2 Bakgrunn

Flypassasjerer som opplever at de ikke mottar de ytelsene de har krav på vil lett kvie seg for å forfølge kravet sitt. Årsaken er ofte en blanding av at kravet er av beskjeden økonomisk verdi, at rettsreglene innenfor luftfarten ofte er både uklare og vanskelig tilgjengelige, at styrkeforholdet mellom passasjer og flyselskap av naturlige årsaker ofte oppleves som ujevnt, og at det for mange reisende ikke finnes noe etablert konfliktløsningsorgan utenfor de ordinære domstolene. Samlet sett fører dette til at det i dag antas å være et gap mellom passasjerenes formelle og reelle rettigheter - mellom det de har krav på, og det de faktisk mottar.

Den harde priskonkurransen innenfor deler av luftfarten, med stadige behov for å redusere driftskostnadene, gjør i tillegg at behovet for å definere og håndheve klare minstestandarder for tjenestenes innhold øker. Sett fra passasjerenes side vil det kunne oppfattes som vilkårlig, og dermed urettferdig, forskjellsbehandling dersom enkelte flyselskaper ikke gir passasjerene de rettighetene de har krav på. Dette problemet styrkes av at passasjerene ofte ikke har tilgang til opplysninger som setter dem i stand til å foreta sammenlikninger mellom kvaliteten på flyselskapenes tjenester før de kjøper en billett. Og selv om de har tilgang til relevante opplysninger, vil det kunne ta så mye tid å innhente dem at det i praksis ikke lar seg gjøre.

Sett fra flyselskapenes side vil manglende håndhevelse av passasjerenes rettigheter gi et konkurransefortrinn for flyselskaper som sparer penger ved å tilby tjenester som ikke tilfredsstiller lov- og forskriftsbestemte krav.

Med tanke på å imøtekomme disse utfordringene, har EU allerede vedtatt to forordninger som styrker passasjerens rettigheter. I tillegg er det lagt frem forslag til, og bebudet, nye passasjerrettighetsregler innenfor både luftfartsområdet og andre transportsektorer. De viktigste forslagene presenteres i kapittel 4. Samlet viser disse at både innholdet i rettighetsbestemmelsene, og kravene til måten rettighetene skal kunne håndheves på, i fremtiden vil bli standardisert i større grad enn de har vært til nå.