8 Straffebudenes stedlige virkeområde og anvendelse på forhold som involverer personer med stilling, verv eller oppdrag i utlandet

8.1 Bestemmelsene om jurisdiksjon i OECD-konvensjonen, europarådskonvensjonen og tilleggsprotokollen

Territorialprinsippet ligger til grunn både for europarådskonvensjonen artikkel 17 nr. 1 bokstav a og OECD-konvensjonen artikkel 4 nr. 1. Disse bestemmelsene gjør det klart at Norge er forpliktet til å ha jurisdiksjonsregler som innebærer at de former for korrupsjon som omfattes av de respektive konvensjonene, skal kunne pådømmes i Norge dersom forholdet helt eller delvis er begått på norsk territorium. Etter europarådskonvensjonen artikkel 17 nr. 1 bokstav b og c gjelder det samme for korrupsjon begått i utlandet, dersom gjerningspersonen er norsk borger eller forholdet involverer en norsk tjenestemann. OECD-konvensjonen artikkel 4 nr. 2 går ikke like langt, men fastslår at stater som etter intern straffelovgivning har jurisdiksjon over straffbare handlinger begått av egne borgere i utlandet, skal sørge for at disse reglene omfatter de former for aktiv korrupsjon som konvensjonen tar sikte på å bekjempe.

Europarådskonvensjonen artikkel 14 er avgjørende også for spørsmål om jurisdiksjon i forhold til tilleggsprotokollen, jf. tilleggsprotokollen artikkel 8 nr. 2.

8.2 Straffelovrådets forslag

Ett eller flere nye straffebud mot korrupsjon vil få anvendelse på handlinger som er foretatt innenfor landets grenser, jf. straffeloven § 12 første ledd nr. 1. Straffelovrådets forslag til ny § 276 a er foreslått plassert i straffeloven kapittel 26, og vil derfor komme til anvendelse også på handlinger som er begått i utlandet av norske borgere eller personer hjemmehørende i Norge, jf. straffeloven § 12 første ledd nr. 3 bokstav a. For at bestemmelsen også skal kunne anvendes på forhold begått av utlendinger i utlandet, uten hensyn til om handlingen er straffbar etter det lands rett i hvilket den er foretatt, foreslår Straffelovrådet en endring i straffeloven § 12 første ledd nr. 4 bokstav a. Selv om strafforfølgning i slike saker forutsetter Kongens samtykke, jf. straffeloven § 13 første ledd, antar rådet at den nye bestemmelsen med dette får et stedlig virkeområde som tilfredsstiller Norges forpliktelser etter europarådskonvensjonen artikkel 17 og OECD-konvensjonen artikkel 4.

Straffelovrådet foreslår videre at det inntas et eget ledd i § 276 a, hvor det presiseres at formuleringen «tjeneste, verv eller oppdrag» i rådets utkast til annet ledd om aktiv korrupsjon, også skal omfatte tjeneste, verv eller oppdrag i utlandet og i mellomstatlige organisasjoner. Bestemmelsen er ment som en videreføring av straffeloven § 128 annet ledd, og som en presisering av at Norge oppfyller sine forpliktelser etter OECD-konvensjonen og europarådskonvensjonen vedrørende aktiv bestikkelse av utenlandske offentlige tjenestemenn. Av merknadene i NOU 2002: 22 (se side 34, 38 og 41) fremgår at rådet ser fjerde ledd i utkastet til ny § 276 a som et supplement til reglene om stedlig virkeområde i straffeloven § 12. På side 34 heter det blant annet:

«Dersom en generell korrupsjonsbestemmelse plasseres i strl. kapittel 26 som foreslått av rådet, vil korrupsjon i utlandet knyttet til norske statsborgere eller personer hjemmehørende i Norge, rammes uavhengig av en særskilt lovregulering i korrupsjonsbestemmelsen, jfr. strl. § 12 første ledd nr. 3 a). I tillegg tilsier også strl. § 12 første ledd nr. 3 c) at handlinger av denne type rammes. Når det gjelder strl. § 12 første ledd nr. 3 c), vil den allikevel medføre at bestikkelser av offentlige tjenestemenn i enkelte land kan falle utenfor, da handlingen ikke er straffbar der, eller det kan være vanskelig å få klarhet om dette spørsmålet. For å sikre oppfyllelse av kravene i OECD og for å spesielt markere at slike handlinger også er straffbare, foreslås det å videreføre et særskilt ledd om kriminalisering av aktiv bestikkelse av offentlige utenlandske tjenestemenn.

Når det gjelder passiv korrupsjon i offentlig sektor, rammer strl. §§ 112 og 113 i dag handlinger foretatt i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person, jfr. strl. § 12 første ledd nr. 3 a). Bestemmelsene får i tillegg anvendelse på handlinger begått i utlandet av utlending, jfr. § 12 første ledd nr. 4 a).

