8 Årsberetningen

8.1 Gjeldende rett

Kravene til årsberetningens innhold er regulert i regnskapsloven § 3-3, som lyder:

«I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

3. Viser balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen, skal dette opplyses. Det skal opplyses om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet.

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

I årsberetningen skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat, skal det opplyses om dette.

Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling.

Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap.

Små foretak kan unnlate å gi opplysninger som nevnt i sjette, syvende, åttende og niende ledd.»

8.2 EØS-rett

Årsberetning dekkes ikke av virkeområdet til forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), slik at bestemmelsene i regnskapsloven om årsberetning også vil gjelde for regnskapspliktige som utarbeider årsregnskap i samsvar med vedtatte IFRS etter forordningen i henhold til forslaget til ny § 3-9 i regnskapsloven. Det vises til den nærmere omtalen av dette i pkt. 3.2.5.

Direktiv 2003/51/EF om endringer i EUs regnskapsdirektiver endrer bestemmelsene om årsberetning i fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 46 (selskapsregnskapet) og syvende selskapsrettsdirektiv artikkel 36 (konsernregnskapet). Innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen er omtalt i pkt. 2.1.3. Opplysningskravene etter de to bestemmelsene er tilnærmet identiske. Her omtales derfor fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 46.

Direktiv 2003/51/EF endret den tidligere bestemmelsen i fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 46 nr. 1 om at årsberetningen som et minimum skulle «inneholde et pålitelig bilde av selskapets forretningsmessige utvikling og av dets stilling». Etter endringen lyder bestemmelsen (uoffisiell norsk oversettelse):

«1.

1. Årsberetningen skal, som et minstekrav, inneholde en rettferdig oversikt over selskapets utvikling, resultat og stilling, sammen med en beskrivelse av de største risikoer og usikkerhetsfaktorer det står overfor.

2. Oversikten skal være en balansert og omfattende analyse av selskapets utvikling, resultat og stilling, i samsvar med virksomhetens størrelse og kompleksitet.

3. I den grad det er nødvendig for å forstå selskapets utvikling, resultat eller stilling, skal analysen inneholde både finansielle og, der det er hensiktsmessig, ikke-finansielle resultatnøkkeltall som er relevante for vedkommende virksomhet, herunder relevante opplysninger om miljø- og personalsaker.

4. I sin analyse skal årsberetningen, der det er hensiktsmessig, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.»

Etter artikkel 46 nr. 3 kan medlemsstatene tillate at selskaper som omfattes av artikkel 11 (små foretak) ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Etter artikkel 46 nytt nummer 4 kan medlemsstatene velge å frita selskaper som omfattes av artikkel 27 (mellomstore foretak) fra kravet i nr. 1 bokstav b) over, i den grad det gjelder ikke-finansielle opplysninger. Grensene for størrelsen på foretak etter henholdsvis artikkel 11 og 27 er omtalt i pkt. 7.2.

Det framgår av fortalen til direktiv 2003/51/EF at kravet om ikke-finansiell informasjon er i samsvar med EU-kommisjonens rekommandasjon om miljø. Etter rekommandasjonen pkt. 4.1 skal miljøopplysninger offentliggjøres i det omfang de er vesentlige for foretakets økonomiske stilling eller resultat. Det anbefales i pkt. 4.2 å gi nærmere spesifiserte opplysninger i årsberetningen når miljøspørsmål er relevante for virksomhetens økonomiske stilling, resultat eller utvikling, herunder opplysninger om:

• den strategi og de programmer virksomheten har utviklet på miljøbeskyttelsesområdet

• de forbedringer som er skjedd på miljøbeskyttelsesområdet etter innføringen av strategien

• i hvilken grad miljøtiltak er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning eller foreslåtte lovendringer

• når relevant, kvantitativ informasjon om virksomhetens miljøresultater som forbruk av energi, materialer og vann samt utslipp og disponering

• henvisning til egen miljørapport, hvis en slik rapport finnes.

8.3 Lovutvalgets forslag

8.3.1 Årsberetningens formål

Utvalget viser til at årsberetningen sammen med årsregnskapet utgjør en viktig del av foretakets regnskapsinformasjon til foretakets interessegrupper. Det sentrale formålet med årsberetningen og årsregnskapet er å gi relevant informasjon om foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risiko. Årsberetningen skal gi overordnet informasjon, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Utvalget foreslår derfor at kravene til innhold i årsberetningen endres noe slik at hovedinnholdet blir en redegjørelse som på overordnet nivå omhandler mål, måloppnåelse, fremtidsutsikter, risiko osv.

Utvalget har funnet det hensiktsmessig å foreslå en strukturendring i lovbestemmelsen. For å klargjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen, foreslås en formålsbestemmelse innledningsvis i § 3-3. Videre foreslås bestemmelsen inndelt etter virksomhetens art og sted, finansiell informasjon og til slutt andre forhold. Utvalget foreslår å formulere bestemmelsen slik at det ikke utelukkes at foretakene vil måtte gi opplysninger i tillegg til dem som følger av de opplistede kravene i de etterfølgende ledd. For små foretak vil denne forståelsen imidlertid ikke gjelde, fordi bestemmelsen inneholder en uttømmende opplisting av hvilke krav som gjelder for små foretak.

De enkelte selskapene står fritt til å utarbeide eventuelle egne ledelsesrapporter, såkalte «management discussion & analysis» - MD&A, både knyttet til finansiell gjennomgang, miljø og andre relevante forhold som ledelsen velger å fokusere på. Slike ledelsesrapporter avgis enten som en integrert del av en årsrapport eller i egne rapporter og vil normalt være mer omfattende og ha en større detaljeringsgrad enn det som er kravet til årsberetningen. Utvalget har vurdert om krav om slik ledelsesberetning bør lovfestes, men har kommet til at en lovfesting av slike ledelsesrapporter ikke er aktuelt.

