6 Nærmere om forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon i styret i statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.

6.1 Bør det innføres regler om kjønnsrepresentasjon i selskaper, og hvilke selskapsformer bør i så fall omfattes?

6.1.1 Høringsbrevets forslag

I høringsbrevet av 2. juli 2001 foreslo departementet at det for statsaksjeselskaper, statsforetak, samt for offentlig eide særlovselskaper, herunder interkommunale selskaper, skulle innføres regler om at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i selskapets styre, tilsvarende ca. 40 prosent av styrets medlemmer. Departementet foreslo i tillegg at reglene også skulle gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper. Privat eide aksjeselskaper ble foreslått holdt utenfor ordningen.

Det ble videre foreslått at likestillingsloven § 21 skulle komme til anvendelse når staten oppnevner medlemmer til styret i stiftelser. I høringsbrevet ba man også høringsinstansene særlig om å vurdere om samvirkeselskaper, herunder boligbyggelag, burde omfattes.

Som en alternativ modell til regler om kjønnsrepresentasjon i styret, nevnte høringsbrevet et system som er basert på at det før styrevalget skal foreslås et visst minimumsantall av hvert kjønn til styrevalgene, det vil si en form for nominasjonsprosess. Departementet anbefalte imidlertid ikke en slik løsning, og uttalte i den forbindelse i høringsbrevet:

«Dagens selskapslover har ikke noe system for valg av styret eller regler om nominering av kandidater til styrevervene. Forslaget vil derfor kreve at det blir innført et nytt system for styrevalg som gjør en slik nominasjonsprosess obligatorisk, og som regulerer denne nominasjonsprosessen nærmere. Et slikt system vil gi forholdsvis kompliserte regler for styrevalg, uten at systemet vil gi noen driftsmessig eller organisasjonsmessig gevinst sett fra selskapets synspunkt.

Dette betyr at det er flere forhold som taler mot en slik ordning sett fra en selskapsrettslig synsvinkel. Det hevdes likevel at en slik ordning vil kunne være egnet til å fremme en jevnere kjønnsrepresentasjon i styrene.

En slik løsning vil antakelig kreve en ny utredning og en ny alminnelig høring, fordi dette ville innebære en selskapsrettslig reform som ikke er utredet så langt, og som kan ha viktige konsekvenser som strekker seg langt ut over forholdet til kjønnsrepresentasjonen.»

Utgangspunktet for departementets forslag i høringsbrevet var statistikker som viste at svært mange større selskaper i Norge ikke hadde kvinner verken i styret eller i ledelsen. Hele 48 prosent av bedriftene i en undersøkelse av 240 bedrifter foretatt av Nærings- og handelsdepartementet hadde ingen kvinner i styret. Av styremedlemmene i norske børsnoterte selskaper i 2000 var det bare 6,4 prosent kvinner. På denne bakgrunn uttalte departementet i høringsbrevet om begrunnelsen for forslaget at:

«Det er på det rene at begge kjønn i like stor grad kan fylle de aktuelle funksjoner i næringslivet på en like god måte. Det er av de fleste regnet som en selvfølge i dag at kvinners utdannelsesnivå og kompetanse for øvrig ikke står tilbake for menns, også på områder som er utpreget næringslivsrelevante. Det er derfor et tankekors at kvinner fortsatt i så liten grad er å finne i ledelsesposisjoner i næringslivet. Dette må jo bety at norsk næringsliv ikke nyttiggjør seg verdifull kompetanse som innehas av kvinner? Regler om kjønnsrepresentasjon vil bidra til at den ressursen som kvinners næringslivsrelevante kompetanse utgjør, utnyttes bedre, noe som generelt vil styrke ledelsen i næringslivet.»

Når reglene ble foreslått gjort gjeldende for allmennaksjeselskaper, men ikke for aksjeselskaper med private eiere, begrunnet høringsbrevet dette med at aksjeselskapene gjerne er små private foretak hvor ledelsen av selskapet har et personlig preg, typisk et familieselskap, hvor selskapets eiere er fysiske personer som selv sitter i styret. Departementet mente at hensynet til den direkte eierrepresentasjonen som er vanlig i disse selskapene, tilsa at aksjeselskapene ble holdt utenfor ordningen. En undersøkelse foretatt av NHO i november 2000 viste at av de til sammen 148.591 aksjeselskapene i Norge, hadde 83 prosent under 10 ansatte, og ca. tre fjerdedeler av selskapene var familieselskaper.

Når det gjelder allmennaksjeselskapene, mente man i høringsbrevet at eierrepresentasjonen sto i en annen stilling. Departementet sa om dette at:

«For så vidt gjelder selskaper som ikke er heleiet av det offentlige, begrenses på denne bakgrunn forslaget til å omfatte bare allmennaksjeselskaper. Selskapsformen allmennaksjeselskap er etablert nettopp med sikte på selskaper som henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap, og er derfor forutsatt av lovgiver å være selskaper med spredning av aksjene. De hensyn som gjelder i forhold til aksjeselskaper, jf. over, gjør seg derfor ikke på samme måte gjeldende for allmennaksjeselskaper. Det finnes riktignok også enkelte allmennaksjeselskaper med bare en eller få eiere, hvor forutsetningen om spredning av aksjene altså i praksis ikke slår til, men disse eierne har frivillig valgt en selskapsform som er utformet med sikte på selskaper med spredning av aksjene. Regler om kjønnsrepresentasjon vil for disse eierne i prinsippet ikke stille seg i noen annen stilling enn andre regler i allmennaksjeloven som passer best for selskaper med en spredt eierkrets.»

Det ble heller ikke foreslått at regler om kjønnsrepresentasjon skulle gjøres gjeldende for aksjeselskaper som delvis er eiet av det offentlige. Høringsbrevet uttalte om dette:

«Det foreslås heller ikke særregler for styrene i aksjeselskaper som bare delvis er eiet av det offentlige. Dette ville bety at de andre eierne i slike aksjeselskaper ville få andre rammevilkår enn man ville hatt dersom det offentlige ikke var en betydelig medeier, og en slik forskjellsbehandling anses lite hensiktsmessig.»

I høringsbrevet reiste man spørsmålet om reglene burde omfatte alle allmennaksjeselskapene (ca. 600), eller om reglene bare burde komme til anvendelse på de allmennaksjeselskapene som er børsnotert (ca. 190 selskaper). Høringsbrevet uttalte om dette:

«En avgrensning til allmennaksjeselskapene vil medføre en relativt begrenset utbredelse av ordningen. Departementet har vurdert om anvendelsesområdet for regler om kjønnsrepresentasjon bør begrenses ytterligere, til bare å gjelde børsnoterte selskaper. Av allmennaksjeselskapene er ca. 190 norske selskaper børsnotert. Departementet er kommet til at dette vil begrense anvendelsesområdet av reglene mer enn det som er ønskelig. En ulempe ved å avgrense reglene til å gjelde bare børsnoterte selskaper kan også være at selskaper som forbereder børsnotering, ofte vil måtte gjøre de nødvendige endringer i styrets sammensetning som en forberedelse til børsnoteringen. En slik utskiftning av styret i forkant av en børsnotering vil antakelig ofte ikke anses som hensiktsmessig.»

6.1.2 Høringsinstansenes syn

Av de som uttaler seg, støtter 34 av høringsinstansene forslaget om at reglene om kjønnsrepresentasjon skal omfatte både de offentlig eide selskapene og allmennaksjeselskapene. 12 av instansene er imot, mens 13 ikke tar direkte stilling til spørsmålet. 4 av de som er imot, godtar at reglene skal gjelde for de offentlig eide virksomhetene.

De som er for at reglene skal gjelde både de offentlig eide selskapene og allmennaksjeselskapene er Norsk Kvinnesaksforening, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Norske Sivilingeniørers Forening, Norsk Studentunion, Norsk Helse- og Sosialforbund, åtte av fylkeskommunene, Fylkesmannen i Buskerud, Kommunenes Sentralforbund, Kristelig Folkepartis Kvinner, Kvinneuniversitetet på Løten, Likestillingsombudet, Likestillingssenteret, Landsorganisasjonen, Norges Bondelag, Norges Bondekvinnelag, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund, Universitetet i Bergen, Juridisk rådgivning for kvinner, Kirkerådet, Oslo bispedømmeråd, Landbruksdepartementet, Justisdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Senterkvinnenestøtter forslaget om at reglene om kjønnsrepresentasjon skal gjelde for offentlig eide selskaper og samvirkeselskaper, men tar ikke stilling til hvorvidt de skal gjelde for allmennaksjeselskaper og boligbyggelag.

De som er imot forslaget er Aksjonærforeningen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Fondsmeglerforbund, Finansnæringens Arbeidsgiverforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Høyre, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norsk arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), Sparebankforeningen, Norges Rederiforbund, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjonog Oslo Børs.

16 instanser uttaler seg om hvorvidt reglene skal gjelde for samvirkeselskaper, herunder boligbyggelag. Av disse er det 13 som mener at reglene bør gjelde, mens tre mener at man bør avvente oppfølgingen av Samvirkelovutvalgets innstilling.

22 av høringsinstansene uttaler seg om hvorvidt det skal innføres en form for nominasjonsprosess ved styrevalgene. Av disse er 17 imot, mens fire ikke tar endelig stilling til spørsmålet fordi det ikke er utredet nærmere. De fleste slutter seg til departementets argumenter mot en slik ordning, som gjengitt over under punkt 6.1.1. Kvinneuniversitetet på Løten mener at denne ordningen bør innføres i forhold til private aksjeselskaper, som et tillegg til de andre forslagene.

Flere av de som støtter forslaget, gjør dette uten å kommentere det nærmere, eller slutter seg til departementets begrunnelse. Mange mener også at reglene skal gjelde når staten oppnevner medlemmer til stiftelser, og noen ønsker at reglene skal omfatte private aksjeselskaper av en viss størrelse, eventuelt kombinert med en dispensasjonsadgang.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) uttaler:

«Kvinner representerer etter vårt syn en viktig ressurs i verdiskapingen som ikke blir tilstrekkelig utnyttet i de fora der beslutninger tas. De har en kompetanse og produktutviklingspotensial som nasjonen har bruk for. SND mener økt kvinnedeltakelse dessuten vil gi et verdifullt mangfold.

Vi er samtidig av den oppfatning at valg av styremedlemmer skal være klart basert på en vurdering av kompetanse og erfaring. En eventuell kvotering må ikke gå på bekostning av dette. Vi er i prinsippet positive til tiltak for økt kvinneandel, og hadde gjerne sett at et tvunget tiltak som kvotering var unødvendig. Vi er imidlertid av den oppfatning at utviklingen gjennom frivillige, positive tiltak tar for lang tid.

I denne saken vil vi derfor anbefale at lovforslagets modell 2 blir vedtatt. Slik forslaget ligger nå vil det trolig være en god modell for å få gjennom en ønsket endring fortere enn i en situasjon uten krav til kjønnsrepresentasjon.»

Norges forskningsråd uttaler at forslaget er i tråd med den praksis om 40 prosent representasjon som i dag følges for Norges forskningsråds styrende organer.

Likestillingsombudet støtter at forslaget bør omfatte de ulike offentlig eide selskapene blant annet fordi kvinner og menn må sikres lik innflytelse over felles ressurser. Hun støtter også at reglene bør gjelde for alle allmennaksjeselskapene, og er enig i at reglene ikke bare skal gjelde børsnoterte selskaper. Hun støtter i utgangspunktet departementets begrunnelse for å unnta små private foretak, men mener imidlertid at:

«... det er viktig å gi et signal om at kjønnsrepresentasjon i privateide selskaper også er viktig. Ombudet foreslår derfor at det i den aktuelle lovgivningen tas inn en bestemmelse om at selskapet bør tilstrebe en jevn fordeling av kvinner og menn i styret.»

Likestillingssenteret uttaler:

«At kvinner ikke velges inn i styrer er et problem, for de flinke kvinnene, men først og fremst for bedriftene som velger bort halvparten av landets ressurser, kompetanse og impulser. Et nasjonalt problem blir det i den forstand at Norge etter hvert vil få et næringsliv som ikke er i stand til å møte sine kunders behov, konkurranseutsetting eller krav om omstilling i en tid med behov for nettopp dette. Positiv særbehandling av kvinner inn i næringslivets styrer er derfor et spørsmål om bl.a. lønnsomhet og ikke et negativt pålegg som bedrifter må forholde seg til.»

Om lovfesting uttaler senteret:

«Likestillingssenteret ser positivt på bruk av lovendringer for å endre praksis, men det må tas i bruk også andre virkemidler; informasjon, påvirkning og at diskriminering reelt sett må koste, kan være vel så effektivt. (...)

Likestillingssenteret er enig med departementet om at en avgrensing til kun børsnoterte allmennaksjeselskaper er uheldig. Men vi er uenige i at de nye reglene ikke skal gjelde for privat eide aksjeselskap. Likestillingssenteret er i utgangspunktet for at de foreslåtte reglene skal gjelde for alle selskaper, private- og offentlig eide.»

Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) støtter at det gis regler om kjønnsrepresentasjon for de ulike offentlig eide selskapene og for alle allmennaksjeselskaper, og mener i tillegg at samvirkeselskaper bør være omfattet. Videre uttaler NIF blant annet:

«Et argument som ikke er belyst i høringsbrevet fra departementet er problemet med inhabilitet blant styremedlemmer. Pr i dag er det slik at et fåtall nøkkelpersoner går igjen i selskap etter selskap og at dette svekker tilliten til selskapenes styrende organer. Ved å lovfeste kjønnsrepresentasjon i styret vil man få flere kandidater å velge mellom og dermed kanskje lettere unngå inhabilitet.»

Landbruksdepartementetog Justisdepartementet støtter forslaget til at de offentlige eide selskapene og alle allmennaksjeselskaper skal omfattes, men påpeker at spørsmålet om samvirkeforetak skal være omfattet bør avventes til Samvirkelovutvalgets utredning foreligger. Landbruksdepartementet uttaler at man ser det positive i en bedret kjønnsrepresentasjon i styrene i de større økonomiske samvirkene innen landbrukssektoren, i arbeidet med økt verdiskaping, markedsretting og næringsutvikling. Landbruksdepartementet mener videre at reglene også bør gjelde for stiftelser. Kommunal- og regionaldepartementetog Arbeids- og administrasjonsdepartementet støtter også at offentlige virksomheter, herunder interkommunale selskaper, alle allmennaksjeselskaper, samt boligbyggelag bør være omfattet.

Finansdepartementet uttaler:

«Dersom det innføres lovendringer med krav til kjønnsrepresentasjon i styrer, bør dette gjelde både private og offentlige selskap. Staten som myndighet bør ikke diskriminere etter eierskapet som sådan når begrunnelsen er allmenn. Det bør altså ikke stilles særskilte krav til statseide selskap. Staten setter i dag allerede krav til private eiere i forbindelse med styresammensetning, for eksempel ved krav om at styremedlemmer skal være bosatt i EØS-land og krav til representasjon av de ansatte i styrer. Det er mao. ikke prinsippet om inngripen i eierenes rettigheter, men hvor langt en slik inngripen bør gå som bør drøftes.»

Sosial- og helsedepartementet støtter også forslaget om at både de offentlige eide virksomhetene samt alle allmennaksjeselskaper bør omfattes, og mener videre at det bør inntas en egen bestemmelse om kjønnsrepresentasjon for de regionale helseforetakene og deres datterforetak/helseforetak i helseforetaksloven.

Kvinneuniversitetet på Løten påpeker at den lave kvinneandelen i styrene blant annet er et signal om at det er flere låste kulturer som stenger for utvikling, og at det ikke er noe som tyder på at dette retter seg opp med tidens hjelp. Slik situasjonen er i dag, er det menn som kvoteres inn, og Kvinneuniversitetet tror det er riktig å foreta endringer i lovverket. De støtter forslaget til at offentlig eide virksomheter og alle allmennaksjeselskaper, samt samvirkeforetakene, bør være omfattet. Kvinneuniversitetet støtter også en utredning av hvordan man kan innføre en nominasjonsprosess; et system hvor det før styrevalget skal foreslås et visst minimumsantall av hvert kjønn, som bør gjøres gjeldende for de private selskapene som ikke omfattes av lovendringen (privat eide aksjeselskaper).

Norsk Studentunion (NSU) støtter også at offentlig eide virksomheter samt alle allmennaksjeselskaper bør omfattes, og mener i tillegg at reglene skal omfatte samvirkeselskap og statlig oppnevnte medlemmer til stiftelser.

Kristelig Folkepartis Kvinner støtter forslaget om at både de offentlig eide virksomhetene, samvirkeforetakene samt alle allmennaksjeselskaper, skal omfattes av reglene. De mener også at regelen bør omfatte kommunale og fylkeskommunale oppnevninger til stiftelser.

Coop NKL BA uttaler at de slutter seg til det grunnleggende synspunkt som motiverer forslagene. Coop viser til departementets uttalelse om at samvirkeselskaper i likhet med allmennaksjeselskaper er private sammenslutninger med stor spredning av medlemsmassen, og at mange av de samme hensynene som taler for regler om kjønnsrepresentasjon også vil gjelde i forhold til samvirkeselskapene. Om dette uttaler Coop:

«Denne observasjonen er åpenbart for unyansert. For de største samvirkeforetakene - innenfor landbruk, fiskeri og forbrukersamvirket er beskrivelsen langt på vei riktig. Men det finnes i Norge også et meget betydelig antall mindre samvirkeforetak innenfor nær sagt alle bransjer og næringer som driver en svært avgrenset virksomhet til fordel for en liten krets av medlemmer - eksempelvis private barnehager, bygdeservicelag, lag for utsalg av hjemmeproduserte varer, private vannverk, lokale veilag osv. For disse vil mange av de samme innvendinger mot bastante kvoteringsregler, som høringsbrevet peker på for private aksjeselskaps vedkommende, kunne gjøres gjeldende.

(...) Samvirkeforetakene kan ikke naturlig grupperes slik aksjeselskapene kan i to prinsipielt forskjellige kategorier (private aksjeselskap og allmennaksjeselskap). Heller ikke det nevnte utvalgsarbeid ventes å introdusere noen slik inndeling. Den gruppering som evt. kunne brukes til å sortere samvirkeforetakene i relasjon til de foreslåtte regler, er inndelingen i primærsamvirker og sekundærsamvirker hvor sekundærsamvirker er sammenslutninger som utelukkende eller i det vesentligste har primærsamvirker som medlemmer. Primærsamvirkene har for sin del typisk enkeltindivider som medlemmer. Men det er ingen tvil om at gruppen sekundærsamvirker er langt mer sammensatt og mangfoldig enn allmennaksjeselskapene.»

Coop uttaler videre at det mest hensiktsmessige vil være å forholde seg noe avventende med å vurdere lovfesting av regler på dette punkt for samvirkeforetakenes del, og eventuelt reise spørsmålet på ny i den høringsrunde som forestår når Samvirkelovutvalgets innstilling foreligger. Coop viser også til at samvirkelagene har regler om kjønnsrepresentasjon i egne vedtekter, og at mye taler for at i brede demokratiske medlemsorganisasjoner er det vel så aktiviserende og mobiliserende at slike regler eventuelt vokser fram gjennom debatt og fri meningsutveksling som gjennom lovfestede regelverk. Videre mener Coop at det ville framstå som tilfeldig dersom alle samvirkeforetak, men ingen private aksjeselskaper, skulle omfattes av regler om kjønnsrepresentasjon. Coop mener at det også på dette området er viktig at det skjer en harmonisering av aktuelle myndighetskrav slik at like aktører så langt som mulig behandles likt.

A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)har prinsipielt ingen innvendinger mot at det innføres et lovbestemt krav om kjønnsrepresentasjon i boligbyggelagenes styrer. Imidlertid må det være en forutsetning at dette også innføres for andre selskaper, da boligbyggelag som alle andre opererer i det samme marked. NBBL forutsetter også at kravet til kjønnsrepresentasjon begrenses til boligbyggelag av en viss størrelse.

Generelt er representantene for finansnæringen og arbeidsgiverorganisasjonene imot forslaget om at reglene skal gjelde for privat eide allmennaksjeselskaper.

Når det gjelder forslaget om at reglene skal gjelde de statlige selskapene, går Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norsk arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), Aksjonærforeningen i Norge og Finansnæringens Arbeidsgiverforening også imot dette. Norges Fondsmeglerforbund, Høyre og Oslo Børs har ingen kommentar til denne delen av forslaget. Oslo Børs uttaler likevel at i disse tilfellene vil ikke prinsippet om aksjonærdemokratiet tilsidesettes, ettersom staten selv er kontrollerende eier. Sparebankforeningen, Norges Rederiforbundog Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon godtar forslaget om at reglene skal gjelde de offentlig eide selskapene bl.a. fordi styret representerer det offentliges eierinteresser. Norges Rederiforbund uttaler at dette sånn sett er i tråd med deres generelle holdning om at det er eieren selv som må ha rett til å bestemme hvem som skal lede vedkommende bedrift. Sparebankforeningen uttaler at det kan være naturlig med en kvotering i statlige selskaper fordi styremedlemmene skal representere allmennheten.

Ingen bestrider direkte behovet for en større kvinneandel i styrene, tvert imot er det mange som understreker dette behovet. Hovedargumentet som anføres mot forslaget er hensynet til aksjonærdemokratiet, dvs. prinsippet om at selskapets eiere må stå fritt til å bestemme hvem som skal besitte styrevervene og dermed forvalte deres investeringer og kapital, og å treffe andre viktige beslutninger. Andre argumenter er hensynet til kvalifikasjon og kompetanse, ønsket om å unngå mer «byråkrati» og at kravene er vanskelige å oppfylle for små og mellomstore bedrifter. Mange mener at holdningsskapende tiltak er bedre egnet for å oppnå formålet.

Oslo Børs uttaler:

«... Prinsippet etter aksjelovgivningen - også i utlandet - er at aksjonærene fritt bestemmer hvem som skal ivareta eiernes interesser. Eierrepresentasjon er normalt det viktigste styringsmiddelet eierne har. Enhver begrensning i denne retten vil medføre at aksjonærene ikke kan bestemme fullt ut over egne investeringer. Særlig er det tilfelle i mindre allmennaksjeselskaper hvor det er få eiere. Departementet bør vise varsomhet med å gjøre så store inngrep i denne rettigheten, og vurdere konsekvensene mye grundigere. Beskjæringer av aksjonærrettigheter oppleves som ensidig negativt og gir norske selskaper en ulempe i konkurransen om internasjonale investorer. Det generelle inntrykket av lovforslaget er at det bærer preg av manglende forståelse for og innsikt i hva styrearbeidet innebærer.

I tillegg er det i mange allmennaksjeselskaper, selv børsnoterte selskaper, ofte en eller flere eiergrupper som krever sin representant i styret. I slike tilfeller kan det være problematisk å finne kandidater av begge kjønn som kan representere eiergruppene - eller bli enige om hvem som må finne en ny kandidat dersom ikke kjønnsrepresentasjonen er i henhold til loven. Det er en risiko for at den foreslåtte regel kan medføre at eierne ikke blir enige om et styre som har tilslutning fra det nødvendige flertallet av aksjonærene. Denne konfliktsituasjonen er ikke vurdert av departementet, ei er det fremsatt forslag til regler som gjør det mulig å løse en slik konflikt uten at selskapet tvangsoppløses med de konsekvenser det kan ha for arbeidsplasser mv.»

Både Oslo Børs og Norges Fondsmeglerforbund påpeker at departementets forutsetning om at eierne i prinsippet selv kan velge eierform ikke er korrekt, fordi en rekke børser, verdipapirforetak, oppgjørssentraler og autoriserte markedsplasser er lovpålagt å organiseres som allmennaksjeselskap. Norges Fondsmeglerforbund viser også til at en rekke lover stiller særskilte krav til ledelsens egnethet, herunder vandel og erfaring, etter for eksempel verdipapirhandelloven § 7-2 annet ledd, og et avdempet egnethetskrav for eiere etter verdipapirhandelloven § 7-4 tredje ledd. Norges Fondsmeglerforbund påpeker at disse kravene ikke er vurdert opp mot lovforslaget og at det heller ikke er foreslått noen løsning for de tilfeller der det oppstår en slik konflikt at de forskjellige lovenes krav ikke lar seg oppfylle samtidig. Disse muligheter for konflikter må utredes nærmere med sikte på å finne en løsning, for eksempel i form av dispensasjonshjemler.

Sparebankforeningen uttaler:

«... Det argumenteres med at ordningen bare bør gjelde for selskaper hvor det normalt er bredere spredning av aksjene. Skal en følge argumentasjonen til departementet fullt ut, bør kjønnsrepresentasjonen i så fall kun gjelde i selskaper som er allmennaksjeselskaper og børsnoterte. Når enkelte allmennaksjeselskaper ikke har valgt å børsnotere seg, vil de som hovedregel ha liten spredning av aksjene, og argumentet for kjønnsrepresentasjon bortfaller. (...)

Sparebankforeningen er av den prinsipielle oppfatning at eierne selv må kunne bestemme hvilke styremedlemmer de ønsker å være representert med i bedriftene. Vi kan derfor ikke støtte forslag om lovpålagt kjønnsrepresentasjon i styrene i private bedrifter. Dersom regjeringen likevel fremmer forslag om 40% kjønnsrepresentasjon for børsnoterte allmennaksjeselskaper, bør dette også gjelde for børsnoterte sparebanker og forretningsbanker.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«Andelen kvinner i topposisjoner i Norge er liten. Strategier som bringer flere kvinner inn i styrene er derfor nødvendig og ønskelig. Nyere undersøkelser sår imidlertid tvil om hvorvidt juridisk formelle ordninger, som kvotering, er det som har størst effekt. At rekruttering til tradisjonelle topposisjoner i større grad skjer fra enkelte yrkesgrupper enn andre, er velkjent. I Norge har man et sterkere kjønnssegregert arbeidsmarked i forhold til en rekke andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette påvirker også utdanningsvalgene, som igjen spiller en avgjørende betydning for kvinnerepresentasjonen i slike posisjoner. Etter NHOs oppfatning er dette mye av årsaken til at man i andre land, for eksempel i USA, har en høyere andel av kvinner i ledende stillinger innen privat næringsliv enn i Norge. Dette vil imidlertid raskt kunne endre seg, tatt i betraktning dagens unge kvinners utdanningsnivå og holdninger. Kvinners relative andel innen høyere utdanning har først de senere årene kommet på dagens nivå. Det er derfor grunn til å tro at kvinners erobring av langt flere topposisjoner i stor grad har med tidsforskyvning å gjøre.

