5 Åremålsansettelser
5.1 Innledning
Åremål vil si at en ansettelse gjelder for et begrenset antall år, selv om stillingen er permanent og funksjonene tilknyttet denne er av varig karakter. Når åremålet løper ut, skal vedkommende som hovedregel fratre stillingen, eventuelt ansettes for en ny periode.
5.1.1 Gjeldende rett
Det følger av arbeidsmiljøloven at fast ansettelse skal være hovedregelen etter norsk rett. Det må foreligge særskilt hjemmel for å kunne ansette på åremål, og derved frata arbeidstakeren det alminnelige stillingsvernet.
I kommunal og fylkeskommunal sektor gir kommuneloven § 24 nr. 3 adgang for kommunestyret og fylkesting til å bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. For privat sektor finnes hjemmelen for åremålstillinger i arbeidsmiljøloven § 14-10. Etter § 14-10 (1) kan øverste leder i en virksomhet ansettes på åremål. I statlig sektor suppleres arbeidsmiljøloven av tjenestemannsloven § 3 nr. 2 og 3 med forskrifter, som gir anledning til å inngå åremålskontrakter for en rekke lederstillinger og andre typer stillinger. I tillegg bestemmer Grunnloven § 22 tredje ledd, siste punktum at visse embetsmenn som ikke er dommere, kan utnevnes i åremålstillinger.
5.1.1.1 Kommuneloven § 24 nr. 3
Bestemmelsen fastslår at:
«Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Slikt åremål skal være på minst seks år.»
Bakgrunnen for innføringen av bestemmelsen var at det ble lagt til grunn at det er fordelaktig for kommuner/fylkeskommuner som arbeidsgiver med åremålsansettelser i topplederstillingene. Slike ansettelser åpner for administrativ fornyelse og jobbrotasjon, og vil gjøre det lettere å tilpasse den administrative struktur etter behov.
Hovedkomiteen for lokalforvaltningen foreslo i NOU 1988: 38 Nye mål og retningslinjer for reformer i lokalforvaltningen å begrense åremålstillinger til å gjelde administrasjonssjef, etatssjefer og andre overordnede stillinger. Kommunelovutvalget (NOU 1990: 13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner ) var enig i dette og presiserte at åremålsansettelse bør begrenses til stillinger som er tillagt et kvalifisert lederansvar på et høyt nivå. I Ot.prp. nr. 42 (1991-92) Om lov om kommune og fylkeskommuner (kommuneloven) sluttet departementet seg til disse synspunktene og viste til at når det gjelder begrepet «ledende stilling» er det store variasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene med hensyn til hvordan administrasjonen er organisert og hvilke stillinger som er opprettet. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å fastsette direkte i loven hvilke stillinger som skal kunne besettes på åremål. Det heter videre at det kan være naturlig å se hen til uttrykket «leder av forvaltningsgren» i valglovens og kommunelovens bestemmelser om valgbarhet ved vurderingen av om vedkommende kan ansettes på åremål, uten at dette skal ha en avgjørende betydning.
Det er blitt reist spørsmål fra kommunesektoren og KS om hvilke stillinger som kan besettes på åremål. Det er særlig forståelsen av begrepet «ledende administrative stillinger» som har reist tvil i praksis.
Departementet har ikke ønsket å stille opp eksakte retningslinjer for hva som ligger i dette begrepet. Departementet har imidlertid vist til at det kan være naturlig å ta utgangspunkt i begrepet «leder av forvaltningsgren» i valglovens og kommunelovens valgbarhetsregler når en skal vurdere hvilke stillinger som kan ansettes på åremål etter kommuneloven § 24 nr. 3, uten at det er en nødvendig sammenheng mellom disse to begrepene. Med uttrykket «leder av forvaltningsgren» siktes det til et avgrenset og utadrettet funksjonsområde i den kommunale/fylkeskommunale forvaltningen. For å anse en person som leder av forvaltningsgren, må vedkommende ha en kvalifisert lederstilling, der vedkommende har et selvstendig ansvar. Stillinger som innebærer lederfunksjoner med delegerte fullmakter fra administrasjonssjefen over et spesifikt budsjett- og resultatansvar innenfor en del av administrasjonen, må omfattes av uttrykket. Typiske stillinger som faller inn i denne kategorien er etatsledere.
