Departementet kan gi forskrifter om beregningenav avgifter for benyttelse av landingsplasser som er til allmenn bruk og avgifter for å stille andre luftfartsanleggeller tjenester til rådighet for luftfartøy uavhengigav faktisk bruk, samt i forskrift pålegge betaling av slikeavgifter. Departementet kan også gi forskrifter om at foretaksom beregner og mottar avgifter etter forskrifter som nevnt i førstepunktum, skal gi brukerne, luftfartsmyndigheten og departementettilgang til opplysninger om de kostnadene som ligger til grunn forfastsettelsen av avgiftene.

Departementet kan gi forskrifter om at luftfartsmyndighetenskal føre tilsyn med beregningen av kostnader som dannergrunnlag for avgifter som nevnt i første ledd, og om atluftfartsmyndigheten skal kunne fastsette avgifter på grunnlagav nærmere bestemte objektive kriterier. I forskrift kan departementetogså bestemme at luftfartsmyndigheten kan utpeke et annetorgan til å opptre på sine vegne, og vilkårenesom må være til stede for slik utpeking.

Foretak som mottar avgifter etter forskriftersom nevnt i første ledd, skal legge til rette for inspeksjoner ogbesiktigelser, herunder kontroller på stedet, som foretasav luftfartsmyndigheten eller et annen organ som opptrer på luftfartsmyndighetensvegne. Første punktum gjelder tilsvarende for foretak somhar bistått den som yter tjenester som nevnt i førsteledd, med regnskapsføring eller kostnadsberegninger, og somsitter på opplysninger det er nødvendig å hatilgang til for å kunne utføre inspeksjoner ogbesiktigelser som nevnt. Luftfartsmyndigheten eller annet organsom opptrer på dennes vegne, skal uten hinder av taushetspliktha rett til å:

Luftfartsmyndigheten skal kunne påleggeen tjenesteyter å betale tvangsmulkt til staten dersomkrav fremmet i medhold av tredje ledd nr. 1, 3 eller 4, eller påleggfattet i medhold av nr. 5, ikke etterkommes. Luftfartsmyndighetenbestemmer når tvangsmulkt som nevnt i første punktumskal begynne å løpe. Luftfartsmyndigheten kanfrafalle krav om påløpt tvangsmulkt helt ellerdelvis.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmereregler om ileggelse av tvangsmulkt, og måten tilsynet etter annetog tredje ledd ellers skal utøves på.

Om nødvendig kan luftfartsmyndighetenkreve bistand fra politiet til å gjennomføre tiltaksom nevnt i tredje ledd.

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av regler om passasjerrettigheter som er tatt inn i EØS-avtalen. I forskriftene kan det bestemmes at luftfartsmyndigheten skal føre tilsyn med at reglene følges.

Når det er rimelig grunn til mistanke om overtredelse av regler som nevnt i første ledd kan luftfartsmyndigheten, uten hinder av taushetsplikt, kreve av tjenesteyteren:

Luftfartsmyndigheten kan gi pålegg om at overtredelse som nevnt i første punktum skal opphøre.

Luftfartsmyndigheten kan pålegge tjenesteyteren å betale tvangsmulkt til staten dersom krav fremmet i medhold av annet ledd nr. 1, 2, 3 eller 5, eller annet ledd siste punktum, ikke etterkommes. Luftfartsmyndigheten bestemmer når tvangsmulkten skal begynne å løpe. Luftfartsmyndigheten kan frafalle krav om påløpt tvangsmulkt helt eller delvis.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, og måten tilsynet etter annet ledd ellers skal utøves på.

Om nødvendig kan luftfartsmyndigheten kreve bistand fra politiet til å gjennomføre tiltak som nevnt i annet ledd.

Luftfartsmyndigheten kan pålegge et foretakovertredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som handler på vegneav foretaket

Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse skaldet særlig legges vekt på overtredelsens grovhet ogvarighet, utvist skyld og foretakets omsetning. Luftfartstilsynetkan i særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to månederetter at vedtaket fattes. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlagfor utlegg. Dersom foretaket går til søksmålmot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.Retten kan prøve alle sider av saken.

