11 Merknader til de enkelte bestemmelser

11.1 Merknader til endringer i innskuddspensjonsloven

Til § 2-10

I første ledd fastsettes det at et foretak kan ha parallelle pensjonsordninger. Foretaket kan i tillegg til en ordning med alderspensjon etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold også opprette en alderspensjonsordning etter lov om foretakspensjon, dvs. en ordning med ytelsesbasert alderspensjon eller en ordning med engangsbetalt alderspensjon.

I annet leddangis enkelte krav som skal gjelde dersom foretaket har parallelle ordninger. I annet ledd bokstav a er det gitt en bestemmelse om at dersom foretak har parallelle pensjonsordninger, skal hver enkelt arbeidstaker bare være medlem i en av ordningene. Under bokstav b er det gitt en bestemmelse om at begge pensjonsordningene skal ha samme aldersgrenser. Under bokstav c framgår det at regelverket for de to ordningene skal utformes slik at alderspensjonsytelsene står i et rimelig forhold til hverandre. Det er videre presisert at utformingen av regelverket skal være slik at urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere skal unngås. Hensikten er blant annet å søke å unngå at medlemskap i en av ordningene er vesentlig bedre enn medlemskap i den andre. Sett i lys av drøftelsene i kapittel 3 kan det være vanskelig å sette opp generelle, objektive og robuste kriterier for en nødvendig sammenligning, jf. også omtale i kapittel 4.3. Bestemmelsen skal imidlertid virke til å forhindre at en av ordningene med hensikt er utformet for å gi gunstigere eller dårligere betingelser enn den andre. I annet ledd bokstav d angis at medlemmer av to parallelle ordninger skal ha rettigheter i forhold til uføre- og etterlatteytelser som er utformet på samme måte. Departementet antar at det i denne sammenligningen ikke lar seg gjøre å ta rimelig hensyn til de rettigheter som følger av innskuddspensjonsloven § 7-4 om at pensjonskapital i spareavtale ved død skal benyttes til barnepensjon, eventuelt også til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner, jf. også omtale i kapittel 4.3. Generelt vises til at formålet med bestemmelsene i bokstavene b, c og d er å bidra til at pensjonsordningenes kvalitet skal stå i rimelig forhold til hverandre.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder i medhold av tredje ledd tilsvarende ved endring av regelverket for en av eller begge pensjonsordninger. Et foretak som har parallelle ordninger vil ikke være forhindret fra å foreta endringer i regelverket til en av eller begge ordningene, men ordningenes regelverk må til enhver tid ses i sammenheng.

Til § 2-11

Arbeidstaker skal i medhold av første ledd kunne velge hvilken pensjonsordning vedkommende vil være medlem av når foretaket oppretter parallelle pensjonsordninger. For eventuell valgadgang på senere tidspunkt vises til § 2-12. Det skal fastsettes i pensjonsordningenes regelverk hvilken ordning arbeidstakere som ikke foretar noe valg, skal være medlem av. Det vises til at det er gitt bestemmelser om informasjon til arbeidstakerne i lovens § 2-7.

I medhold av annet ledd har arbeidstaker som blir ansatt i foretaket tilsvarende rett til å velge pensjonsordning. I regelverket skal det også være fastsatt hvilken ordning nyansatt arbeidstaker som ikke foretar noe valg, skal være medlem av.

Dersom reglene om medlemskap for en pensjonsordning er til hinder for at en arbeidstaker opptas som medlem, begrenses valgretten til arbeidstakeren i henhold til tredje ledd. Departementet vil blant annet peke på at det i medhold av lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd kan være bestemt at arbeidstakere som ved ansettelse hadde mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder ikke skal tas opp som medlemmer i en pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon.