I vurderingen av om en stilling er «ledende administrativ» må det tas utgangspunkt i kommunens/fylkeskommunens organisasjonsstruktur. Departementet har uttalt at virksomhetsledere, eksempelvis rektorer, i kommuner med flere beslutningsnivåer ikke kan ansetts på åremål. Departementet kom til motsatt konklusjon i en konkret sak der en fylkeskommune var organisert i en to-nivå-modell slik at rektorene rapporterte direkte til administrasjonssjefen. Forutsetningen var da at den enkelte rektor hadde fullt administrativt ansvar over virksomheten på den enkelte skole, herunder budsjett- og personalansvar.
Departementet har ikke hatt saker til behandling der departementet har foretatt en konkret vurdering av hvorvidt ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak faller inn under begrepet «ledende administrativ stilling» i kommuneloven § 23 nr. 4.
Departementet har vurdert det slik at ombudstillinger faller utenfor betegnelsen «ledende administrativ stilling». Begrunnelsen for dette er at Kommunelovutvalget i sin utredning viser til regler som gjelder for åremålsstillinger i staten, herunder forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. av 11. november 1983. I denne forskriften omhandles «den øverste administrative leder for en virksomhet» og «faglige lederstillinger» som to forskjellige kategorier, jf. forskriften § 3 nr. 1 første og annet ledd. Departementet har derfor tolket forarbeidene slik at hensikten med å benytte begrepet «administrative stillinger» er å skille disse stillingene fra faglige lederstillinger.
5.1.1.2 Arbeidsmiljøloven § 14-10
Etter arbeidsmiljøloven § 14-10 (1) kan «øverste leder i en virksomhet» ansettes på åremål, eller «når dette anses nødvendig som følge av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon». Bestemmelsen er en direkte videreføring av den tidligere bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav d. Bakgrunnen for bestemmelsen var at tjenestemannsloven og kommuneloven allerede inneholdt tilsvarende bestemmelse, og i forarbeidene ble det lagt til grunn at behovet er like stort i privat virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 50 (1993 - 94) Om lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. s. 177.
Et bærende synspunkt bak revisjonen av arbeidsmiljøloven, jf. Ot. prp. nr. 49 (2004–2005) og Ot.prp. nr 24 (2005-2006), har vært å fastsette et mest mulig likt stillingsvern i privat, kommunal og statlig sektor. En utvidet adgang til midlertidig ansettelse i en sektor fremfor en annen bør derfor prinsipielt sett ha en sterk begrunnelse.
Etter arbeidsmiljøloven ville det bare være administrasjonssjefen i en kommune/fylkeskommune som kunne ansettes i åremålsstilling, da kommunen defineres som én virksomhet. Kommunenes ulike organisering og prinsippet om organisasjonsfrihet tilsier at det kan være behov for å ansette også andre ledere i åremålsstillinger. Åremålsansettelse i kommuner og fylkeskommuner er derfor spesialregulert i kommuneloven.
Når det gjelder forholdet mellom kommuneloven § 24 nr. 3 og arbeidsmiljøloven § 14-10, vil kommunelovens bestemmelse ha forrang når det gjelder hvilke stillinger som kan besettes på åremål, og hvilke organer som skal avgjøre spørsmålet om bruk av åremål og lengden på perioden. Arbeidsmiljølovens regler regulerer øvrige virkninger av åremålet, herunder varslingsplikten mv.
