1 Proposisjonens hovedinnhold

I denne proposisjonen foreslår Regjeringen endringer i selskapslovgivningens regler om styresammensetning for alle offentlig eide foretak, det vil si statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper, statsforetak, enkelte særlovselskaper, samt for interkommunale selskaper. Det foreslås regler om kjønnsrepresentasjon, som krever at det blant styremedlemmene i disse selskapene skal være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet 40 prosent. For allmennaksjeselskaper med private eiere foreslås tilsvarende selskapsrettslige regler om kjønnsrepresentasjon. Videre foreslås en presisering av at likestillingslovens regler om kjønnsrepresentasjon gjelder når en kommune, en fylkeskommune eller staten oppnevner medlemmer til stiftelser.

Regjeringen har besluttet at reglene om kjønnsrepresentasjon for de privat eide allmennaksjeselskapenes del, ikke skal settes i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjonen oppnås frivillig i løpet av 2005. Det legges opp til at vurderingen av hvorvidt reglene skal tre i kraft eller ikke for allmennaksjeselskapene, skjer på basis av hvordan kjønnsrepresentasjonen i disse selskapene utvikler seg fram til 1. juli 2005. På dette tidspunktet av året vil de fleste allmennaksjeselskapene ha gjennomført sine årlige generalforsamlinger med tilhørende styrevalg. Vurderingene vil skje basert på statistikk fra Foretaksregisteret. Statistikk som inkluderer endringer fram til 1. juli 2005 vil kunne foreligge om lag 15. august 2005, og det legges opp til at loven derfor tidligst kan tre i kraft fra dette tidspunkt. Dersom målsettingen om kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt, og Regjeringen derfor ønsker at loven skal tre i kraft, gjøres regjeringsvedtak om ikrafttredelse på vanlig måte. Er målet oppfylt frivillig i de privat eide allmennaksjeselskapene per 1. juli 2005, slik at bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon i disse ikke skal tre i kraft, vil Regjeringen vurdere nærmere om den aktuelle lovbestemmelsen bør oppheves, eller om bestemmelsen bør bli stående en stund til uten å være i kraft, slik at den kan ikraftsettes på et senere tidspunkt ved behov. Om loven settes i kraft for de privat eide allmennaksjeselskapene, foreslås en vanlig overgangsperiode på to år fra ikrafttredelsen for selskaper som er registrert før dette. Det vil si at med Regjeringens opplegg vil reglene om kjønnsrepresentasjon for private allmennaksjeselskaper uansett - om reglene settes i kraft - ikke bli bindende før i 2007, i forhold til selskaper som er registrert før ikrafttredelsen i 2005.

For selskaper som registreres etter at reglene trer i kraft, må kravene til kjønnsrepresentasjon være oppfylt fra registreringen.

Det foreslås ikke regler om kjønnsrepresentasjon for privat eide aksjeselskaper. Grunnen til dette er at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebedrifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter personlig i styret. For slike bedrifter vil regler om kjønnsrepresentasjon ikke passe så godt. I allmennaksjeselskapene derimot, er det normalt med en bredere spredning av aksjene og et mindre personlig preg over ledelsen av selskapet.

I april 2003 var den gjennomsnittlige kvinneandelen blant de faste styrevervene (eier- og ansattevalgte) i norske privat eide allmennaksjeselskaper kun på 7,3 prosent. I de statlige virksomhetene er tallene betydelig høyere. I mars 2003 var kvinneandelen her 45,7 prosent. På bakgrunn av kvinners høye utdanningsnivå og yrkesaktivitet er det et tankekors at kvinner fortsatt i så liten grad er å finne i ledelsesposisjoner i næringslivet, særlig i privat eide selskaper. Regjeringen mener den lave kvinneandelen i styrene er uheldig, og finner det helt nødvendig å gripe inn for å fremme en samfunnsutvikling som anerkjenner og gjør bruk av begge kjønns kompetanse. Dagens situasjon innebærer at samfunnet ikke bruker den ressursen som kvinners kompetanse utgjør, hvilket er et ressurstap for landet. Regler om kjønnsrepresentasjon vil bidra til å endre denne situasjonen. Det er også gode grunner til å tro at forslaget vil bedre kvinners innflytelse og muligheter i næringslivet. Forslaget vil innebære økt likestilling og demokrati, styrke ledelsen i næringslivet og bedriftenes konkurransekraft.

