1 Hovedinnholdet i proposisjonen
Samferdselsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til nye bestemmelser i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) som skal styrke håndhevelsen av flypassasjerens rettigheter og legge grunnlaget for tilsyn med nye avgiftsregler. Forslaget har sin bakgrunn i nye regler om passasjerrettigheter som er tatt inn i, eller som ventes å bli tatt inn i, EØS-avtalen. På enkelte punkter hvor det anses nødvendig for å sikre en effektiv håndhevelse av passasjerenes rettigheter går lovforslaget likevel lenger enn våre internasjonale forpliktelser.
De foreslåtte reglene om håndhevelse av passasjerrettigheter faller naturlig i to grupper.
For det første gjøres det klart at Luftfartstilsynet skal ha det generelle ansvaret for å føre tilsyn med passasjerrettighetene innenfor luftfartssektoren. Det gjelder enten passasjerene er forbrukere, forretningsreisende, eller hører til spesielle grupper som for eksempel personer under syketransport. Rollen som tilsynsmyndighet innebærer også at Luftfartstilsynet skal inngå i et nytt nettverk av nasjonale myndigheter som har ansvar for å håndheve forbrukernes kollektive rettigheter i EØS-landene.
Med tanke på å gjøre det offentlige tilsynet med passasjerrettighetene effektivt, foreslås det at Luftfartstilsynet skal få et knippe av nye undersøkelses- og sanksjonsformer. Alle grupper som sitter på relevante opplysninger skal ha plikt til å gi slike opplysninger til tilsynet. På grunnlag av disse opplysningene skal tilsynet kunne gi pålegg om å rette en ulovlig praksis. Om nødvendig skal det kunne knyttes tvangsmulkt til manglende etterlevelse av slikt pålegg. Dersom heller ikke dette er nok, skal tilsynet kunne ilegge såkalt overtredelsesgebyr som utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av bl.a. overtredelsens grovhet og varighet, utvist skyld og det aktuelle foretakets omsetning.
For det andre foreslås det hjemmel for å etablere et nytt klageorgan for flypassasjerer som mener at de ikke har mottatt det de har krav på fra et flyselskap eller andre tjenesteleverandører. Det nye klageorganet vil fjerne ulempene ved at klager i dag behandles dels av Luftfartstilsynet, og dels av den avtalebaserte Reklamasjonsnemnda for rutefly. Det nye klageorganet vil bli hjemlet i lov og forskrift, slik at ingen flyselskaper som tilbyr sine tjenester her i landet får mulighet til å reservere seg mot å delta i ordningen. Dermed sikres passasjerene like rettigheter uansett hvilket selskap de flyr med, og flyselskapene like konkurransevilkår seg imellom.
I følge forslaget skal klageorganet kunne gis myndighet til å ta stilling til alle typer tvister som springer ut av de avtalene passasjerene inngår med flyselskapene. Det skal ikke være avgjørende for passasjerenes mulighet til å klage om grunnlaget er å finne i luftfartsloven, forskrifter gitt i medhold av loven, eller i selve transportavtalen.
Det foreslås at klageorganets avgjørelser ikke skal ha samme bindende virkning som en dom. Etterlevelse av avgjørelsene skal i stedet sikres ved at tjenesteyterne og de reisende skal være representert i selve klageorganet, ved at klageavgjørelsene holder et faglig nivå som bransjen respekterer, ved at selskapene må betale behandlingsgebyr til nemnda som står i forhold til antall klagesaker selskapet taper, og ved at selskaper som likevel ikke finner å kunne akseptere avgjørelsens innhold må begrunne dette i et brev som skal kunne offentliggjøres på klageorganets hjemmeside e.l.
Det legges opp til at klageorganet senere skal kunne utvides til et generelt klageorgan for passasjerer som reiser med tog, buss, båt, osv. (transportklagenemnden), i tråd med at EU gir tilsvarende rettighetsregler innenfor stadig flere transportsektorer.
De forslåtte reglene om tilsyn med nye avgiftsregler har sin bakgrunn i at Norge er i ferd med å slutte seg til EUs omfattende regelsamarbeid om et felles europeisk luftrom. Gjennomføringen av de fire hovedforordningene i dette samarbeidet er forelagt Stortinget ved St.prp. nr. 87 (2005-2006). Med hjemmel i en av disse forordningene er EU i ferd med å utarbeide en egen avgiftsforordning som vil stille krav om at det føres nasjonalt tilsyn med at leverandører av særlig flysikringstjenester oppgir korrekte kostnader som grunnlag for sine avgifter. Disse tilsynsbestemmelsene utgjør en nødvendig del av et nytt regime, hvor brukerne av flysikringstjenestene (særlig flyselskapene) skal ha rett til å få innsyn i de kostnadene deres bruk av tjenestene pådrar leverandørene av tjenestene (transparens).