Til § 2-12

I første ledd er det gitt en bestemmelse om at pensjonsordningenes regelverk skal angi i hvilke tilfeller en arbeidstaker kan skifte pensjonsordning når et foretak har parallelle pensjonsordninger. Ifølge annet ledd skal imidlertid en arbeidstaker uansett ha rett til å skifte pensjonsordning dersom det blir foretatt vesentlig endring av innskudds- eller ytelsesplan eller av øvrige deler av regelverket i en av eller begge pensjonsordningene. Det er i tillegg et vilkår at endringen som foretas er av betydning for framtidige rettigheter i ordningen, jf. også omtale i kapittel 4.3. I tredje leddpresiseres at ved flytting av medlemskap gjelder bestemmelsene om opphør av medlemskap tilsvarende. Blant annet skal det utstedes fripolise eller pensjonskapitalbevis avhengig av om arbeidstaker flytter medlemskapet fra en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon eller fra en ordning etter innskuddspensjonsloven. Dersom foretaket har parallelle ordninger, skal sammenhengende medlemskap i foretakets parallelle ordninger forut for opphør av medlemskap i siste ordning legges til grunn i forhold til grensen på 12 måneder angitt i § 6-1 annet ledd.

Til § 5-1

I annet ledd nytt annet punktum slås fast at innskuddene i et bestemt år kan settes inntil 25 prosent større eller mindre enn det som er fastsatt i innskuddsplanen, dersom det er fastsatt nærmere bestemmelser om dette i innskuddsplanen. Avviket på inntil 25 prosent gjelder i forhold til det beløp som følger av innskuddsplanen. Vedtak om at innskuddene skal avvike fra det som er fastsatt i innskuddsplanen skal gjelde likt for alle arbeidstakere. Det kan ikke fattes vedtak om at innskudd ett enkelt år skal overstige innskuddsgrensene gitt i medhold av § 5-4.

Til § 7-3

I første ledd annet punktum presiseres det at dersom ikke regelverket fastsetter at pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal konverteres til pensjonsforsikring med dødelighetsarv, står medlemmet ved nådd pensjonsalder fritt til å velge om pensjonskapitalbeviset skal forbli i en spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring med dødelighetsarv. Endringen medfører en klarere formulering, men endrer ikke bestemmelsens innhold.

Sjette ledd vil i praksis være overflødig sett i lys av første ledd første setning. Leddet foreslås derfor opphevet.

Til § 8-4

Det foreslås at henvisningen i tredje ledd annet punktum endres til § 3-4. Ved en inkurie er det i bestemmelsen vist til § 3-5.

Til § 9-3

Det foreslås inntatt i § 9-3 første ledd ny bokstav d at midler i innskuddsfondet også kan benyttes til å dekke kostnad i medhold av § 14-1 fjerde ledd. Det foreslås også en henvisning i annet ledd til første ledd bokstav d slik at foretaket ikke kan bruke midler i innskuddsfondet til dette formål, med mindre innskuddsfondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre dekning for innskudd i henhold til innskuddsplanen for innværende og neste år. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 42 (2000-2001) Om endring i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon vedrørende forslag om at § 9-3 bokstav b skal utgå. Dersom dette tidligere fremsatte forslaget blir vedtatt, må henvisningen til bokstav d i lovforslaget her endres til bokstav c.

Til § 9-4

Grensen for pliktig tilbakeføring fra innskuddsfondet til foretaket i første ledd endres fra å gjelde beløp overskytende ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd etter innskuddsplanen og tilsvarende innskudd for de to foregående år, til å gjelde beløp overskytende seks ganger dette gjennomsnittet, jf. omtale i kapittel 7.

Forslaget om videre nedtrapping av grensen i § 9-4 første ledd for pliktig tilbakeføring fra innskuddsfondet til foretaket framgår av kapittel IV. Forslaget innebærer at grensen endres fra å gjelde beløp overskytende seks ganger gjennomsnittet av årets innskudd etter innskuddsplanen og tilsvarende innskudd for de to foregående år, til å gjelde beløp overskytende to ganger dette gjennomsnittet. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.

Til § 11-1

Reglene i lovens kapittel 11 bygger på at det sammenslåtte foretaket skal opprette kun én ny pensjonsordning. I nytt annet ledd foreslås det presisert at bestemmelsene i kapitlet ikke er til hinder for at et sammenslått foretak kan ha parallelle pensjonsordninger. Bestemmelsene i §§ 2-10 til og med 2-12 vil gjelde for slike parallelle pensjonsordninger.

Til § 12-1

Det foreslås at henvisningen i annet ledd første punktum endres til § 3-5. Ved en inkurie er det i bestemmelsen vist til § 3-4.

