8 Klageorgan for behandling av klager mot politiet
8.1 Klageorgan for behandling av klager mot politiet
I Rønnebergutvalgets rapport om SEFOs etterforsking, er det på side 104 flg. foreslått at det etableres et eget Klage- og tilsynsorgan til behandling av klager på politiet. Det vises til at nærmere 30% av de anmeldelsene som inngis til SEFO i realiteten er klager over kritikkverdige, men ikke straffbare forhold, begått av politiet. Disse anmeldelsene hører med andre ord ikke hjemme i straffesakssystemet («SEFO-sporet»), og sakene vil ofte bli henlagt uten nærmere etterforsking. I en del tilfeller ligger sakene imidlertid slik an, at det kunne ha vært på sin plass med en nærmere gjennomgang av politiets eller påtalemyndighetens handlemåte. Dagens system kan gi feil signaler i den forstand at en henleggelse lett vil oppfattes som at det ikke har vært noe å bemerke til politiets eller påtalemyndighetens opptreden. Dette til tross for at henleggelsen kun er uttrykk for at det ikke er grunnlag for å reagere eller etterforske nærmere med henblikk på en straffereaksjon.
Departementet vil arbeide videre med forslaget fra utvalget for så vidt gjelder spørsmålet om opprettelse av et eget klageorgan for behandling av klager mot politiet. I denne sammenheng er det naturlig å innhente informasjon om hvordan noen andre land har løst dette og drøfte spørsmålet med berørte instanser og organisasjoner. Gjennom dette arbeidet vil departementet søke å avklare hvilke typer saker som vil være egnet for behandling i et slik klageorgan og hvordan dette organet skal være organisert og sammensatt.
Her vil det være en rekke vanskelige avveininger, blant annet opp mot statsrådens konstitusjonelle ansvar og opp mot arbeidsgiveransvaret som ligger hos Politidirektøren og den enkelte politimester. Det vil også være nødvendig å foreta avgrensinger mot saker som skal behandles av det fremtidige etterforskningsorgan for politi- og påtalemyndigheten.
Dersom det fremsettes klage mot polititjenestemenns tjenesteutøvelse, politiets håndtering av en konkret sak eller det for øvrig fremsettes systemkritikk mot politiets virksomhet, vil det kunne være flere mottakere av en slik klage:
Politimesteren/sjefen for vedkommende særorgan
Politidirektoratet
Justisdepartementet på overordnet nivå for alle underliggende ledd
Stortingets EOS-utvalg for så vidt angår PST-relaterte spørsmål
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Det er viktig å understreke at det er politisjefene som har ledelsesansvaret, herunder også arbeidsgiveransvaret for etatens ansatte og deres virksomhet. Dette ledelsesansvaret er en sentral forutsetning for styringen av norsk politi. Selv om det blir etablert et særskilt klageorgan for behandling av klager mot politiet, bør man søke å ivareta dette som et hovedprinsipp, slik at ordningen ikke griper inn i eller utydeliggjør politisjefens ledelses- og arbeidsgiveransvar.
Dersom en tjenestemann ilegges straff for en straffbar handling begått i tjenesten (etter etterforsking av SEFO) eller mottar kritikk for sin tjenesteutøvelse (etter klagebehandling i politidistriktet/Politidirektoratet) kan det føre til arbeidsrettslige eller disiplinære reaksjoner mot vedkommende. Regler om dette er gitt i blant annet tjenestemannsloven og personal- og disiplinærreglementer. I de alvorligste tilfellene kan det bli reist sak om avskjedigelse eller oppsigelse. Ved krav om avskjed kan det være aktuelt med suspensjon. Ved mindre alvorlige forgåelser kan det være aktuelt med ordensstraff, som kan ilegges både ved overtredelse eller unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter og ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten. I disse sakene har tilsettingsrådet en sentral rolle.
En opprettelse av et eget klageorgan for behandling av klager mot politiet vil trolig nødvendiggjøre endringer i regelverket. Det er en rekke spørsmål som må utredes og vurderes før departementet kan fremme forslag om opprettelse av et slikt klageorgan for politisaker. Et slikt forslag krever også en grundig høringsprosess. Departementet vil komme tilbake til saken så raskt som mulig.