5.1.1.3 Tjenestemannsloven
I tjenestemannsloven er det inntatt flere hjemler for Kongen til å gi forskrifter om bruk av åremål (utover øverste leder) for arbeidstakere ansatt i staten. Loven gjelder for embetsmenn der dette utrykkelig er sagt i lovteksten. Det er blant annet adgang til åremålsansettelse for nærmere angitte grupper tjenestemenn.
5.1.1.4 Opplæringsloven
Opplæringsloven § 9-1 andre ledd hjemler adgang til å ansette rektorer på åremål. Dette er den eneste bestemmelsen i særlovgivningen som omhandler kommunale stillinger og åremål. Det fremgår av Ot.prp. nr. 57 (2004-2005) Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova at begrunnelsen for bestemmelsen er at rektor er pedagogisk, faglig og administrativ leder av skolen. Dette innebærer et selvstendig ansvar for den virksomhet som i lov og forskrift er lagt til skolen.
5.2 Utenlandsk rett
5.2.1 Sverige
I Sverige er adgangen til midlertidig ansettelse regulert i Lagen om anställningsskydd (LAS) (1982:80) samt i enkelte særlover og forskrifter som gir særlige bestemmelser om midlertidig ansettelse, blant annet Högskoleförordningen.
Utgangspunktet i svensk lovgivning er fast ansettelse, men med adgang til midlertidig ansettelse i nærmere angitte tilfeller. LAS inneholder en liste over hvilke grunner og situasjoner som tillater midlertidig ansettelse. Lovens liste over kriterier er relativt omfattende, og inneholder både konkrete og mer eller mindre skjønnsmessige vilkår, som dels er kombinert med tidsbegrensninger. Det er på ulike vilkår adgang til midlertidig ansettelse ved bestemt sesong, bestemt arbeid eller ansettelse for en bestemt tid dersom det er begrunnet med «arbetets särskilda beskaffenhet», ved vikariat, praksisarbeid, feriearbeid og i påvente av avtjening av militær verneplikt, samt når arbeidstaker har fylt 67 år.
5.2.2 Danmark
Tjenestemandslovens § 2 nr. 3 og lovbekendtgørelse nr. 680 af 17. september om åremålsansættelse af tjenestemænd og ansatte på tjenestemandslignende vilkår (åremålsloven) gir hjemmel til å ansette tjenestemenn i stat, amt og kommuner på åremål. Ansettelse på åremål er nærmere regulert i cirkulære om åremålsansættelse, og både for statlige og kommunale tjenestemenn er det inngått rammeavtaler om åremålsansettelser.
Åremålsreglene inneholder ingen begrensninger med hensyn til hvilke stillinger som kan besettes på åremål. Kommunalbestyrelsen beslutter etter forhandling med vedkommende forhandlingsberettigede organisasjon om en tjenestemannsstilling skal besettes på åremål, og fastsetter åremålsperiodens lengde. Åremålsperioden skal være på minimum tre år, maksimalt seks år. Det er mulig å forlenge åremålsperioden med tre år dersom både arbeidsgiver og den åremålsansatte er enige om det. Samlet kan åremålsansettelsen inklusiv forlengelsene maksimalt være på ni år.
5.2.3 EØS-avtalen - direktiv om midlertidig ansettelse
EU har vedtatt et direktiv om midlertidig ansettelse: Rådsdirektiv 99/70 EF av 28. juni 1999. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere dette EU-direktivet.
Direktivet om midlertidig ansettelse er basert på en rammeavtale inngått mellom de sentrale europeiske arbeidslivsparter. Foranledningen til direktivet var en oppfordring fra Det europeiske råd om å fremforhandle avtaler med sikte på modernisering, herunder legge til rette for mer fleksible arbeidsformer, mer produktive og konkurransedyktige foretak, samt å oppnå den nødvendige likevekt mellom fleksibilitet og vern.
Direktivet fastslår at fast ansettelse skal være hovedregelen, og inneholder prinsipper og minstekrav for midlertidig ansettelse, herunder ansettelsesvilkår.
