10 Bemerkninger til de enkelte bestemmelsene i lovutkastet

10.1 Endringene i aksjeloven

Utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven fastsetter regler om kjønnsrepresentasjon for styret i statsaksjeselskaper og deres heleide underliggende selskaper. Aksjeselskaper som er eid av private, helt eller delvis, omfattes ikke av reglene om kjønnsrepresentasjon. Om begrunnelsen for dette skillet mellom statseide aksjeselskaper og andre aksjeselskaper vises til punkt 6.1 foran.

Etter utkastets § 20-6 gjelder det separate regler om kjønnsrepresentasjon for henholdsvis de styrerepresentantene som er valgt blant de ansatte etter aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styret (ansatterepresentantene), og de andre «ordinære» styremedlemmene. Første ledd regulerer kjønnsrepresentasjonen for de ordinære styremedlemmene, mens annet ledd regulerer kjønnsrepresentasjonen for ansatterepresentantene i styret. Ved anvendelsen av første ledd beregnes derfor kjønnsrepresentasjonen bare ut fra antallet «ordinære» styremedlemmer, eksklusive ansatterepresentantene. Bakgrunnen for dette skillet er behovet for å sikre at kjønnsrepresentasjonen blant de to gruppene styremedlemmer vil være helt uavhengig av hverandre. Se nærmere om dette i punkt 6.3 foran.

For ansatterepresentantene i styret gjelder det et unntak fra kravet til kjønnsrepresentasjon for selskaper der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av arbeidsstokken, jf. annet ledd fjerde punktum. Ved anvendelsen av dette unntaket vil beregningen av antallet ansatte være den samme beregningen som også ellers legges til grunn ved anvendelsen av aksjelovens regler om ansatterepresentasjon.

Kjønnsrepresentasjonen for varamedlemmer beregnes separat, og skjer etter de samme reglene som for styremedlemmene, jf. første ledd nr. 5 for vararepresentanter for de «ordinære» styremedlemmene, og annet ledd tredje punktum for vararepresentanter for ansatterepresentantene. Om det for eksempel er tre styremedlemmer og tre varamedlemmer, skal det etter første ledd nr. 1 være minst en av hvert kjønn blant styremedlemmene og en av hvert kjønn blant varamedlemmene.

Tredje ledd presiserer at reglene om kjønnsrepresentasjon også gjelder for aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak. Uttrykket «heleid datterselskap» er her også ment å omfatte aksjeselskaper som indirekte, gjennom ett eller flere heleide datterselskaper, er heleid av staten. Det er hensikten at alle aksjeselskaper som eies fullt ut av staten, enten direkte eller indirekte gjennom datterselskaper, skal omfattes av reglene om kjønnsrepresentasjon. Allmennaksjeselskap som er heleid datter av et statsaksjeselskap omfattes av utkastet til ny § 20-6 tredje ledd i allmennaksjeloven.

10.2 Endringene i allmennaksjeloven

Ny § 6-11 a i allmennaksjeloven

For aksjeselskapenes del er forslaget om å innføre regler om kjønnsrepresentasjon begrenset til statsaksjeselskapene, mens de privat eide aksjeselskapene holdes utenfor. For allmennaksjeselskapenes del foreslås derimot reglene i utgangspunktet gjort gjeldende generelt for alle selskaper. Allmennaksjeselskaper som er eiet av private eiere (helt eller delvis) reguleres av utkastet til ny § 6-11 a i allmennaksjeloven, mens statsallmennaksjeselskaper reguleres av utkastet til ny § 20-6 i allmennaksjeloven. Utkastet til ny § 6-11 a vil imidlertid likevel bare bli satt i kraft dersom man ikke innen 1. juli 2005 oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjonen frivillig i de privat eide allmennaksjeselskapene, jf. mer om dette i kapittel 8 foran.

Første og annet ledd i utkastet til ny § 6-11 a i allmennaksjeloven er lik den tilsvarende bestemmelsen i første og annet ledd i utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven, og det vises til spesialmerknadene over til den bestemmelsen.

Når det gjelder datterselskaper til allmennaksjeselskap, vil det avhenge av selskapsformen om det enkelte datterselskapet vil omfattes av reglene om kjønnsrepresentasjon. Det gis ingen særregler om dette. Er datteren et aksjeselskap, vil dette ikke omfattes av reglene, da det ikke innføres regler om kjønnsrepresentasjon for aksjeselskaper med private eiere. Er datteren et allmennaksjeselskap, vil utkastets § 6-11 a gjelde.

