1 Utvalgets oppnevning og mandat
1.1 Oppnevning og sammensetning av utvalget
Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte 16. september 2021 et utvalg for å «vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i dialogen med offentlige eller private organisasjoner som har hatt kontakt med NNPF», heretter benevnt «Rolleforståelseutvalget». Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget var at det fra flere hold var stilt spørsmål ved Norsk narkotikapolitiforenings (NNPFs) virksomhet og medlemmenes rolle som ansatte i politiet. Forholdet mellom Politidirektoratet (POD) og NNPF hadde også vært gjenstand for flere medieoppslag.
Rolleforståelseutvalget fikk følgende sammensetning
- Anne-Mette Magnussen (leder), professor i statsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet
- Markus Hoel Lie, jurist, professor på Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
- Solveig Moen, jurist, avdelingsdirektør, Domstoladministrasjonen
- Liv Finstad, professor emerita i kriminologi, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
- Vidar Strømme, jurist, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
- Sekretariatet har bestått av
- Stine Bergersen (leder), kriminolog, Institutt for fredsforskning (PRIO)
- Monica Goksøyr, jurist, Statens sivilrettsforvaltning
- Anniken Margaretha Gedde Kjällgren, kriminolog (fra 18. juli 2022)
Utvalget holdt sitt første møte 15. og 16. desember 2021. Utvalgets sekretariat kom på plass rett i forkant av det første møtet, og har i forbindelse med arbeidet vært midlertidig ansatt i Justis- og beredskapsdepartementet (Justisdepartementet), som også har stilt lokaler til rådighet for sekretariatet. Det har til sammen vært avholdt 20 ordinære utvalgsmøter, over totalt 24 møtedager. I tillegg til de ordinære utvalgsmøtene, har utvalgsleder og sekretariatet avholdt møter hver mandag, samt etter behov. Møteplanen ble lagt med annethvert utvalgsmøte digitalt og fysisk, men på grunn av pandemien ble flere fysiske møter omgjort til digitale, for eksempel utvalgets første møte. Utvalget opprettet i februar 2022 en egen nettside, for å informere omverdenen om arbeidet, samt for å motta innspill fra de som måtte ønske å dele informasjon med utvalget.1
Utvalget vil benytte anledningen til å takke alle som på ulike måter har bidratt til utvalgets arbeid. Vi retter en særlig takk til de som har deltatt på fagseminarer, innspillsmøter, til de som har svart på utvalgets spørsmål og de som har gitt innspill til utvalget via nettside og e-post.
1.2 Utvalgets mandat og fortolkningen av dette
1.2.1 Mandat
Utvalgets mandat lyder som følger
Bakgrunn
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har mottatt en anmodning fra Politidirektoratet (POD), der Politidirektøren ber JD om å overta arbeidet med å nedsette et utvalg som skal vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i dialogen med offentlige eller private organisasjoner som har hatt kontakt med NNPF.
Norsk politi har svært høy tillit i befolkningen. For å bevare den tilliten, er det blant annet viktig at det ikke er tvil om at politiansatte kun utfører sin jobb i kraft av sin stilling i politiet, og at deltakelse i en privat organisasjon som NNPF ikke skaper tvil om hvilken funksjon som utøves.
Bakgrunnen for vurderingen som skal gjøres, er at det fra flere hold er stilt stilles (sic) spørsmål ved Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) virksomhet og medlemmenes rolle som ansatte i politiet. Det har også vært flere medieoppslag om forholdet mellom Politidirektoratet (POD) og NNPF.
Politiets deltakelse i den offentlige debatt og politiansattes organisasjons- og ytringsfrihet, herunder om forhold som berører politiets virksomhet, er ikke gjenstand for vurdering.
Nærmere om oppdraget
Denne saken inneholder flere ulike aspekter. Mandatet er derfor formulert relativt vidt slik at utvalget har nødvendig handlingsrom til å vurdere de sider ved saken som utvalget mener er av interesse.
Et sentralt tema er å vurdere om politiet og politiansatte i NNPF i sin dialog og arbeid med ulike samfunnsaktører, har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet.
Det bør videre vurderes om POD og politiet har opptrådt ryddig og korrekt når det gjelder bevilgninger og pengestøtte til NNPF.
Politiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte bør også vurderes, inkl. om politiet har sikret en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet.