Til § 13-3

Det foreslås at henvisningen i første ledd første punktum endres til § 3-5. Ved en inkurie er det i bestemmelsen vist til § 3-4.

Til § 14-1

Fjerde ledd regulerer det tilfelle der pensjonsordningens eventuelle administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av pensjonskapitalbevis ved opphør av eksisterende innskuddspensjonsordning ved omdanning til annen ordning etter lov om foretakspensjon. De resterende kostnadene skal da først dekkes av midler i innskuddsfondet. Dersom heller ikke innskuddsfondets midler er tilstrekkelige, skal foretaket selv dekke de resterende kostnadene.

11.2 Merknader til endringer i lov om foretakspensjon

Til § 2-9

I første ledd fastsettes det at et foretak kan ha parallelle pensjonsordninger. Foretaket kan i tillegg til en ordning med alderspensjon etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold også ha en alderspensjonsordning etter lov om foretakspensjon, dvs. en ordning med ytelsesbasert alderspensjon eller en ordning med engangsbetalt alderspensjon. Foretaket kan alternativt ha to pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon dersom den ene har ytelsesbasert og den andre engangsbetalt alderspensjon.

I annet leddangis enkelte krav som skal gjelde dersom foretaket har parallelle pensjonsordninger. I annet ledd bokstav a er det gitt en bestemmelse om at dersom foretak har parallelle pensjonsordninger, skal hver enkelt arbeidstaker bare være medlem i en av ordningene. Under bokstav b er det gitt en bestemmelse om at begge pensjonsordningene skal ha samme aldersgrenser. Under bokstav c framgår det at regelverket for de to ordningene skal utformes slik at alderspensjonsytelsene står i et rimelig forhold til hverandre. Det er videre presisert at utformingen av regelverket skal være slik at urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere skal unngås. Hensikten er blant annet å søke å unngå at medlemskap i en av ordningene er vesentlig bedre enn medlemskap i den andre. Sett i lys av drøftelsene i kapittel 3 kan det være vanskelig å sette opp generelle, objektive og robuste kriterier for en nødvendig sammenligning, jf. også omtale i kapittel 4.3. Bestemmelsen skal imidlertid virke til å forhindre at en av ordningene med hensikt er utformet for å gi gunstigere eller dårligere betingelser enn den andre. I annet ledd bokstav d angis at medlemmer av to parallelle ordninger skal ha rettigheter i forhold til uføre- og etterlatteytelser som er utformet på samme måte. Departementet antar at det i denne sammenligningen ikke lar seg gjøre å ta rimelig hensyn til de rettigheter som følger av innskuddspensjonsloven § 7-4 om at pensjonskapital i spareavtale ved død benyttes til barnepensjon, eventuelt også til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner, jf. også omtale i kapittel 4.3. Formålet med bestemmelsene i bokstavene b, c og d er å bidra til at pensjonsordningenes kvalitet skal stå i rimelig forhold til hverandre.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder i medhold av tredje ledd tilsvarende ved endring av regelverket for en av eller begge pensjonsordninger. Et foretak som har parallelle ordninger vil således ikke være forhindret fra å foreta endringer i regelverket til en av eller begge ordningene, men ordningenes regelverk må til enhver tid ses i sammenheng.

Til § 2-10

Arbeidstaker skal i medhold av første ledd kunne velge hvilken alderspensjonsordning vedkommende vil være medlem av når foretaket oppretter parallelle pensjonsordninger. For eventuell valgadgang på senere tidspunkt vises til § 2-11. Det skal fastsettes i pensjonsordningenes regelverk hvilken ordning arbeidstakere som ikke foretar noe valg, skal være medlem av. Det vises til at det er gitt bestemmelser om informasjon til arbeidstakerne i loven § 2-8.

I medhold av annet ledd har arbeidstaker som blir ansatt i foretaket tilsvarende rett til å velge pensjonsordning. I regelverket skal det også være fastsatt hvilken ordning nyansatt arbeidstaker som ikke foretar noe valg, skal være medlem av.

Dersom reglene om medlemskap for en pensjonsordning er til hinder for at en arbeidstaker opptas som medlem, begrenses valgretten til arbeidstakeren i henhold til tredje ledd. Departementet vil blant annet peke på at det i medhold av lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd kan være bestemt at arbeidstakere som ved ansettelse hadde mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder ikke skal tas opp som medlemmer i en pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon.