Et mindretall bestående av medlemmet Voldnes er uenig i utvalgsflertallets avgrensning til at informasjonen skal være på et overordnet nivå, fordi den kan bidra til å skape uklare ansvarsforhold i forhold til den informasjonen som avgis fra foretaket. Dette skyldes at utvalgsflertallet foreslår at årsberetningen skal inneholde bare overordnet informasjon som flertallet knytter til styrets rolle. Denne begrensningen finnes ikke i gjeldende regler. Mindretallet knytter styrets rolle til styrets ansvar og frykter at utvalgsflertallets forslag vil medføre en pulverisering av ansvaret som i dag påhviler styret. Dette kan ikke i tilstrekkelig grad avhjelpes ved at ledelsen kan komplettere informasjonen med andre rapporter. Mindretallet er på denne bakgrunn uenig i at formålsbestemmelsen skal avgrense informasjonen som avgis til et overordnet nivå.

Mindretallet er også av den oppfatning at utvalgsflertallets forslag til formålsbestemmelse utelukker andre formål med årsberetningen enn de som har som mål å analysere foretakets økonomiske stilling ved regnskapsårets slutt. Dette ivaretar først og fremst investor og andre brukergrupper som skal treffe kortsiktige, økonomiske beslutninger. Utvalgsflertallets forslag ivaretar i liten grad allmenne interesser og ansattes interesser som også har et langsiktig perspektiv. Mindretallet er av den oppfatning at også for en potensiell investor vil bortfall av slik informasjon være uheldig.

Mindretallet foreslår på denne bakgrunn at informasjonen i årsberetningen ikke skal begrenses til å være overordnet og at informasjonen ikke skal avgrenses ut fra kriteriet «...i den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og økonomiske stilling».

8.3.2 Finansiell informasjon

Utvalget foreslår å videreføre kravet i § 3-3 første ledd om å gi informasjon om at det i årsberetningen skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

Kravet i regnskapsloven § 3-3 annet ledd om å gi opplysninger knyttet til forutsetningen om fortsatt drift er ikke regulert i regnskapsdirektivene. Utvalget foreslår å videreføre § 3-3 annet ledd nr. 1 og 2 som de står. Utvalget foreslår at kravet i annet ledd nr. 3 relateres til aksjelovenes § 3-5 om styrets handleplikt ved redusert egenkapital

Kravet i annet ledd nr. 4 om å redegjøre for hvordan virkelig verdi er beregnet dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, kan etter utvalgets oppfatning også være hensiktsmessig å gi i noter. Det begrunnes med at formålet med notene er å gi utfyllende informasjon om resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling. Utvalget foreslår at kravet i annet ledd nr. 4 endres slik at det blir valgfritt om slik informasjon gis i årsberetningen eller i noter til årsregnskapet.

Videre foreslår utvalget en videreføring av bestemmelsen i § 3-3 sjette ledd om utfyllende redegjørelse for årsregnskapet. Bestemmelsen innebærer en utdyping av den forslåtte formålsbestemmelsen for årsberetningen. Bestemmelsen omfatter i dag ikke små foretak. Utvalget har imidlertid kommet til at en slik redegjørelse - når den er nødvendig - også bør omfatte små foretak fordi dette er sentral og viktig informasjon også for brukerne av små foretaks regnskaper. I henhold til direktiv 2003/51/EF artikkel 46 nr. 1 skal årsberetningen gi «at least a fair review of the development and performance of the company»s business and of its position, together with a description of the principal risks and uncertainties that it faces». Utvalget foreslår følgende nye bestemmelser til gjennomføring av de nye opplysningskravene etter direktiv 2003/51/EF:

«I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risiki skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om både finansielle og ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak, herunder opplysninger knyttet til arbeidsmiljøet og det ytre miljø. [forslag til regnskapsloven § 3-3 nytt første ledd]

Redegjørelsen skal være balansert og fyllestgjørende, hensyntatt foretakets størrelse og kompleksitet. Redegjørelsen skal, der det er relevant, henvise og gi ytterligere forklaringer til beløp som framgår av årsregnskapet. [forslaget § 3-3 nytt annet ledd]

[...]

Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Redegjørelsen skal også inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold og som utfyller den informasjonen som gis i årsregnskapet. [forslaget § 3-3 nytt fjerde ledd nr. 4]»

Kravet etter forslaget om å gi en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling, viderefører gjeldende bestemmelse i § 3-3 syvende ledd.

Det gjeldende kravet i § 3-3 niende ledd om disponering av overskudd eller dekning av tap, gjennomfører artikkel 50 i fjerde direktiv. Utvalget er av den oppfatning at det er like naturlig at slike opplysninger gis i årsregnskapet, enten i tilknytning til resultatregnskapet eller som en del av notene. Direktivbestemmelsen er ikke til hinder for en slik løsning. Utvalget foreslår derfor at det blir valgfritt om slik informasjon gis i årsberetningen, eller i årsregnskapet - i tilknytning til resultatregnskapet og/eller som noter. Utvalget forslår at dette også skal gjelde for små foretak. Norsk RegnskapsStandard nr. 8 for små foretak krever at små foretak som unnlater å redegjøre for resultatdisponering i årsberetningen, skal gi de tilsvarende opplysningene i tilknytning til resultatregnskapet. Endringen innebærer således ingen realitetsendring for små foretak.

8.3.3 Ikke-finansiell informasjon

Utvalget drøfter i hvilken grad ikke-finansiell informasjon kreves fremlagt i årsberetningen, og uttaler at:

«Som nevnt i avsnitt 16.7.1 er det sentrale formålet med årsberetningen å gi relevant informasjon om foretakets resultat og finansielle stilling og risiko. I direktiv 2003/51/EF er dette klargjort også i forhold til opplysninger om miljø og ansatte, hvor det kun er nødvendig å gi slik informasjon dersom det er nødvendig å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. I gjeldende regnskapslov er det imidlertid enkelte bestemmelser som har andre formål enn å gi relevant informasjon om foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. Det er i den senere tid skjedd en gradvis økning av slike lovkrav. Foruten krav om opplysninger om arbeidsmiljø og påvirkning på ytre miljø, foreligger det nå også krav om opplysninger om likestilling i virksomheten, jf. § 3-3 fjerde ledd (i kraft 1. januar 2003). I tillegg er det i NOU 2002:12 foreslått et ytterligere lovkrav om opplysninger om etnisk diskriminering.

