4 Kjønnsrepresentasjon etter gjeldende rett

4.1 Likestillingsloven § 21

Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene har som mål å sikre et likestilt samfunn som bygger på prinsipper om lik fordeling av ansvar og plikter mellom kvinner og menn. I likestillingslovens formålsparagraf heter det at «kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling» jf. § 1 annet ledd. I medhold av lovens § 1a første ledd skal «offentlige myndigheter arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder». Prinsipper om rettferdighet og likhet, og om demokrati og innflytelse, dreier seg om anerkjennelsen av kvinners rettigheter til fullt borgerskap og at disse rettighetene må reflekteres i kvinners deltakelse på alle samfunnsområder.

4.1.1 Hovedregelen om kravet til kjønnsrepresentasjon og unntaksbestemmelsen

Likestillingsloven § 21 første ledd fastsetter at når «et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder m.v. med 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent av medlemmene. I utvalg med 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Disse reglene gjelder også for varamedlemmer.»

Regelen om kjønnsrepresentasjon ble tatt inn i likestillingsloven i 1981 (40-prosentkravet ble innført i 1988). Bakgrunnen for lovendringen var et ønske om en sterkere representasjon av kvinner i alle statlige råd og utvalg mv. Forslaget ble begrunnet i at økt kvinnerepresentasjon var et rettferdskrav og et samfunnsbehov. 1 Med innføringen av kjønnsrepresentasjonsregelen ønsket en å fremskynde utviklingen. Det ble understreket at kvinners særinteresser stort sett blir ivaretatt bedre av kvinner enn av menn, og at kvinner ofte har en annen erfaringsbakgrunn enn menn. Bestemmelsen har hatt store virkninger: Fra 1979 til 1997 økte kvinneandelen i statlige styrer og råd fra 21,8 prosent til om lag 40 prosent. Siden da har kvinneandelen holdt seg rundt 40 prosent.

§ 21 annet ledd gir hjemmel for å fravike hovedregelen dersom det foreligger «særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene». Lovens ordlyd innebærer at det skal mye til før dispensasjon kan innvilges, og regelen praktiseres strengt. Barne- og familiedepartementets rundskriv Q 4/1996 inneholder forskrift fastsatt med hjemmel i § 21 femte ledd, med kommentarer. I følge rundskrivet må det ikke ha latt seg gjøre å finne egnede kvinner eller menn til å sitte i vedkommende utvalg, for at det skal godtas at det foreligger en åpenbar urimelighet. Det vil ikke være tilstrekkelig å vise til at det ikke finnes ledende tillitsrepresentanter av dette kjønn på utvalgets arbeidsområde. I følge forskriftens § 3 må det oppnevnende departement be om forslag som inneholder dobbelt så mange kandidater som organisasjonen eller etaten mv. skal være representert med i utvalget, herunder like mange kvinner som menn. Dette skal gjøre det lettere for departementet å oppfylle regelen.

I følge forskriftens § 4 må forslag til utvalg som ikke tilfredsstiller kravet om 40 prosent forelegges Barne- og familiedepartementet for godkjenning. Dersom departementet vurderer at lovens vilkår for å gjøre unntak ikke er oppfylt, må det oppnevnende departement endre sammensetningen av utvalget i tråd med likestillingslovens krav. Forslag til offentlige utvalg og styrer mv. som ikke oppnevnes i statsråd eller i departementene og som ikke tilfredsstiller kravet til minst 40 prosent representasjon, skal forelegges fagdepartementet, jf. forskriftens § 5.

4.1.2 Anvendelsesområdet til likestillingsloven § 21

Likestillingsloven § 21 gjelder i utgangspunktet bare offentlige utvalg, dvs. utvalg som er valgt eller oppnevnt av et offentlig organ. Hva som er et offentlig organ vil følge samme kriterier som etter forvaltningsloven. Bestemmelsen gjelder også ved valg eller oppnevnelse av medlemmer til visse ikke-offentlige organer mv. I forarbeidene er det uttalt at reglene vil gjelde ikke-offentlige utvalg der det offentlige skal oppnevne eller velge minst 3 medlemmer. Som eksempel nevnes bankenes representantskap. I disse tilfellene gjelder reglene bare for de representanter det offentlige har oppnevnt eller valgt. 2 Justisdepartementets lovavdeling har i et brev av 3. september 1998 til Kommunal- og regionaldepartementet foretatt en vurdering av anvendelsen av kommuneloven §§ 36-38 og likestillingsloven § 21 på statlige nemnder og ikke-offentlige utvalg mv., herunder selskapsorganer. I brevet uttaler Lovavdelingen at man på bakgrunn av forarbeidene og reelle hensyn antar at likestillingsloven § 21 iallfall gjelder for ikke-offentlige utvalg mv. når det er særskilt bestemt at det offentlige skal oppnevne representanter til utvalget, og dette skyldes hensynet til samfunnsmessig kontroll eller lignende. Om valg/oppnevnelse av medlemmer til ikke-offentlige organer mv. uttalte Lovavdelingen følgende i brevet:

«Vi vil så vurdere om reglene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven §§ 36-38 (eventuelt likestillingsloven § 21) kommer til anvendelse når kommuner velger medlemmer til ikke-offentlige organer. Aksjeselskaper vil i første omgang bli holdt utenfor drøftelsen.