Adgangen til å pålegge gebyrforeldes etter 5 år. Fristen avbrytes når luftfartsmyndighetenmeddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av loven ellerpålegg gitt i medhold av loven.

Kongen kan gi forskrift om utmåling avovertredelsesgebyr.

Departementet kan gi forskrift om etablering av etklageorgan for løsing av tvister mellom passasjerer ogflyselskaper, og bestemme at flyselskaper som flyr i, til ellerfra Norge skal være underlagt ordningen. Departementetkan også gi forskrift om at andre tjenesteytere som i anledningav befordring har forpliktelser overfor passasjerene, skal væreunderlagt ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikkevære rettslig bindende.

Departementet kan fastsette forskrift om klageorganetsoppnevning, myndighetsområde, sammensetning, organisering,saksbehandling, finansiering, og forholdet til voldgiftsklausuler.I forskriften skal departementet kunne gi regler om

avgjørelse av habilitet som avviker frareglene om saksbehandling i forvaltningsloven § 8 annetog tredje ledd,

at personer som utfører arbeid for klageorganet skalbevare taushet om navnet og identiteten til de som klager,

at det kan gjøres unntak fra forvaltningsloven §§ 11,11a, og 11d,

at klageordningen helt eller delvis skal finansieresgjennom gebyrer fra flyselskapene, eventuelle andre tjenesteyteresom er underlagt ordningen, og klagerne,

at et foretak som har fått en avgjørelsei klageorganet mot seg, innen en bestemt frist skal gi klageorganeten skriftlig redegjørelse for hvorfor den ikke etterleveravgjørelsen, og

at redegjørelser som nevnt i nr. 5, oglister over navn på de foretakene som ikke har etterlevdavgjørelsene, skal offentliggjøres på egnetmåte.

Dersom det oppstår tvist mellom en passasjerog en tjenesteyter som er underlagt klageorganets myndighetsområdeetter § 10-44, skal passasjeren skriftlig opplyses om rettentil å klage i medhold av § 10-46. Departementetkan fastsette forskrift om at passasjerene ved bestilling, elleri forbindelse med befordringen, skal opplyses om retten til å klageetter § 10-46. Departementet kan fastsette forskrift omhvilket innhold opplysningsplikten etter første og annet punktumskal ha, om måten opplysningene skal gis på, oghvem som har plikt til å gi opplysningene.

Alle passasjerer som omfattes av klageorganets myndighetsområdeetter § 10-44 skal ha rett til å klage til klageorganetdersom de har saklig interesse i å be om en vurdering avsaken. Departementet kan fastsette forskrift om hvem som har klagerett.

Så lenge en tvist er til behandling iklageorganet, kan ikke en part bringe den inn for de alminnelige domstolene.En tvist anses for å være til behandling fra dettidspunkt begjæringen om klagebehandling er kommet inntil klageorganet. En sak som klageorganet har realitetsbehandlet,kan bringes direkte inn for tingretten.

(1) Departementet, luftfartsmyndigheten, eller andresom utfører oppgaver på deres vegne, kan påleggefølgende personer å gi opplysninger som er nødvendige å haved utføringen av deres oppgaver etter denne loven, elleretter forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av loven:

(2) Departementet og luftfartsmyndigheten kan påleggeperson som nevnt i første ledd, eller foretak en slik personutfører tjeneste eller arbeid for, å betale tvangsmulkttil staten dersom pålegg etter første ledd ikkeetterkommes.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et organ som er tildelt myndighetsoppgaver i eller i medhold av denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelse av sitt arbeid. Opplysninger som er taushetsbelagte etter første punktum, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene er av vesentlig betydning for slik myndighet eller organisasjon, og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang som det organet som gir opplysningene fra seg. Bestemmelsen her gjelder ikke opplysninger som mottas i henhold til reglene i kapittel XII.