Kvinners manglende «synlighet» kan også være et hinder for at kvinner velges inn i styrene. Det er naturlig å velge styrerepresentanter man kjenner og som andre kjenner til. Denne mekanismen fører til at sannsynligheten for at kvinner velges inn i styrer, reduseres. Tiltak som bidrar til å synliggjøre kompetente kvinner, vil derfor etter NHOs mening være vel så egnet for en likere kjønnsrepresentasjon i styrer, som kvotering. (...)

Det vesentlige for ethvert styremedlem i næringsdrivende foretak er at vedkommende først og fremst, sammen med de øvrige styremedlemmer, innehar den kompetanse som bedriften til enhver tid har behov for. Hvilken type kompetanse som er «riktig», vil variere fra foretak til foretak og være avhengig av ulike karakteristika ved foretaket som størrelse, eiersits, stadium i foretakets «livssyklus», markedsforhold og konkurransesituasjon, finansielle posisjon m.v.

Styrene i store børsnoterte foretak, ofte med store og profesjonelle administrasjoner, spiller ofte en annen faktisk rolle for foretakets styring og drift enn styrene i mindre foretak. Det vil i disse foretakene være viktig at styrene innehar kompetanse til å kontrollere og stille kritiske spørsmål til selskapenes administrasjon; det kan være behov for nettverksbyggere og personer med en bred kontaktflate mot potensielle samarbeidspartnere, finansielle aktører, investorer m.v.

Hvilket kompetansebehov det ulike foretak til enhver tid har, er det eierne som er og bør være ansvarlige for å vurdere. Styremedlemmene er eiernes representanter. Eierne har foretatt investeringer med tilhørende risiko, og må selv fritt kunne velge hvem som er best skikket til å ivareta deres interesser, uavhengig om man er kvinne eller mann. Særlig i et mer og mer endringsorientert næringsliv vil det være avgjørende å finne den riktige kompetansen med en gang - muligheten til å «prøve seg frem» er mer og mer begrenset.

Dette betyr ikke at eierne ikke finner denne kompetanse blant kvinner. For en rekke foretaks vedkommende vil det både være naturlig og riktig å velge inn kompetente kvinner i styrene og også lett å finne dem. Det vil imidlertid ikke alltid være tilfellet, og kvoteringsbestemmelser som skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper, vil derfor medføre en urimelig begrensning av eiers rett til å ivareta sine interesser.»

Norges Rederiforbund uttaler:

«Etter vårt syn bygger Departementets begrunnelse for å opprettholde forslaget om regler om kjønnsrepresentasjon for allmennaksjeselskaper på en delvis sviktende og uriktig beskrivelse av de rettslige og faktiske forhold. Det er på det rene at det i forhold til allmennaksjeselskaper ofte er slik at det er en stor spredning av aksjene mellom mange personer eller selskaper. Dette er imidlertid også en situasjon som ikke er uvanlig for vanlige aksjeselskaper. På samme måte er det også mange eksempler på at det er liten spredning av aksjene i allmennaksjeselskaper på samme måte som for vanlige aksjeselskaper. (...)

Som kjent bygger aksjeloven på den forutsetning at det er opp til selskapene selv å velge selskapsform, hvilket igjen er gjenspeilet i definisjonene av de to selskapsformer. Det avgjørende er hva som står i selskapets vedtekter. Med innføring av kjønnsrepresentasjonsregler for allmennaksjeselskaper, vil man etter vårt syn klart kunne risikere at lovverket «oppmuntrer» til at selskaper ikke velger allmennaksjeselskapsmodellen eller at allmennaksjeselskaper gjøres om til vanlige aksjeselskaper. Vi antar at dette er en utilsiktet virkning av et slikt regelsett som ikke er ønskelig sett fra Departementets side.

En annen viktig innevending mot de foreslåtte reglene er at disse vil kunne medføre at styrene i børsnoterte allmennaksjeselskaper, kanskje særlig i forhold til utenlandske investorer, vil kunne fremstå som mindre profesjonelle og dermed også mindre attraktive som investeringsobjekter. Børsen vil i tillegg bli påført nye kontrolloppgaver som vil «stjele» ressurser fra langt viktigere oppgaver.

Fordi det ofte rent faktisk er liten eller ingen forskjell mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, tilsier også hensynet til harmoni og konsekvens i regelsettene at man også har samme løsning knyttet til valg av styremedlemmer.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) understreker at de støtter målsettingen, men går av hensyn til aksjonærdemokratiet imot lovregler både i forhold til offentlig eide selskaper, og i forhold til allmennaksjeselskapene. FNH mener at virkemidlene ikke bør ha form av tvang, men heller bør sikte mot å tydeliggjøre hvilke ressurser som ligger i den stadig voksende gruppen av velutdannede kvinner i samfunnet.

Nærings- og handelsdepartementet støtter forslaget om å innføre regler om kjønnsrepresentasjon i styret i statsaksjeselskaper, statsforetak, offentlig eide særlovselskaper og når staten oppnevner medlemmer til styret i stiftelser. Departementet uttaler at dette kan ha en viktig signaleffekt, og at staten bør gå foran som et godt eksempel.

Samferdselsdepartementet uttaler atdet ikke er en ønskelig eller heldig løsning å lovregulere kjønnsrepresentasjon i styrer, men at man innser at det blant annet ut fra den informasjon som er lagt fram om situasjonen mht. kvinnerepresentasjon, kan være grunnlag for å lovfeste en kjønnsfordeling.

Luftfartsverket uttaler at man i utgangspunktet ikke synes det er noen ønskelig løsning å lovregulere kjønnsrepresentasjon i selskapers styrer, men at man på bakgrunn av de faktiske opplysninger som legges fram i høringsbrevet ikke har innvendinger mot at det foretas en bred vurdering av om lovfesting er rett virkemiddel for å endre dagens lave kvinneandel.

6.1.3 Departementets vurderinger

6.1.3.1 Betydningen av kjønnsrepresentasjon i styret i virksomheter

Som det framgår av kapittel 2 foran, er det i dag en relativt lav kvinneandel i styrene i norske selskaper. Det er på det rene at kvinner og menn kan fylle ledelsesfunksjoner i næringslivet på en like god måte, og at kvinners næringslivsrelevante utdanningsnivå og kompetanse ikke står tilbake for menns. Som det sies i høringsbrevet, innebærer den lave representasjonen av kvinner i norske styrer at norsk næringsliv ikke får nyttiggjort seg den næringslivsrelevante kompetansen som innehas av kvinner. Å utnytte kvinners kompetanse bedre, vil etter departementets syn generelt bidra til å styrke ledelsen i næringslivet.

Et annet moment av interesse i denne sammenheng, som ble påpekt av Norske Sivilingeniørers Forening i høringen, er at en jevnere kjønnsrepresentasjon også vil kunne bidra til at man lettere unngår tendensene til et næringsliv som i for stor grad er preget av for tette bånd og små kretser, noe som kan føre til beslutningsprosesser som ikke er optimale (på grunn av «inhabilitets»-lignende forhold). Som nevnt i kapittel 2, finnes det også en undersøkelse som kan tyde på at en jevnere kjønnsbalanse i selskapenes ledelse «lønner seg», i den forstand at selskaper med en god kvinneandel i ledelsen oppnår bedre resultater enn sine mer «mannetunge» konkurrenter.

Etter departementets syn er det i denne sammenheng ikke avgjørende om en slik kvinneandel oppnås gjennom lovgivning eller ikke. Dersom den ønskede kjønnsrepresentasjonen oppnås frivillig vil det ikke bli innført lovregler for privat eide allmennaksjeselskaper, jf. omtalen av dette i kapitlene 1 og 8. Det at kvinneandelen eventuelt oppnås gjennom lovigvning, innebærer imidlertid etter departementets syn ikke at virkningene av denne økte kvinneandel blir mindre gunstige.

6.1.3.2 Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som er heleid av det offentlige, samt statsforetak og offentlige særlovselskaper

Departementet foreslår å gjøre regler om kjønnsrepresentasjon gjeldende for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som er heleid av det offentlige (statsallmennaksjeselskaper og statsaksjeselskaper). Videre foreslås det samme i forhold til statsforetak og offentlig eide særlovselskaper. Det har kommet få innvendinger mot dette i høringen. Det foreligger etter departementets syn ingen hensyn som taler mot at det gis lovregler om kjønnsrepresentasjon i de virksomhetene der staten selv er heleier. I forhold til statlige virksomheter gjør ikke det hensynet seg gjeldende som ellers har stått sentralt i forhold til debatten knyttet til private selskaper, nemlig hensynet til de private eiernes råderett over selskapet. Ut fra de hensyn som det vises til i punkt 6.1.3.1 over, mener derfor departementet at det bør innføres regler om kjønnsrepresentasjon i de statlig eide selskapene.

Når det gjelder de statlige selskapene, kan det anføres at det strengt tatt ikke er nødvendig med noen lovregulering fordi kjønnsrepresentasjon her like gjerne kunne gjennomføres ved bruk av instruksjonsmyndigheten. Departementet mener likevel at det er ønskelig å lovfeste krav om kjønnsrepresentasjon i de statlige virksomhetene. Dersom loven blir satt i kraft for allmennaksjeselskapenes del, jf. om dette kapittel 8, tilsier hensynet til sammenheng og konsistens i reglene at også statsallmennaksjeselskapene bør omfattes av lovregler om kjønnsrepresentasjon. Man ville ellers sette statsallmennaksjeselskapene i en annen stilling enn de privat eide allmennaksjeselskapene. Det ville gi svært uheldige signaler. Også dersom reglene ikke blir satt i kraft for de privat eide allmennaksjeselskapene, er imidlertid lovfesting av kravet til kjønnsrepresentasjon i statlige virksomheter viktig. Lovfesting har i seg selv en funksjon fordi det synliggjør det viktige prinsippet om kjønnsrepresentasjon. En lovregulering av de statlige virksomhetene vil også sikre at kjønnsrepresentasjonen opprettholdes uten hensyn til skiftende syn på spørsmålet. Regjeringen har derfor som målsetting at et lovkrav om kjønnsrepresentasjon i styret skal gjelde alle virksomheter som er heleiet av staten.

For de statlige selskapene, foreslår departementet derfor at loven skal tre i kraft uten hensyn til om loven trer i kraft for de private allmennaksjeselskapene eller ikke (se nærmere i kapitlene 1 og 8 om Regjeringens målsetting om at det ikke skal lovreguleres i de private allmennaksjeselskapene dersom ønsket kjønnsrepresentasjon oppnås frivillig).

På samme måte som i høringsbrevet, foreslås reglene om kjønnsrepresentasjon ikke gjort gjeldende for aksjeselskaper som bare delvis er eiet av det offentlige, men hvor det også er private eiere. Om man innførte regler om kjønnsrepresentasjon i slike aksjeselskaper, ville det bety at de private medeierne ville få andre rammevilkår enn eiere i aksjeselskaper der det offentlige ikke er medeier, og en slik forskjellsbehandling anses for lite hensiktsmessig.

Et særlig spørsmål er om selskaper som er heleid av staten indirekte via et morselskap, typisk heleide datterselskaper eller datterdatterselskaper under statsaksjeselskaper og statsallmennaksjeselskaper, bør omfattes av reglene om kjønnsrepresentasjon. Departementet legger her avgjørende vekt på at heller ikke for disse selskapene kommer hensynet til private eiere inn i bildet. På denne bakgrunn foreslås reglene om kjønnsrepresentasjon å omfatte alle selskaper som eies av det offentlige, enten direkte, eller indirekte via datterselskaper av statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper eller statsforetak.

Lovforslaget foreslås videre å omfatte alle statlige særlovselskaper. Når det gjelder særlovselskapene er situasjonen ganske variert. Enkelte av særlovselskapene, som Petoro AS og Norsk Tipping AS, er opprettet som heleide aksjeselskaper og vil derfor følge reglene om kjønnsrepresentasjon som foreslås for statsaksjeselskapene. Andre særlovselskaper, som Bankinvesteringsfondet, er omfattet av likestillingsloven.

Departementet foreslår imidlertid at de nye selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon gis for Aktieselskapet Vinmonopolet i lov 19. juni 1931 nr. 18, fordi dette selskapet (til tross for sitt navn) er unntatt fra aksjelovens regler. De nye reglene om kjønnsrepresentasjon foreslås også innført for regionale helseforetak og helseforetak, i lov 15. juni 2001 nr. 93. For regionale helseforetak og helseforetak gjelder i dag likestillingslovens regler om kjønnsrepresentasjon. Av hensyn til sammenheng og konsekvens i systemet mener imidlertid departementet at de samme selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon bør gjelde for disse, som foreslås for de øvrige særskilte statlige selskapsformene. Denne overgangen fra likestillingslovens regler om kjønnsrepresentasjon til den nye selskapsrettslige regelen om kjønnsrepresentasjon betyr i utgangspunktet lite, særlig ettersom den samme antallsregelen nå også foreslås i likestilllingsloven § 21, jf. kapittel 7. Endringen vil innebære at dispensasjonsadgangen som i dag foreligger etter likestillingsloven § 21 annet ledd forsvinner. Departementet kan imidlertid ikke se at dette skal være avgjørende for ikke å lovregulere kravet om kjønnsrepresentasjon i helseforetaksloven.