Ny § 20-6 i allmennaksjeloven

Utkastet til ny § 20-6 i allmennaksjeloven gir de samme reglene om kjønnsrepresentasjon for statsallmennaksjeselskapene, som aksjeloven § 20-6 gjør for statsaksjeselskapene, og § 6-11 a gjør for allmennaksjeselskapene med private eiere. Nye § 20-6 er egentlig unødvendig ved siden av utkastet til ny § 6-11 a, siden sistnevnte er en generell regel, som også omfatter statsallmennaksjeselskapene. Når departementet likevel foreslår en egen bestemmelse om kjønnsrepresentasjon for statsallmennaksjeselskapene, skyldes dette at det er usikkert om den generelle bestemmelsen i utkastets § 6-11 a vil bli satt i kraft, jf. om dette i kapittel 8 over. Om § 6-11 a ikke blir satt i kraft, vil det være nødvendig med en egen regel om kjønnsrepresentasjon for statsallmennaksjeselskapene.

Første og annet ledd i utkastets § 20-6 i allmennaksjeloven er likelydende med utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven, og det vises til merknadene over til den bestemmelsen.

Tredje ledd etablerer det samme prinsippet for datterselskap av statsallmennaksjeselskaper, som det som følger av utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven. Poenget er at også allmennaksjeselskaper som ikke selv er et statsallmennaksjeselskap, men som er heleiet av staten indirekte, ved at selskapet er eiet av et statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller statsforetak, er omfattet av utkastet til ny § 20-6 i allmennaksjeloven. På samme måte som for utkastet til ny § 20-6 tredje ledd i aksjeloven, er det hensikten at bestemmelsen skal omfatte alle selskaper som eies fullt ut av staten, enten direkte eller indirekte gjennom datterselskaper i ett eller flere ledd. (Et aksjeselskap som eies av et statsallmennaksjeselskap, omfattes av utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven.)

10.3 Endringene i lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet

Aktieselskapet Vinmonopolet er, til tross for navnet, ikke et aksjeselskap i lovens forstand, jf. lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 3 tredje ledd, som slår fast at aksjeloven i utgangspunktet ikke gjelder for selskapet.

I lov om Aktieselskapet Vinmonopolet § 5 første ledd foreslås et nytt fjerde punktum som gir reglene om kjønnsrepresentasjon i aksjeloven § 20-6 tilsvarende anvendelse for Vinmonopolet. Etter § 5 annet ledd skal tre av styrets medlemmer velges blant de ansatte. Dette innebærer at begge kjønn skal være representert blant disse, jf. forslaget til ny § 20-6 i aksjeloven.

10.4 Endringene i lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene

I lov om likestilling mellom kjønnene § 21, foreslås å endre første ledd om beregningsmåten for kravet til kjønnsrepresentasjon. Første ledd får ny utforming. Det vises til omtalen under punkt 7.1.

10.5 Endringene i kapittel 3 i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak

For de virksomhetene som omfattes av forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon i styret, foreslås også i utkastet nye regler i foretaksregisterloven kapittel 3 som krever at styremedlemmers og varamedlemmers kjønn registreres i Foretaksregisteret.

Det foreslås videre (unntatt i § 3-6 om stiftelsene) bestemmelser om at det skal registreres om styremedlemmet eller varamedlemmet er valgt blant de ansatte. Regelen tar sikte på styremedlemmer og varamedlemmer som er valgt etter de særskilte reglene om ansatterepresentasjon i styrene. (Om en person som velges av generalforsamlingen e.l. som «ordinært» styremedlem tilfeldigvis også skulle være ansatt i selskapet, vil regelen ikke komme til anvendelse.) Siden det gjelder separate regler om kjønnsrepresentasjon for henholdsvis ansatterepresentantene i styret og de ordinære styrerepresentantene, må Foretaksregisteret vite hvem som er ansatterepresentanter for å kunne vurdere om kjønnsrepresentasjonen er i samsvar med lovens krav.

10.6 Endringen i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak

Nytt § 19 femte ledd i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen. Om et statsforetak eier et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap, omfattes dette av utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven og allmennaksjeloven.

10.7 Endringen i lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Utkastets § 13 første ledd nytt annet punktum i lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen.

10.8 Endringen i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v.

Utkastet til et nytt fjerde ledd i § 6 i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen.