1 Som nevnt gjelder reglene om kjønnsfordeling i kommuneloven §§ 36-38 i utgangspunktet bare ved valg av medlemmer til folkevalgte kommunale organer, herunder styrer for kommunale bedrifter og institusjoner. I tråd med synspunktene ovenfor bør imidlertid reglene etter vårt syn som utgangspunkt anvendes analogisk på ikke-offentlige nemnder m v i den utstrekning likestillingsloven § 21 gjelder for slike nemnder som er oppnevnt av statsorganer, slik at prinsippet om kjønnsfordeling også i denne sammenheng får samme gjennomslag i kommunal som i statlig sektor. Vi vil derfor ta utgangspunkt i en tolkning av likestillingsloven § 21.

2 Overskriften til likestillingsloven § 21 kan trekke i retning av at bestemmelsen bare gjelder for oppnevning av offentlige organer, jf uttrykket «offentlige utvalg m.v.». Også ordene «utvalg, styrer, råd, nemnder» i første ledd første punktum synes å passe best på forholdene i den offentlige forvaltningen. På den annen side er det et overordnet formål med likestillingsloven å fremme likestilling mellom kjønnene «på alle samfunnsområder», jf § 1 annet ledd. Dessuten er opplistingen i § 21 første ledd første punktum ikke uttømmende, og ordlyden i bestemmelsen er heller ikke for øvrig så klar at den kan sies å gi noe generelt og sikkert svar på spørsmålet. I den nærmere vurderingen må man derfor se hen til forarbeidene og reelle hensyn.

I Ot prp nr 67 (1980-81) s 6 første spalte er det uttalt at reglene også gjelder ved det offentliges oppnevnelse eller valg av medlemmer til utvalg som ikke er offentlige. Som eksempel nevnes bankenes representantskap. For så vidt gjelder dette eksemplet, viser vi til at sparebankloven § 8 annet ledd første punktum uttrykkelig fastsetter at kommunestyret eller fylkestinget skal oppnevne medlemmer til bankenes forstanderskap, uavhengig av om kommunen/fylkeskommunen har eierinteresser i banken. Regelen er begrunnet i behovet for offentlig kontroll med bankdriften, jf Ot prp nr 5 (1960-61) s 10 første spalte. Inntil 1990 inneholdt forretningsbankloven § 11 en liknende regel for så vidt gjaldt representantskapet i forretningsbanker.

De offentlige representantenes funksjon har i slike tilfeller sterke likhetstrekk med utførelse av alminnelige forvaltningsmessige tilsynsoppgaver. Ut fra sammenhengen med tradisjonell offentlig virksomhet kan det derfor virke naturlig at reglene i likestillingsloven også gjelder i slike og liknende tilfeller. Som nevnt kan ordlyden ikke sies å være til hinder for et slikt standpunkt.

3 På bakgrunn av forarbeidene og reelle hensyn antar Lovavdelingen at likestillingsloven § 21 iallfall gjelder for ikke-offentlige utvalg m v når det er særskilt bestemt at det offentlige skal oppnevne representanter til utvalget, og dette skyldes hensynet til samfunnsmessig kontroll e l, sml sparebankloven § 8. Reglene vil selvsagt bare gjelde for de offentlig oppnevnte medlemmene.

Når kommunale organer foretar oppnevnelser til slike organer, bør utgangspunktet være at reglene om kjønnsfordeling (og øvrige regler om personvalg) i kommuneloven anvendes analogisk, jf punkt I.4 ovenfor.»

Når det gjelder anvendelsen av likestillingsloven § 21 på styret i et helt eller i det vesentlige offentlig eid aksjeselskap uttalte Lovavdelingen i brevet under tvil at loven i prinsippet kan komme til anvendelse. Lovavdelingen uttalte at det bør være et vilkår at selskapet i det alt vesentlige driver mer tradisjonell forvaltningsvirksomhet, uten å være utsatt for konkurranse av noen betydning fra private aktører, og at spørsmålet for øvrig vil bero på en helhetsvurdering, der det i tillegg må legges vekt på blant annet bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og graden av økonomisk og administrativ tilknytning til det offentlige. Om dette uttalte Lovavdelingen i brevet:

«Vi vil så vurdere om reglene om kjønnsfordeling gjelder ved oppnevnelse av representanter til generalforsamlingen og styret i aksjeselskaper som er helt eller delvis eid av kommunen. Liknende problemstillinger i forhold til andre selskapsformer vil ikke bli behandlet her.

Også i denne sammenheng vil vi først undersøke hvordan problemstillingen er regulert i likestillingsloven § 21.