Også i forhold til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, jf. lov 3. juli 1992 nr. 97, foreslås de nye selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon innført.

Høringsbrevet fra 2001 inneholdt også forslag til endringer i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap og lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap. Disse lovene er i ettertid blitt opphevet, i medhold av lov 21. juni 2002 nr. 43 om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap, og selskapene er blitt omdannet til aksjeselskaper (NSB BA og Posten Norge BA) . Disse selskapene vil derfor omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon som foreslås for statsaksjeselskaper, jf. forslaget til ny § 20-6 i aksjeloven.

Departementets forslag omfatter ikke kommunalt eide aksjeselskaper. Dette var heller ikke foreslått i høringsbrevet. Etter aksjelovenes system gjelder det i kapittel 20 særregler for selskaper som er heleid av staten. Tilsvarende særregler finnes imidlertid ikke for kommunalt eide aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Departementet ser det som naturlig å videreføre dette systemet. Spørsmålet om i hvilken grad det gjelder regler om kjønnsrepresentasjon for styret i kommunalt eide aksjeselskaper, må derfor fortsatt vurderes ut fra en tolkning av likestillingslovens og kommunelovens regler, jf. om dette i punktene 4.1.2 og 4.2 foran.

Interkommunale selskaper er derimot regulert i en egen lov, lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, jf. punkt 4.4.2. Det framgår av punkt 4.1.2 at det er uklart om likestillingsloven § 21 kommer til anvendelse på interkommunale selskaper. Det er her behov for en klargjøring, og departementet ser det mest naturlig at det er de nye selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon som innføres også for de interkommunale selskapene. Det er av relativt liten betydning om man her innfører de nye reglene, eller om man gjør likestillingsloven § 21 anvendelig. Betydningen av om man velger det ene eller det andre knytter seg først og fremst til dispensasjonsadgangen. Det vises her til det som sies over om dette i tilknytning til helseforetakene.

6.1.3.3 Særlig om statlig, kommunal eller fylkeskommunal oppnevning av styret i stiftelser

Som det framgår av omtalen under punkt 4.1.2, er det uklart om likestillingsloven § 21 etter gjeldende rett kommer til anvendelse når det offentlige oppnevner medlemmer til styret i en stiftelse. En nærmere lovregulering av dette vil klargjøre spørsmålet. Departementet finner det her mindre naturlig å la de nye selskapsrettslige reglene komme til anvendelse, og mener at likestillingslovens system vil passe bedre. Departementet foreslår derfor en presisering i den nye stiftelsesloven om at likestillingslovens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon skal gjelde når staten, kommuner og fylkeskommuner oppnevner medlemmer til styret i en stiftelse. I høringsbrevet ble det bare foreslått regler om dette når statenoppnevner medlemmer til en stiftelse. Kristelig Folkepartis Kvinner tok opp spørsmålet om kommunale og fylkeskommunale oppnevninger i sin høringsuttalelse, og ba om at regelen også skulle omfatte disse. Spørsmålet om kommunale og fylkeskommunale oppnevnelser til styret i stiftelser har ikke vært ute på høring, noe som taler imot å lovregulere dette nå. Departementet finner imidlertid at det ikke foreligger noen grunner til å stille kommunale og fylkeskommunale oppnevnelser til styret i stiftelser i noen annen stilling enn statlige oppnevnelser, og foreslår derfor også for disse den samme regelen om at likestillingsloven § 21 skal gjelde.

6.1.3.4 Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som har private eiere

Når det gjelder selskaper med private eiere, har hensynet til eiernes rådighet over selskapet stått sentralt i departementets vurderinger. Styret er eiernes redskap i forvaltningen av selskapet, jf. punkt 4.4.1.1 foran om styrets rolle i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Flere høringsinstanser framhever dette som et argument mot å innføre regler om kjønnsrepresentasjon i privat eide selskaper.

Prinsippet om at selskapets eiere skal bestemme hvem som skal besitte styrevervene og dermed forvalte deres investeringer og kapital, tilsier i utgangspunktet en viss tilbakeholdenhet med å lovregulere sammensetningen av styrer i privat eide selskaper. Dette er imidlertid ikke prinsipielt til hinder for selskapsrettslig lovregulering av styrets sammensetning, der dette er ønskelig ut fra en selskapsrettslig helhetsvurdering. Aksjelovene stiller i kapittel 6 krav til antall styremedlemmer, krav om at halve styret skal være bosatt her i riket, eller være EØS-borger bosatt i en annen EØS-stat, og krav om ansatterepresentasjon i styret. Et forslag om kjønnsrepresentasjon i styrene er i utgangspunktet i tråd med dette. Det vil med regler om kjønnsrepresentasjon fremdeles være eierne som velger sine representanter. Reglene vil bare innebære at eierne må velge et bestemt antall styrerepresentanter fra hvert kjønn. Forutsatt at vedtektene gir noe spillerom med hensyn til antall styremedlemmer, vil kravet om kjønnsrepresentasjon ikke innebære at eierne må unnvære en bestemt person som de gjerne ville hatt med i styret. Det vil bare innebære at de eventuelt må velge en annen person i tillegg. Det er på det rene at begge kjønn i like stor grad kan fylle en slik funksjon i næringslivet, og det er ikke i forbindelse med høringen eller ellers kommet fram opplysninger som tyder på at det er en mangel på kompetente kvinner til styreverv i norske allmennaksjeselskaper. Grunnen til at ikke flere kvinner i dag rekrutteres til styrevervene, skyldes etter departementets vurdering ikke manglende kompetanse, men snarere tradisjonelle ideologiske og kulturelle forhold, som gjør at kvinnelige kandidater ikke blir tatt i betraktning. Etter departementets vurdering, innebærer på denne bakgrunn ikke regler om kjønnsrepresentasjon i styret i utgangspunktet noen urimelig begrensning av eiers rett til å ivareta sine interesser. Den nærmere avveiningen av hensynet til eierrådigheten i forhold til behovet for en jevnere kjønnsrepresentasjon i styret, må imidlertid skje mer konkret i forhold til den aktuelle selskapsformen. Det er her viktige forskjeller mellom aksjeselskapsformen og allmennaksjeselskapsformen, som innebærer at departementets konklusjon faller ulikt ut for disse to selskapstypene.

Det typiske aksjeselskapet i Norge er en liten eller mellomstor bedrift, der ledelsen av selskapet ofte har et mer personlig preg, typisk familiebedrifter der eierne er fysiske personer som selv sitter i styret i selskapet. En stikkprøve foretatt av NHO i november 2000 viste at 83 prosent av aksjeselskapene hadde under 10 ansatte, og at tre av fire aksjeselskaper var familieselskaper. I allmennaksjeselskapene derimot, er det normalt med en bredere spredning av aksjene, og et mindre personlig preg over ledelsen av selskapet. Det er altså generelt en mer direkte eierrepresentasjon i styret i aksjeselskapene enn i allmennaksjeselskapene. Selskapsformen allmennaksjeselskap er etablert nettopp med sikte på selskaper som henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap, og er derfor forutsatt av lovgiver å være selskaper med spredning av aksjene. Det er i denne sammenheng derfor en betydelig prinsipiell forskjell mellom allmennaksjeselskapsformen og aksjeselskapsformen. Hensynet til den direkte eierrepresentasjonen i styret står derfor i en annen stilling for allmennaksjeselskapene enn det gjør for aksjeselskapene. Som det ble framhevet i høringsbrevet, og som også enkelte høringsinstanser har framhevet, finnes det også allmennaksjeselskaper med bare en eller få eiere, hvor forutsetningen om spredning av aksjene ikke slår til. Det avgjørende må imidlertid etter departementets syn være at selskapsformen etter loven er utformet med sikte på selskaper med spredning av aksjene, ikke om det i enkelte allmennaksjeselskaper likevel ikke er slik spredning av aksjene.

På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis lovregler om kjønnsrepresentasjon for privat eide allmennaksjeselskaper, (forutsatt at disse ikke oppfyller Regjeringens målsetting om kjønnsrepresentasjon frivillig innen 1. juli 2005, jf. nærmere om dette i kapittel 1 og kapittel 8). For privat eide aksjeselskaper derimot, foreslås ikke lovregler om kjønnsrepresentasjon, på grunn av hensynet til den direkte eierrepresentasjonen i disse selskapene.

Departementet viser til Sparebankforeningens uttalelse om at dersom Regjeringen fremmer forslag om 40 prosent kjønnsrepresentasjon for børsnoterte allmennaksjeselskaper, bør dette også gjelde for børsnoterte sparebanker og forretningsbanker. Som nevnt i punkt 4.4.2 kan forretningsbanker, sparebanker og forsikringsselskaper organiseres som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Dersom selskapet er organisert som allmennaksjeselskap får lovgivningen om allmennaksjeselskaper anvendelse, hvis ikke annet følger av finansieringsvirksomhetsloven eller forsikringsvirksomhetsloven. Disse lovene inneholder ikke bestemmelser om den kjønnsmessige sammensetningen av styret. Departementets forslag innebærer at reglene om kjønnsrepresentasjon kommer til anvendelse på disse selskapstypene i den grad de er organisert som allmennaksjeselskaper. Som anført lenger nede i dette avsnittet finner departementet ikke grunn til å begrense reglene til kun å gjelde børsnoterte selskaper.

Flere høringsinstanser har ut fra likestillingshensyn tatt til orde for at forslaget bør omfatte også privat eide aksjeselskaper. Departementet mener imidlertid at det her er de selskapsrettslige vurderingene som er drøftet over, som bør være avgjørende, og ikke det likestillingsmessige perspektivet. Det ble heller ikke foreslått i høringsbrevet at privat eide aksjeselskaper skulle være omfattet.

Når det gjelder merknader fra bl.a. Norges Fondsmeglerforbund om forholdet til særlige lovpålagte krav til ledelsens egnethet, vandel og erfaring mv. vil departementet bemerke at det ikke er grunn til å frykte at lovforslaget vil innebære særskilte problemer. Departementet baserer dette på forutsetningen om at det ikke er mangel på kvinner med den nødvendige kompetansen. Når det gjelder argumentet om at Børsen vil bli påført nye kontrolloppgaver som vil «stjele» ressurser fra langt viktigere oppgaver, viser departementet til at det er Foretaksregisteret som skal gjøre denne kontrollen, og ikke Børsen. For en nærmere omtale av håndhevingssystemet, vises det til omtalen i punkt 6.4.

Få høringsinstanser synes å støtte at man gir regler om kjønnsrepresentasjon bare for de allmennaksjeselskapene som er børsnoterte. Departementet vurderer på denne bakgrunn ikke dette alternativet nærmere, men viser bare til begrunnelsen i høringsbrevet for ikke å begrense ordningen slik.

Når det gjelder Likestillingsombudets forslag om at man i forhold til private aksjeselskaper tar inn en bestemmelse om at selskapet bør tilstrebe en jevn fordeling av kvinner og menn i styret, vil departementet bemerke at en slik «bør»-bestemmelse om styrets sammensetning ikke passer inn i aksjeloven. Det er her snakk om næringslovgivning, i dette tilfellet regler som regulerer sammensetningen av selskapets ledelse. Utover de reglene som gjelder om dette, og som må følges, må det for øvrig være opp til eierne selv hvordan de vil sette sammen styret.

Oslo Børs kommenterer i høringen at det er en risiko for at den foreslåtte regelen kan medføre at eierne ikke blir enige om et styre som har tilslutning fra det nødvendige flertallet av aksjonærene, og at departementet ikke har framsatt forslag til regler som gjør det mulig å løse en slik konflikt. Departementet vil til dette bemerke at slike situasjoner også kan oppstå i dag, uavhengig av reglene om kjønnsrepresentasjon. Departementet kan ikke se at reglene om kjønnsrepresentasjon skulle være egnet til å skape særlige problemer av denne typen. Departementet antar at det som ligger til grunn for denne merknaden fra Oslo Børs, er at man der mener at reglene om kjønnsrepresentasjon vil kunne skape flere slike situasjoner. Etter departementets syn er det ikke grunnlag for å anta at regler om kjønnsrepresentasjon vil gjøre det vesentlig vanskeligere for eierne å velge et styre, det vil si å finne et styre som har flertallet av aksjonærene bak seg på generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 6-3 første ledd jf § 5-17.

Det er ingen mangel på dyktige og kompetente kvinner som står klare til å påta seg styrevervene. Det synes heller ikke i høringen å ha kommet fram opplysninger om at man mener de kompetente kvinnene blir vanskelige å finne. Det er et grunnleggende premiss for lovforslaget at det ikke er noen mangel på kompetente kvinner til å sitte i styrene i de til sammen rundt 590 allmennaksjeselskapene som vil bli omfattet av lovreglene. Det må også tas i betraktning at de private allmennaksjeselskapene vil få noen år på seg til å øke kvinneandelen før loven eventuelt trer i kraft, og at det i tillegg vil gjelde en overgangsperiode på to år fra lovens ikrafttredelse. Dersom man fra i dag av begynner en gradvis opptrapping av kvinneandelen, kan ikke departementet se at det skulle innebære spesielle problemer å oppfylle kjønnsrepresentasjonen.