Etter utvalgets oppfatning er det viktig at norske regler på dette området harmoniseres med de regler man nå har vedtatt i EU gjennom direktiv 2003/51/EF. De hensyn som tidligere kunne begrunne særlige norske bestemmelser om rapportering av arbeidsmiljø og forhold knyttet til det ytre miljø, gjør seg etter utvalgets oppfatning ikke lengre gjeldende når det nå foreligger EU regler på området. Det vil derfor etter utvalgets oppfatning heller ikke være naturlig at det rapporteres særskilt i årsberetningen om likestilling, eventuelt om etnisk diskriminering (ref. ovennevnte forslag), med mindre omtale av slike forhold vil være nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling.

Utvalget registrerer at det er motstridende synspunkter om ikke-finansiell informasjon. De fleste av de instanser som ønsker å videreføre gjeldende bestemmelser er interessenter som ikke nødvendigvis kan regnes som sentrale brukere av regnskapsinformasjon generelt. Etter utvalgets vurdering bør informasjon i årsberetningen (og årsregnskapet) forbeholdes relevant informasjon for å bedømme foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling, og således være i samsvar med den nye bestemmelsen i direktiv 2003/51/EF. Eventuell rapportering av miljø, arbeidsmiljø, likestilling og eventuelt andre forhold utover dette, bør etter utvalgets oppfatning derfor eventuelt skje i andre rapporter, for eksempel årsrapport. Samfunnsmessige behov for miljørapportering fra foretakene er også nå ivaretatt av miljøinformasjonsloven.

Innholdet i rapporteringsplikten vil etter utvalgts forslag endres i forhold til gjeldende rett. Hvilke foretak som skal omtale forhold vil måtte avgjøres konkrete, men etter utvalgets vurdering vil en rekke av de foretak som i dag omtaler miljøforhold i sin årsberetning fortsatt måtte gjøre det. Foretak som er underlagt konsesjon (utslippstillatelser) etter forurensningsloven vil for eksempel etter utvalgets oppfatning fortsatt normalt måtte omtale miljøforhold.»

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at kravet i § 3-3 femte ledd om ytre miljø videreføres med den begrensing at opplysningene kun er pliktige dersom de er nødvendige for å forstå forestakets utvikling, resultat og finansielle stilling. Utvalget foreslår også å endre første punktum i bestemmelsen, slik at «ikke ubetydelig» erstattes med «vesentlig». Endringen er ment å bidra til samordning med ISO sertifisering og EMAS registrering 1

Utvalget har videre vurdert om EU-kommisjonens rekommandasjon om regnskapsmessig behandling av miljøspørsmål bør være bindende for de foretak som vil være undergitt rapporteringsplikt etter utvalgets forslag. Utvalget mener imidlertid innholdet i rapporteringen på dette området bør utvikles gjennom god regnskapsskikk, og foreslår derfor ikke å gjøre rekommandasjonen bindende.

Når det gjelder spørsmålet om informasjon om arbeidsmiljø fortsatt skal inngå i årsberetningen, uttaler utvalget følgende:

«Utvalget foreslår at kravet i § 3-3 tredje ledd første punktum om arbeidsmiljø videreføres med den begrensning at opplysningene kun er pliktige dersom de er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling.

Også forholdet til sykefravær mv. dekkes av EFs moderniseringsdirektiv. Utvalget anser også på dette området at det er viktig at norske regler harmoniseres med EUs, og at det derfor ikke er behov for særskilte norske regler om rapportering i årsberetning av slike forhold på tilsvarende måte som tidligere. En endring av bestemmelsen medfører imidlertid ikke at rapporteringsplikten bortfaller i sin helhet. De foretak hvor denne rapportering tidligere hadde særlig betyding for oppfølging av sykefravær, skader og andre forhold på arbeidsplassen, fordi foretaket hadde en høy frekvens av fravær mv, vil etter utvalgets oppfatning i det vesentlige fortsatt være omfattet av rapporteringsplikten Rapporteringen vil imidlertid få et noe annet uttrykk, og det vil være omtale av forhold som påvirker foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling som omtales, fremfor rene statistikkvisninger.»

Ettersom direktiv 2003/51/EF ikke inneholder henvisninger til andre ikke-finansielle forhold, foreslår utvalget å fjerne kravet om informasjon om likestilling, og uttaler:

«Direktiv 2003/51/EF inneholder ingen eksplisitt henvisning til andre ikke finansielle forhold enn miljø og arbeidsmiljø. Av hensyn til en harmonisering i forhold til direktiv 2003/51/EF er det heller ikke ønskelig med slike særlige norske krav. Utvalget foreslår at kravet i § 3-3 fjerde ledd om likestilling fjernes. I den grad slik informasjon er av betydning for å forstå utvikling, stilling og resultat, vil det også som følge av foreslått formålsbestemmelse være naturlig å gi slik informasjon, jf. forslaget til ny § 3-3 annet ledd. Med tilsvarende begrunnelse fraråder utvalget at foreslått opplysningskrav om etnisk diskriminering i NOU 2002:12 gjennomføres.»

Et mindretall bestående av medlemmet Voldnes er av den oppfatning at det bør være objektive krav til informasjon i årsberetningen og at kravet til informasjon ikke skal være underlagt en vurdering av hvorvidt det er nødvendig for å bedømme foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. I den sammenheng vises det til mindretallets innvendinger til formålsbestemmelsen i utredningen pkt. 9.3.2. Mindretallet uttaler følgende:

«Informasjonsplikten i årsberetningen i henhold til dagens regler bidrar til å skape tillit og et godt samarbeidsklima. Kvaliteten på informasjon som gis i årsberetningen sikres best gjennom at styret er ansvarlig for den, noe som innebærer at den bør gis i årsberetningen. Dersom denne typen informasjon ikke lenger skal være pliktig, vil det kunne bli en belastning for samarbeidsklimaet ved at representanter for de ansatte i hvert enkelt tilfelle må kreve informasjon som vedrører sentrale områder som for eksempel sykefravær og forskjellige likeverdsspørsmål.