1. Generelt

I et aksjeselskap utøver det offentlige sin myndighet som aksjeeier gjennom generalforsamlingen etter de alminnelige, privatrettslige reglene i aksjeloven. Selv om det ofte vil knytte seg viktige samfunnsinteresser til virksomheter som forvaltningen har eierinteresser i, står det offentlige i denne sammenheng prinsipielt sett i samme stilling som enhver annen aksjeeier. I motsetning til når det gjelder sparebanker m v, foreligger det altså ingen særlige, rettslige holdepunkter utenfor likestillingsloven for at reglene om kjønnsrepresentasjon gjelder.

2. Generalforsamlingen i et aksjeselskap

I tilfeller hvor det er en juridisk person som er aksjeeier i et aksjeselskap, må retten til å møte på generalforsamlingen utøves av en fysisk person som har rettslig handleevne på vegne av den juridiske personen. Dette vil for statens vedkommende være enten fagstatsråden, eller en person fra embetsverket som er tildelt myndighet til å representere staten.

Fagstatsråden møter som statens lovlige stedfortreder, og det må være på det rene at likestillingsloven § 21 ikke kan få anvendelse når det er fagstatsråden som er statens representant på generalforsamlingen. Spørsmålet om anvendelsen av § 21 er dermed bare aktuelt ved representasjon av personer fra embetsverket.

Reglene i § 21 får dessuten bare anvendelse i de tilfeller der det er aktuelt å oppnevne minst to representanter. Det er antatt at aksjeloven skal forstås slik at det for hver aksjeeier bare kan møte én person på generalforsamlingen (pluss eventuelt en rådgiver, jf § 9-2 tredje ledd), med mindre det følger av vedtektene eller generalforsamlingen gir samtykke til at flere møter på vegne av aksjeeieren, jf Mads Henry Andenæs: Aksjeselskapsrett, Oslo 1992, s 298, Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer (2 utg ved Aarbakke/Aarbakke) Oslo 1996, s 164 og Skåre/Knudsen: Lov om aksjeselskaper, Oslo 1987, s 205. En eventuell anvendelse av § 21 forutsetter dermed at vedtektene eller generalforsamlingen tillater at staten lar seg representere av flere personer.

Kravet om representasjon fra begge kjønn gjelder når et offentlig organ «oppnevner eller velger» utvalg, råd, osv. Det kan være noe usikkert om ordene «oppnevner eller velger» også omfatter det at en juridisk person utpeker fysiske personer til å handle på vegne av seg i forbindelse med utøvelsen av organets eierbeføyelser. Iallfall er oppregningen «utvalg, styrer, råd, nemnder m.v.» ikke særlig treffende i forhold til generalforsamlingen i et aksjeselskap.

Vi antar likevel at spørsmålet ikke kan besvares alene ut fra en fortolkning av ordlyden i bestemmelsen. Vi viser til det vi har sagt foran om at ordlyden neppe er utformet så presist at den gir en sikker angivelse av hva som er ment å være bestemmelsens virkeområde. Det må derfor vurderes om andre rettskildefaktorer gir holdepunkter for at bestemmelsen skal gjelde når det offentlige utpeker representanter til generalforsamlingen.

Forarbeidene omtaler ikke spørsmålet direkte. Men det er lagt til grunn at interne arbeidsgrupper og «faglige team» m v som går inn som en del av det daglige arbeidet i administrasjonen eller liknende, ikke kan regnes som et utvalg e l i lovens forstand, jf Ot prp nr 67 (1980-81) s 6 første spalte, jf s 14. Dette kan begrunnes med at deltakelsen her mer er en funksjon av vedkommendes stilling og oppgave i det offentlige organ, enn oppnevning til et nytt organ. Noe av det samme kan etter vår oppfatning sies når det gjelder oppnevning av representanter til generalforsamlingen i et aksjeselskap.

Vår konklusjon er at § 21 ikke gjelder når staten utpeker personer til å møte som representanter for statens aksjer på generalforsamlingen i et aksjeselskap. Vi anser etter en helhetsvurdering denne løsningen for å være best i samsvar med det usikre rettskildematerialet som foreligger. Vi presiserer imidlertid at vi finner spørsmålet tvilsomt.

På denne bakgrunn antar vi at det heller ikke kan være et krav at reglene i kommuneloven §§ 36-38 skal komme til analogisk anvendelse i forhold til oppnevningen av en kommunes representant til generalforsamlingen i helt eller i det vesentlige kommunalt eide aksjeselskaper. Som nevnt i brevet fra Barne- og familiedepartementet 11 mai 1998 skal det likevel tilstrebes å få en mest mulig lik representasjon av hvert kjønn (jf likestillingsloven § 1 annet ledd). Og der det ikke er representantenes gjøremål i den kommunale forvaltningen, men et ønske om en forholdsmessig politisk representasjon som begrunner sammensetningen av den kommunale delegasjonen, taler gode grunner for å anvende reglene i kommuneloven §§ 36-38 analogisk.

3. Styret i et aksjeselskap

Selv om ordet «styrer» er brukt i likestillingsloven § 21 første ledd første punktum, kan ordlyden ikke sies å være avgjørende for spørsmålet om styret i et aksjeselskap er omfattet av bestemmelsen, se nærmere punkt II.2 ovenfor. Derimot synes det forutsatt i arbeidsgruppeinnstillingen som lå til grunn for likestillingsloven § 21, at reglene kan komme til anvendelse på styret i et privatrettslig subjekt, jf Ot prp nr 67 (1980-81) s 14 annen spalte. Ettersom styret i et aksjeselskap som hovedregel velges av generalforsamlingen, blir et spørsmål om generalforsamlingen kan regnes som et «offentlig organ» i lovens forstand.

