2 Utformingen av årlige innskudd
2.1 Bakgrunn
Bestemmelsene om innskuddsplanen i kapittel 5 i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), svarer til det forslag til regler som Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven).
Innskuddspensjonsloven § 5-1 om alminnelige regler for innskuddsplanen lyder:
«Innskuddsplanen fastsettes av foretaket i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Innskuddsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen.
Foretaket skal hvert år innbetale innskudd for medlemmene av pensjonsordningen i samsvar med det som er fastsatt i innskuddsplanen.
Innskuddsplanen kan endres etter reglene om endring av regelverket.»
I tilknytning til behandlingen av forslaget i Stortinget , jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001) om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold kapittel 29, pkt. E, ble følgende vedtak fattet, vedtak 3. november 2000 nr. 44 (2000-2001):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i § 5-1 om alminnelige regler for innskuddsplanen i tilknytning til den varslede proposisjonen om endringer i lov om foretakspensjon for å ivareta denne intensjonen på en hensiktsmessig måte.»
Departementet legger til grunn at Stortingets vedtak må ses i sammenheng med at finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, på side 29 i Innst.O. nr. 2 (2000-2001) uttaler at de:
«...mener at innskuddene bør kunne tilpasses foretakenes økonomi og inngå på en hensiktsmessig måte i de årlige forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Det bør være fleksible muligheter til å variere innskuddene fra år til år ut fra foretakenes økonomi. Det bør være åpning for at innskuddssatser kan endres fra et år til et annet som ledd i årlige forhandlinger om lønn m.v. uten betydelige administrative kostnader.»
2.2 Departementets vurdering
Stortingsflertallet har i merknadene i Innst.O. nr. 2 (2000-2001) gitt uttrykk for at hensynet bak vedtak 3. november 2000 nr. 44 (2000-2001) skal være å sikre fleksibilitet fra år til år når det gjelder foretakets innskudd. Det angis ikke hvilke deler av § 5-1 flertallet anser å være i strid med dette hensyn, eller på hvilken måte § 5-1 må endres for at hensynet skal ivaretas på en bedre måte. Departementet har derfor vurdert flere sider av § 5-1.
Første ledd i § 5-1 er av informativ art, og slår fast at innskuddsplanen skal fastsettes i tråd med bestemmelsene i loven. Videre sier § 5-1 annet ledd at innskuddene skal være i henhold til den fastsatte innskuddsplanen. Foretakene ville ha større fleksibilitet til å tilpasse innskuddene hvert år hvis de ikke trengte å fylle dette kravet. Dersom innskuddene ikke skulle følge innskuddsplanen, ville innskuddsplanen etter departementets vurdering få redusert informasjonsverdi. Departementet mener derfor at de innskudd foretaket foretar, normalt bør framgå av innskuddsplanen, og at innskuddsplanen fortsatt skal være en del av ordningens regelverk.
Innskuddspensjonsloven § 5-1 tredje ledd er for så vidt også av informativ art, ettersom det allerede følger av § 2-5 første ledd at innskuddsplanen er en del av ordningens regelverk og at endringer i innskuddsplanen følger de samme prosedyrer som ved endringer i regelverket for øvrig. Innskuddspensjonsloven § 5-1 tredje ledd innebærer at endringer i innskuddsplanen skal behandles av styringsgruppen før den vedtas, og at arbeidstakerne skal gis skriftlig opplysning om endringer av betydning i innskuddsplanen, jf. hhv. innskuddspensjonsloven § 2-6 annet ledd og § 2-7 annet ledd. På bakgrunn av Stortingets vedtak 3. november 2000 nr. 44 (2000-2001) har departementet vurdert om innskuddsplanen bør kunne endres uten forutgående behandling i styringsgruppen eller uten at det gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne. Departementet vil peke på at forhold utenfor lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, herunder privatrettslige avtaler, i praksis vil kunne ha større betydning for foretakenes muligheter for å endre innskuddene fra år til år enn de prosedyrekrav som er nedfelt i loven. Departementet anser det som uaktuelt å fastsette regler som er til hinder for at foretakene eventuelt inngår slike avtaler.
I ordninger opprettet etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold vil medlemmenes rett til innskudd, altså det som følger av innskuddsplanen, være helt sentralt for medlemmene. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) s. 48 uttalte departementet at det ikke kunne se at det i høringsrunden hadde framkommet tungtveiende innvendinger mot forslaget om at regelverket skal være skriftlig, eller til kravene om hva regelverket skal inneholde. Det ble i denne sammenheng blant annet vist til at medlemmene vil ha behov for informasjon om hvilke innskudd som foretas. Departementet mener at disse hensyn fortsatt taler for at arbeidstakerne skal informeres ved endringer av innskuddsplanen, forutsatt at dette er endringer av betydning.
Departementet legger til grunn at det er vanlig at arbeidstakere gis skriftlig informasjon fra foretaket ved endringer av de rettigheter som følger av ansettelsesforholdet, og at et krav om skriftlig informasjon ved endringer i innskuddsplanen neppe kan anses som særlig tyngende for foretaket. Departementet foreslår derfor ikke å fravike kravet om at foretaket skal informere arbeidstakerne skriftlig ved endringer av betydning i innskuddsplanen. Departementet anser det videre som en fordel om slike endringer behandles i styringsgruppen før de vedtas. Departementet har derfor valgt ikke å foreslå at endringer i innskuddsplanen skal kunne foretas etter lempeligere bestemmelser enn ved øvrige endringer i regelverket.
Endringer i regelverket, herunder innskuddsplanen, vil ha vedvarende betydning for arbeidstakerne. Etter departementets vurdering er det derfor viktig at «normalnivået» på innskuddene er fastsatt her. For likevel å sikre foretakene fleksibilitet rundt dette «normalnivået» foreslår departementet inntatt en ny regel i § 5-1 annet ledd om at foretakene, etter prosedyrer fastsatt i innskuddsplanen, og med virkning for ett bestemt år, skal kunne bestemme at innskuddene skal være inntil 25 prosent høyere eller lavere enn det som er fastsatt i innskuddsplanen. Slikt vedtak skal i tilfelle gjelde likt for alle arbeidstakerne. Et vedtak kan for eksempel ha bakgrunn i forhandlinger med de ansatte eller være begrunnet i foretakets økonomi, som nevnt i finanskomiteens innstilling. Departementet har ikke sett det som ønskelig eller praktisk mulig å begrense eller kontrollere at slike endringer springer ut fra forhold som nevnt i innstillingen. Det er derfor ikke lagt opp til at vedtak om å fravike innskuddene som er fastsatt i innskuddsplanen kun kan fattes på bakgrunn av nevnte forhold.
Etter lov om foretakspensjon § 5-2 fjerde ledd skal innskuddspremieplanen i ordninger med engangsbetalt alderspensjon utformes i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av lov om innskuddspensjon kapittel 5. Den foreslåtte endringen i innskuddspensjonsloven § 5-1 annet ledd vil derfor få tilsvarende anvendelse for innskuddspremieplanen i ordninger med engangsbetalt foretakspensjon.