Når det gjelder arbeidsmiljøet spesielt minner mindretallet om at departementets begrunnelse for å pålegge absolutte informasjonskrav i forbindelse med regnskapsloven av 1998, blant annet i form av særskilte indikatorer, var knyttet til særlige samfunnshensyn. Mindretallet mener at utvalgsflertallets forslag ikke ivaretar dette hensynet i tilstrekkelig grad. Opplysninger om for eksempel ulykker som har medført dødsfall vil bli underlagt en vurdering om i hvilken grad informasjonen er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og økonomisk stilling. Dette mener mindretallet er svært uheldig.

Når det gjelder sykefraværet ble arbeidsmiljølovens § 14 endret våren 2003 for å presisere at det er arbeidsgivers plikt å gjennomføre systematisk forebyggende arbeidsmiljø- og tilrettelegginsarbeid. Det framgår av Ot.prp. nr. 18 (2002-2003) at dette omfatter systematisk arbeid med sykefravær. Mindretallet er av den oppfatning at en videreføring av de særskilte indikatorene for sykefravær, skader og ulykker i årsberetningen samsvarer med denne endringen. Mindretallet er enig i at opplysningsplikten om sykefravær ikke skal omfatte foretak med mindre enn 5 ansatte, i betydningen 5 personer tilknyttet virksomheten, av hensyn til personvernet.

Mindretallet foreslår en videreføring av dagens pliktige informasjon med hensyn til de særskilte indikatorene for sykefravær, skader og ulykker og at opplysningene om arbeidsmiljø og ytre miljø ikke skal være underlagt en vurdering av hvorvidt de er nødvendige for å forstå foretakets økonomiske stilling. Videre foreslår mindretallet at det skal opplyses om foretaket har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Små foretak kan bare unntas fra nr. 4 i den grad foretaket ikke er et konsernselskap, jf. kapittel 2.»

8.4 Høringsinstansenes merknader

8.4.1 Årsberetningens formål

Finansnæringens Hovedorganisasjon og og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Foreningstøtter utvalgets forslag om å tydeliggjøre formålet med årsberetningen i samsvar med de endringer som følger av direktiv 2003/51/EF.

Kredittilsynet er i utgangspunktet positive til innføring av en formålsbestemmelse for årsberetningen, og viser til at en slik bestemmelse kan være egnet til å gi klarhet og skape oversikt over hva som er årsberetningens primære oppgave. Tilsynet har imidlertid følgende kommentarer til utvalgets forslag:

«Kredittilsynet har tidligere i høringsuttalelsen gitt utrykk for at direktivets krav til at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat, bør gjennomføres i utvalgets foreslåtte generelle formålsbestemmelse i ny § 3-1. Tilsvarende direktivkrav for årsberetningen (artikkel 46 nr 1a i fjerde direktiv) er at årsberetningen skal minst gi «fair review» av den regnskapspliktiges utvikling, resultat og stilling, sammen med en beskrivelse av hovedrisikoer og usikkerheter den regnskapspliktige står ovenfor. Begrepet «fair review» er et overordnet kvalitativt krav til den informasjonen som skal gis i årsberetningen, som etter Kredittilsynets vurdering ikke i tilstrekkelig grad er gjennomført, verken i gjeldende lovbestemmelse eller utvalgets foreslåtte bestemmelse om årsberetningen. Det kan her nevnes at det i den svenske årsredovisningslagen benyttes begrepet «rättvisande översikt», mens man i Danmark benytter begrepet «rettvisende bilde» i forhold til informasjonen i årsrapporten som sådan, herunder årsberetningen. Kredittilsynet foreslår at kravet til «fair review» oversettes med rettvisende oversikt (i tråd med det svenske begrepet) og inntas i § 3-3 første ledd. En mulig formulering i tråd med artikkel 46 nr 1a kan være:

'Årsberetningen skal i det miste gi en rettvisende oversikt over foretakets utvikling, resultat og stilling, sammen med en beskrivelse av hovedrisikoer og usikkerheter foretaket står ovenfor.'»

LO støtter mindretallets syn om at dagens bestemmelser for årsberetningen videreføres, det vil si uten formålsbestemmelse. LO viser til at formålsbestemmelsen vil begrense styrets ansvar, noe LO er kritisk til, særlig fordi forslag fra flertallet øker risikoen for feil i regnskapet. LO finner det videre naturlig at bedrifters samfunnsansvar er knyttet til rapporteringen i årsberetningen, av hensyn til ansvaret som er knyttet til denne.

Skattedirektoratet er i utgangspunktet enig med utvalgets flertall i at det er overordnet informasjon av betydning for forståelsen av selskapets drift og utvikling som bør fremgå av årsberetningen. Direktoratet er likevel skeptiske til formuleringen, og fryktet at mange regnskapsavleggere legger listen meget høyt for hva som anses som nødvendig informasjon. Direktoratet foreslår derfor at bestemmelsen beholdes uendret.

8.4.2 Finansiell informasjon

Når det gjelder utvalgets forslag om endringer i kravene til finansiell informasjon, er det særlig utvalgets forslag om opplysninger om framtidig utvikling og finansiell risiko høringsinstansene har uttalt seg om. Gruppen av store foretak ønsker at utvalgets forslag endres, og uttaler at:

«Vi mener at lovteksten går for langt i forhold til Direktivets krav når det gjelder «opplysning om framtidig utvikling og finansiell risiko», jf NOUen kapittel 16.7.6. Den foreslåtte lovteksten gir norske selskaper strengere krav til å gi slike opplysninger enn de EU - direktivene krever. Slik framtidsinformasjon vil kunne være misvisende og internasjonalt er det restriksjoner i å gi slik informasjon. Videre vil det kunne gi uheldige konsekvenser for et foretak hvis utviklingen skulle bli annerledes enn forutsatt, idet ansvarsforhold knyttet til slik informasjon tilsier at det er betydelig risiko forbundet med dette. Således bør den foreslåtte bestemmelsen endres. Spesielt bør kravet om «..grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling» og «..opplysninger om mål og måloppnåelse...» tas ut.»

