2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Nye EØS-regler
2.1.1 Forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen)
Forordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen) er det EF-rettslige instrumentet for europeisk vedtakelse og anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene International Financial Reporting Standards - IFRS (tidligere International Accounting Standards - IAS).
Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 om endring av EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett). Stortinget samtykket 16. juni 2003 i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003, jf. St.prp. nr. 64 (2002-2003) og Innst. S. nr. 237 (2002-2003).
En uoffisiell norsk oversettelse av forordningen følger som trykt vedlegg til proposisjonen her og er nærmere omtalt i pkt. 3.1.
2.1.2 Direktiv 2003/38/EF om endring av fjerde selskapsrettsdirektiv
Direktiv 2003/38/EF ble vedtatt av EU 13. mai 2003, og endrer direktiv 78/660/EF (fjerde selskapsrettsdirektiv) artikkel 11 og artikkel 27. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett) punkt 4 ved EØS-komiteens beslutning 23. april 2004.
Fjerde selskapsrettsdirektiv gjelder for alle aksjeselskaper (og enkelte andre) uten hensyn til størrelse. Innenfor direktivet er det likevel adgang til å foreta en viss differensiering på bestemte områder, men medlemslandene er ikke forpliktet til å gjennomføre differensieringen i nasjonal rett. Differensieringsreglene forutsetter at selskapene ikke overskrider to av de tre nærmere angitte grensene som er fastsatt for disse variablene innenfor hver av to grupper for differensierte regnskapskrav. Disse terskelverdiene er uttrykt i artikkel 11 og 27.
De områdene hvor det er adgang til å foreta en differensiering er:
adgang til å tillate en forenklet oppstillingsplan for resultatregnskapet (artikkel 27 - foretak)
adgang til å tillate en forenklet oppstillingsplan for balansen (artikkel 11 - foretak)
adgang til å unnlate å kreve enkelte noteopplysninger (artikkel 11 - foretak)
adgang til å gjøre unntak fra kravet til årsberetning (artikkel 11 - foretak)
adgang til å gjøre modifikasjoner i plikten til å offentliggjøre regnskapene (artikkel 27 - foretak)
adgang til å gjøre unntak fra morselskapers plikt til å utarbeide konsernregnskap (artikkel 27 - foretak)
Direktiv 38/2003/EF endrer terskelverdiene som er fastsatt i fjerde selskapsrettsdirektiv. Ettersom medlemsstatene ikke er pliktige til å gjennomføre differensieringen direktivet åpner for, er det ikke påkrevd med endringer i norsk rett som følge av dette. Hvorvidt direktivet likevel skal gjennomføres i norsk rett, drøftes i kapittel 8 nedenfor.
2.1.3 Direktiv 2003/51/EF om endring av EUs regnskapsdirektiver
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 176/2003 av 5. desember 2003 ble vedlegg IX (finansielle tjenester) og vedlegg XXII (selskapsrett) i EØS-avtalen endret for å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/51/EF om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF, 86/635/EØF og 91/674/EØF om årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for visse selskapsformer, banker og andre finansinstitusjoner og forsikringsselskaper.
Formålet med direktiv 2003/51/EF er å legge til rette for at medlemsstatene kan harmonisere sin regnskapslovgivning med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS. Bakgrunnen er særlig en tilpasning til kravet etter IFRS-forordningen (se pkt. 2.1.1) om at børsnoterte foretak skal anvende de internasjonale regnskapsstandardene IFRS i konsernregnskapet fra 1. januar 2005. Direktivet skal videre styrke årsberetningen gjennom opplysningskrav om utviklingen av selskapets eller konsernets virksomhet og stilling i tråd med internasjonal beste praksis på området. Direktivet skal også gi mer sammenlignbare og forståelige revisjonsberetninger gjennom endringer i kravene til utformingen og innholdet av revisjonsberetningen i tråd med internasjonal beste praksis.