5.3 Vurderinger og forslag i hørings- notatet
5.3.1 Vurdering av utvidelse av adgangen til å ansette på åremål
Departementet vurderte i høringsnotatet om adgangen til å ansette på åremål burde utvides noe. Departementet fremmet ikke forslag om en mer konkret lovtekst med hensyn til begrepet «ledende administrative stillinger», men ba høringsinstansene ta stilling til om ledere av kommunale foretak og kommunale ombud også skal kunne ansettes på åremål.
Åremålsstillinger bryter med det alminnelige vernet i arbeidsmiljøloven. Det er derfor viktig å forhindre at kommuneloven i for utstrakt grad kan fortolkes utvidende med hensyn til hvilke stillinger som kan ansettes på åremål. Det bør derfor etter departementets oppfatning foreligge særskilte behov som begrunner at en stilling skal kunne være en åremålsstilling. Åremålsansettelse åpner for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse den administrative struktur etter behov. Det er store variasjoner med hensyn til hvordan kommunene og fylkeskommunene er organisert. Bestemmelsen om adgangen til å ansette på åremål i kommunal sektor må derfor til en viss grad bli skjønnsmessig.
5.3.2 Ledere av kommunale og fylkes- kommunale foretak
Med foretaksledere forstås ledere av kommunalt og fylkeskommunalt foretak, jf. kommuneloven § 70. Et kommunalt foretak er en relativt frittstående del av kommunens eller fylkeskommunens forvaltning, men det er ikke et eget rettssubjekt. Etter kommuneloven § 72 har ikke administrasjonssjefen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet ovenfor foretakets leder.
Reglene om kommunale og fylkeskommunale foretak er utformet med sikte på å være et tilbud for organisering av mer forretningspreget virksomhet. Det er derfor sentralt at slike virksomheter innehar omstillingsevne. Liten endringsevne hos kommunale og fylkeskommunale foretak kan medføre manglende evne til å møte konkurranse fra andre offentlige og private aktører. I en slik situasjon er det påkrevd at øverste leder fungerer godt og har evne til faglig og administrativ nyorientering. Dersom ledere av kommunale foretak kan ansettes på åremål er det mulig å skifte ut slike ledere med visse mellomrom. Kommunene har påpekt at det foreligger et reelt behov for å kunne ansette slike ledere på åremål.
5.3.3 Ombudstillinger
Med begrepet ombud legger departementet til grunn at det er snakk om en person som er tilsatt for å utføre bestemte kontroll- /tilsynsfunksjoner i offentlig eller privat sektor for å sikre en nærmere angitt gruppes interesser.
Statlige ombud har siden innføringen av ordningen med Stortingets ombudsmann for forvaltningen (ved lov av 22. juni 1962 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen) hatt en sentral betydning i samfunnet. Sivilombudsmannen skal i henhold til sivilombudsmannsloven § 3 «søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at menneskerettighetene respekteres.» Andre statlige ombud som - på sine spesielle områder - har liknende funksjoner, er Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Barneombudet, Ombudsmannen for forsvaret og Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige. Alle statlige ombud er etter det departementet kjenner til ansatt på åremål. Åremålsansettelsen er regulert i de aktuelle særlovene. Det følger eksempelvis av sivilombudsmannsloven § 1 at sivilombudsmannen velges av Stortinget for fire år.
I de senere årene har flere kommuner og fylkeskommuner opprettet kommunale ombudstillinger, eksempelvis såkalte byombud, helse- og sosialombud og elevombud. Mange av de kommunale ombudene har en funksjon som ligger nær opp til de statlige ombudene. Dette reiser naturlig spørsmål om også de kommunale og fylkeskommunale ombudene skal kunne ansettes på åremål.