Enkelte uttaler i høringen en frykt for at regler om kjønnsrepresentasjon vil gjøre det norske markedet mindre attraktivt for utenlandske investorer. Denne frykten framstår som udokumentert. Siden høringsbrevet gikk ut, har forslaget blitt møtt med mye positiv respons i media over hele verden. Departementet ser likevel ikke bort fra at det i en kort overgangsperiode kan komme enkelte negative reaksjoner fra utlandet, kanskje særlig fra land der likestilling er relativt ukjent. Basert på erfaringen så langt er det imidlertid også grunn til å forvente positive reaksjoner. Det er imidlertid ikke slike kortsiktige reaksjoner den ene eller den andre veien som bør være retningsgivende her. Dette er en langsiktig selskapsrettslig reform med langsiktige virkninger for norsk næringsliv og derved det norske samfunn. Over tid er det resultatene i næringslivet som vil avgjøre effekten på investeringslysten i markedet fra utlandet. En undersøkelse på feltet, jf. kapittel 2 foran, viste for øvrig en klar positiv sammenheng mellom kvinners deltakelse og selskapets avkastning. Det er resultatene som teller, og departementet mener at de foreslåtte endringene vil styrke norsk næringsliv.

6.1.3.5 Samvirkeselskaper

Høringsinstansene ble bedt om å uttale seg spesielt om samvirkeselskaper og boligbyggelag bør være omfattet av reglene om kjønnsrepresentasjon. Noen av disse er i likhet med allmennaksjeselskaper private sammenslutninger med stor spredning av medlemsmassen. Mange av de samme hensynene som taler for at ordningen gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper, vil derfor også gjelde i forhold til disse selskapene. Samtidig er det mange av samvirkeselskapene som er små, slik at det ikke faller seg naturlig å sammenlikne dem med allmennaksjeselskapene. Flere av de som vil bli berørt av et slikt forslag ber om at man avventer oppfølgingen av Samvirkelovutvalgets innstilling. Departementet finner dette hensiktsmessig, og mener at spørsmålet må utredes nærmere i tilknytning til arbeidet med en alminnelig samvirkelov. Blant annet må det undersøkes om det gjør seg gjeldende særlige hensyn i forhold til samvirkeforetakene. Eventuelle regler om kjønnsrepresentasjon må dessuten tilpasses de øvrige reglene om organisasjon og ledelse i et forslag til en samvirkelov. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som består av Justisdepartementet, Landbruksdepartementet, Barne- og familiedepartementet og representanter fra styrene for noen av de største samvirkeforetakene. Denne gruppen skal vurdere nærmere om, og i så fall på hvilken måte, det skal skje en lovregulering av kjønnssammensetningen i samvirkeforetakenes styrer.

6.2 Hvilken grad av kjønnsrepresentasjon bør kreves, og hvordan skal kravet utformes?

6.2.1 Høringsbrevets forslag

I høringsbrevet ble det foreslått at kravet til kjønnsrepresentasjon tar utgangspunkt i samme prosentkrav som i likestillingsloven § 21, det vil si krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon, men at det utformes som et krav til antall styremedlemmer av hvert kjønn i stedet for i prosent. Det ble også foreslått at kravet til kjønnsrepresentasjon skal gjelde både for styremedlemmene og for varamedlemmene, slik at kravet må være oppfylt for hver gruppe.

I høringsbrevet sa departementet følgende om dette:

«Forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon innebærer et krav om 40 % kjønnsrepresentasjon etter mønster av kravet i likestillingsloven § 21, men er utformet som et krav til antall styremedlemmer av hvert kjønn. Grunnen til dette er at for styrer på 4, 6 eller 8 medlemmer innebærer et 40 % krav i realiteten et 50 % krav. Det er derfor en lovteknisk bedre løsning at man angir det reelle antallet styremedlemmer som kreves av hvert kjønn i loven.

På samme måte som i likestillingsloven, jf. § 21 første ledd, siste punktum, foreslås kravet om kjønnsrepresentasjon gjort gjeldende både i forhold til styremedlemmene, og i forhold til varamedlemmene, slik at kravet til kjønnsrepresentasjon må være oppfylt for hver gruppe.»

6.2.2 Høringsinstansenes syn

Departementets forslag til beregningsregler ble kommentert av Universitetet i Bergen, Kommunenes Sentralforbund, Juridisk rådgivning for kvinner, Landsorganisasjonen i Norge, Finansdepartementet, Kristelig Folkepartis Kvinnerog Likestillingsombudet.

Universitetet i Bergen støtter departementets forslag til beregningsregler og uttaler:

«Det virker fornuftig at man i loven angir det reelle antallet styremedlemmer som kreves av hvert kjønn. Vi vil også gå inn for å at kravet til kjønnsrepresentasjon må gjelde både de ordinære medlemmene og varamedlemmene.»

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) støtter også forslaget og uttaler:

«Slik JURK forstår det dreier dette seg om hvordan man rent teknisk skal formulere reglene, og at dette forslaget ikke innebærer at man går bort i fra regelen om ca 40% kjønnsrepresentasjon. Dersom dette er tilfellet, stiller JURK seg positiv til at departementet foretar de grep som er nødvendig for at lovteksten skal bli så brukervennlig som mulig.

Departementet foreslår at reglene skal gjelde tilsvarende for vararepresentanter.

JURK er enig i departementets forslag, da man ved eventuelt fravær på denne måten vil forebygge forskyvning i kjønnsrepresentasjonen i styret.»

Landsorganisasjonen i Norge uttaler seg ikke eksplisitt om departementets forslag til beregningsmåte, men påpeker at reglene må utformes slik at de faktisk gir hvert kjønn en minimumsrepresentasjon tilsvarende 40 prosent både blant medlemmer og varamedlemmer til styret.

Kommunenes Sentralforbund (KS) støtter departementet i at det vil være en bedre løsning å angi det reelle antallet av hvert kjønn som kreves. KSkommer også med forslag til hvordan de mener lovteksten bør utformes og uttaler i den anledning:

«KS er imidlertid enig med departementet i at den nåværende formulering i likestillingsloven - og for så vidt også i kommuneloven - er uheldig, og at det vil være en lovteknisk bedre løsning at man angir det reelle antall representanter som kreves for hvert kjønn. Vi gjør derfor framlegg om følgende formulering:

• I et styre med to til fire medlemmer skal begge kjønn være representert

• I et styre med fem til seks medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to medlemmer

• I et styre med sju til åtte medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst tre medlemmer

• I et styre med ni medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst fire medlemmer

• I et styre med mer enn ti medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst.

I klartekst innebærer vårt framlegg at kravet til 50 - 50 fordeling fravikes for organer med fire og seks medlemmer og i forhold til kommunelovens krav også for åtte medlemmer.»

Kristelig Folkepartis Kvinner uttaler at de støtter at kravet om kjønnsrepresentasjon må være oppfylt både for styremedlemmer og varamedlemmer.

Finansdepartementet har ikke innvendinger til selve beregningsmåten, men stiller spørsmål ved om 40-prosentkravet som er satt som nedre grense ikke er for høyt, og uttaler i den anledning:

«... Et subsidiært standpunkt til en 40 pst. regel nå kunne derfor være å innføre et lavere minstekrav enn 40 pst. eventuelt kombinert med en klausul om å revurdere/evaluere regelen igjen etter for eksempel 3 år.»

Likestillingsombudet er positiv til at det er et tilnærmet 40-prosentkrav som stilles, og uttaler:

«I departementets høringsbrev foreslås det at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i selskapers styre. Det nevnes at antallet skal tilsvare ca. 40 % av styrets medlemmer. Likestillingsombudet har merket seg at kravet her er skjerpet siden forrige høringsrunde da departementet foreslo minimum 25 % representasjon av hvert kjønn i styrer i private foretak. Likestillingsombudet er positiv til dette. (...)»

6.2.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at kravet utformes med 40 prosent kjønnsrepresentasjon som målsetting, etter mønster av 40-prosentkravet i likestillingsloven § 21. Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for et mer begrenset krav til kjønnsrepresentasjon. Departementet vil i den forbindelse påpeke at dersom kravet til kjønnsrepresentasjon settes lavere enn 40 prosent, vil man i mindre grad oppnå den tilsiktede virkningen med lovforslaget, som er å få til en mer balansert kjønnssammensetning i styrene for i større grad å utnytte den kompetansen som finnes hos begge kjønn. Det faktagrunnlag som foreligger når det gjelder kvinner med relevant kompetanse, tyder ikke på at det vil være noen mangel på kompetente kvinner, og det er heller ikke hevdet av noen høringsinstanser at det faktisk ikke finnes nok kompetente kvinner. Det er derfor ingenting som tilsier at det skulle være noe behov for å redusere prosentandelen til noe lavere enn 40 prosent.

Departementet opprettholder også den lovtekniske løsningen som ble foreslått i høringsbrevet, hvor man ikke setter kravet til kjønnsrepresentasjon i form av et prosentkrav, men i form av et krav til et konkret antall i henhold til styrets størrelse. Denne løsningen har fått god støtte i høringen. For øvrig vises til høringsbrevets begrunnelse, som er gjengitt over i punkt 6.2.1.

Når det gjelder Kommunenes Sentralforbunds forslag til utforming av lovtekst, vil departementet bemerke at resultatet ville bli at kravet til kjønnsrepresentasjon generelt vil bli noe lavere enn det blir med departementets forslag til lovtekst. Departementet går derfor ikke inn for den løsningen som Kommunenes Sentralforbund foreslår. For øvrig når det gjelder utformingen av lovteksten vises til spesialmerknadene.

6.3 Regler om kjønnsrepresentasjon for de styremedlemmene som velges av og blant de ansatte, og forholdet til reglene om kjønnsrepresentasjon for de eiervalgte styrerepresentantene

6.3.1 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet foreslo departementet en generell regel om kjønnsrepresentasjon for styret som helhet. Det ble ikke foreslått separate regler om kjønnsrepresentasjon for henholdsvis de eiervalgte og de ansattevalgte styrerepresentantene. Kravet til kjønnsrepresentasjon relaterte seg etter høringsforslaget til samlet antall medlemmer i styret. Samtidig ble det foreslått en særskilt bestemmelse om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter i styret, blant annet for å unngå at kravet til kjønnsrepresentasjon i styret ble oppfylt utelukkende av de ansattes representanter. Det sistnevnte forslaget innebærer at begge kjønn som hovedregel skal være representert blant de styrerepresentantene som velges av og blant de ansatte når de velger to eller flere representanter til styret etter reglene i allmennaksjeloven § 6-4 annet til tredje ledd (eller, for statsaksjeselskapene, aksjeloven § 20-4 nr. 1 jf. § 6-4). Det ble foreslått et unntak fra denne særlige regelen for selskaper der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte.

I høringsbrevet ba departementet høringsinstansene uttale seg spesielt om det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde for det samlede styret, som foreslått i høringsbrevet, eller om det bør gjelde separate krav for de to gruppene med styrerepresentanter.

I høringsbrevet het det om dette:

«Etter allmennaksjeloven § 6-4 kan et flertall av de ansatte kreve at et visst antall styremedlemmer og observatører velges av og blant de ansatte, dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling. Tilsvarende gjelder for de fleste av de andre foretakene som omfattes av forslaget.

Departementet foreslår bestemmelser om at begge kjønn skal være representert blant de styremedlemmer med varamedlemmer som velges etter reglene om de ansattes representasjon i styret, forutsatt at det etter loven skal velges minst to ansatterepresentanter til styret.

Ved den foreslåtte ordningen vil de ansattes representanter i styret inngå i den generelle beregningen av kjønnsrepresentasjonen. Høringsinstansene bes uttale seg om man mener det ville vært mer praktisk med en løsning der reglene om kjønnsrepresentasjon i styret gjelder separat for henholdsvis de eiervalgte styrerepresentantene og for de ansattes representanter, for eksempel slik at det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon knyttes alene til de eiervalgte styrerepresentantene, men slik at det gjelder et separat krav til en viss kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte representantene.

Dersom det ikke finnes ansatte av begge kjønn i selskapet, eller kjønnsfordelingen er svært skjev, kan en regel om kjønnsrepresentasjon blant de ansattevalgte styremedlemmer slå urimelig ut i forhold til ulike grupper ansatte i bedriften. Det foreslås derfor unntak for den situasjonen at et av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av samlet antall ansatte på det tidspunktet valget skjer.»

6.3.2 Høringsinstansenes syn

Fem høringsinstanser ( Likestillingsombudet, Norsk Helse- og Sosialforbund, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge og Norske Sivilingeniørers Forening) uttaler eksplisitt at det bør gjelde regler om kjønnsrepresentasjon også for de styrerepresentantene som etter loven skal velges av og blant de ansatte. Mange andre høringsinstanser uttaler seg ikke direkte om det bør gjelde slike regler, men legger bare dette til grunn når man drøfter hvordan de ansattes styrerepresentasjon skal reguleres (jf. nedenfor).

Likestillingsombudet uttaler:

«Departementet foreslår bestemmelser om at begge kjønn skal være representert blant de styremedlemmer med varamedlemmer som velges etter reglene om de ansattes representasjon i styret. Likestillingsombudet støtter dette forslaget. Forslaget samstemmer etter Ombudets mening godt med forslaget om organisasjonenes aktivitetsplikt etter likestillingsloven.»

