9 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til ny ordning innebærer driftsutgifter i form av lønn til ansatte og godtgjørelse til medlemmer, i tillegg kommer utgifter til leie av lokaler og utstyr. Videre vil det være visse investeringskostnader forbundet med etablering av det nye etterforskingsorganet. Kostnadene er anslått til ca. 3 mill. kr. Foreliggende budsjett for SEFO-ordningen fremstår videre som faktisk underbudsjettert og bør i denne sammenheng oppjusteres for å kunne gi et riktig bilde av dagens forbruk. Det anses som naturlig at det faglige og administrative ansvaret for en slik ordning fortsatt vil ligge hos henholdsvis Riksadvokaten og Justisdepartementet.
Det antas samlet sett at en ny ordning som foreslått vil innebære driftskostnader på om lag 21 mill. kr, hvorav kostnadene vil antas slik fordelt på bakgrunn av de siste års regnskapstall og antatte bemanningsbehov
organets ledelse og administrasjon, herunder midler til kompetanseoppbygging, ca. 5 mill. kr
regional avdeling Øst, ca. 7 mill. kr
øvrige regionale avdelinger, ca. 9 mill. kr
Utgiftene til de regionale avdelingene utenom avdeling Øst vil øke i den grad en baserer seg på at de regionale avdelingene får en sekretariatsleder/etterforsker på heltid. Dersom man skulle velge å beholde dagens ordning for etterforsking vil de økonomiske og administrative konsekvenser, om man holder seg på dagens forbruk, medføre et årlig bevilgningsbehov på ca. 10 mill. kr, jf. regnskapstall siste år. Forbruket har vært økende de seneste årene. Rønnebergutvalget foreslår imidlertid en rekke forbedringer av ordningen, hvorav de fleste nok bør gjennomføres dersom man skal beholde dagens ordning. Forslagene er ikke tallfestet av utvalget. Dersom man ser bort fra utvalgets forslag om opprettelse av klage- og tilsynsorgan, vil en opprustning i tråd med forslagene sannsynligvis beløpe seg på om lag 2-3 mill. kr utover dagens forbruk. Særlig vil det være utvalgets forslag vedrørende kompetansehevende tiltak, frikjøp av medlemmer og sekretærhjelp og vaktordning som vil være kostnadskrevende. Forslaget til en utvidelse av dagens ordning etter modell 1 vil utover ovenstående opprustningstiltak innebære utgifter knyttet til drift av Sentralenheten og til samordnende tiltak på til sammen ca. 4 mill. kr. Dette vil medføre et samlet årlig bevilgningsbehov ved modell 1 på 16-17 mill. kr. Investeringskostnadene anslås til om lag 1 mill. kr. Forslaget til et sentralt landsdekkende organ i henhold til modell 2 anslås å samlet medføre et årlig bevilgningsbehov på 26 mill. kr, hvorav 24 mill. kr til driftskostnader av organet og 2 mill. kr til kompetansehevende tiltak. En ordning etter modell 2 vil innebære investeringskostnader på ca. 6 mill. kr.
Departementet ser det press bruken av dommermedlemmer vil kunne innebære for domstolene. Imidlertid anser departementet dommere som særlig kvalifisert for denne type arbeid, både ut fra faglige og tillitsmessige hensyn. Departementene antar at endringene i organiseringen vil medføre en viss avlastning av embetene, samtidig som fremtidig ressursbelastning bedre vil kunne synliggjøres. Den belastning dette påfører embetene bør søkes kompensert gjennom eksempelvis inndekking av sekretærhjelp mv.
Ettersom lovforslaget åpner for å overføre påtalekompetanse fra statsadvokatene til Spesialenheten vil dette frigjøre noe ressurser i påtalemyndigheten. Dette dreier seg imidlertid om et lite antall saker i året, og gir følgelig ikke grunnlag for kutt i de ordinære budsjettene til påtalemyndigheten. Overføringen av påtalespørsmålet vil videre kunne bidra til kortere saksbehandlingstid ved at sakene nå skal sendes til et spesialisert påtaleledd.
En ordning som foreslått vil gjøre tilgang til og kommunikasjon med publikum atskillig bedre. Kommunikasjon med allmennheten, i tillegg til anmeldte og anmelder er etter departementets mening av avgjørende betydning for tillit og troverdighet. Forslaget til ny ordning vil medføre betydelige lettelser for publikum i forhold til ordningens tilgjengelighet og publikums mulighet til å få informasjon om virksomheten.
Dersom man kommer til at det bør etableres et eget saksbehandlingssystem for saker som omhandler etterforskingen i saker hvor embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått en straffbar handling, vil dette kunne medføre visse administrative og økonomiske kostnader i en oppstartsfase.