2.2 Regnskapslovutvalgets utredning - NOU 2003:23
Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resoulusjon 7. juni 2002. Bakgrunnen for oppnevnelse følger av mandatet. Følgende ble oppnevnt som medlemmer av utvalget:
statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, Oslo (leder)
regnskapsdirektør Idar Eikrem, Oslo (Norsk RegnskapsStiftelse)
ass. direktør Kari Fallmyr, Oslo (Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen)
advokat Cathrine Møller Faaberg, Oslo (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)
advokat Ingebjørg Harto, Oslo (Næringslivets Hovedorganisasjon)
fagsjef Catharina Hellerud, Oslo (Oslo Børs)
seniorrådgiver Espen D. Knudsen, Oslo (Finansdepartementet)
statsautorisert revisor Elisabet Sulen, Bergen (Den norske Revisorforening)
fagsjef Hanne Opsahl, Drammen (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening)
spesialrådgiver Hans Robert Schwencke, Bærum (Kredittilsynet)
ekspedisjonssjef Asta Tjølsen, Hønefoss (Nærings- og handelsdepartementet)
rådgiver, registrert revisor og cand.philol Fanny Voldnes (Landsorganisasjonen i Norge)
chefskonsulent Jan-Christian Nilsen, Danmark (utenlandsk ekspert)
professor Per Christiansen, Tromsø (juridisk ekspert)
professor Frøystein Gjesdal, Bergen (regnskapsekspert)
Utvalgets sammensetning ble høsten 2002 endret ved at Håvard S. Abrahamsen (Oslo Børs) trådte ut av utvalget og Catharina Hellerud ble oppnevnt som ny representant fra Oslo Børs. Videre trådte Janne Næss (FNH) ut av utvalget, og Kari Fallmyr ble oppnevnt som ny representant fra FNH/Sparebankforeningen. Anne Bøhmer Gravdahl (NARF) trådte ut av utvalget og Hanne Opsahl ble oppnevnt som ny representant fra NARF.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Stortinget vedtok 19. juni 1998 å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår. Utvalget skal evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Utvalget bør ved evalueringen ta i betraktning erfaringene med anvendelsen av regnskapsloven siden loven trådte i kraft 1. januar 1999, samt den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Dersom utvalget kommer til at det bør gjøres endringer i regnskapslovgivningen, skal det foreslå konkrete lovregler om dette.
Det skal være retningsgivende for utvalget at regnskapsinformasjon skal være relevant, pålitelig og sammenlignbar innen rammene av Norges internasjonale forpliktelser på regnskapsområdet og at kostnadene med å framskaffe regnskapsinformasjonen bør stå i et rimelig forhold til informasjonsverdien.
2
Rådet i EU (ECOFIN) ga i juli 2000 politisk tilslutning til en strategiplan for finansiell rapportering utarbeidet av EU-kommisjonen. Hovedelementer i strategiplanen er en plikt for børsnoterte foretak til å avlegge konsernregnskaper etter de internasjonale regnskapsstandardene IAS fra 2005, tilpasning av EUs regnskapsdirektiver (4. og 7. selskapsrettsdirektiv) til IAS-rapportering, en særskilt prosedyre for å innlemme IAS-standarder i EU-retten samt samordnet og effektiv fortolkning og håndheving av kravene til regnskapsrapportering. EU-kommisjonen har fulgt opp strategiplanen gjennom et forslag fra februar 2001 til en europaparlaments- og rådsforordning om plikt for børsnoterte foretak til å anvende IAS innen 2005. En EU-forordning basert på forslaget ble vedtatt 4. juni 2002. I samsvar med strategiplanen fremmet EU-kommisjonen 28. mai 2002 et forslag om tilpasninger til IAS i regnskapsdirektivene. I tillegg er europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF av 27. september 2001 om bruk av virkelig verdi i årsregnskapet en del av IAS-tilpasningen av regnskapsdirektivene. Det vises videre til EU-kommisjonens anbefaling 2001/453/EF av 30. mai 2001 om miljøinformasjon i årsregnskap og årsberetning. EUs regnskapsdirektiver er tatt inn i EØS-avtalen. Utvalget kan legge til grunn at også de vedtatte og foreslåtte rettsakter som er nevnt her vil bli tatt inn i EØS-avtalen.