Regjeringen har siden våren 2002 arbeidet for å bedre kjønnsrepresentasjonen i selskapers styrer. Når det gjelder de statlige selskapene, har Regjeringen arbeidet for å nå målet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon. Dette målet er nå nådd, jf. kapittel 2 nedenfor. Videre har Regjeringen invitert nærings- og arbeidslivets organisasjoner til en samarbeidsavtale, med sikte på en opptrapping av kvinnerepresentasjonen i de privat eide allmennaksjeselskapenes styrer. Dette har sammenheng med Regjeringens beslutning om at lovregler for disse selskapene ikke skal tre i kraft om målsettingen om kjønnsrepresentasjon oppnås frivillig, jf. over.

Lovforslaget er en videreføring av et av forslagene som den første Bondevik-regjeringen fremmet i 1999 i et høringsnotat om endringer i likestillingsloven, og et høringsbrev med et utkast til lovregler om kjønnsrepresentasjon i selskapslovgivningen som Stoltenberg-regjeringen sendte ut sommeren 2001.

Nærmere tall og fakta om kjønnsrepresentasjonen i næringslivet presenteres i proposisjonens kapittel 2.

I proposisjonens kapittel 3 redegjøres kort for de to høringene som har vært gjennomført, i 1999 og i 2001.

Gjeldende rett på området, henholdsvis nasjonalt og internasjonalt, blir gjennomgått i henholdsvis kapitlene 4og 5 i proposisjonen. I proposisjonens kapittel 6 drøftes lovforslaget nærmere. I punkt 6.1 drøftes om det bør innføres regler om kjønnsrepresentasjon i styret i selskaper, og i så fall for hvilke selskapsformer reglene bør gjøres gjeldende. Som nevnt over foreslås alle offentlig eide virksomheter omfattet, mens det blant privat eide selskaper bare er allmennaksjeselskaper (ikke aksjeselskaper) som omfattes. Hvilken grad av kjønnsrepresentasjon som bør kreves og den nærmere utformingen av kravet drøftes i punkt 6.2. Utgangspunktet er at det stilles krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon, etter mønster av 40-prosentkravet i likestillingsloven § 21. Reglene er imidlertid foreslått utformet som et krav til et bestemt antall styremedlemmer av hvert kjønn, i stedet for å angi kravet som et prosenttall. I proposisjonens punkt 6.3 drøftes utformingen av kravet til kjønnsrepresentasjon særlig i forhold til de ansattes representanter i styret. Det foreslås tilsvarende regler om kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte styremedlemmene. Det foreslås videre at kjønnsrepresentasjonen i styret beregnes separat for henholdsvis de ansattevalgte og de eiervalgte styremedlemmene, for å gjøre valgprosessene uavhengig av hverandre.

I punkt 6.4 redegjøres det for håndhevingen av reglene. Selskapslovgivningen inneholder allerede et system for håndheving av lovens regler om styrets sammensetning, som reglene om kjønnsrepresentasjon vil falle naturlig inn under. Det foreslås derfor ingen særskilte regler om håndhevingen.

I kapittel 7 foreslås enkelte endringer i likestillingsloven § 21. Departementet foreslår å endre 40-prosentkravet i likestillingsloven § 21 første ledd til en regel om krav til et bestemt antall, på samme måte som utformingen av kravet til kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapene mv. Å ha den samme beregningsmåten her gir en bedre lovteknisk løsning, og en bedre sammenheng i regelverket.

Kapittel 8 gjelder ikrafttredelsesordningen og overgangsregler. Det foreslås at reglene for de offentlig eide selskapene skal tre i kraft 1. januar 2004. I forhold til de privat eide selskapene skal lovreglene bare settes i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjon ikke oppnås frivillig innen 1. juli 2005, jf. over om dette.

I kapittel 9gjøres det rede for de økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. I kapittel 10 finnes spesialmerknadene til lovforslaget.