I en stilling som ombud er det viktig at vedkommende opptrer uhildet og markerer uavhengighet til kommunestyret eller fylkestinget. Det er hevdet at ansettelse på åremål kan gjøre det vanskelig å sikre nødvendig ytrings- og beslutningsmessig uavhengighet i forhold til kommunens og fylkeskommunens politiske ledelse. Bakgrunnen for dette er at det fryktes at ombudet bevisst eller ubevisst blir mer opptatt av å tekkes den politiske ledelse for å sikre en reansettelse, enn å ivareta sin gruppes interesser.
Uavhengighet til den politiske ledelse er således i utgangspunktet et moment som taler for at ombud ikke bør kunne ansettes på åremål. På en annen side underlegger et kommunestyre seg en selvpålagt og frivillig kontroll dersom det velger å oppnevne kommunale ombud. Det kan derfor anføres at når kommunene kan velge å ikke ha et ombud, må de også kunne velge en mindre permanent løsning, nemlig å ansette på åremål.
5.4 Høringsinstansene
Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg (55 i alt) er positive til utvidet adgang til åremålsansettelse. De høringsinstansene som har uttalt seg om åremålsansettelse er 34 kommuner, 11 fylkeskommuner, én fylkesmann (Fylkesmannen i Vestfold), ett departement (tidligere Arbeids- og sosialdepartementet), KS, fem arbeidstakerorganisasjoner, regionrådet for Nord–Gudbrandsdalen og Longyearbyen lokalstyre. Flertallet av kommunene stiller seg positive til å utvide kretsen av personer som kan ansettes på åremål. Fylkesmannen i Vestfold stiller seg bak forslaget. Blant fylkeskommunene er det kun Nord-Trøndelag fylkeskommune som er negativ til forslagene. Flere av de høringsinstansene som har kritiske merknader kan ikke se behovet for en eventuell utvidelse av adgangen til åremålstilsetting og etterlyser en bedre begrunnelse. Noen instanser viser også til at det er uheldig at særlovgivning åpner for svekkelse av det alminnelige stillingsvernet. Alle arbeidstakerorganisasjonene er i mot forslagene. Blant de negative uttalelsene er det noen flere innvendinger mot ansettelse på åremål som kommunale ombud enn slik ansettelse av ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak.
Tidligere Arbeids- og sosialdepartementet uttaler at
«det er noe uklart hvor strengt eller liberalt begrepet «ledende administrative stillinger» blir fortolket i praksis, særlig gjelder det vurderingen av om leder av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak faller utenfor eller ikke. Vi har derfor vanskelig for å vurdere i hvilken grad forslaget reelt sett representerer en utvidelse i forhold til gjeldende bestemmelser [..….] ASD mener prinsipielt at utvidet adgang til midlertidig ansettelse i en sektor fremfor en annen bør ha en sterk begrunnelse og vi er usikre på om dette er tilfelle for de aktuelle stillinger i kommunene henholdsvis leder av kommunale og fylkeskommunale foretak og ombudstillinger».
KS uttaler at
«det sentrale med ei eventuell lovendring må vere å gjere lova klarare. Kommunelovas § 24 nr. 3 er tilpasse organisasjonsmodellar dei fleste kommuner har forlate. Det er etter gjeldande rett ikkje samanheng mellom arbeids- og ansvarsområde og høve til åremålstilsetjing. (...) Dei endringane departementet foreslår i denne samanheng er likevel ikkje tilstrekkelege. Det er KS si vurdering at når ein nå vurderer å endre lova, bør det i større grad gjerast klart i kva stillingar ein kan tilsetje i åremål). KS viser her til at tidlegare merknader i kommunelova om «leder av forvaltningsgren» i vallova og kommunelova i dag gir lita eller inga rettleiing. Det vil såleis vere meir relevant å knyte åremålstilsetjing til vilkår om å ha fullt administrativt ansvar med omsyn til budsjett og arbeidsgivarfunksjon.»