Utvalget skal vurdere behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av den utviklingen i EØS-rammeverket som er nevnt her. Utvalget skal også ta i betraktning annen internasjonal utvikling på regnskapsområdet som utvalget mener bør få betydning for innretningen av den norske regnskapslovgivningen.
Utvalget bør særlig vurdere:
om det bør være adgang eller plikt for andre enn børsnoterte foretak til å utarbeide konsernregnskapet i samsvar med IAS, inkludert kravet i IAS 1 pkt. 11 om at alle krav i alle enkeltstandardene i IAS må være oppfylt (full IAS),
om og i tilfelle i hvilken utstrekning det bør være adgang eller plikt til å utarbeide selskapsregnskapet i samsvar med full IAS,
om det bør gjøres tilpasninger i regnskapsloven for å legge til rette for utarbeidelse av regnskaper i samsvar med deler av IAS, f.eks. regnskaper som følger vurderingsreglene i IAS men ikke oppfyller alle opplysningskravene,
om alle regnskapsvalg som det er åpnet for i IAS bør tillates etter regnskapsloven,
om reglene i regnskapsloven kan og ev. bør danne en ramme også for regnskaper utarbeidet etter full IAS, eller om det må eller bør gjøres unntak. Utvalget bør i denne sammenheng ta i betraktning forutsetningen i EU-kommisjonens forslag til IAS-forordning om at IAS-kravet for børsnoterte foretak vil komme i tillegg til kravene i regnskapsdirektivene (motivene pkt. 3.2), og
forholdet mellom selskaps- og konsernregnskapet. Utvalget bør vurdere om de forhold som er nevnt over eller om ulike formål med regnskapsinformasjonen tilsier at en bør lempe på kravet om konsistens mellom selskaps- og konsernregnskapet. Utvalget bør i så fall også vurdere om det på enkelte punkter bør gjelde ulike regler for selskapsregnskapet og konsernregnskapet.
3
Utvalget skal på hensiktsmessig måte kartlegge erfaringene med anvendelsen av den nye regnskapsloven. Utvalget bør vurdere nærmere de deler av regnskapslovgivningen der kartleggingen viser at det er grunn til en ny gjennomgang av reglene.
Henvendelser til Finansdepartementet om erfaringer med anvendelsen av regnskapsloven viser at utvalget bl.a. bør vurdere:
større og mer presise krav til informasjon om lederlønninger i årsregnskapet og årsberetningen på bakgrunn av forslag i dokument 8:136 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger,
kriteriene og terskelverdiene i regnskapsloven § 1-5 for å angi store foretak og § 1-6 for å angi små foretak. Inndelingen gir grunnlag for mer omfattende plikter for store foretak og enklere regler for små foretak enn det som gjelder for foretak som verken defineres som store eller små (»normale» foretak),
ytterligere forenklinger for små og «normale» foretak der dette anses forsvarlig og hensiktsmessig,
beløpsgrenser og andre terskelverdier for regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første ledd,
begrenset regnskapsplikt for autoriserte regnskapsførere og ev. andre tilsynspliktige foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 5 som drives i en foretaksform som ellers ville gi begrenset regnskapsplikt (særlig mindre enkeltmannsforetak eller samvirkelag),
regnskapsplikt og innsendingsplikt for indre selskaper, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4,
kravene til miljøinformasjon i årsberetningen og årsregnskapet,
behovet for særskilte regnskapsregler for regnskapspliktige foretak uten økonomisk formål, og
reglene om bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden herunder innretningen av systemet med et fond for vurderingsforskjeller, jf. regnskapsloven §§ 5-17, 5-18 og 9-3 sjette ledd og aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-3. Utvalget bør vurdere om det bør være forbud, plikt eller adgang til å bruke egenkapitalmetoden/bruttometoden for små, «normale» og/eller store foretak og i hhv. selskaps- og konsernregnskapet. Det vises til vurderingen av egenkapitalmetoden i Ot.prp. nr. 13 (2000-2001) kapittel 4, der det legges opp til en endelig vurdering i forbindelse med evalueringen av regnskapsloven.