Ifølge Ot prp nr 67 (1980-81) s 6 første spalte skal uttrykket «offentlig organ» i utgangspunktet tolkes på samme måte som uttrykket «forvaltningsorgan» i forvaltningsloven.

Det er på det rene at aksjeselskaper som helt eller i det vesentlige er eid av det offentlige og som ikke hovedsaklig driver konkurranseutsatt virksomhet, etter en konkret vurdering kan være omfattet av forvaltningsloven og offentlighetsloven, jf St meld nr 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen (offentlighetsmeldingen) s 41. De enkelte selskapsorganene - herunder generalforsamlingen - vil derimot ikke kunne regnes som selvstendige forvaltningsorganer etter disse lovene. Det er imidlertid ikke nødvendig å forstå forarbeidene til likestillingsloven slik at grensedragningen etter likestillingsloven § 21 skal være helt identisk. Problemstillingen må derfor settes i en større sammenheng, der det avgjørende må være i hvilken grad hensynene som begrunner at et aksjeselskap som sådant kan være omfattet av forvaltningsloven og offentlighetsloven, samtidig taler for at likestillingsloven § 21 skal komme til anvendelse når generalforsamlingen oppnevner styre i et slikt selskap.

Det kan anføres at kjønnsfordelingsreglene i større grad enn forvaltningsloven og offentlighetsloven griper direkte inn i selskapenes organisatoriske forhold. Hovedformålet med å skille ut offentlig virksomhet i et aksjeselskap, vil ofte være å sikre virksomheten en større administrativ og økonomisk handlefrihet enn de forvaltningsmessige organisasjonsmodellene tillater. Som oftest vil dessuten aksjeselskaper i det minste ha et innslag av konkurranseutsatt virksomhet. Dersom likestillingsloven § 21 anses å komme til anvendelse, vil de offentlig eide selskapene ikke få de samme rettslige rammevilkårene som sine privateide konkurrenter ved utvelgelsen av personell. Dette vil kunne innebære et konkurransemessig handikapp som overstiger det som følger av at offentlighetsloven og forvaltningsloven gjelder, særlig dersom reglene gjøres gjeldende ved valg eller oppnevnelse av nøkkelpersonell i selskapet. Synspunkter som gjøres gjeldende i forhold til forvaltningsloven og offentlighetsloven, kan derfor ikke uten videre overføres til foreliggende problemstilling.

På den annen side driver en del offentlig eide aksjeselskaper virksomhet av mer tradisjonell forvaltningsmessig karakter uten være utsatt for konkurranse fra private aktører i nevneverdig grad. At utskilling av offentlig virksomhet i et aksjeselskap uten videre skal medføre at selskapet som helhet faller utenfor likestillingsloven § 21, vil i slike tilfeller kunne fremstå som en utilsiktet bivirkning av valget av organisasjonsmodell. Samtidig vil argumentene mot å trekke paralleller til vurderingene etter offentlighetsloven og forvaltningsloven, ikke gjøre seg gjeldende i samme grad. Videre synes det som nevnt forutsatt i forarbeidene til likestillingsloven at reglene om kjønnsfordeling kan komme til anvendelse overfor styret i et privatrettslig subjekt, se også formålsbestemmelsen i likestillingsloven § 1 annet ledd. I hvert fall så lenge selskapet i det alt vesentlige er eid av det offentlige, vil dessuten anvendelse av likestillingsloven § 21 være praktisk forenlig med aksjelovens system for oppnevnelse av styre.

Under tvil er Lovavdelingen etter en samlet vurdering kommet til at likestillingsloven § 21 i prinsippet kan komme til anvendelse på representantene til styret i et helt eller i det vesentlige offentlig eid aksjeselskap. Det må etter vårt syn være et vilkår at selskapet i det alt vesentlige driver mer tradisjonell forvaltningsvirksomhet, uten å være utsatt for konkurranse av noen betydning fra private aktører. Anvendelse av reglene vil derfor først og fremst være aktuelt for selskaper som har en rettslig eller faktisk monopolstilling. For øvrig vil spørsmålet bero på en helhetsvurdering, der det i tillegg må legges vekt på bl a bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og graden av økonomisk og administrativ tilknytning til det offentlige, se nærmere offentlighetsmeldingen s 41.

I kommunale aksjeselskaper bør utgangspunktet være at prinsippene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven §§ 36-38 anvendes analogisk på styret i aksjeselskaper i den utstrekning dette følger av retningslinjene ovenfor.»

Interkommunale selskaper er en egen selskapsform som reguleres av lov om interkommunale selskaper, jf. punkt 4.4.2. Det er uklart i hvilken grad likestillingsloven § 21 kommer til anvendelse på denne selskapstypen.