Heller ikke Næringslivets Hovedorganisasjon støtter utvalgets forslag om slike opplysninger. Næringslivets Hovedorganisasjon viser til at slik informasjon kan være misvisende, og at det internasjonalt er restriksjoner mot å gi slik informasjon. Det kunne gi uheldige konsekvenser for et foretak hvis utviklingen skulle bli annerledes enn forutsatt, og ansvarsforhold knyttet til slik informasjon tilsier at det er betydelig risiko ved dette.

8.4.3 Ikke-finansiell informasjon

Årsberetningens innretning

I høringen av NOU 2003: 23 ba departementet om høringsinstansenes syn på om samfunnsinformasjon bør kreves i eller utenfor årsberetningen. Med «samfunnsinformasjon» forstås her opplysninger om ikke-finansielle forhold som går ut over det som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, finansielle stilling, resultat og risikoer.

Et flertall av høringsinstansene går inn for at dersom de regnskapspliktige skal gi denne type informasjon, bør dette gis i årsberetningen. Blant de høringsinstanser som støtter dette, er Enova, Finansnæringens Hovedorganisasjon, GRIP og ProSus. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjonmener også at slik informasjon bør gis i årsberetningen, og uttaler følgende:

«Et eventuelt krav om slik tilleggsrapportering vil da fort kunne bli utvidet i forhold til dagens krav ved at diverse interesseorganisasjoner krever at det skal opplyses om ytterligere forhold enn det man kreve i dag. HSH mener man vil være bedre tjent med å beholde dagens ordning med å innta slike opplysninger i årsberetningen. Dette er en ordning foretakene er vant til.»

Norges Autoriserte Regnskapsførers Forening mener imidlertid at slik samfunnsinformasjon bør gis utenfor årsberetningen. Foreningen uttaler at:

«NARF mener at eventuell samfunnsinformasjon ikke bør kreves i, men i tilfelle i stedet utenfor årsberetningen. Dersom samfunnsinformasjon skal kreves utenfor årsberetningen bør det uansett gjøres unntak for små foretak ut fra en kost/nyttebetraktning. Kravene til ikke-finansiell informasjon er langt mer omfattende enn hva som anses å være relevant informasjon for regnskapsbrukerne i deres vurdering av foretakets økonomiske stilling og resultat. Dersom samfunnsrapporten underlegges tilsvarende krav som gjelder for årsberetningen når det gjelder undertegning av styremedlemmer, selskapsrettslig behandling, offentlighet og innsendingsplikt til Regnskapsregisteret vil dette medføre en kostnad og en byrde som ikke står i forhold til nytten for regnskapsbrukerne i de små foretakene.»

Også Nærings- og handelsdepartementet og Oljeindustriens Landsforening mener at tilleggsinformasjon bør gis utenfor årsberetningen.

Spørsmålet om begrensning av informasjon om ikke-finansielle forhold

Den norske Revisorforening og Norsk Regnskapsstiftelse støtter utvalgets forslag om å begrense pliktig informasjon om ikke-finansielle forhold til å gjelde kun dersom slik informasjon er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. Disse høringsinstansene ser det som særlig viktig at regnskapsloven ikke stiller strengere krav til opplysninger om ikke-finansiell informasjon enn det som følger av direktiv 2003/51/EF, og viser til at dette ellers kan være konkurransehemmende for norske foretak.

Også Nærings- og handelsdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Finansnæringens Hovedorganisasjonstøtter utvalgets forslag om slik begrensning som foreslått.

GRIP mener samfunnsinformasjonen ikke er mulig å skille fra ikke-finansiell informasjon, fordi det er opp til markedet (investorene) å vurdere hvilken informasjon som de tror vil påvirke finansielle resultater i fremtiden. Noen fond bruker bevist «ikke-finansiell informasjon/samfunnsinformasjon» for å prøve å få en høyere risikojustert avkastning. Det er styrets årsberetning som er den «solide» kanalen ut fra styret. Det er den som signeres og sendes til Brønnøysund. Det er den som har en klar juridisk status. Det er ikke mange andre kanaler som kan «konkurrere», og derfor er det også sterke ønsker om at kanalen skal inneholde all informasjon som interessegruppene ønsker. Informasjon i andre kanaler er «mindreverdig» informasjon.

Bellona uttaler følgende for så vidt gjelder miljøinformasjon:

«Bellona er klar over at det sentrale formålet med årsberetningen er å gi relevant informasjon om foretakets resultat og finansielle stilling og risiko. Slik sett kan det sies at miljøinformasjon som ikke tjener dette formålet, ikke bør reguleres gjennom regnskapsloven. Etter Bellonas syn bør imidlertid ikke en slik tankegang gis gjenomslag. Miljøopplysninger inntatt i årsberetningen vil ha en selvstendig informasjonsverdi, ut over det rent finansielle. Årsberetningene gjør slik informasjon lett tilgjengelig for publikum og det bør derfor fortsatt gjelde en plikt til å innta slike opplysninger i årsberetningen.

I NOU'en hevdes det at det ikke er betenkeligheter med å snevre inn plikten til miljøopplysninger i regnskapsloven fordi det nylig er vedtatt en lov om rett til miljøinformasjon. Etter NOU 2003:23 sitt syn er samfunnsmessige behov for miljørapportering fra foretakene ivaretatt av miljøinformasjonsloven. Den nylig vedtatte miljøinformasjonsloven som ventes å tre i kraft 1. januar 2004, vil rett nok bidra til at det blir enklere å skaffe seg relevant miljøinformasjon. Denne loven forutsetter imidlertid at den som ønsker miljøopplysninger må be om det; virksomheter har etter loven ingen plikt til å gi miljøopplysninger på eget initiativ. Reglene i regnskapsloven vil dermed ha selvstendig betydning ved siden av miljøinformasjonsloven idet disse pålegger virksomheter en aktiv opplysningsplikt, ikke bare en passiv.

Videre må det trekkes frem at Norge har undertegnet Århus-konvensjonen om retten til miljøinformasjon. Etter Bellonas oppfatning vil det harmonere dårlig med konvensjonsforpliktelsene og lovverket for øvrig å revidere regnskapsloven på en måte som innebærer en svekkelse av allmennhetens tilgang til miljøopplysninger.

Bellona ønsker på denne bakgrunn at ordlyden, slik den er i dag, beholdes.»