Når det gjelder tilfeller av passiv korrupsjon av utenlandske offentlige tjenestemenn i utlandet, som alene er gjort straffbare i henhold til strl. § 12 første ledd nr. 4 a) eller b), kan forfølgning alene reises etter beslutning av Kongen, jfr. strl. § 13, første ledd. Rådet går inn for å videreføre dagens regler på dette punkt. Det vises til kapittel 7, merknader til lovutkastet, merknaden til endring av strl. § 12, første ledd nr. 4 a) samt merknaden til § 276 a fjerde ledd.

Rådets forslag til ny korrupsjonsbestemmelse omfatter korrupsjon både ved offentlige og private forhold. Rådet går inn for å sidestille korrupsjon i offentlig og privat virksomhet også i denne sammenheng, og da slik at reglene for norsk jurisdiksjon er identiske i offentlig og privat sektor.»

8.3 Høringsinstansenes syn

Finansdepartementet mener at det bør vurderes om ikke fjerde ledd i Straffelovrådets utkast til ny § 276 a er overflødig, så generelt som annet ledd er utformet. Finansdepartementet gir dessuten uttrykk for at fjerde ledd er gitt en utforming som kan gi grunnlag for tvil med hensyn til om også bestemmelsene i første og tredje ledd omfatter verv i utlandet eller i mellomstatlige organisasjoner.

Dommerforeningen ønsker å beholde utkastets fjerde ledd, men er kritisk til plasseringen av leddet og måten det er formulert på:

«Det er noe uklart hvorfor siste ledd bare henviser til handling som nevnt i annet ledd. Motivene henviser til at bestemmelsen viderefører § 128 tredje ledd om aktiv bestikkelse. Det forutsettes imidlertid at også passiv korrupsjon (første ledd) skal være omfattet, men da slik at dette følger av § 12 første ledd nr. 3 (a) og nr. 4 (a). Utkastet til § 276 a siste ledd inviterer imidlertid til en motsetningsslutning og skaper unødvendig uklarhet.»

Dommerforeningen har utformet et alternativt forslag til ny straffeloven § 276 a. Dette forslagets første ledd annet punktum svarer til Straffelovrådets forslag til fjerde ledd, se punkt 5.2. Det presiseres imidlertid at korrupsjon i tilknytning tjeneste, verv og oppdrag i utlandet og i mellomstatlige organisasjoner skal være omfattet av hele bestemmelsen, og ikke bare av straffebudet mot aktiv bestikkelse.

Agder lagmannsrett gir uttrykk for samme syn som Dommerforeningen.

8.4 Departementets vurdering

Departementet tiltrer Straffelovrådets forslag om å endre straffeloven § 12 første ledd nr. 4 bokstav a. Etter departementets syn er det ikke behov for ytterligere lovendringer for å sikre oppfyllelsen av Norges forpliktelser etter OECD-konvensjonen, europarådskonvensjonen og tilleggsprotokollen, for så vidt gjelder spørsmål om jurisdiksjon.

Departementet ønsker en klar markering av at Norge oppfyller sine forpliktelser etter OECD-konvensjonen og europarådskonvensjonen i forhold til korrupsjon begått av eller overfor personer i alle de stillinger, verv eller oppdrag som konvensjonene tar for seg. Selv om det ikke er strengt nødvendig, foreslår departementet derfor at det kommer til uttrykk i lovteksten at begrepene «stilling, verv eller oppdrag» også skal omfatte stilling, verv eller oppdrag i utlandet. For å unngå tvil gjøres denne presiseringen i forhold til både aktiv og passiv korrupsjon, se annet ledd i utkastet til ny § 276 a. En tilsvarende presisering er inntatt i departementets utkast til ny § 276 c, se bestemmelsens annet ledd.

I Straffelovrådets forslag presiseres det at også korrupsjon begått i anledning av stilling, verv eller oppdrag i «mellomstatlige organisasjoner» skal være omfattet. Med dette siktes det til internasjonale organisasjoner som er etablert av stater, statlige organer eller andre mellomstatlige offentlige organisasjoner. Eksempler er FN, EU og OECD. Etter departementets syn kan en slik presisering skape tvil om hvorvidt korrupsjon begått i tilknytning til stillinger, verv og oppdrag i andre internasjonale organisasjoner enn de mellomstatlige, som for eksempel Røde Kors og Amnesty International, omfattes av forslaget. Selv om dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille Norges forpliktelser etter europarådskonvensjonen artikkel 9, ønsker departementet at også korrupsjon begått i tilknytning til slike organisasjoner skal være omfattet av forslaget. Henvisningen til «mellomstatlige organisasjoner» foreslås derfor sløyfet. At korrupsjon begått i anledning av stilling, verv eller oppdrag i både mellomstatlige og andre internasjonale organisasjoner omfattes av forslaget, fremgår etter departementets oppfatning klart nok allerede av henvisningen til stilling, verv eller oppdrag «i utlandet».

Departementet finner grunn til å understreke at presiseringene inntatt i annet ledd i departementets forslag til §§ 276 a og 276 c, ikke er ment som en regulering av spørsmålene som oppstår i tilknytning til straffebudenes stedlige virkeområde. Disse spørsmålene reguleres av straffeloven § 12, ikke av §§ 276 a annet ledd og 276 c annet ledd.