Norsk Helse- og Sosialforbunduttalerat man ser fordelen ved at lovgiver lager klare krav om at reglene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde for de ansattes representanter i selskapets styre.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) uttaler:

«YS støtter at reglene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde for de ansattes representanter. Som kjent har Norge et svært kjønnssegregert arbeidsmarked, og det er viktig også å sørge for en viss representativitet. Vi støtter derfor departementets forslag om å gi unntak for minsterepresentasjonsregelen i bedrifter hvor et av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av samlet antall ansatte.»

Landsorganisasjonen i Norge (LO)uttaler:

«... Ved separat valg av ansatterepresentanter støtter LO forslaget om krav til kjønnsrepresentasjon fra de ansatte, forutsatt at det etter loven skal velges minst to ansatterepresentanter til styret. LO støtter forslag til unntak fra reglene der hvor ett av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av samlet antall ansatte på det tidspunkt valget skjer.»

Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) uttaler:

«NIF er av den oppfatning at det også blant de ansattes representanter i styret bør være sikret en balansert fordeling av kjønnene.»

Bare tre høringsinstanser går imot at det bør gjelde regler om kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte styrerepresentantene ( Oslo Børs, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet).

Landbruksdepartementetuttaler:

«Når det gjelder de foreslåtte bestemmelsene om at begge kjønn skal være representert blant de styremedlemmer med varamedlemmer som velges etter reglene om de ansattes representasjon i styret, mener Landbruksdepartementet at man bør bruke en formulering der man oppfordrer de ansattes representanter til å ta hensyn til bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon. Dvs at kravet om kjønnsrepresentasjon bare gjelder for de eiervalgte styrerepresentantene, mens det for de ansattevalgte representantene kun oppfordres til å ta hensyn til kravet om kjønnsrepresentasjon. Dersom det fra lovgivers side legges opp til at de ansatte skal velge en representant fra hvert kjønn (forutsatt at det skal velges minst to), mener vi at dette legger for sterke føringer på hvem de ansatte skal velge.»

Oslo Børs,som er imot forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon generelt, jf. kapittel 6 foran, uttaler:

«Børsen er også i mot en plikt til å ha begge kjønn representert blant de ansattes representanter. Også for de ansatte er det av stor betydning å fritt kunne velge sine representanter.»

Flertallet av høringsinstansene går altså inn for at det skal gjelde regler om kjønnsrepresentasjon også for de ansattevalgte styremedlemmene. Det spørsmålet som høringsinstansene videre ble bedt om å ta stilling til, var om kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde i forhold til det samlede styret, eller om det bør gjelde separate krav til kjønnsrepresentasjon for de eiervalgte og for de ansattevalgte styremedlemmene.

Ti høringsinstanser går inn for at det bør gjelde separate krav for de to gruppene styremedlemmer (Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo Børs, Næringslivets Hovedorganisasjon, AS Vinmonopolet, Posten Norge BA, Norske Sivilingeniørers Forening, Universitetet i Bergen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbundog Landsorganisasjonen i Norge). Fire høringsinstanser ( Norges Fondsmeglerforbund, Likestillingsombudet, Juridisk Rådgivning for Kvinnerog Norsk Helse- og Sosialforbund) går inn for at kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde i forhold til det samlede styret.

Det er altså et klart flertall i høringen for at kjønnsrepresentasjonen blant de ansattes representanter i styret bør vurderes for seg. For de høringsinstansene som går inn for en slik separat løsning, synes hovedargumentet å være at man mener det ellers kan bli vanskelig å samordne generalforsamlingens valg av styremedlemmer med de ansattes valg av styremedlemmer i forhold til kjønnsrepresentasjonen, og videre at man frykter at eierne kan komme til å legge føringer på de ansattes valg av styrerepresentanter.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler:

«Det sentrale spørsmålet er etter vårt syn på hvilken måte kravet om kjønnsrepresentasjon bør gjennomføres. Det er viktig at «byrden» med å oppfylle kjønnskvoten i styret ikke blir overført til de ansatte. Man bør unngå den situasjonen at generalforsamlingen ikke velger tilstrekkelig mange av hvert kjønn for så å skyve ansvaret med å oppfylle kravene over på de ansatte.

Man kan for eksempel tenke seg en situasjon hvor et selskap har et styre på åtte personer hvorav to skal velges av og blant de ansatte. Tre av åtte skal etter forslaget være kvinner. Dersom generalforsamlingen kun velger en kvinne blant sine representanter må begge de ansattes representanter være kvinner. Det er uheldig at ansvaret på denne måten legges over på de ansatte.

(...)

I forslaget til ny § 6-4 fjerde ledd sett i sammenheng med forslaget til ny § 6-11 a, ser det ikke ut til at forholdet mellom ledelsen og de ansatte med henhold til kravet om kjønnsrepresentasjon er løst. Det er dermed mulighet for at dette vil få slike uheldige konsekvenser som beskrevet ovenfor.

I beste fall kan bestemmelsene tolkes slik at ansvaret for riktig kjønnsrepresentasjon tilligger generalforsamlingen ettersom forslaget til ny § 6-4 kun krever at begge kjønn skal være representert, det vil si minst en av hvert kjønn. Men dette vil skape praktiske problemer i og med at styrerepresentantene velges fra to forskjellige hold. Valgene skjer ikke i samme prosess. Det vil her være behov for klare regler.»

I en tilleggsuttalelse senere, uttaler Arbeids- og administrasjonsdepartementet videre:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) vil bemerke at en utilsiktet virkning av forslaget om at begge kjønn skal være representert ved valg av de ansattes representanter til allmennaksjeselskapers styre, vil kunne være at dette langt på veg hindrer at valget kan gjennomføres som forholdstallsvalg etter representasjonsforskriften § 14, jf. § 9. Etter forholdstallsvalgmodellen avgis det stemme på lister som skal inneholde det antall kandidater og varamedlemmer som skal velges til styret. På bakgrunn av avstemmingsresultatet avgjøres det hvor mange faste medlemmer som blir valgt fra hver liste. Varamedlemmer tildeles deretter den eller de lister de faste medlemmene blir valgt fra.

Problemet oppstår dersom de ansatte for eksempel skal velge to representanter til styret og det er kommet inn to forslag til lister over kandidater. Kravet til kjønnsrepresentasjon er ikke oppfylt hvis begge listene får inn en fast representant hver og kandidatene som står som nummer én på listene er menn. Reglene med krav til kjønnsrepresentasjon løser ikke spørsmålet om hvilken av de to kandidatene som må byttes ut med en kvinne i en slik situasjon.

Det er svært uheldig dersom lovforslaget hindrer at valget på en effektiv måte kan gjennomføres som forholdstallsvalg. AAD har derfor behov for å utrede dette nærmere. Det bør vurderes konkret hvordan et krav til kjønnsrepresentasjon skal knyttes opp mot de forskjellige valgmåtene. Vi foreslår derfor at det i stedet for å regulere kravet til kjønnsrepresentasjon for de ansatte i den enkelte lov, gis en hjemmel for nærmere regulering i forskrift. Den nærmere reguleringen av kravet til kjønnsrepresentasjon kan så skje i representasjonsforskriften og de øvrige forskrifter om ansattes rett til representasjon. På denne måten kan vi unngå eventuelle uheldige og utilsiktede konsekvenser av de foreslåtte reglene og reglene kan tilpasses den enkelte situasjon. Regulering i forskrift er også i tråd med det gjeldende systemet for ansattes styrerepresentasjon, hvor retten til representasjon er regulert i lov mens den nærmere gjennomføringen er regulert i forskrift.

AAD vil avslutningsvis bemerke at den foreslåtte lovendringen uansett vil innebære at representasjonsforskriften og andre forskrifter om ansattes rett til representasjon må endres.»

Oslo Børs uttaler:

«I høringsnotatet har departementet bedt om en tilbakemelding på om ansattes representanter bør inngå som en del av totalvurderingen av styresammensetningen eller om de bør vurderes separat. Børsen er av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig at valg i den ene kategorien påvirker valg i den andre. Styremedlemmer som representerer de ansatte velges blant en helt annen personkrets og basert på andre forutsetninger enn øvrige styremedlemmer. Funksjonstiden for de to gruppene vil ikke nødvendigvis være sammenfallende, og de ansatte kan dermed bli tvunget til å velge en ansattes representant av et bestemt kjønn. I en slik situasjon vil de ansattes valgfrihet bli redusert betraktelig. Oslo Børs mener derfor at det bør være separate vurderinger for de forskjellige grupper styremedlemmer.»

Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)uttaler:

«... Vi mener derfor at reglene om kjønnsrepresentasjon i styret bør gjelde separat for de ansattevalgte representantene. Vi finner det imidlertid uklart hva departementet har ment med sitt eksempel i høringsbrevet på side 5 hvor det sies at

«...det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon knyttes alene til de eiervalgte styrerepresentantene, men slik at det gjelder et separat krav til en viss kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte representantene».

Dersom departementet med dette mener at eierrepresentantene skal ha ansvaret for at styret som sådan oppfyller kravet om kjønnsrepresentasjon så vil man sikre den nødvendige kjønnsbalanse i styret. Dersom departementet imidlertid mener at eierrepresentantene og de ansatte kun skal sørge for kjønnsrepresentasjonen for egen gruppe, slik at de ansattes styrerepresentasjon ikke vil inngå i den generelle beregning, kan man risikere at kvinneandelen blir mindre enn forutsatt. Dette pga departementets samtidige forslag til unntaksregel for det tilfelle at et av kjønnene blant de ansatte utgjør mindre enn 20 %. I slike tilfeller foreslås det at det ikke skal stilles krav om kjønnsrepresentasjon blant de ansattes representanter til styret.

NIF mener at dette punktet bør klargjøres».

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«Hvisdet blir innført en kvoteringsordning, vil denne etter NHOs oppfatning måtte omfatte de ansattes representanter. Det vil være vanskelig å se dette organisert på noen annen måte enn at de ansatte isolert må oppfylle kvoteringskravet dersom de har flere enn et styremedlem, dvs. at den reelle kvoteringsprosenten for de ansatte da vil bli 50% ved to styremedlemmer, 33% ved tre styremedlemmer. Å omfatte de ansattes representanter, uten å sette et særskilt krav til disses representanter, vil medføre en overføring av kvoteringskravet til de aksjonærvalgte styremedlemmene i sin helhet. Dette er etter vår oppfatning uakseptabelt og harmonerer ikke med prinsippene om at alle styremedlemmene i et selskap er likeverdige medlemmer av styret, uavhengig av representasjonsgrunnlag.»

AS Vinmonopolet uttaler:

«Med den foreslåtte ordningen vil de ansattes representanter i styret inngå i fordelingen av kjønnsrepresentasjon i styret som helhet. Utfallet av valget på de ansattes styrerepresentanter vil neppe på noen hensiktsmessig måte kunne styres ut fra regler om kjønnsrepresentasjon i styret. Det vil heller ikke være rimelig eller praktisk å kreve at valget av de ansattes representanter og oppnevningen av statens styremedlemmer skal være påvirket av hverandre ut fra regler om kjønnsrepresentasjon.

På denne bakgrunn vil vi gå inn for alternativet om å anvende regelen om kjønnsrepresentasjon separat for henholdsvis de eiervalgte styrerepresentantene og for de ansattes representanter.»

Posten Norge BA uttaler:

«I BFDs forslag til ordning inngår de ansattes representanter i styret i den generelle beregningen av kjønnsrepresentasjonen. I og med at de ansattes og eierens/eiernes representanter velges av ulike organer og på ulike tidspunkt, forutsetter dette at de ansatte og eierne på forhånd er omforent om kjønnsfordelingen blant sine respektive representanter i styret. Hvis ikke vil det lett kunne oppstå uklare valgsituasjoner. Loven bør derfor som hovedregel stille separate krav til kjønnsfordelingen blant eierrepresentantene og de ansattes representanter.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) uttaler:

«YS støtter at reglene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde for de ansattes representanter. (...)

YS mener videre at det vil være mest praktisk med en regel hvor kjønnsrepresentasjonen i styrene gjelder separat for henholdsvis eiervalgte styrerepresentanter og de ansattes representanter. Dette for å unngå at de ansatte kommer i en situasjon hvor de blir «tvunget» til å foreta sitt valg utfra premisser lagt av eierne, og indirekte blir de som må sørge for at minsterepresentasjonsregelen oppfylles.»

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler:

«LO mener det må være separate valg av eiervalgte og ansattevalgte representanter, slik at det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon knyttes alene til de eiervalgte styrerepresentantene. Ved separat valg av ansatterepresentanter støtter LO forslaget om krav til kjønnsrepresentasjon fra de ansatte, forutsatt at det etter loven skal velges minst to ansatterepresentanter til styret. LO støtter forslag til unntak fra reglene der hvor ett av kjønnene utgjør mindre enn 20% av samlet antall ansatte på det tidspunkt valget skjer.»

Likestillingsombudetuttaler:

«Når det gjelder spørsmålet om beregningen av kjønnsrepresentasjonen skal gjøres under ett for hele styret eller for de eiervalgte styremedlemmene og de ansattes representanter hver for seg, mener Likestillingsombudet at beregningen skal gjøres under ett for hele styret på samme måte som beregningen etter § 21 gjøres i dag.»

Forslaget om å gjøre unntak fra kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter når situasjonen er den at et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte, støttes av høringsinstansene, bortsett fra Likestillingsombudet. Noen høringsinstanser har imidlertid enkelte merknader til den foreslåtte prosentsatsen.