Miljøverndepartementet viser til utvalgets forslag om miljøopplysninger i årsberetningen og endringene i kravet til årsberetningen i direktiv 2003/51/EF «moderniseringsdirektivet», og uttaler:

«Miljøverndepartementet slutter seg til at hovedformålet med miljøopplysninger i årsberetningen er å gi nødvendig informasjon for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat og finansielle stilling. Den regelen som nå er vedtatt i EU må ses i sammenheng med EUs arbeid de siste årene, som har hatt som mål å styrke kvalitet og tilgang til opplysninger om miljøforhold fra virksomheter i regnskapssammenheng. Dette har vært et prioritert område med støtte i både femte og sjette miljøhandlingsprogram. Et viktig grunnlag for senere direktivendringer, deriblant «moderniseringsdirektivet», er Kommisjonens rekommandasjon av 30. mai 2001 om anerkjennelse, vurdering og framlegging av miljøspørsmål i selskapers årsregnskap og årsberetning (jf. vedlegg 6 til utredningen).

Rekommandasjonen redegjør for hvilke miljøopplysninger i årsberetningen som er relevant for å opplyse om den regnskapspliktiges utvikling, resultat og finansielle stilling. [se omtalen i pkt. 8.2 ...] Miljøverndepartementet mener EUs rekommandasjon på en god måte får fram hvilke opplysninger EU mener det er viktig at virksomhetene bør fremlegge i sin årsberetning, og som er relevante for at virksomhetens interessenter skal kunne forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat og finansielle stilling. Regnskapslovutvalget foreslår å erstatte dagens ordlyd med ordlyden fra EUs endringsdirektiv 2003/51 «moderniseringsdirektivet». Det er viktig å ta hensyn til bedriftenes behov for å på en enkel måte kunne vurdere om de blir berørt av regelverket og hva de skal rapportere om. Derfor bør det framgå klart av forarbeidene til bestemmelsen i regnskapsloven at den er ment å ha innhold i tråd med EUs rekommandasjon. Siden direktivets ordlyd er så vidt knapp, kunne det med fordel vurderes å ta inn i lovteksten punktene a-e fra Kommisjonens rekommandasjon i noe bearbeidet form, slik at loven mer uttømmende og direkte gir uttrykk for hva som kreves av den enkelte virksomhet.»

Miljøverndepartementet er i tvil om utvalgets forslag om at det bare skal opplyses om miljøvirkninger som har «vesentlig» påvirkning på miljøet vil være i samsvar med direktiv 2003/51/EF og uttaler:

«Utvalgets forslag om å kombinere kravet om å gi opplysninger som har relevans for å vurdere bedriftens økonomiske stilling med et krav om at opplysningene også må ha vesentlig virkning på miljøet, medfører et kriterium som direktivet ikke opererer med, og som fremtrer som kumulativt. Utvalgets forslag ser ut til å resultere i en snevrere informasjonsplikt enn dirktivets. Miljøverndepartementet er derfor i tvil om dette implementerer direktivet på en riktig måte. Vi er imidlertid enig i behovet for å begrense virkeområdet for loven på en fornuftig måte og ser behov for at det gås nærmere inn på disse spørsmålene i det videre lovarbeidet.»

Miljøverndepartementet mener at bedriftenes størrelse ikke nødvendigvis er avgjørende for miljøpåvirkningen, og at en bestemmelse som unntar små foretak fra opplysningskravene derfor kan avskjære verdifull miljøinformasjon.

8.5 Departementets vurdering

8.5.1 Årsberetningens formål

Etter utvalgets vurdering (flertallet) er det sentrale formålet med årsberetningen å gi relevant informasjon om foretakets resultat, finansielle stilling og risiko, og går inn for at årsberetningen forbeholdes finansiell informasjon. Flertallet foreslår ut fra dette at rammene for opplysningskravene i årsberetningen skal være opplysninger som er nødvendig for å forestå foretakets utvikling, finansielle stilling og resultat, hensyntatt foretakets størrelse og kompleksitet. Mindretallet mener at årsberetningen også bør inneholde krav om å gi viktig informasjon om andre forhold, og går konkret inn for å beholde og til dels utvide de gjeldende kravene til miljø- og likestillingsopplysninger i årsberetningen samt nye opplysningskrav om lederlønnspolitikk og om det er inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.

Departementet presiserte i høringsbrevet at omfanget av de gjeldende opplysningskravene om ikke-finansielle forhold ikke var gjenstand for høringen, bare om disse opplysningene burde kreves i eller utenfor årsberetningen. Departementet har derfor ikke vurdert nærmere innspillene fra enkelte instanser i høringen om å fjerne disse opplysningskravene.

Departementet har merket seg at et klart flertall av de høringsinstansene som tar opp hvor disse opplysningene bør gis, tar til orde for at opplysningene skal gis i årsberetningen. Departementet slutter seg til dette standpunktet, og viser til at publisering i årsberetningen innebærer videreføring av opplysningskravene innen en kjent ramme. Departementet går etter dette inn for at de gjeldende opplysningskravene om ikke-finansielle forhold blir videreført i årsberetningen, uten at de begrenses til det som er nødvendig for å forestå foretakets utvikling, finansielle stilling og resultat. Det vises i denne sammenheng til omtalen i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) pkt. 11.5 om lov om årsregnskap m.v. av hensikten med kravene til miljørapportering:

«Et krav om redegjørelse i årsberetningen for forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø, gir grunnlag for å vurdere den virksomhet foretaket driver i en miljømessig sammenheng, og gir et bilde av selskapets miljømessige forpliktelser og utviklingsmuligheter. Miljørapporteringen vil kunne ha en positiv effekt på selskapets miljøsatsing. F.eks. vil den kunne bidra til å skjerpe styrets oppmerksomhet og ansvarsbevissthet om miljøforhold, og det vil kunne bevisstgjøre selskapets administrasjon om de forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Slik informasjon kan være av betydelig interesse for aksjeeiere, investorer, kredittgivere, ansatte i virksomheten, myndigheter og allmennheten.»