Likestillingsloven § 21 gjelder for regionale helseforetak og helseforetak. Dette er også lagt til grunn i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) om lov om helseforetak. I kapittel 7 under merknaden til forslaget til lovens § 21 uttalte Sosial- og helsedepartementet:

«Det er ikke tatt inn bestemmelser om kjønnsmessig representasjon i lovforslaget. Når henholdsvis departementet og styret i regionalt helseforetak velger styremedlemmer og eventuelt varamedlemmer, må de følge bestemmelsen i likestillingsloven § 21 som krever at hvert kjønn skal være representert i styret med minst 40 pst. av henholdsvis medlemmene og varamedlemmene. Dersom departementet eller styret i regionalt helseforetak bare skal velge tre styremedlemmer, er det tilstrekkelig at det velges ett medlem som er av annet kjønn enn de to andre.»

Et spørsmål er hvorvidt likestillingsloven § 21 kommer til anvendelse når statlige, fylkeskommunale eller kommunale organer oppnevner styret i en stiftelse. En stiftelse utgjør et eget rettssubjekt, og driver vanligvis ikke tradisjonell forvaltningsvirksomhet. Opplistingen i § 21 første ledd første punktum, jf. ordlyden «utvalg, styrer, råd, nemnder m.v.» er ikke uttømmende, og ordlyden i bestemmelsen er heller ikke for øvrig så klar at den kan sies å gi noe generelt og sikkert svar. I arbeidsgruppeinnstillingen som lå til grunn for likestillingsloven § 21 synes det forutsatt at reglene kan komme til anvendelse på styret i et privatrettslig subjekt, jf. Ot.prp. nr. 67 (1980-81) s. 14 andre spalte. Det vises til Lovavdelingens uttalelse referert over knyttet til styret i et helt eller i det vesentlige offentlig eid aksjeselskap, hvor det uttales at det må være et vilkår at selskapet i det alt vesentlige driver mer tradisjonell forvaltningsvirksomhet, uten å være utsatt for konkurranse av noen betydning fra private aktører, og at spørsmålet for øvrig vil bero på en helhetsvurdering, der det må legges vekt på blant annet bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og graden av økonomisk og administrativ tilknytning til det offentlige. Det må etter dette kunne sies å knytte seg tvil til hvorvidt stiftelser er omfattet av likestillingsloven § 21, og om loven i så fall både gjelder ved statlig oppnevning av medlemmene, og ved kommunal og fylkeskommunal oppnevning. Under enhver omstendighet vil regelen bare gjelde når det offentlige skal oppnevne minst 3 medlemmer, og vil bare gjelde for de representantene det offentlige har oppnevnt, jf. Ot.prp. nr. 67 (1980-81) s. 6 første spalte.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Vinmonopoleter begge spesielle virksomheter regulert i egne særlover, og eies fullt ut av staten. Antakelig kommer likestillingsloven § 21 til anvendelse på disse virksomhetene, ut fra kriteriene som er omtalt ovenfor.

Likestillingsloven § 21 tredje ledd gjør unntak for utvalg mv. som etter lov bare skal ha medlemmer fra direkte valgte forsamlinger. Dette er organer som stortinget, fylkesting, kommunestyrer og menighetsråd. Her er det nominasjonsprosesser og politiske valgprosesser som vil avgjøre kjønnssammensetningen.

Likestillingsloven § 21 fjerde ledd gjør unntak for tilfeller som reguleres av kommunelovens regler om kjønnsrepresentasjon. Om kommunelovens regler, se punkt 4.2. Unntaksbestemmelsen kom til gjennom en lovendring i 1995. Bakgrunnen var at reglene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven grep inn på områder som også var regulert av likestillingsloven § 21, idet denne bestemmelsen gjaldt generelt for både statlige og kommunale organer. Det ble derfor ansett å foreligge et behov for harmonisering og lovteknisk samordning av reglene, se Ot.prp. nr. 29 (1994-95) s. 13, jf. s. 16. Tanken var at kommunelovens regelverk om kjønnsfordeling mv. innenfor sitt område skulle innebære en uttømmende regulering av problemkomplekset.

4.2 Kommuneloven

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner §§ 36-38 har regler om kjønnsrepresentasjon når folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner oppnevner medlemmer til folkevalgte kommunale og fylkeskommunale organer. Ved oppnevninger til utvalg som ikke er folkevalgte vil det enkelte kommunestyre/fylkesting - i likhet med andre aktører - være bundet av likestillingsloven § 21. Kommunelovens regler om kjønnsrepresentasjon håndheves av fagdepartementet, jf. kommuneloven § 59.

Kommuneloven gjelder ikke direkte for oppnevning til ikke-offentlige organer. Det vises imidlertid til Lovavdelingens uttalelse referert under punkt 4.1.2, om at utgangspunktet når kommunale organer foretar oppnevnelser til slike organer bør være at reglene om kjønnsfordeling (og øvrige regler om personvalg) i kommuneloven anvendes analogisk. Når det gjelder kommunalt eide aksjeselskaper vises det til Lovavdelingens uttalelse i forhold til offentlig eide aksjeselskaper, referert under punkt 4.1.2. Lovavdelingen uttalte at utgangspunktet bør være at prinsippene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven §§ 36-38 anvendes analogisk på styret i aksjeselskaper i den utstrekning dette følger av retningslinjene som ble angitt i forhold til de statlige selskapene.

