med innskuddspensjon fra tradisjonelle ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Innskuddspensjon bygger på prinsippet om at det er årlige innskudd som er gitt, i stedet for den endelige pensjonen, og endelig pensjon vil dermed avhenge av samlede innskudd og oppnådd avkastning. Tjenestetid i foretaket vil ikke få særskilt betydning for pensjonsytelsene ut over det som følger av de innskuddene som betales inn. Det er lagt til grunn at innskuddspensjonsordninger kan opprettes i forsikringsselskaper, pensjonskasser, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. I loven legges det opp til at oppsparingen av kapital skal skje i sparekontrakter, og at kapitalen ved død før pensjonsalder følgelig tilfaller arvingene og ikke et forsikringskollektiv. Pensjonskapitalen kan konverteres til forsikring i utbetalingsperioden, men dette avgjøres normalt av medlemmet selv. Foretakene kan opprette ordninger som har tilknyttet uførepensjon og pensjoner til etterlatte, men slike ytelser må tegnes i henhold til bestemmelser om tilsvarende ytelser i lov om foretakspensjon, dvs. de må være ytelsesbaserte, og kan kun opprettes i forsikringsselskaper og pensjonskasser.

Regjeringen sanksjonerte 21. desember 2000 en endringslov med supplerende bestemmelser om engangsbetalt alderspensjon, inntatt i lov om foretakspensjon. Disse bestemmelsene trådte også i kraft 1. januar 2001. Karakteristisk for ordning med engangsbetalt alderspensjon er at foretaket forplikter seg til å betale en bestemt årlig innskuddspremie som går til kjøp av en engangsbetalt pensjonsforsikring. Opptjeningsprinsippene for pensjon har således flere likhetstrekk med innskuddspensjon. En arbeidstakers samlede pensjon ved oppnådd pensjonsalder vil bero på summen av de ytelser som de årlige kjøp av pensjonsforsikringer gir, og for øvrig på avkastningen som årlig tilføres. Ved død før pensjonsalder vil kapitalen tilfalle forsikringskollektivet. Samtidig med disse endringer ble det åpnet for at premiereserven og premiefondet i ordning med ytelsesbasert alderspensjon skal kunne opprettes med investeringsvalg for foretaket.

Ved Stortingets behandling av lov om innskuddspensjon, jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001), ble Regjeringen på enkelte områder bedt om å utarbeide nye forslag, eller foreta ytterligere vurderinger. Stortinget antydet videre en tidsplan for Regjeringens oppfølging ved behandlingen av Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) Om lov om endringer i lov om foretakspensjon mv., jf. Innst.O. nr. 39 (2000-2001). Her heter det på side 11:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, minner om at de andre uavklarte forhold knyttet til lov om innskuddspensjon bør Regjeringen komme til Stortinget med senest april 2001.»

Finansdepartementet fremmer i denne odelstingsproposisjonen forslag om enkelte endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) og i enkelte andre lover. Forslaget til endringer er samlet i ett lovforslag. De foreslåtte lovendringer er i hovedsak en oppfølging av Stortingets anmodninger og omhandler særlig utformingen av årlige innskudd i en innskuddspensjonsordning, adgang til å ha såkalte parallelle ordninger og adgang til å lukke ytelsesbasert foretakspensjonsordning ved overgang til innskuddsordning eller engangsbetalt alderspensjon. Det er videre foreslått begrensninger i maksimumsgrensene for premie- og innskuddsfond, jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer.

Vedrørende Stortingets henstilling om at det fremmes «forslag som åpner for kollektivt investeringsvalg for engangsbetalt foretakspensjon, samt med kollektivt investeringsvalg i innskuddspensjon» vises det til forslag til lovbestemmelser framlagt 2. mars 2001, jf. Ot.prp. nr. 42 (2000-2001) Om lov om endring i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon.

Departementet foreslår en ny regel i innskuddspensjonsloven som åpner for at foretak skal kunne ta inn i pensjonsplanen en bestemmelse om at innskuddene et enkelt år skal kunne være inntil 25 prosent høyere eller lavere enn det som er fastsatt i innskuddsplanen, jf. omtale i kapittel 2. Lovforslaget innebærer en oppfølging av Stortingets vedtak om å be Regjeringen foreslå endringer i bestemmelser om innskuddsplanen, jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven).

I kapittel 3 drøftes mulighetene for å gi retningslinjer for sammenligning av pensjon fra innskudds- og ytelsesbaserte ordninger. Det vises til at et flertall i finanskomiteen har bedt Regjeringen vurdere å utarbeide retningslinjer som muliggjør slik sammenligning, jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001). På bakgrunn av uttalelsen fra flertallet i finanskomiteen har departementet bedt Kredittilsynet vurdere om det er mulig å finne fram til kriterier som gir grunnlag for å avgjøre om eventuelle parallelle eller kombinerte pensjonsordninger i hovedsak oppfyller kravet til likebehandling og forholdsmessighet. Etter Kredittilsynets oppfatning vil det i praksis ikke være mulig å fastsette krav som i all hovedsak ivaretar prinsippet om forholdsmessighet og generell likebehandling i parallelle og kombinerte ordninger. Finansdepartementet støtter Kredittilsynets vurdering.