Departementet legger i samsvar med utvalgets vurdering vekt på at årsberetningen bør være et dokument der ledelsen og styret presenterer sentrale forretningsmessige forhold og utviklingstrekk ved virksomheten og sine overordnede planer for hvordan virksomheten skal drives videre. De lovfestede minstekravene for årsberetningen bør utformes med sikte på å være etterprøvbare og de må ta hensyn til de store variasjonene det er mellom bedriftene. Slike minstekrav kan derfor ikke omfatte krav som fullt ut vil dekke en målsetting som nevnt.

Departementet anser at det bør legges til rette ved utformingen av lovkravene om årsberetningens innhold for en klarere prinsipiell inndeling mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon i årsberetningen, og har søkt å utforme lovforslaget i samsvar med dette. Formålet er å sikre at både sentral finansiell informasjon og ikke-finansiell informasjon skal bli mest mulig tilgjengelig for brukerne av årsberetningen. Skillet mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon er imidlertid ikke nødvendigvis like relevant eller hensiktsmessig i alle sammenhenger. Lovkravene etter forslaget vil derfor ikke hindre at nært forbundne finansielle og ikke-finansielle forhold, for eksempel knyttet til miljø, presenteres samlet i årsberetningen.

Utvalget har avvist å lovfeste krav om en egen ledelsesrapport fra administrasjonen i selskapene, en såkalt «Management Discussion and Analysis - MD&A». Slike rapporter kreves blant annet av børsnoterte foretak i USA. Departementet anser at informasjonen som gis i slike rapporter kan være både nyttig og ønskelig. Departementet mener imidlertid at de opplysningskravene som stilles i regnskapsloven bør følge de alminnelige ansvarsforhold for styret som er trukket opp i loven. Departementet går derfor ikke inn for å fastsette krav om en egen ledelsesrapport i regnskapsloven. Dette er imidlertid ikke til hinder for at MD&A utarbeides på annet grunnlag, som for eksempel anbefaling/krav fra børsen eller standard for beste praksis som Finansanalytikerforeningen har utarbeidet.

Departementet foreslår at det presiseres at for regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap (morselskap), skal årsberetningen dekke både den regnskapspliktiges virksomhet og virksomheten i konsernet.

Departementet legger vekt på at forenklingsmulighetene for små foretak skal være enkelt tilgjengelige for de aktuelle foretakene. Departementet foreslår derfor at kravene til årsberetning for små foretak skilles ut i en egen bestemmelse i regnskapsloven. Årsberetningens innhold for små foretak er særskilt omtalt i pkt. 8.5.4 nedenfor.

8.5.2 Finansiell informasjon

Departementet mener at de nye kravene etter EØS-reglene som svarer til direktiv 2003/51/EF om (se pkt. 8.2) om å analysere selskapets utvikling, resultat og stilling og beskrive vesentlige risikoer og usikkerhetsfaktorer i årsberetningen, bør gjennomføres i nært samsvar med utformingen av direktivet. Departementet anser at dette, i større grad enn utvalgets forslag, vil sikre korrekt oppfyllelse av direktivforpliktelsene og bidra til harmonisering med opplysningskravene i andre EØS-land. Departementet foreslår visse tilpasninger til den norske oversettelsen av direktivet. Departementet legger til grunn at innholdet av opplysningskravene tilsvarer utvalgets forslag.

Enkelte høringsinstanser har innvendinger mot kravet om at det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling og mot utvalgets forslag om at redegjørelsen også skal inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold og som utfyller den informasjonen som gis i årsregnskapet. Disse viser til at kravene pålegger norske regnskapspliktige særskilte opplysningskrav. Etter regnskapsloven § 3-3 syvende ledd gjelder det et krav om å gi en redegjørelse som gir grunnlag for å bedømme den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Bestemmelsen gjennomfører fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 46 nr. 2 bokstav b om at årsberetningen skal indikere selskapets sannsynlige framtidige utvikling. Departementet foreslår å videreføre kravet sammen med de nye opplysingskravene til gjennomføring av direktiv 2003/51/EF. Departementet legger til grunn at dette kravet ikke innebærer at foretaket selv skal legge fram en vurdering i årsberetningen av den framtidige utviklingen til foretaket, men at det skal gis opplysninger som setter regnskapsbrukeren i stand til å foreta en slik vurdering. Etter den danske årsregnskabsloven § 99 skal mellomstore og store foretak (balansesum 119 millioner kroner, salgsinntekt 238 millioner kroner, antall ansatte 250) «beskrive virksomhedens forventede udvikling, herunder særlige forudsætninger og usikre faktorer, som ledelsen har lagt til grund for beskrivelsen». Departementet foreslår som nevnt ikke et tilsvarende krav om å opplyse om forventet utvikling i regnskapsloven. Etter den danske loven § 100 skal årsberetningen «beskrive årets resultat sammenholdt med den forventede udvikling ifølge den senest offentliggjorte årsrapport og begrunde afvigelser i resultatet i forhold hertil». Den siste bestemmelsen innebærer et krav om å opplyse om innfrielsen av tidligere opplyste forventninger. Departementet anser at et slikt opplysningskrav vil fylle et relevant informasjonsbehov og være en hensiktsmessig oppfølging av utvalgets forslag om å gi opplysninger om mål og måloppnåelse.

Departementet foreslår etter dette nye krav om at årsberetningen minst skal omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen etter forslaget inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker. I sin analyse skal årsberetningen etter forslaget, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.

Departementet anser at disse opplysningskravene vil gjøre de gjeldende kravene i regnskapsloven § 3-3 sjette ledd om å gi en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet i årsberetningen overflødige, og foreslår at disse ikke blir videreført.

Det foreslås å videreføre at det skal gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Det foreslås et nytt krav om at regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik.

Departementet foreslår å videreføre opplysningskravene i § 3-3 annet ledd om forutsetningen om fortsatt drift. Departementet mener, i likhet med utvalget, at kravet i § 3-3 annet ledd nr. 3 om å opplyse om det dersom balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap viser at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen, bør knyttes opp mot handleplikten ved tap av aksjekapital i aksjelovene § 3-5. Dette er i samsvar med innspill utvalget har fått i evalueringen av regnskapsloven. Det foreslås at dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. Departementet slutter seg videre til utvalgets vurdering av at plikten etter § 3-3 annet ledd nr. 4 til å redegjøre for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, i stedet bør kunne oppfylles ved å gi opplysninger i noter til årsregnskapet. Departementet foreslår derfor at plikten til å redegjøre for beregningen i årsberetningen ikke gjelder dersom dette framgår av årsregnskapet.