10.9 Endringen i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper

Utkastet til et nytt fjerde punktum i § 10 første ledd i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen.

10.10 Endringen i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser

I ny § 27 a i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser foreslås en regel som knytter seg til styremedlemmer som staten, fylkeskommuner og kommuner oppnevner til stiftelser. Det har hittil vært ansett som usikkert om likestillingsloven § 21 omfatter disse situasjonene. Utkastet til ny § 27 a slår fast at likestillingslovens regler om krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon gjelder. Se nærmere om dette i punktene 4.1.2 og 6.1.3.3 foran.

10.11 Endringen i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.

Nytt annet punktum i § 21 første ledd i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m., gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen. Se for øvrig omtalen foran under punktene 4.1.2 og 6.1.3.2.

10.12 Til del XII, ikrafttredelse

Til nr. 1

Hovedregelen om ikrafttredelse er at loven trer i kraft 1. januar 2004, jf. del XII nr. 1. Dette vil gjelde statsaksjeselskapene, statsallmennaksjeselskapene, statsforetakene, de statlig særlovselskapene, de interkommunale selskapene, de regionale helseforetakene og helseforetakene mv. Det foreslås særlige regler om ikrafttredelse for de privat eide allmennaksjeselskapene og for stiftelsene, jf. nedenfor merknadene til nr. 2 og nr. 3.

Til nr. 2

Allmennaksjeloven § 6-11 a, som omfatter de privat eide allmennaksjeselskapene, vil etter utkastet ikke tre i kraft samtidig med resten av loven, jf. del XII nr. 2. Etter nr. 2 kan utkastet til ny § 6-11 a i allmennaksjeloven tidligst bli satt i kraft 15. august 2005. § 6-11 a vil imidlertid bare bli satt i kraft dersom de privat eide allmennaksjeselskapene ikke innen denne datoen oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjonen frivillig, jf. nærmere om dette i kapittel 1 og kapittel 8.

Departementet vil presisere at reglene i foretaksregisterloven § 3-1 a nytt nr. 9,som krever registrering av kjønnsfordelingen blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper, uansett vil følge hovedregelen i nr. 1 om ikrafttredelse fra 1. januar 2004. Det vil være hensiktsmessig med regler om registrering av kjønnsfordelingen i disse styrene allerede fra 2004, fordi dette gir mulighet til å følge utviklingen nøye. Slik registrering vil også gjøre det enkelt å få nøyaktig informasjon fra Foretaksregisteret om hvor mange av selskapene som har oppnådd den ønskede kjønnsrepresentasjonen på frivillig basis, når man i 2005 skal ta stilling til ikrafttredelse for de privat eide allmennaksjeselskapene.

Til nr. 3

Utkastets del XII nr. 3 gir en særregel for ikrafttredelsen av endringen i stiftelsesloven av 2001. Denne endringen vil tre i kraft samtidig med at stiftelsesloven av 2001 settes i kraft.

10.13 Til del XIII, overgangsregler

For selskaper som registreres etter at reglene er trådt i kraft, må kravene til kjønnsrepresentasjon være oppfylt fra registreringstidspunktet. Det foreslås ingen særregler for selskaper som er stiftet før ikrafttredelsen, men som registreres først etter denne.

For selskaper som er registrert før lovens ikrafttredelse, gis det i utkastets del XIII en overgangsperiode på to år før selskapet må oppfylle de nye kravene til kjønnsrepresentasjon i styret. Dette er den samme overgangsperioden som gjaldt etter § 21-1 nr. 11 i forbindelse med vedtakelsen av de nye aksjelovene i 1997.

For selskaper som er omfattet av utkastets del XIII nr. 1, og som er registrert før 1. januar 2004, betyr dette at de må oppfylle de nye kravene til kjønnsrepresentasjon innen 1. januar 2006.

Nr. 2 omhandler privat eide allmennaksjeselskaper, jf. ny § 6-11 a i allmennaksjeloven. Dersom denne bestemmelsen blir satt i kraft (jf. over om dette), blir ikraftsettingsdatoen tidligst en gang etter 15. august 2005. For allmennaksjeselskaper som er registret før dette, vil to-årsfristen derfor utløpe tidligst etter 15. august 2007. Dette betyr at eksisterende allmennaksjeselskaper vil ha en periode på over 4 år fra i dag til å oppfylle kravene.

Nr. 3 gir to-årsregelen anvendelse for stiftelser som er registrert før den nye stiftelsesloven settes i kraft.