4.3 Stiftelsesloven

Stiftelsene er regulert i lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser. Ny lov om stiftelser, jf. lov 15. juni 2001 nr. 59 er ikke trådt i kraft ennå. Det følger av gjeldende lov § 5 (ny lov § 26 og § 30) at enhver stiftelse skal ha et styre, og at styret representerer stiftelsen utad og har ansvaret for at stiftelsen blir forvaltet tilfredsstillende. Verken gjeldende lov om stiftelser eller den nye loven inneholder regler om krav til kjønnsrepresentasjon. Som det framgår av punkt 4.1.2 er det uklart hvorvidt likestillingsloven § 21 gjelder for stiftelser.

4.4 Selskapslovgivningen

4.4.1 Styret i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

4.4.1.1 Om styrets posisjon og oppgaver mv.

I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjesloven) er det generalforsamlingen som er selskapets øverste myndighet, jf. aksjelovene § 5-1 første ledd. Gjennom generalforsamlingen fastsetter selskapets eiere blant annet selskapets vedtekter, tar beslutninger om utbytte, kapitalforhøyelser og nedsettelser, fusjoner og fisjoner, vedtar selskapets årsregnskap m.m.

På generalforsamlingen velger selskapets eiere også styret, jf. aksjelovene § 6-3. Dersom selskapet skal ha bedriftsforsamling, er det (unntatt i statsaksjeselskapene, jf. aksjeloven § 20-4 nr. 1) bedriftsforsamlingen som velger styret, jf. aksjeloven § 6-35 og allmennaksjeloven § 6-37. Noen selskaper opererer med «valgkomiteer» i forbindelse med forberedelsen av generalforsamlingens styrevalg. Aksjelovene regulerer ikke hvordan eierne skal organisere seg i arbeidet med å finne fram til styrekandidater og ellers å forberede styrevalget. Slike valgkomiteers oppgaver ligger derfor utenfor det som aksjelovene regulerer. I selskaper med flere enn 30 ansatte som ikke har bedriftsforsamling, skal i tillegg til de styremedlemmene som velges av eierne, også et antall styremedlemmer velges av og blant de ansatte, jf. aksjelovene §§ 6-4 og 6-5. (Om selskapet har bedriftsforsamling, gjelder det særlige regler om de ansattes representasjon i styret, jf. allmennaksjeloven § 6-37, jf. aksjeloven § 6-35.)

Styret har det overordnede ansvaret for selskapets forvaltning og daglige virksomhet. Det skal blant annet sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, og styret har det overordnede ansvaret for den daglige ledelsen, jf. aksjelovene §§ 6-12 og 6-13. Det skal utøve sine funksjoner i tråd med de retningslinjer som gjelder etter selskapets vedtekter og formål og andre forutsetninger for selskapets virksomhet som er fastsatt av generalforsamlingen. Det er styret som ansetter daglig leder, jf. aksjelovene § 6-2 annet ledd, og som fastsetter en eventuell instruks for den daglige ledelsen, jf. § 6-13 annet ledd. Styret skal også føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet, jf. § 6-13, det vil si å påse at daglig leder gjennomfører sine oppgaver med hensyn til organisering av selskapet på en forsvarlig måte. En viktig del av styrets oppgaver er å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Dette plan- og budsjettarbeidet er grunnlaget for utøvelsen av styrets tilsynsansvar med virksomheten og den daglige ledelsen. Styret skal videre holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Der selskapet ikke har bedriftsforsamling, er det styret som treffer beslutninger i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, samt betydelige rasjonaliseringer eller omlegginger av driften. Når selskapet har bedriftsforsamling, jf. aksjeloven § 6-35 og allmennaksjeloven § 6-35 flg., hører det overordnede tilsyn med daglig leders forvaltning av selskapet, samt enkelte andre ansvarsområder som ellers hører til styret, under bedriftsforsamlingen.

Styremedlemmer kan bli strafferettslig ansvarlig etter reglene i aksjelovene kapittel 19 for brudd på aksjelovenes regler eller for grov uforstand under utførelse av sitt verv for selskapet. Styremedlemmene kan også bli personlig erstatningsansvarlig dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt i utøvelsen av sitt styreverv volder selskapet, aksjeeiere, kreditorer eller andre tap, jf. aksjelovenes kapittel 17 og alminnelig erstatningsrett.

4.4.1.2 Reglene om styrets sammensetning

Det gjelder etter allmennaksjeloven og aksjeloven ingen regler om den kjønnsmessige sammensetningen av selskapets styre. Likestillingsloven § 21 kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse på denne typen selskaper. I forhold til statlig og kommunalt eide aksjeselskaper vises det til omtalen under punkt 4.1 og 4.2.