Time kommune uttaler at
«ei utviding til at dette (åremåltilsetting) og gjeld leiarar av kommunale foretak og lokale ombud gir jamstilling for viktige leiarposisjonar.»
Tønsberg kommune mener at
«det ikke vil svekke arbeidsmiljølovens hovedprinsipp om fast ansettelse dersom man utvider ordningen med åremålsansettelse til også å gjelde lederne i kommunale foretak. Behovet for åremål i disse stillingene er ikke vesensforskjellig fra «ledende administrative stillinger» som man i dag anledning til å ansette på åremål.»
Tønsberg kommune er
«skeptisk til at forskjellige ombudstillinger skal ansettes på åremål. Dette er stillinger der det er viktig at vedkommende står faglig helt fritt i forhold til kommunens administrative og politiske ledelse. Vedkommende må derfor ikke stilles i slik situasjon at han eller hun kan mistenkes for å ta hensyn til press fra den administrative eller politiske ledelse for å få fornyet åremål.»
Stavanger kommune støtter forslagene fordi de gir «økt kommunal handlefrihet».
Tydal kommune uttaler at
«Det er et naturlig demokratisk prinsipp at den enkelte kommune får avgjøre en eventuell utvidelse av adgangen til bruk av åremålstilsettinger. Det forutsettes da at slike saker på vanlig måte drøftes med de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalens prinsipper.»
Narvik kommune mener
«det prinsipielt er riktig at retten til å ta i bruk åremålstilsetting i lederstillinger i kommunale foretak og blant kommunale ombud sikres. Tilsvarende mulighet bør også lovfestes i forhold til lederstillinger i interkommunale selskaper og eventuelle nye organisasjonsformer som samkommuner og lignende dersom det åpnes adgang til å etablere slike ordninger.»
YS uttaler:
«Etter vår oppfatning er det ingen gode argumenter for et svakere stillingsvern i kommunal sektor enn i privat sektor. YS primære standpunkt er derfor at kommunelovens § 24 nr. 3 bør oppheves og tilsettingsforholdene reguleres etter arbeidsmiljølovens regler.»
Akademikerne mener at
«Snarere enn å utvide åremålsadgangen for kommunal sektor, bør man heller vurdere å innskrenke den. Akademikerne finner det uheldig at særlovgivning åpner for utstrakt svekkelse av det alminnelige stillingsvernet […...] Når det gjelder kommunale ombudstillinger, er vi uenig i at et særskilt behov gjør seg gjeldende. I likhet med departementet mener vi at politisk uavhengighet er viktig for denne gruppen. Dette sikres best ved at ombudene har et ordinært stillingsvern.»
Unio uttaler at de
«er prinsipielt skeptisk til midlertidige ansettelser. [...] Usikkerheten i dagens regelverk om hvem som kan ansettes på åremål er uheldig. Definisjonen av «ledende administrative stillinger» er noe vag. Det bør ikke være kommunens organisasjonsstruktur som skal bestemme hvem som skal ansettes på åremål. Det betyr at en kommune med flat struktur kan ha mange åremål og vice versa [...] Til slutt vil vi nevne at økt bruk av åremålstillinger kan føre til problemer med rekrutteringen til slike stillinger. Dette gjelder spesielt hvis en ønsker å ansette personer fra andre sektorer hvor det ikke er mulighet til å få permisjon fra gjeldende arbeid.»
Oslo kommune viser til at det er
«kommunestyret som har vedtakskompetanse til å avgjøre om bestemte stillinger skal besettes på åremål.»
5.5 Departementets merknader og forslag
5.5.1 Ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak
Departementet har kommet til at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, foretaksledere, kan innfortolkes i begrepet «ledende administrative stillinger i kommuneloven § 24 nr. 3.