4
Utvalget skal vurdere om det er behov for en full eller begrenset gjennomgang av de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven kapittel 4 slik at disse blir basert direkte på eller tilpasset det begrepsmessige rammeverk for IAS.
5
I EUs strategiplan for finansiell rapportering forutsettes det forsvarlig og streng håndheving av at børsnoterte foretak fører sine konsernregnskaper i samsvar med IAS. Etter strategiplanen omfatter effektiv håndheving (1) klare regnskapsstandarder, (2) tilgjengelige fortolkninger og veiledning om anvendelsen, (3) pliktig revisjon, (4) kontroll av tilsynsmyndigheter og (5) effektive sanksjoner.
Utvalget skal vurdere nærmere hvordan forutsetningene i strategiplanen om kontroll av tilsynsmyndigheter og effektive sanksjoner (punkt 4 og 5) bør gjennomføres i Norge.
6
Utvalget skal avgi sin utredning av punkt 2 i mandatet innen 31. desember 2002. Utvalget skal avgi sin endelige utredning innen 30. juni 2003.
Utvalget skal avgi sine utredninger til Finansdepartementet. Finansdepartementet skal holdes orientert om utvalgets arbeid. Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.»
Utvalget sendte 15. november 2002 brev til Finansdepartementet om endret opplegg for delutredningen. Finansdepartementet skriver i sitt svarbrev av 17. desember 2002 blant annet:
«Departementet endrer etter dette utvalgets mandat i henhold til det justerte opplegget for utredningsarbeidet som utvalget har beskrevet. Mandatet pkt. 6 første avsnitt skal lyde:
«Utvalget skal avgi sin utredning innen 30. juni 2003. Utvalget skal utarbeide et høringsnotat innen 31. desember 2002 om gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF og om fortsatt utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet.»»
Fristen for å avgi utredningen ble senere utsatt til 15. august 2003.
2.3 Høring
Utredningen fra Regnskapslovutvalget har vært sendt på høring til følgende instanser:
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Alle departementene
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Deloitte Touche
Den norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
ENOVA
Ernst & Young
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
GRIP
Gruppen av store foretak (Aker Kværner, Norsk Hydro, Orkla, Telenor, Schibsted, Norske Skog og Statoil)
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Agder
Høgskolen i Bodø
Innsamlingskontoret i Norge
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
KPMG
Kredittilsynet
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingsombudet
Lotteritilsynet
Nord Pool ASA
Nordaudit
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Kooperative Landsforening
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Helse- og Sosialforbund
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Norsk Investorforum
Norsk RegnskapsStiftelse
Norsk Tillitsmann ASA
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Norske Privatskolers Landsforbund
Norske Siviløkonomers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt v/sekretær Erling Broen
NVE
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Politidirektoratet
Premium Forvaltningssystemer AS
Price Waterhouse Coopers
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Sjøassurandørenes Centralforening
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
SND
Sparebankforeningen i Norge
Statens pensjonskasse
Statistisk Sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tollvesenet
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Følgende instanser har hatt merknader til høringen:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Den norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Energibedriftenes landsforening
ENOVA
Ernst & Young
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
GRIP
Gruppen av store foretak (Aker Kværner, Norsk Hydro, Orkla, Telenor, Schibsted, Norske Skog og Statoil)
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Innsamlingskontrollen i Norge
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Lotteritilsynet
Miljøverndepartementet
Nord Pool
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norsk RegnskapsStiftelse
Norsk Øko-forum
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Norske Siviløkonomers Forening
NTL-skatt
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Toll- og avgiftsdirektoratet
Universitetet i Oslo
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
I tillegg har følgende instanser gitt merknader:
Bellona
Egil Bru Overaa
Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap
Coop nkl
Petoro
Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til høringen:
Barne- og familiedepartementet
Datatilsynet
Forbrukerrådet
Helsedepartementet
Landbruksdepartementet
NOS Clearing ASA
Olje- og energidepartementet
Regjeringsadvokaten
Utdannings- og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet