9 Andre lovendringer

9.1 Sparebanker - endring av sammensetningen av forstanderskapet

9.1.1 Bakgrunn for forslaget

I Banklovkommisjonens utredning nr. 4, NOU 1998:14 Finansforetak m.v. er det foreslått endringer i regelverket om finansforetakenes organer, herunder sammensetningen av forstanderskapene i sparebankene. Kommisjonen har også foreslått et forbud for daglig leder mot å være medlem i styret.

Ved brev 15. mars 2004 ber Sparebankforeningen departementet om å forsere behandlingen av Banklovkommisjonens forslag for så vidt gjelder endringer i sammensetningen av forstanderskapene i sparebankene. Sparebankforeningen ber samtidig departementet følge opp forslaget fra kommisjonen om å innføre et forbud mot at daglig leder er medlem av styret.

På bakgrunn av Sparebankforeningens henvendelse ønsker departementet å fremme forslag om endringer i sparebankloven for så vidt gjelder sammensetningen av forstanderskapene i sparebankene. Forslaget om å innføre et forbud mot at daglig leder er medlem av styret, vil vurderes i tilknytning til den mer generelle oppfølgingen av NOU 1998:14.

9.1.2 Gjeldende rett

Forstanderskapet er det øverste organ i en sparebank. Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 8 skal sikre spredning av innflytelse i forstanderskapet. Etter sparebankloven § 8 annet ledd skal forstanderskapet ha like mange medlemmer valgt av sparebankens innskytere og av kommunestyret. Videre skal en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer velges av eiere av grunnfondsbevis. Sammensetningen av forstanderskapet er altså regulert gjennom angivelse av de grupper som skal velge medlemmer til forstanderskapet. Ansatte i sparebanker kan velges som medlem av forstanderskapet både som representant for de ansatte, innskytere, grunnfondsbeviseiere og kommunestyret.

Etter gjeldende rett er det adgang for daglig leder i en bank å også være medlem i styret. Det følger av sparebankloven § 14 tredje ledd at det i vedtektene kan fastsettes at sparebanken skal ha en banksjef som skal være medlem av styret. Det følger videre av lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 9 annet ledd at forretningsbanker skal ha en administrerende direktør som skal være medlem av styret.

9.1.3 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 4 (NOU 1998:14) foreslått en oppmyking i regelverket for sammensetningen i forstanderskapet i sparebanker. Forslaget går ut på at forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene til sammen avspeiler kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjon.

Videre foreslår Banklovkommisjonen at minst en femtedel og ikke mer enn to femtedeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer skal velges av grunnfondsbeviseierne. Dette forslaget ble fulgt opp i forbindelse med at det ble åpnet for omdanning av sparebanker i 2002, se Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) om lov om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskap).

Banklovkommisjonen foreslår også et forbud mot at daglig leder i bank er medlem av styret. Bakgrunnen for dette er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Kommisjonen foreslår imidlertid å gi daglig leder rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestem av styret i den enkelte sak.

9.1.4 Høringsinstansenes merknader

NOU 1998:14 har vært sendt på høring. I forhold til forslaget om endring av sammensetningen av forstanderskapet, legger Kredittilsynetvekt på hensynene bak eierbegrensningsreglene, og uttaler følgende:

«Sparebankloven § 8 sikrer innflytelsesspredning i sparebankene. Ved stiftelse av nye sparebanker vil det etter utkastet være opp til stifterne å fastsette sammensetningen av sparebankens øverste organ innenfor den ramme utkastet § 5-2 trekker opp. Dette kan føre til at nye sparebanker får et øverste organ med en sammensetning som i betydelig grad skiller seg fra etablerte sparebanker. Det vil således ikke være noe ubetinget krav at enkeltgrupper som innskyterne, kommunestyret eller de ansatte alltid er representert i bankens øverste organ. At hensynene bak eierbegrensningsreglene blir ivaretatt må derfor etter utkastet sikres gjennom myndighetsgodkjennelsen av vedtektene. Kredittilsynet mener mye taler for at det for selveiende institusjoner bør gis nærmere bestemmelser i forskrift med minstekrav om sammensetningen av generalforsamlingen.»

Sparebankforeningenstøtter forslaget, og uttaler:

«Sparebankforeningen vil uttrykke tilfredshet med at det åpnes for stor grad av individuell tilpasning i den enkelte bank når det gjelder det øverste beslutningsorgans sammensetning, jfr. § 5-2 (1). De rettslige standarder som er trykket opp som veiledning for sammensetningen, åpner for at denne kan variere fra bank til bank ut fra kundeporteføljen og hvilken profil banken ønsker å markere i sitt virkeområde. Dagens bestemmelser på dette punkt er til hinder for tilpasninger, og de gir lite rom for engasjement og reelt kundedemokrati knyttet til styringen av banken.»

Både Norges Bank og Den norske Bankforening uttaler på generelt grunnlag at de støtter Banklovkommisjonens forslag om endringer i eksisterende organ- og styringsstruktur.

Når det gjelder forslaget om å innføre et forbud mot at daglig leder er medlem av styret, blir dette støttet av Sparebankforeningen,som uttaler følgende:

«Vi sier oss ellers ubetinget enig i forbudet mot, og begrunnelsen for, at daglig leder ikke skal kunne være medlem av styret.»

9.1.5 Departementets vurderinger

Banklovkommisjonens forslag vil åpne for et bredere representasjonsgrunnlag for sammensetningen av forstanderskapet i sparebankene. Sparebankene selv har også ytret et ønske om å endre loven slik at sammensetningen av forstanderskapet blir mer fleksibelt. Departementet foreslår derfor å endre sparebankloven i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, slik at forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal etter forslaget legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. Departementet anser at det bør legges vekt på dette ved godkjenning av vedtektsbestemmelser om sammensetning av forstanderskapet.

Det vises til lovforslaget del III (sparebankloven) endret § 8.

9.2 Verdipapirfond - grenser for plassering i særskilt sikre obligasjoner utstedt av samme foretak

9.2.1 Oversikt

Ved lovendring 13. desember 2002 ble det åpnet for opprettelse av spesialforetak for verdipapirisering som er unntatt fra kapitalkrav mv. og for at kredittforetak kan utstede obligasjoner med pant i utlånsportefølje, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) kapittel 2 del IV og V (i kraft fra 1. januar 2004). Endringsforslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 104 (2001-2002).

I tilknytning til de nye lovreglene om særskilt sikre obligasjoner har det blitt foretatt enkelte endringer i reglene som regulerer finansinstitusjoners investeringer i slike obligasjoner bl.a. knyttet til kapitalkrav og grenser for høyeste enkeltengasjement.

For finansinstitusjoner ble det i den anledning fastsatt en forskrift 22. desember 2003 om endring av forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak, forskrift 23. april 1997 nr. 376 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer og forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning. Disse endringene innebar i hovedsak lavere kapitalkrav og økte grenser for enkeltengasjementer, bl.a. som følge av den antatt lavere risiko som vil være forbundet med investeringer i slike obligasjoner.

I denne proposisjonen foreslås lignende regler for verdipapirfond i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). Et utkast til slike regler (basert på forslag fra Kredittilsynet) var på høring sommeren 2002. I brev 22. april 2004 foreslår Kredittilsynet, etter anmodning fra departementet, en teknisk endring som følge av lovendringer som har trådt i kraft etter høringsrunden i 2002.

9.2.2 Gjeldende rett

Direktiv 85/611/EØF (UCITS) artikkel 22 oppstiller begrensninger for hvor mye midler et verdipapirfond kan plassere i finansielle instrumenter utstedt av et og samme selskap. Verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd nr. 1-3 er bygget opp på samme måte som direktivbestemmelsen i artikkel 22 nr. 1-3.

Nummer 1 foreskriver at verdipapirfond kan plassere midler i instrumenter utstedt av samme selskap tilsvarende inntil 5 prosent av fondets eiendeler.

Nummer 2 gir muligheter for en utvidet plasseringsadgang ved at inntil 10 prosent av fondets eiendeler kan plasseres i instrumenter fra samme utsteder så fremt den samlede verdi av plasseringene ikke overstiger 40 prosent av fondets samlede eiendeler.

