5 Kombinerte ordninger

5.1 Bakgrunn

I innstillingen fra finanskomiteen om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), jf. Innst.O. nr. 2 (2000-2001), side 12 uttaler et flertall av komiteens medlemmer:

«Flertallet mener videre det er ønskelig å åpne for en vurdering av om innskuddspensjon kan legges på toppen av en ytelsesbasert pensjon. Dette bør gjøres slik at samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en innskuddsdel. Innskuddet på toppen kan i så fall gi muligheter for årlige forhandlinger om variable innskudd, mens ytelsen i bunn vil kunne utgjøre en slags «grunnsikkerhet» for medlemmene knyttet til et bestemt ytelsesnivå. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon.»»

5.2 Departementets vurdering

Ved ikrafttreden av nye lover om foretakspensjon og innskuddspensjon er systemet for supplerende pensjonsordninger med skattefavorisering i betydelig grad reformert, og det er åpnet for en rekke valgmuligheter når det gjelder utforming av slike pensjonsordninger. Foretaket må nå ta stilling til om innskuddspensjon, ytelsesbasert foretakspensjon eller engangsbetalt pensjon gir den mest hensiktsmessige løsning, eventuelt om foretaket skal opprette parallelle pensjonsordninger. Videre må det tas stilling til i hvilken type institusjon en eventuell innskuddspensjonsordning skal opprettes i, og om alderspensjonskapitalen skal forvaltes som en del av institusjonens fellesportefølje eller med investeringsvalg. Systemet for supplerende pensjonsordninger er blitt svært omfattende, og det er innført elementer som tidligere var helt fremmede i skattefavoriserte ordninger. Departementet antar derfor at det vil ta noe tid før både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og de øvrige aktørene i markedet har opparbeidet kunnskap om og oversikt over det nye systemet, og kjennskap til hvordan det virker. Departementet mener det kan ha uheldige konsekvenser å ta inn nye elementer som vil øke omfanget og kompleksiteten i forhold til det som allerede er vedtatt, før en har fått erfaring med hvordan systemet fungerer. Det vises særlig til at en viktig grunn til innføringen av innskuddsbaserte ordninger har vært å etablere et enkelt alternativ for bedrifter som har begrensede ressurser bl.a. til å sette seg inn i lovgivningen for supplerende pensjonsordninger. Det vil være naturlig å se hen til slike forhold i en vurdering av om, og eventuelt når, det bør åpnes for ytterligere utvidelser, for eksempel kombinerte ordninger.

Som omtalt i kapittel 3.2 har Kredittilsynet pekt på at kombinasjoner av innskudds- og ytelsesbaserte ordninger vil kunne virke forskjellig på ulike lønnsnivåer og ved ulik inntredelsesalder. I praksis vil det etter Kredittilsynets oppfatning ikke være mulig å fastsette krav til pensjonsordningene som i hovedsak sikrer at prinsippet om forholdsmessighet og generelle krav om likebehandling gjennomføres for kombinerte ordninger. Finansdepartementet deler Kredittilsynets vurdering på dette området, jf. omtale i kapittel 3.3.

I kapittel 3.3 trekkes det videre fram ulike utfordringer som vil gjøre seg gjeldende ved kombinerte ordninger. Dersom det blir gitt adgang til å innføre kombinerte ordninger, vil det eksempelvis bli nødvendig å vurdere tiltak som virker til at høytlønte ikke overkompenseres for folketrygdens avtakende kompensasjonsgrad. Dersom det eksempelvis legges opp til at kombinerte ordninger skal bestå av en ytelsesbasert pensjon i bunnen, vil det måtte vurderes å fastsette særskilte grenser for innskudd til innskuddsordning og engangsbetalt ordning i forskrift. Blant annet vil det være naturlig å vurdere innskudd uten knekkpunkt ved seks G.

Kombinerte ordninger vil også reise problemstillinger knyttet til mulig overkompensasjon ved inntektsbortfall ved overgang til alderspensjon. Eventuelle kombinerte ordninger vil ikke kunne gis adgang til like høy ytelsesbasert kompensasjonsgrad som dagens maksimalgrenser på 100 prosent for lønn under seks G og 70 prosent for lønn mellom seks G og tolv G, og i tillegg innskudd på toppen. Ved eventuell innføring av kombinerte ordninger vil det måtte vurderes om det er behov for overgangsregler i de tilfeller der et foretak har ytelsesbasert pensjon med kompensasjonsgrad nær opp til gjeldende tak, og foretaket ønsker å gå over til en kombinert ordning.

Stortinget har lagt som premiss at «samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en innskuddsdel». Etter departementets oppfatning vil det være naturlig å forutsette at som hovedregel skal samtlige ansatte som omfattes av ordinære medlemskapskriterier, jf. lov om foretakspensjon kapittel 3 og innskuddspensjonsloven kapittel 4, være medlem av begge ordningene. Departementet er foreløpig av den oppfatning at et slikt system med kombinerte ordninger neppe vil ha fullt ut de samme problemer som er omtalt i kapittel 4.2 og 4.3 om parallelle ordninger. Det kan imidlertid opprettes nærmest et uendelig antall kombinasjonsvarianter, og det er vanskelig å få oversikt over hvilke konsekvenser de kan ha. Å stille krav til det innbyrdes forholdet mellom opptjening av pensjonsrettigheter for ulike medlemmer i en kombinert ordning ville uansett være en vesentlig mer kompleks problemstilling enn det å stille slike krav til en enkelt pensjonsordning, jf. omtale i kapittel 3. Departementet mener videre at det er en viss fare for at et krav om at samtlige ansatte i hovedsak omfattes av en slik kombinert ordning, ikke vil være håndterbart på sikt. Det er vanskelig å garantere at man ikke etter hvert kan oppleve at foretak, eksempelvis etter fusjoner, vil kunne ha kombinerte og parallelle ordninger side ved side. I slike tilfeller ville problemstillinger knyttet til sammenligning mellom ordninger, likebehandling av ansatte og hensyn til forholdsmessighet bli enda vanskeligere å behandle enn det som er skissert i kapittel 3 og 4.

I lys av det brede spekter av valgmuligheter der adgangen til å ha parallelle ordninger bidrar til økt kompleksitet, mener departementet at det er en betydelig fare for at en introduksjon av kombinerte ordninger vil innebære en overbelastning av det samlede pensjonssystemet. Departementet viser til Kredittilsynets vurdering om at det kan være grunn til å avvente innføring av ytterligere bestemmelser til de nye pensjonslovene har fått virke en tid. Departementet vil også trekke fram de problemstillinger som er belyst i forhold til å ivareta forholdsmessighet og likebehandling i kombinerte ordninger. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det neppe er tilrådelig å innføre kombinerte ordninger nå. Først på et senere tidspunkt når en har fått mer erfaring med de nye pensjonsordningene, bør en slik mulighet vurderes.