Universitetet i Bergen uttaler:

«Likestillingskomiteen mener kjønnsrepresentasjonen skal omfatte eiervalgte styrerepresentanter og de ansattes representanter separat. Når det gjelder unntak fra dette kravet i bedrifter der kjønnsfordelingen er svært skjev, mener vi grensen på under 20% for et av kjønnene er satt for høyt. I Norge har vi et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked, og vi frykter at særlig mange produksjonsbedrifter vil bli omfattet av unntak fra regelen på denne måten. Vi vil derfor foreslå at grensen settes betydelig lavere, for eks. under 10%.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«NHO støtter departementets forslag om at kvotering ikke skal gjelde for ansatte i selskaper hvor andelen ansatte av det ene kjønn er mindre enn 20%. Dette må imidlertid ikke føre til at et kvoteringskrav kreves oppfylt av de aksjonærvalgte styremedlemmene alene. I stedet må kravet til minimumsrepresentasjon av det ene kjønn i styret i det aktuelle selskap reduseres.»

Norges Fondsmeglerforbund uttaler at de er usikre på om det er riktig å gjøre unntak for de situasjoner der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte, og sier i den forbindelse:

«... Vi kan ikke se at det prinsipielt skal være noen forskjell på ansatte og eiere i denne sammenheng.»

YS og LO støtter forslaget om å gjøre unntak i de selskapene der ett av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte, jf. deres høringsuttalelser som er gjengitt ovenfor.

Likestillingsombudetuttaler:

«Ombudet finner det ikke rimelig at det gjøres unntak fra kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av de ansatte i selskapet når valget skjer. Dersom det viser seg at kjønnssammensetningen blant de ansatte er så skjev at det blir umulig eller urimelig å kreve en jevn kjønnsrepresentasjon må en eventuellunntaksbestemmelse fange opp dette.»

6.3.3 Departementets vurderinger

Forslaget om at hvert kjønn skal være representert når det etter loven skal velges to eller flere ansatterepresentanter til styret, får bred støtte blant høringsinstansene, herunder fra LO og YS. De samme hensyn som generelt begrunner reglene om kjønnsrepresentasjon i styret, tilsier etter departementets syn også regler som sikrer at begge kjønn er representert blant de ansattevalgte styrerepresentantene, når det velges to eller flere slike.

Når det gjelder forslaget om å gjøre unntak fra kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter dersom ett av kjønnene utgjør mindre enn en viss prosent av de ansatte i selskapet, antar departementet i lys av høringen at den foreslåtte grensen på 20 prosent ligger på et riktig nivå. Til Norges Fondsmeglerforbunds merknad om at det prinsipielt ikke skal være noen forskjell på ansatte og eiere i denne sammenheng, vil departementet for det første peke på at det i en bedrift med en betydelig overvekt av ett kjønn blant de ansatte, ofte vil være slik at de ulike kjønn arbeider i ulike deler av virksomheten. En regel om kjønnsrepresentasjon kan i slike bedrifter medføre at ansatte i bestemte deler av virksomheten, for eksempel kantinepersonalet eller kontorpersonalet, får forholdsmessig større innflytelse enn ansatte i andre deler av virksomheten, for eksempel de som arbeider i selve produksjonen. En slik situasjon kan bli svært uheldig, særlig fordi den vil være egnet til å skape betydelig misnøye hos den gruppen ansatte som blir underrepresentert i styret i forhold til den betydningen denne gruppen ansatte har i virksomheten. Noen tilsvarende situasjon gjør seg ikke gjeldende på eiersiden. For det andre er det den vesentlige forskjell at de ansattes representanter til styret skal velges blant de ansatte, mens det ikke er noe krav om at de aksjonærvalgte styremedlemmene selvskal være aksjeeiere. Det er med andre ord ikke noen sammenheng mellom aksjonærenes eget kjønn, og deres styrerepresentanters kjønn. Selv om det ikke finnes en eneste mannlig aksjonær, kan generalforsamlingen godt velge mannlige styrerepresentanter, og omvendt. Slik forholder det seg ikke for de ansatte. Om det bare finnes kvinnelige ansatte, er det ikke mulig å velge en mannlig ansatterepresentant til styret. Når det gjelder spørsmålet om å gjøre unntak der et kjønn utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte, er det derfor ikke naturlig å trekke noen slik parallell mellom ansattes og eieres valg av styrerepresentanter, som Norges Fondsmeglerforbund synes å gjøre.

Departementet vil understreke at en særskilt regel om kjønnsrepresentasjon blant de ansattevalgte styrerepresentantene vil ha en viktig funksjon både i et system med separate regler om kjønnsrepresentasjon for de eiervalgte og de ansattevalgte styrerepresentantene, og i et system med en generell regel om kjønnsrepresentasjon som refererer seg til styret som helhet, som foreslått i høringsbrevet. I et system med separat kjønnsrepresentasjon for de eiervalgte styrerepresentantene vil en særskilt regel for de ansattevalgte være nødvendig i tillegg for å opprettholde en tilfredsstillende kjønnsrepresentasjon samlet sett. Hvis man for eksempel har et styre bestående av fire eiervalgte styrerepresentanter og to ansattevalgte, ville man samlet sett bare oppnå en kjønnsrepresentasjon på 30 prosent alene basert på regelen om at to av de fire eiervalgte styrerepresentantene skal være av hvert kjønn. I tillegg bør det derfor gjelde regler om kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte representantene. I et system med et samlet krav til kjønnsrepresentasjon som refererer seg til styret som helhet, som forslaget i høringsbrevet, vil en særlig regel om kjønnsrepresentasjon blant de ansattevalgte være nødvendig for å sikre mot at kjønnsrepresentasjonen fylles opp utelukkende av de ansattevalgte representantene.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget i høringen om at det skal gjelde en regel om at begge kjønn skal være representert blant de styrerepresentantene som skal velges av og blant de ansatte, når det etter loven skal velges to eller flere slike. Lovutkastet er gitt en noe annen lovteknisk utforming enn i høringen, ved at bestemmelsen om dette foreslås tatt inn i den generelle bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon (allmennaksjeloven § 6-11 a og aksjeloven § 20-6) som et annet ledd der, og ikke i en egen bestemmelse som i høringsutkastet. Denne endringen er imidlertid av rent lovteknisk art.

Når det gjelder spørsmålet om kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde for det samlede styret som helhet, eller om kjønnsrepresentasjonen for de ansattevalgte styrerepresentantene skal beregnes separat, har departementet vært i tvil. En løsning der styret behandles som en helhet, er i utgangspunktet å foretrekke fra et rent prinsipielt synspunkt og vil, som påpekt av NHO, harmonere med prinsippet om at alle styremedlemmene i et selskap er likeverdige medlemmer av styret, uavhengig av representasjonsgrunnlag.Det bør derfor etter departementets syn foreligge relativt gode grunner for å fravike dette prinsippet ved å innføre separate regler om kjønnsrepresentasjon for de to gruppene av styrerepresentanter.

I enkelte tilfeller vil det kunne få konsekvenser for kjønnsammensetningen av det enkelte styret om man i loven velger en samlet modell eller en separat modell. Dersom styret for eksempel skal ha fire medlemmer, tre eiervalgte og et valgt av og blant de ansatte, skal det etter den samlede modell i høringsforslaget være minst to av hvert kjønn. Med en regel om separat beregning av kjønnsrepresentasjonen vil det i stedet kreves at begge kjønn skal være representert blant de tre eiervalgte styremedlemmene med minst en, mens det ikke vil gjelde noe krav til kjønnsrepresentasjon med hensyn til den ene ansatterepresentanten. Man oppnår i dette tilfellet derfor bare krav om 25 prosent kjønnsrepresentasjon (en av fire). Om det i dette eksemplet skulle være to ansatterepresentanter, måtte det etter forslaget være en av hvert kjønn blant disse, i tillegg til den ene av de tre eiervalgte. Dette ville utgjøre 40 prosent (to av fem), og her ville resultatet bli det samme uavhengig av modell. Særlig i styrer der det etter loven bare skal være en ansatterepresentant, vil en separat modell kunne føre til en annen grad av kjønnsrepresentasjon enn en samlet modell. I noen tilfeller, som i det ene eksemplet nevnt over, får det ikke betydning for det samlede kravet hvilken modell man velger. Det er etter departementets syn uansett tale om så vidt begrensede utslag at de ikke bør være avgjørende for valg av modell.

Departementet er enig med flertallet av høringsinstansene i at man bør unngå å innføre regler som kan bringe de ansatte i en situasjon hvor de blir «tvunget» til å foreta sitt valg ut fra premisser som eierne legger når det gjelder å oppfylle kravet til kjønnsrepresentasjon. Eierne har riktig nok ikke etter forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) noen rett til å stille andre krav med hensyn til hvem som blir valgt, enn de kravene som følger av loven og forskriften, men det kan nok likevel ikke ses bort fra at slik press fra eiernes side som høringsinstansene frykter, kan forekomme.

Flere høringsinstanser har påpekt at det er vanskelig med regler om kjønnsrepresentasjon som refererer seg til hele det samlede styret, fordi det ikke er mulig å koordinere de to ulike valgprosessene i forhold til hverandre. Det vises til bl.a. Arbeids- og administrasjonsdepartementets høringsuttalelse. Departementet kan se at dette kan komme til å skape en viss usikkerhet ved aksjeeiernes valg av styremedlemmer. I de fleste tilfeller vil det uansett være klart for eierne hvor mange av hvert kjønn de må velge inn i styret for at kravene til kjønnsrepresentasjon skal oppfylles, særlig der det skal velges to ansatterepresentanter (og en av hvert kjønn av disse). I noen tilfeller vil det imidlertid være knyttet en viss usikkerhet til dette. Der det skal velges en eller tre ansatterepresentanter vil eierne ikke på forhånd kunne vite om det blir valgt henholdsvis en mann eller en kvinne, eller en mann og to kvinner eller to menn og en kvinne. Motsatt vil en tilsvarende usikkerhet også kunne oppstå ved de ansattes valg. Departementet anser det som viktig å legge forholdene til rette slik at det oppstår minst mulig tvil og usikkerhet hos selskapene som skal gjennomføre de nye reglene om kjønnsrepresentasjon.

På denne bakgrunn foreslår departementet en regel der kravene om kjønnsrepresentasjon skal beregnes separat for henholdsvis ansattevalgte og eiervalgte styremedlemmer, slik flertallet av høringsinstansene har gått inn for. Departementet legger avgjørende vekt på at en slik bestemmelse vil være enklest for selskapene å håndtere, siden de to valgprosessene da vil kunne skje helt uavhengig av hverandre i forhold til kjønnsrepresentasjonen. Departementet legger også vekt på at en slik løsning utelukker enhver mulighet for at eiernes valg medfører noe press på de ansattes valg av styrerepresentanter i forhold til kjønnsfordelingen. I noen tilfeller vil en slik separat løsning føre til en noe annen kjønnsrepresentasjon i styret enn en slik samlet løsning som ble foreslått i høringsbrevet, særlig der det bare skal velges ett styremedlem av og blant de ansatte. Samlet sett vil imidlertid denne effekten på kjønnsrepresentasjonen ikke være betydelig. Den vil også kunne slå ut i begge retninger når det gjelder kjønn, avhengig av om den ene ansatterepresentanten som velges er en mann eller en kvinne.

Når styret velges av bedriftsforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 6-37, og det etter denne paragrafens første ledd tredje punktum skal velges ansatterepresentanter til styret, må etter forslaget kravet til kjønnsrepresentasjon oppfylles på samme måte, særskilt for de styremedlemmer som velges blant de ansatte og for de øvrige styremedlemmene.

Som det framgår foran i punkt 4.4.3 skjer valget av ansatterepresentantene til styret i henhold til detaljerte saksbehandlingsregler i forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) og i forskrifter gitt med hjemmel i lov om helseforetak og lov om statsforetak. I sin tilleggsuttalelse etter høringen, som er gjengitt over under punkt 6.3.2, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet påpekt at innføring av krav til kjønnsrepresentasjon blant de ansattevalgte styremedlemmene langt på vei vil kunne hindre at valget kan foretas som forholdstallsvalg, og at det er behov for å utrede dette nærmere, for å unngå eventuelle uheldige og utilsiktede konsekvenser av de foreslåtte reglene. Etter Barne- og familiedepartementets syn er det av vesentlig betydning at det skal gjelde regler om kjønnsrepresentasjon også for ansatterepresentantene i styret. Det forhold at reglene og systemene for valg av ansatterepresentanter vil måtte endres som følge av dette, bør ikke medføre at de ansatte holdes utenfor denne viktige reformen. På denne bakgrunn foreslås en regel om kjønnsrepresentasjon blant de ansatte. Behovet for en lovhjemmel for å regulere valgmåten nærmere ved forskrift er for aksjeselskapene og allmennaksjeselskapenes del dekket opp gjennom den eksisterende hjemmelen i aksjeloven § 6-4 fjerde ledd. Det anses ikke nødvendig å foreta endringer i disse hjemmelsbestemmelsene for å ivareta behovet for å tilpasse forskriftens regler til kravet til kjønnsrepresentasjon. Tilsvarende gjelder i forhold til de andre lovene hvor det innføres regler om kjønnsrepresentasjon, og hvor det foreligger en tilsvarende forskriftshjemmel om fremgangsmåten for valget av ansatterepresentanter, (jf. lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 5 tredje ledd, lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 20 femte ledd annet punktum, lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 6 fjerde ledd annet punktum, lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 10 tolvte ledd, lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 22 annet ledd).