Til § 2-11

I første ledd er det gitt en bestemmelse om at pensjonsordningenes regelverk skal angi i hvilke tilfeller en arbeidstaker kan skifte pensjonsordning når et foretak har parallelle pensjonsordninger. Ifølge annet ledd skal imidlertid en arbeidstaker uansett ha rett til å skifte pensjonsordning dersom det blir foretatt vesentlig endring av innskudds- eller ytelsesplan eller av øvrige deler av regelverket i en av eller begge pensjonsordningene. Det er i tillegg et vilkår at endringen er av betydning for framtidige rettigheter i ordningen, jf. også allmennmerknader i kapittel 4.3. I tredje leddpresiseres at ved flytting av medlemskap gjelder bestemmelsene om opphør av medlemskap tilsvarende. Blant annet skal det utstedes fripolise eller pensjonskapitalbevis avhengig av om arbeidstaker flytter medlemskapet fra en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon eller fra en ordning etter innskuddspensjonsloven. Dersom foretaket har parallelle ordninger, skal sammenhengende medlemskap i foretakets parallelle ordninger forut for opphør av medlemskap i siste ordning legges til grunn i forhold til grensen på 12 måneder angitt i § 4-6 annet ledd.

Til § 10-3

Det foreslås inntatt i § 10-3 første ledd ny bokstav f at midler i premiefondet også kan benyttes til å dekke kostnad i medhold av §§ 15-5 syvende ledd og 15-6 fjerde ledd. Det foreslås også en henvisning i annet ledd til første ledd bokstav f slik at foretaket ikke kan bruke midler i premiefondet til dette formål, med mindre premiefondet fortsatt er tilstrekkelig til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt.

Til § 10-4

Forslaget framgår av lovforslaget kapittel IV og innebærer at grensen for pliktig tilbakeføring fra premiefondet til foretaket endres fra å gjelde beløp overskytende seks ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år for den eller de pensjonsordninger foretaket har, til å gjelde beløp overskytende to ganger dette gjennomsnittet, jf. omtale i kapittel 7.

Til § 13-1

Reglene i lovens kapittel 13 bygger på at det sammenslåtte foretaket skal opprette kun én ny pensjonsordning. I nytt annet ledd foreslås det presisert at bestemmelsene i kapitlet ikke er til hinder for at et sammenslått foretak kan ha parallelle pensjonsordninger. Bestemmelsene i § 2-9 til og med § 2-11 vil gjelde for slike parallelle pensjonsordninger.

Til § 15-5

Det foreslås ny tittel for å markere at bestemmelsene omfatter omdanning i tilfelle foretaket går fra en ytelsesbasert foretakspensjonsordning og til en engangsbetalt foretakspensjon, eller motsatt. Bestemmelsene omfatter også lukking av ytelsesbasert foretakspensjonsordning ved opprettelse av ny ordning med engangsbetalt alderspensjon.

I femte ledd åpnes det for at foretaket lukker en ytelsesbasert alderspensjonsordning ved opprettelse av ny pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon. Arbeidstaker som står i den opprinnelige ytelsesordningen skal kunne velge å bli værende eller å gå over i ny engangsbetalt alderspensjonsordning. Valgadgangen er kun gjeldende på tidspunktet for opprettelse av ny pensjonsordning. Det stilles videre krav om at den lukkede pensjonsordningen ikke kan endres slik at forholdet mellom pensjonsordningene framstår som mindre rimelig enn på tidspunktet for opprettelse av ny ordning.

I sjette ledd er det gitt en særskilt bestemmelse om at foretak som oppretter ny pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon, kan fastsette at arbeidstakere som er medlem av den opprinnelige ytelsesbaserte alderspensjonsordningen ved opprettelse av ny ordning, og som da har 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder, skal bli stående i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen, mens alle andre arbeidstakere overføres til den nye engangsbetalte foretakspensjonsordningen. Bestemmelsen gir et alternativ til femte ledd der både seleksjonsproblematikk og faren for innlåsing av arbeidstakere antas å være begrenset. Det stilles krav om at den lukkede pensjonsordningen ikke kan endres slik at forholdet mellom pensjonsordningene framstår som mindre rimelig enn på tidspunktet for opprettelse av ny ordning.

Sjuende ledd regulerer det tilfelle at pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved omdanning og lukking av eksisterende foretakspensjonsordning etter § 15-5. De resterende kostnadene skal da først dekkes av midler i premiefondet. Dersom heller ikke premiefondets midler er tilstrekkelige, skal foretaket selv dekke de resterende kostnadene. Bestemmelsen svarer i stor grad til foreslått § 14-2 tredje ledd i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000), og tas inn etter at flere høringsinstanser har uttrykt at det her er behov for en slik løsning som skissert i Regjeringens forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Til § 15-6

Første ledd regulerer tilfellet der et foretak ønsker å omdanne en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon til en innskuddspensjonsordning. Bestemmelsen svarer i stor grad til foreslått § 14-2 første ledd i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000), og kommer til anvendelse i de tilfeller der foretaket har en ytelsesbasert foretakspensjon som ikke lukkes eller en engangsbetalt foretakspensjon når innskuddspensjonsordning opprettes.

I annet ledd åpnes for at foretaket lukker en ytelsesbasert alderspensjonsordning ved opprettelse av ny innskuddspensjonsordning. Arbeidstaker som står i den opprinnelige ytelsesordningen, skal kunne velge å bli værende eller å gå over i ny innskuddspensjonsordning. Valgadgangen er kun gjeldende på tidspunktet for opprettelse av ny pensjonsordning. Det stilles videre krav om at den lukkede pensjonsordningen ikke kan endres slik at forholdet mellom pensjonsordningene framstår som mindre rimelig enn på tidspunktet for opprettelse av ny ordning. Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 15-5 femte ledd.

I tredje ledd er det gitt en særskilt bestemmelse om at foretak som oppretter ny innskuddspensjonsordning med alderspensjon, kan fastsette at arbeidstakere som var medlem av den opprinnelige ytelsesbaserte alderspensjonsordningen ved opprettelse av ny ordning, og som da hadde 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder, skal bli stående i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen, mens alle andre arbeidstakere overføres til den nye innskuddspensjonsordningen. Bestemmelsen svarer til § 15-5 sjette ledd og gir et alternativ til annet ledd der både seleksjonsproblematikk og faren for innlåsing av arbeidstakere antas å være begrenset. Det stilles krav om at den lukkede pensjonsordningen ikke kan endres slik at forholdet mellom pensjonsordningene framstår som mindre rimelig enn på tidspunktet for opprettelse av ny ordning.

Fjerde ledd regulerer det tilfelle at foretakspensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved omdanning og lukking av eksisterende foretakspensjonsordning i medhold av § 15-6. De resterende kostnadene skal da først dekkes av midler i premiefondet. Dersom heller ikke premiefondets midler er tilstrekkelige, skal foretaket selv dekke de resterende kostnadene. Bestemmelsen svarer i stor grad til foreslått § 14-2 tredje ledd i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000).

Til § 16-2 17. ledd

Foreslått syttende ledd framgår av lovforslaget kapittel IV og innebærer at midler i premiefondet som overstiger grensen i § 10-4 første ledd senest 31. desember 2003 skal benyttes til å dekke opp manglende premiereserve, og for øvrig overføres til foretaket.

11.3 Merknader til endringer i forsikringsvirksomhetsloven

Til § 7-2 første ledd

På bakgrunn av EØS-forpliktelser, som er avklart etter en avgjørelse i EF-domstolen, foreslås det en endring i forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 første ledd. Endringen innebærer at forsikringsselskaper får adgang til å plassere såkalte frie aktiva uten hinder av grensen på 15 prosent eierandel i forsikringsfremmed virksomhet, forutsatt at ansvaret er begrenset. Det vises til omtale av bestemmelsen i kapittel 8.1.

Til 13-1 nytt annet punktum

Det vises til omtale av bestemmelsen i de alminnelige merknadene kapittel 8.2.5.

11.4 Merknader til endring i kredittilsynsloven

Til § 1 nr. 14

Det vises til omtale av bestemmelsen i de alminnelige merknadene kapittel 8.2.5.