Departementet foreslår også å videreføre § 3-3 første ledd om å gi opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, men med et tillegg som i samsvar med fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 46 nr. 2 bokstav e presiserer at dette inkluderer opplysning om eventuelle filialer.

Departementet foreslår å videreføre § 3-3 niende ledd om at årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. I likhet med utvalget anser departementet at resultatdisponeringen i stedet bør kunne framgå av årsregnskapet, enten i noter eller i tilknytning til resultatregnskapet. Departementet foreslår derfor at plikten til å opplyse om dette i årsberetningen ikke gjelder dersom resultatdisponeringen framgår av årsregnskapet.

8.5.3 Ikke-finansiell informasjon

Det vises til vurderingen i pkt. 8.5.1 av at ikke-finansiell informasjon fortsatt bør kreves i årsberetningen.

Departementet anser at kravet om ikke-finansiell informasjon bør underlegges objektive krav, slik at det ikke blir opp til hvert enkelt foretak å vurdere i hvilken utstrekning slik informasjon skal gis. En slik begrensing kan åpne for at enkelte foretak vil legge listen høyt i forhold til hvilken informasjon som skal gis. Dette vil svekke begrunnelsen for å ha krav om ikke-finansiell informasjon i årsberetningen, som nettopp er å bevisstgjøre selskapets administrasjon og styre om denne typen forhold ved foretaket. Videre legger departementet til grunn at også slik ikke-finansiell informasjon vil kunne være av betydning for investorer og andre regnskapsbrukere ved vurderingen av foretaket. Departementet foreslår på dette grunnlag ikke å følge utvalgsflertallets forslag om å begrense kravet om slik informasjon til kun å omfatte informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling.

Utvalget har foreslått å endre ordlyden i bestemmelsen om at det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø, slik at «ikke ubetydelig» erstattes med «vesentlig». Departementet viser til at dette nylig ble vurdert i forbindelse med lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven), og at samme formulering er brukt i miljøinformasjonsloven. Departementet anser at det derfor ikke er hensiktsmessig å endre regnskapsloven slik utvalget foreslår.

Etter utvalgets vurdering bør ikke EU-Kommisjonens miljørekommandasjon være bindende for norske foretak. Departementet anser i tråd med dette at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre alle enkelthetene i rekommandasjonen, inkludert miljøopplysninger i årsberetningen, i regnskapsloven. Det er mer hensiktsmessig at dette følges opp gjennom utvikling av regnskapsstandarder om årsberetning og miljøinformasjon. Departementet forutsetter at kravene i rekommandasjonen skal danne utgangspunkt for god praksis for miljørelatert regnskapsføring og miljøopplysninger i årsberetningen.

8.5.4 Årsberetningen for små foretak

EØS-reglene etter regnskapsdirektivene tillater medlemsstatene å unnta små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning, og vi står også fritt etter EØS-reglene til å fastsette forenklede krav til årsberetningen for små foretak. Departementet mener i likhet med utvalget at små foretak fortsatt bør ha plikt til å utarbeide årsberetning etter forenklede regler. Det har ikke kommet innvendinger mot dette i høringen. Som nevnt i pkt. 8.5.1 foreslår departementet å sikre tilgjengeligheten ved å skille ut reglene om årsberetning for små foretak i en egen bestemmelse i regnskapsloven.

Utvalget foreslår at også små foretak, i motsetning til etter gjeldende regler, skal redegjøre for årsregnskapet og gi overordnet informasjon om forretningsmessige forhold i årsberetningen. Departementet er enig i at det bør stilles visse minstekrav til slike opplysninger i årsberetningen for små foretak. Departementet foreslår derfor at også små foretak skal omfattes av et overordnet krav om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og av dens stilling. Departementet foreslår at årsberetningen også for små foretak skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet. Departementet foreslår å videreføre at også små foretak skal gi opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift. Det gjeldende unntaket for små foretak fra kravet om utfyllende redegjørelse for årsregnskapet, er i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) pkt. 11.5 begrunnet med forenklingshensyn og at årsregnskapet normalt gir tilstrekkelig informasjon til brukerne av regnskapene til små foretak. Departementet mener disse forholdene har tilsvarende vekt i dag, og foreslår derfor ikke at årsberetningen til små foretak skal inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.

Etter departementets forslag pålegges ikke små foretak særskilte krav om å:

• beskrive sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor,

• analysere virksomhetens utvikling, resultat og stilling,

• gi henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet,

• gi en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling,

• opplyse om tidligere angitte forventninger er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik og

• gi opplysninger om finansiell risiko og riskostyring (utvalget foreslår også unntak).

Slike forhold må likevel dekkes dersom det er nødvendig for å oppfylle det overordnede opplysningskravet om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling. Opplysningsplikten er imidlertid forutsatt å være vesentlig mindre omfattende enn for øvrige foretak.

Departementet foreslår å videreføre de gjeldende kravene for små foretak til å gi de samme opplysninger om ikke-finansielle forhold som øvrige foretak. Den foreslåtte begrensningen av plikten til å opplyse særskilt om sykefravær til regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk (se pkt. 8.5.3), vil først og fremst ha betydning for små foretak.

8.5.5 Oppsummering av departementets forslag

Departementet foreslår en ny § 3-3 om årsberetningens innhold for små foretak:

«I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling.

I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

3. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke fremgår i note til årsregnskapet.

Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

For små foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.»

Departementet foreslår at bestemmelsene om årsregnskap for øvrige foretak videreføres i en ny § 3-3 a om årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak:

«I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Redegjørelsen skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet.

I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker.

I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.

Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik.

Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

3. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke fremgår i note til årsregnskapet.

Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

For regnskapspliktig som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.»

Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endringene i § 3-3 og ny § 3-3 a.