6.4 Håndheving av kravet til kjønnsrepresentasjon

6.4.1 Høringsbrevets forslag

I høringsbrevet av 2. juli 2001 ble det ikke foreslått noen særskilte regler om håndheving av kravet til kjønnsrepresentasjon. Høringsbrevet la opp til at kravet om kjønnsrepresentasjon vil bli håndhevet gjennom det alminnelige systemet for håndhevingen av selskapsrettslige regler, jf. om dette i punkt 4.4.1.2 foran i kapitlet om gjeldende rett. Departementet sa følgende om dette i høringsbrevet:

«Kontroll og håndheving av reglene om kjønnsrepresentasjon i styret vil skje gjennom Foretaksregisterets generelle lovlighetskontroll etter kapittel 5 i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven). Foretaksregisteret vil etter reglene der nekte registrering av et styre hvis styresammensetningen ikke er i samsvar med selskapslovgivningens krav. Et allmennaksjeselskap som er registrert med et styre som ikke fyller lovens krav, skal eventuelt tvangsoppløses ved kjennelse av skifteretten, etter reglene i allmennaksjeloven §§ 16-15 flg, etter slik kunngjøring og frister mv. som følger av reglene der. Det foreslås ingen endringer i reglene om dette.

Basert på opplysninger om navn og fødselsnummer på styremedlemmene (jf. foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd) har Foretaksregisteret allerede i dag data til å kontrollere kjønnssammensetningen. For å markere dette ytterligere, foreslås imidlertid en ny bestemmelse i foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd annet punktum om at for styremedlem skal registeret også inneholde opplysninger om kjønn.

Likestillingsombudet og Nemnda vil ikke være involvert i den direkte håndhevingen av at selskapene overholder reglene. Likestillingsombudets rolle vil være som pådriverorgan.»

6.4.2 Høringsinstansenes syn

Det er ikke så mange av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget til håndhevingsmåte. De som uttaler seg er Likestillingsombudet, Likestillingssenteret, Norsk Helse- og Sosialforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs, Den Norske Advokatforening, Brønnøysundregistrene, Norges Fondsmeglerforbund og Nærings- og handelsdepartementet.

Norsk Helse- og Sosialforbundstøtter departementets forslag og uttaler at

«...Dette vil medføre en effektiv kontroll av alle angjeldende selskaper. At kontrollen legges hit, vil også medføre at sanksjonssystemet vil bli reelt. Dersom en utenforliggende instans skulle bli tillagt kontrollfunksjonen frykter vi et ikke fungerende sanksjonssystem, og at flere selskaper vil kunne omgå regelverket.»

Likestillingsombudet savner en vurdering av spørsmålet om dispensasjonsadgang dersom det foreligger forhold som gjør det åpenbart urimelig å kreve at kravene oppfylles. Ombudet mener også at reglene om kjønnsrepresentasjon bør plasseres i likestillingsloven og håndheves av Ombudet.

Likestillingssenteret uttaler:

«Likestillingslovgivning har for lenge vært et område som ikke har blitt tatt på alvor, spesielt av næringslivets aktører. (...) Vi vil anbefale at brudd på regelverket følger det ordinære privatrettslige sanksjonssystemet, noe som innebærer at brudd på regelverket er straffbart. Det er etter Likestillingssenteret sitt syn ingen grunn til at udemokratiske og diskriminerende handlinger, som dessuten på sikt rammer oss alle, ikke skal betraktes som ethvert annet brudd på aksjeloven eller tilsvarende regler.»

Brønnøysundregistrene uttaler:

«Høringsnotatet legger til grunn at det ikke er knyttet vesentlige økonomiske administrative konsekvenser til gjennomføring av lovforslaget. Dersom Foretaksregisteret skal føre kontroll med etterlevelse av de regler om kjønnsrepresentasjon som er foreslått, vil dette imidlertid kunne få betydning for kostnadene knyttet til kontroll av innsendte meldinger. Foretaksregisteret sender i dag opptil 20 % av alle de innsendte meldinger i retur på grunn av ulike feil og mangler, og det er knyttet betydelige kostnader til så vel kontrollen som til ulike tiltak vi setter i verk for å holde denne andelen så lav som mulig.

I dag er det relativt få allmennaksjeselskap. Økningen i feilprosent på grunn av forslaget kan derfor ikke antas å være særlig stor. Vi vil likevel peke på at vi i så fall også må føre slik kontroll ved omdanning til allmennaksjeselskap i henhold til kap. 15 i aksjeloven. I disse situasjonene vil vi anta at regler om kjønssrepresentasjon vil være lite kjent.»

Den Norske Advokatforening frykter at den foreslåtte regelen

«... vil innebære et press på kvinner for å påta seg rollen som styremedlem eller, kanskje mer praktisk, til å fortsette i denne, for at selskapet skal oppfylle lovens krav. Hensett til de strenge regler om styreansvar som påhviler det enkelte medlem av styret, er dette uheldig. Det vil kunne være en rekke legitime grunner for at et styremedlem ønsker å fratre sitt verv, også innen funksjonstiden er omme. Slike grunner kan for eksempel inntre i forbindelse med en vanskelig situasjon for selskapet, eller i tilspissede styresituasjoner. Det er da viktig at det i praksis ikke legges strengere begrensninger på kvinners mulighet til å tre ut av styret etter eget ønske, enn for menn. I en potensiell styreansvassituasjon, vil det være viktig for det fratredende styremedlem at vedkommendes fratreden blir tatt til følge uten unødvendig opphold, og at dette også blir registrert i Foretaksregisteret. Klarer ikke selskapet å innkalle til ny generalforsamling for å supplere styret med et nytt kvinnelig medlem, kan resultatet bli at det fratredende medlem «tvinges» til å fremstå som registrert styremedlem inntil selskapet klarer å oppfylle lovkravet.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«... NHO er sterkt uenig i at en manglende oppfyllelse av et evt. kvoteringsforslag skal møtes med slike sanksjonsmidler. Det er ingen forholdsmessighet mellom forseelsens karakter - underrepresentasjon av et kjønn i styret - og virkemiddelet - tvangsoppløsning av selskapet. Dette vil også stride mot det grunnleggende prinsipp i norsk rett om at sanksjonene skal stå i forhold til forseelsens karakter og grad av alvorlighet. I mange tilfelle vil selskapet ikke være i stand til å oppfylle kvoteringskravet, gitt andre hensyn selskapet må ta, for eksempel behov for en spesiell kompetanse i styret, jfr. hva vi har nevnt ovenfor om de ulike behov man har til kompetanse i styrene. Hvis en slik sanksjon innføres, og den benyttes av overvåkingsmyndigheten, vil vi få en helt uholdbar situasjon for norske allmennaksjeselskaper som ikke i tilstrekkelig grad kan være overveiet av departementet. Hvis den innføres, men ikke håndheves, vil en slik bestemmelse være med på å undergrave tilliten til lovverket.»

Oslo Børs mener at ettersom det ikke er foreslått en dispensasjonshjemmel, er virkemidlene meget drastiske og inngripende, og at andre sanksjoner bør vurderes. Oslo Børs uttaler at man ikke kan se at departementet har vurdert de selskapsrettslige konsekvensene av at et styre ikke har den pliktige kjønnsrepresentasjon. Det påpekes at det vil kunne stilles spørsmål ved gyldigheten av vedtak fattet av styret mv., og at disse problemstillingene må utredes nærmere før et eventuelt lovforslag vedtas.

Norges Fondsmeglerforbundviser til krav til ledelsens egnethet og andre regler som er fastsatt for å sikre en betryggende drift, og uttaler at det ikke er foreslått noen løsning for de tilfeller der det oppstår en slik konflikt at de forskjellige kravene ikke lar seg oppfylle samtidig. Norges Fondsmeglerforbund uttaler at disse muligheter for konflikter må utredes nærmere med sikte på å finne en løsning, for eksempel i form av dispensasjonshjemler.

6.4.3 Departementets vurderinger

Utgangspunktet for departementets vurderinger av hvilke regler som bør regulere håndhevingen, er at reglene om kjønnsrepresentasjon ikke skiller seg prinsipielt fra allmennaksjelovens øvrige regler som stiller krav til styrets sammensetning, jf. reglene om antall styremedlemmer i allmennaksjeloven § 6-1 og bostedskravene i § 6-11, selv om det er ulike formål som ligger til grunn for disse ulike kravene til styrets sammensetning. Dagens system for håndheving av de gjeldende reglene om styrets sammensetning (bostedskravet mv.) er nærmere beskrevet i kapittel 4 foran. Som det framgår der, skjer håndhevingen gjennom Foretaksregisterets lovlighetskontroll i forbindelse med registreringene som kreves, jf. foretaksregisterloven §§ 5-1 og 5-2. Dersom selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller lovens krav, skal selskapet, etter diverse varsler og muligheter for å rette opp forholdet (jf. nærmere om dette i punkt 4.4.1.2 foran), tvangsoppløses etter reglene i aksjelovene §§ 16-5 til 16-18.

Flere av høringsinstansene reiser spørsmål om ikke disse sanksjonsmidlene vil være uforholdsmessig strenge i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon. Til dette vil departementet bemerke at det er vesentlig at styrene i norske selskaper oppfyller de krav som loven stiller til selskapets styre, enten dette gjelder bostedskravene eller andre krav. Det er derfor nødvendig å ha et effektivt håndhevingssystem. Departementet kan ikke se noen grunn til å ha et annet sanksjonssystem for reglene om kjønnsrepresentasjon enn det systemet som allerede i dag gjelder i forhold til bostedskravene, og som fungerer godt. Departementet foreslår derfor at det er aksjelovenes alminnelige regler om håndheving som skal gjelde også i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon. Siden Foretaksregisterets lovlighetskontroll er meget effektiv ser departementet ikke grunn til å innføre særlige sanksjoner i tillegg, som tvangsmulkt e.l. Dette håndhevingssystemet er ikke forbundet med noen vesentlig administrativ byrde. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig at Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling blir involvert i den direkte håndhevingen av at selskapene overholder reglene.

I forhold til reglene om bostedskravet i allmennaksjeloven § 6-11 gjelder det en dispensasjonsadgang etter loven. Også etter likestillingsloven § 21 annet ledd gjelder en dispensasjonsadgang. Noen tilsvarende dispensasjonsadgang foreslås likevel ikke i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon som foreslås i allmennaksjeloven mv. Departementet har vurdert en slik dispensasjonsadgang i lys av høringsinstansenes merknader, men er kommet til at noen dispensasjonsordning ikke er ønskelig. En dispensasjonsadgang vil etter departementets syn for det første kunne bli administrativt meget byrdefull, og vil for det andre kunne føre til en uthuling av systemet. En dispensasjonsadgang ville også involvere staten direkte i selskapenes konkrete beslutningsprosesser når det gjelder valg av styre, på en måte som etter departementets syn ville være prinsipielt uheldig. Dispensasjonsbehandlingen ville innebære at staten ville måtte overprøve selskapenes egne vurderinger av hvem som anses som egnet - og ikke egnet - til deltakelse i vedkommende styre. Dette faller utenfor hva staten bør håndtere. Etter departementets syn vil forvaltningen være lite egnet til å foreta denne type vurderinger i forhold til et konkret privateid selskap. Det ville også være svært vanskelig å finne klare og objektive kriterier som skal ligge til grunn i en vurdering om et selskap skal få dispensasjon fra regelen om kjønnsrepresentasjon i styret.

Enkelte høringsinstanser framhever spesielt problemer knyttet til situasjonen der et styremedlem trekker seg under styreperioden. Blant annet frykter Den Norske Advokatforening at det vil bli vanskelig for vedkommende å fratre på grunn av kravene til kjønnsrepresentasjon. Her vil departementet bemerke at dette er en situasjon som ikke er spesiell i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon. Frafall av styremedlemmer underveis i styreperioden som medfører at enten bostedskravene og/eller lovens eller vedtektenes krav til antall styremedlemmer ikke er oppfylt, er ikke uvanlig. Dette er situasjoner som selskapene i praksis finner løsninger på, og departementet kan ikke se at dette skal stille seg noe annerledes i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon. Høringsinstansenes spesielle bekymringer i forhold til dette synes begrunnet i en forutsetning om at det er vanskelig å finne egnede styremedlemmer av begge kjønn. Denne forutsetning om mangelen på kompetente styremedlemmer av begge kjønn deles ikke av departementet. Departementet legger som nevnt foran under punkt 6.1.3.4 til grunn at det ikke vil by på problemer å finne tilstrekkelig antall kvalifiserte kvinnelige styrekandidater, jf. også omtalen i kapittel 2.

De selskapsrettslige konsekvensene av at et styre ikke har den pliktige kjønnsrepresentasjon, vil i utgangspunktet være de samme som når selskapets styre ikke tilfredsstiller bostedskravet i § 6-11. I Magnus Aarbakke m.fl. i «Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer», 1999, beskrives virkningen av at bostedskravet ikke er oppfylt slik:

«En virkning av at styret ikke tilfredsstiller bopelkravet i § 6-11 første ledd er at det ikke kan utøve funksjonene som selskapets styre - heller ikke representere selskapet i prosesser, jf. Rt 1993 s 429 Hkj.»