I forarbeidene til kommuneloven omtales ikke dette spørsmålet. Dette er naturlig siden kommuneloven ble vedtatt i 1992, mens kapittel 11 i kommuneloven Kommunalt og fylkeskommunalt foretak, først ble tilføyd ved lov av 29. januar 1999 nr. 5. Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) Om lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak) omhandler ikke denne problemstillingen.
Et kommunalt foretak er en relativt frittstående del av kommunens eller fylkeskommunens forvaltning, men det er ikke et eget rettssubjekt. Reglene om kommunale og fylkeskommunale foretak er utformet med sikte på å være et tilbud for organisering av mer forretningspreget virksomhet. Med foretaksledere forstås ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, jf. § 70. Bestemmelsene om daglig leders myndighet fremgår av § 71. Daglig leder er direkte underordnet styret. Dette må ses i sammenheng med kommuneloven § 72 nr.1 om at administrasjonssjefen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet ovenfor foretakets leder. Daglig leder har primæransvaret for økonomi- og formuesforvaltningen og vil i henhold til delegasjon fra styret ha myndighet til å ansette foretakets personell. Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighet, jf. § 73. nr. 3.
Ved fortolkningen av utrykket «ledende administrative stillinger» må en se hen til utviklingen i kommunesektoren med færre nivåer, flere og mer selvstendige resultatenheter og organisering av forretningspreget virksomhet i kommunale og fylkeskommunale foretak. Kommunale organisasjonsmodeller er under stadig endring, og det er viktig å ha et lovverk som er mest mulig fleksibelt i forhold til uviklingen. Det er dermed mer relevant å ta utgangspunkt i hvorvidt vedkommende har fullt ansvar med hensyn til budsjett og arbeidsgiverfunksjon enn å ta utgangspunkt i den mer tradisjonelle forståelsen av uttrykket «leder av forvaltningsgren».
Ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak har minst like stort administrativt lederansvar som virksomhetsleder med resultatansvar som er direkte underlagt administrasjonssjefen i kommuner der det er få beslutningsnivåer i administrasjonen. Det er således etter departementets oppfatning vanskelig å begrunne hvorfor en virksomhetsleder skal kunne ansettes på åremål, men ikke leder av et kommunalt/ fylkeskommunalt foretak. Hensynene som taler for ansettelse på åremål - faglig og administrativ nyorientering, gjør seg i minst like stor grad gjeldende i forhold til ledere av kommunale foretak som i forhold til rektorer og andre virksomhetsledere. Kommunale foretak er langt mer fristilte virksomheter med blant annet eget styre, enn de virksomhetene/enhetene som ledes av rektorer. For å unngå tvil foreslår departementet at det presiseres i lovteksten at bestemmelsen omfatter ledere av kommunale foretak.
5.5.2 Ombudstillinger
Departementet foreslår at bestemmelsen om åremål utvides til også å omfatte kommunale ombud. Et ombuds funksjon er å ivareta interessene til en nærmere angitt gruppe. Det er helt sentralt at ombudet har tillit hos denne gruppen for å kunne utøve sin stilling etter hensikten. Det er videre en type stilling der det er avgjørende med administrativ og faglig nyorientering. Dette er bakgrunnen for at de statlige ombudene utnevnes på åremål. De samme begrunnelser gjør seg gjeldende for kommunale ombud. Utvidelse av bestemmelsen til å omfatte kommunale og fylkeskommunale ombud vil bidra til at kommuner og fylkeskommuner vil ha funksjonsdyktige ombud og med nødvendig grad av omstillingsevne, og med tillit hos den gruppen ombudene er satt til å ivareta.
Etter departementets syn bør ansettelsen i en stilling for å kunne defineres som en ombudsstilling etter kommuneloven § 24 nr. 3, foretas av kommunestyret/fylkestinget og vedkommende bør rapportere direkte til disse organene. Videre må ombudet ha en selvstendig stilling og kunne treffe beslutninger uten å være avhengig av en senere behandling i kommunestyret etter fylkesting, eller andre organer i kommunen/fylkeskommunen.