Departementet foreslår bestemmelser i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon som gir foretak anledning til å opprette parallelle innskudds- og ytelsesordninger, jf. omtale i kapittel 4. Det angis videre enkelte krav til slike ordninger, blant annet knyttet til at et foretak ikke skal kunne utforme disse med sikte på forskjellsbehandling av arbeidstakerne. Videre foreslås bestemmelser om arbeidstakernes valgadgang ved ansettelse eller ved foretakets opprettelse av eller endringer i parallelle ordninger. Adgangen til å skifte mellom pensjonsordningene gjelder likevel ikke ubegrenset. Forslagene knyttet til parallelle ordninger innebærer en oppfølging av Stortingets vedtak om å be Regjeringen fremme lovforslag som åpner for adgang til parallelle innskudds- og ytelsesordninger, jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven).

Finansdepartementet har i kapittel 5 foretatt en vurdering av et alternativ der innskuddspensjon kommer i tillegg til en foretakspensjon, såkalte kombinerte ordninger. Dette innebærer en oppfølging av Stortingets vedtak om å be Regjeringen legge fram en vurdering «av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon», jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001). Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at en bør avvente utviklingen, og at det på et senere tidspunkt, når en har fått mer erfaring med de nye pensjonsordningene, vurderes å innføre kombinerte ordninger.

Departementet har utarbeidet forslag til bestemmelser om lukking av eksisterende foretakspensjonsordning i de tilfeller et foretak i stedet for fortsatt å ha ytelsesordning ønsker å opprette en ordning med innskuddspensjon eller engangsbetalt alderspensjon, jf. omtale i kapittel 6. Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak om å be Regjeringen fremme et slikt lovforslag, jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001). Med lukking menes at den opprinnelige pensjonsordning kun videreføres for arbeidstakere som var medlem i ordningen da ny ordning med innskuddspensjon eller engangsbetalt alderspensjon ble opprettet. Departementet foreslår at dersom et foretak ønsker å opprette en ny pensjonsordning, skal de som allerede står i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen som hovedregel ha adgang til å velge om de vil være medlem av den nye eller gamle ordningen. Departementet foreslår imidlertid også en særskilt bestemmelse om at foretaket kan velge å kun videreføre foretakspensjonsordningen for medlemmer som ved opprettelse av ny ordning hadde 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder. I dette tilfellet vil ikke arbeidstakerne ha noen valgrett. Departementet foreslår videre bestemmelser som ivaretar tilfellet der en pensjonsordnings administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser/pensjonskapitalbevis ved omdanning og eventuell lukking som omtalt i kapittel 6.

Departementet foreslår i kapittel 7 innstramming i skattelovens bestemmelser om inntektsfradrag for tilskudd til premie- og innskuddsfond i pensjonsordninger etter henholdsvis lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Det legges opp til at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001, og at ytterligere nedtrapping av fradragsretten skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2004. Forslagene er en oppfølging av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - lovendringer, og den nedtrappingsplan som ble varslet i proposisjonen. Det er videre foreslått endringer i innskuddspensjonsloven og i lov om foretakspensjon for å sikre sammenfallende øvre grenser for premie- og innskuddsfond i skatteloven og i de to pensjonslovene.

Videre fremmes det forslag om at tilskudd til fortsatt pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven § 6-5 skal inngå i det beløp på 40 000 kroner som nå gjelder for inntektsfradrag for innbetalinger til individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) og fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9. Forslaget er en direkte oppfølging av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 1 (2000-2001).

I kapittel 8 foreslås en endring i forsikringsvirksomhetsloven og kredittilsynsloven. På bakgrunn av EØS-forpliktelser, som er avklart etter en avgjørelse i EF-domstolen, foreslås det en endring i forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 første ledd. Endringen innebærer at forsikringsselskaper får adgang til å plassere såkalte frie aktiva uten hinder av grensen på 15 prosent eierandel i forsikringsfremmed virksomhet, forutsatt at ansvaret er begrenset.

Det foreslås videre en endring av forsikringsvirksomhetsloven slik at Kongen kan fastsette at forsikringsvirksomhetsloven helt eller delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse. Forslaget vil åpne for at Norges Banks pensjonskasse underlegges det samme regelverk i og i medhold av forsikringsvirksomhetsloven som private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser. Det foreslås også en endring i kredittilsynsloven slik at Norges Banks pensjonskasse underlegges tilsyn av Kredittilsynet.

Departementet foreslår i kapittel 9 å rette en uriktig henvisning i skatteloven. Videre er det foreslått en mindre justering og presisering av innskuddspensjonsloven § 7-3.