Nummer 3 åpner for at inntil 35 prosent av fondets eiendeler kan plasseres i verdipapirer som er utstedt eller garantert av en stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige organisasjoner der én eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar.

Etter gjeldende rett gjelder det ingen utvidede grenser for verdipapirfonds plassering i særskilt sikre obligasjoner. Slike obligasjoner behandles på lik linje med andre finansielle instrumenter.

9.2.3 Høringsforslaget og etterfølgende forslag til teknisk endring

I høringsnotatet (datert 4. juli 2002) foreslås et nytt nummer 4 i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd som skal åpne for at 25 prosent av fondets eiendeler skal kunne plasseres i særskilt sikre obligasjoner utstedt av EØS-foretak etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV.

Kredittilsynet uttaler følgende om forslaget og forholdet til EØS-forpliktelsene:

«UCITS-direktivet artikkel 22 nr. 4 åpner for at verdipapirfond kan plassere inntil 25 prosent av midlene i særlig sikre obligasjoner utstedt av samme selskap, jfr NOU 2001: 23 punkt 8.2. Implementering av denne bestemmelsen i norsk rett medfører behov for endringer i verdipapirfondloven §§ 4-8 og 4-9.

Banklovkommisjonen stiller i sin utredning opp alternative forslag til endringer i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd, jfr NOU 2001:23 punkt 8.6. Kommisjonen foreslår blant annet at art 22 (4) implementeres i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd nr. 1, hvor fondet i tillegg til plasseringer for inntil 5 prosent av fondets eiendeler kan plassere ytterligere 20 prosent av fondets eiendeler i pantesikrede obligasjoner. En slik løsning medfører at plasseringer i andre typer verdipapirer fra samme utsteder kommer til fradrag i 25 prosent grensen for plasseringer i pantesikrede obligasjoner. Lovgiver har, ved implementering av de øvrige plasseringsutvidelser (se særlig nr. 3 i verdipapirfondloven § 4-8), fulgt en annen linje enn den kommisjonen her foreslår. For at endringen i verdipapirfondloven skal tilpasses tidligere implementering av UCITS-direktivet artikkel 22, vil det være hensiktsmessig om det innføres nytt nr. 4 i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd. I såfall må det tilføyes et «eller» verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd nr. 3.

Verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd nr. 4 foreslås endret slik:

«4. 25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med porteføljepant utstedt av EØS-foretak etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 underkapittel IV.»»

I brev 22. april 2004 uttaler Kredittilsynet etter en ny gjennomgang at det er behov for en justering i verdipapirfondloven § 4-8 slik at det i bestemmelsens fjerde ledd slik den nå lyder, også henvises til bestemmelsens annet ledd nr. 4 under forutsetning av at sistnevnte vedtas i samsvar med forslaget i 2002-høringen, jf. ovenfor.

9.2.4 Høringsinstansenes merknader

Både Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Bank, Verdipapirfondenes Forening og Sparebankforeningen støtter Kredittilsynets forslag om å endre verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd i samsvar med UCITS artikkel 22 nr. 4. Finansnæringens Hovedorganisasjonhar i den sammenheng vist til den reduserte kredittrisiko som særskilt sikre obligasjoner representerer. Ingen andre høringsinstanser har hatt vesentlige merknader til forslaget.

9.2.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at høringsforslaget gjenspeiler den reduserte risiko som investering i særskilt sikre obligasjoner utgjør, og at de høringsinstansene som har hatt merknader i saken har stilt seg positive til Kredittilsynets forslag. Departementet foreslår derfor at verdipapirfondloven § 4-8 endres i tråd med dette.

Departementet foreslår etter dette at den generelle grensen i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd for plassering i finansielle instrumenter utstedt av samme selskap på 5 prosent av fondets eiendeler (10 prosent dersom den samlede verdi av plasseringer i finansielle instrumenter ikke overstiger 40 prosent av fondets eiendeler), økes til 25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje utstedt av EØS-foretak etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV.

Det vises til lovforslaget del IV (verdipapirfondloven) endret § 4-8.