Aksjelovene oppstiller imidlertid enkelte andre krav til styrets sammensetning. I aksjeselskaper med aksjekapital på tre millioner kroner eller mer, samt i allmennaksjeselskaper, krever loven at det skal være minst tre medlemmer i styret, jf. aksjelovene § 6-1 første ledd. Har et selskap bedriftsforsamling, skal styret etter loven ha minst fem medlemmer. Etter aksjelovene § 6-11 kreves videre at minst halvdelen av styrets medlemmer er bosatt her i riket, eller er statsborgere i en annen EØS-stat og er bosatt i slik stat. Bostedskravet er begrunnet i jurisdiksjonsbetraktninger for det tilfellet at styrets medlemmer skulle komme i ansvar, jf. NOU 1992:29 side 151. Kongen (Nærings- og handelsdepartementet) kan gi dispensasjon fra bostedskravet.

Det må foreligge en reell begrunnelse for at dispensasjon fra bostedskravet etter aksjelovene § 6-11 skal gis. Typiske tilfeller er at utenlandske personer besitter en helt spesiell kompetanse, eller at man ønsker samme besetning i ledelsen i forskjellige konsernselskaper lokalisert i ulike land. Dersom det gis dispensasjon fra bostedskravet for styremedlemmer, gis det etter praksis ikke dispensasjon fra bostedskravet til daglig leder etter samme bestemmelse.

En styresammensetning som er i strid med lovens bopelskrav, uten dispensasjon, kan ikke utøve funksjonen som selskapets styre. Det kan heller ikke representere selskapet i prosesser, jf. «Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer» av Magnus Aarbakke m.fl., Tano 1999 s. 392, og Rt. 1993 s. 429 Hkj. Det samme må antakelig også gjelde i forhold til et styre som ikke fyller lovens og vedtektenes krav til antall styremedlemmer.

Håndhevingen av lovens regler om styrets sammensetning skjer gjennom Foretaksregisterets lovlighetskontroll etter kapittel 5 i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven). Styremedlemmer skal meldes til Foretaksregisteret med navn, fødselsnummer og bopel, jf. foretaksregisterloven §§ 3-1 nr. 4 og 3-1 a nr. 5, jf. § 3-7 annet ledd. Foretaksregisteret kontrollerer at det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det, er i samsvar med loven, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Dersom styrets sammensetning ikke er i samsvar med lovens krav og selskapets vedtekter, vil Foretaksregisteret nekte registrering etter foretaksregisterloven § 5-2. Selskapet gis en frist til å rette opp mangelen, jf. § 5-2 annet ledd. Vanligvis gis en frist på 3 uker i disse sakene. Hvis mangelen ikke rettes opp innen fristen, avviser Foretaksregisteret registreringsmeldingen.

Dersom det er tale om en nyregistrering av et selskap, vil avvisningen av registreringsmeldingen føre til at selskapet ikke kan registreres. Dette medfører at forpliktelsene etter stiftelsesdokumentet ikke lenger er bindende, jf. aksjelovene § 2-18 tredje ledd annet og tredje punktum, og videre at selskapet ikke kan erverve rettigheter og påta seg forpliktelser, jf. aksjelovene § 2-20. Med andre ord innebærer det at selskapet ikke kan tre i funksjon.

Dersom det dreier seg om et eksisterende selskap som har endret styresammensetningen på en måte som ikke tilfredsstiller lovens (og vedtektenes) krav, og selskapet ikke retter opp forholdet jf. foretaksregisterloven § 5-2, kommer reglene om tvangsoppløsning i aksjelovene § 16-15 flg. til anvendelse. Etter aksjelovene § 16-15 første ledd nr. 2 skal skifteretten ved kjennelse beslutte selskapet oppløst når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller lovens krav. Slik oppløsning finner imidlertid først sted etter at selskapet har fått flere nye muligheter til å rette opp forholdet. Prosedyren innledes med at Foretaksregisteret eller skifteretten gir selskapet varsel om at vilkårene for oppløsning er oppfylt, og gir selskapet en ny frist på en måned til å bringe forholdet i orden, jf. aksjelovene § 16-16 første ledd. Dersom ikke selskapet bringer forholdet i orden, kunngjør Foretaksregisteret forholdet etter reglene i § 16-16 annet ledd, med en ytterligere to ukers frist for selskapet til å bringe forholdet i orden. Deretter treffer skifteretten kjennelse om oppløsning av selskapet etter reglene i § 16-17, og avvikler selskapet etter reglene i konkursloven og dekningsloven, jf. § 16-18. I praksis forekommer det nok sjelden eller aldri slik tvangsoppløsning av selskaper som er oppegående og interesserte i å drive videre, fordi selskapet da retter opp manglene og velger et lovlig styre innen de tre fristene man får til å rette på forholdet.

4.4.2 Styret i særskilte selskapsformer og virksomheter

Det eksisterer i dag tre særskilte selskapsformer for offentlig eide virksomheter. Dette er statsforetak (jf. lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak), interkommunale selskaper (jf. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper), regionale helseforetak og helseforetak (jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.). Alle disse selskapene skal etter loven ha et styre med tilsvarende rolle og oppgaver som styret i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, men med visse særtrekk tilpasset den enkelte selskapsforms formål. Ingen av disse lovene har egne bestemmelser om kjønnsrepresentasjon i styret. Når det gjelder styret i regionale helseforetak og helseforetak, kommer likestillingsloven § 21 til anvendelse, jf. punkt 4.1.2 over. I forhold til de to andre selskapstypene er det uklart om likestillingsloven § 21 gjelder, jf. omtalen under punkt 4.1.2.

Det finnes også enkelte særlover som regulerer sammensetningen mv. av virksomhetens styrer i spesielle virksomheter, jf. lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet og lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Videre finnes det eksempler på at styret i spesielle statsaksjeselskaper, som ellers er underlagt reglene i aksjeloven kapittel 20 del II, underlegges særlovgivning, jf. lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. Ingen av disse lovene inneholder regler om kjønnsrepresentasjon i styret. Som det framgår under punkt 4.1.2 knytter det seg også her tvil til hvorvidt likestillingsloven § 21 gjelder.

Forretningsbanker kan i henhold til lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 3 være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Sparebanker er organisert som selveiende institusjoner i henhold til lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker. Sparebanker kan imidlertid i henhold til en nylig vedtatt lovendring, jf. lov 21. juni 2002 nr. 32 om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap), også organiseres som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 3-2 annet ledd følger det at lovgivningen om allmennaksjeselskaper får anvendelse på sparebanker og forretningsbanker som er organisert som allmennaksjeselskap, hvis ikke annet følger av nevnte lov eller av forskrifter gitt i medhold av loven. Lovens § 3-9 fastsetter at foretaket skal ha et styre på minst fire medlemmer, og at styret velges av representantskapet. Dersom selskapet ikke har representantskap, velges styret av generalforsamlingen. Bestemmelsen inneholder ikke krav til den kjønnsmessige sammensetningen av styret.

Forsikringsselskaper kan i henhold til lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 3-1 være organisert som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige selskaper. Av samme bestemmelse følger det at for forsikringsallmennaksjeselskaper gjelder reglene i allmennaksjeloven, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. Enkelte regler om sammensetningen av styret i forsikringsselskaper er gitt i forsikringsvirksomhetsloven § 5-1. Bestemmelsen fastsetter blant annet at styret må bestå av minst tre medlemmer, at selskapets ansatte skal være representert i styret og at styret skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Styremedlemmene velges av representantskapet. Har selskapet ikke representantskap, velges styremedlemmene av generalforsamlingen. Loven inneholder ikke bestemmelser om den kjønnsmessige sammensetningen av styret.

4.4.3 Særskilt om de ansattes representasjon i selskapers styrende organer

De ansattes rett til å velge representanter i selskapers styrende organer er regulert direkte i den enkelte lov, se for eksempel aksje- og allmennaksjeloven §§ 6-4, 6-35 og allmennaksjeloven § 6-37, statsforetaksloven §§ 20 og 33, stiftelsesloven § 29, lov om interkommunale selskaper § 10 og helseforetaksloven §§ 22 og 23. Valgmåte, vilkår for stemmerett og valgbarhet, og tvister om valget, reguleres nærmere i forskrifter gitt i medhold av disse lovene. For aksje- og allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og stiftelser gjelder representasjonsforskriften (forskrift 18. desember 1998 nr. 1205), mens det for statsforetak og helseforetak er gitt egne forskrifter. For interkommunale selskaper er det derimot ikke fastsatt forskrift. De ulike forskriftene er basert på representasjonsforskriftens regler med særlige tilpasninger til den enkelte selskapstype. Bedriftsdemokratinemnda er gjort til tvisteløsningsorgan etter samtlige forskrifter.

Konkret inneholder forskriftene regler om hvem som skal regnes som ansatt (hel- og deltidsansatte) og videre vilkårene som må være oppfylt for stemmerett og valgbarhet ved valget av representanter. I forbindelse med gjennomføringen av valget skal det opprettes et valgstyre bestående av representanter for de ansatte og selskapet/foretaket. Valgstyrets oppgave er å lede valget og sørge for at forberedelsen og gjennomføringen av avstemming skjer i henhold til regelverket. Valget skal som hovedregel avvikles som flertallsvalg, men dersom de ansatte eller de ansattes organisasjoner krever det, kan det foregå som forholdstallsvalg.

Helseforetaksforskriften og til en viss grad representasjonsforskriften og forskrift til statsforetaksloven, har regler om kjønnsrepresentasjon. Etter helseforetaksforskriften §§ 9 og 10 skal både forslagene og valgresultatet oppfylle krav til representasjon av begge kjønn. Helseforetaksforskriftens regler er likevel i en viss utstrekning mangelfulle dersom valget avvikles som forholdstallsvalg. Reglene om kjønnsrepresentasjon etter representasjonsforskriften og forskriften til statsforetaksloven er av frivillig art, og legger opp til at forslag på kandidater ved valget bør inneholde minst én kvinnelig kandidat dersom det i selskapet er mer enn en tredel kvinnelige ansatte, jf. §§ 13 og 14.