Avgrensing
Utvalget avgrenser sitt arbeid mot granskningen som er igangsatt av riksadvokaten når det gjelder politiets ransakingspraksis i narkotikasaker.
Anbefaling og tidsramme
Utvalget skal komme med anbefalinger til tiltak for å rette opp eventuelt kritikkverdige forhold og for å unngå dette for fremtiden.
Fristen for levering av utvalgets rapport var opprinnelig seks måneder fra oppstart av arbeidet, men på grunn av utfordringer knyttet til informasjonsinnhenting og et betydelig antall innsynsbegjæringer til utvalget, ble fristen senere forlenget til 1. oktober 2022, og deretter til 31. desember 2022.
1.2.2 Utvalgets forståelse og avgrensning av mandatet
Utvalget legger til grunn mandatets innledende oppdragsbeskrivelse som sin hovedproblemstilling
[å] vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i dialogen med offentlige eller private organisasjoner som har hatt kontakt med NNPF.
Videre viser mandatet til tre sentrale tema som bør vurderes, nemlig
om politiet og politiansatte i NNPF i sin dialog og arbeid med ulike samfunnsaktører, har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet,
videre om
POD og politiet har opptrådt ryddig og korrekt når det gjelder bevilgninger og pengestøtte til NNPF,
samt
[p]olitiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte […] inkl. om politiet har sikret en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet.
Utvalget forstår de tre fremhevde tema som eksempler på underspørsmål til hovedproblemstillingen, det vil si, forhold som utredes med formål om å belyse det overordnede spørsmålet om politiansattes rolleforståelse i dialogen mellom NNPF og andre organisasjoner.
På bakgrunn av utvalgets vurderinger av ovennevnte spørsmål skal det
komme med anbefalinger til tiltak for å rette opp eventuelt kritikkverdige forhold og for å unngå dette for fremtiden.
1.2.3 Begrepsavklaring
Hovedproblemstillingen gir anvisning på en vurdering av «dialogen» mellom «ansatte» i «politiet», på den ene siden, og «offentlige eller private organisasjoner som har hatt kontakt med NNPF», på den andre.
«Dialog»
Utvalget skal se på «dialoger» som har funnet sted mellom politiansatte og organisasjoner som har hatt kontakt med NNPF. Begrepet omfatter etter utvalgets fortolkning en rekke ulike former for kontakt og kommunikasjon, og eventuell mangel på sådan.2 Denne forståelsen er forenelig med at mandatet også viser til «organisasjoner som har hatt kontakt med NNPF», og til NNPFs «dialog og arbeid». I denne rapport brukes derfor også begreper som kontakt, kommunikasjon, arbeid og aktiviteter som uttrykk for NNPFs dialog med omverdenen.
«Ansatte i politiet»
Det er rolleforståelsen til «ansatte i politiet»som skal vurderes. Utvalgets vurdering begrenses imidlertid ikke til enkeltansatte i politiet, men fokuserer også på politietaten og Justisdepartementet som organisasjon. At det er organisasjonen, og ikke bare enkeltansatte, som er gjenstand for utvalgets vurdering, fremgår også av mandatets formuleringer vedrørende «politiets» pengebevilgninger til NNPF, og «politiets» bruk av NNPF til opplæring. Med «politiet» forstås både enhetene i politi- og lensmannsetaten, herunder POD, Politihøgskolen (PHS), og påtalemyndigheten med riksadvokaten som øverste leder, samt Justisdepartementet som eierdepartement og politisk ledelse.3
Når det gjelder NNPFs kontakt med samfunnets øvrige offentlige eller private organisasjoner, det vil si aktørene utenfor justissektoren, er det rolleforståelsen til «ansatte i politiet» i NNPF som er gjenstand for vurdering, det vil si, politiansatte som er medlemmer i NNPF. Herunder vil utvalget vurdere om «politiansatte i NNPF har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet». I tillegg vil utvalget også her vurdere hvordan politiet har forholdt seg til eventuelle uklarheter.
«NNPF»
NNPF er en forening bestående i all hovedsak av ansatte i politiet4. Utvalget presiserer at det ikke er NNPF som en privat forening av privatpersoner som er gjenstand for utvalgets vurdering; relevansen ved foreningsmedlemmenes opptreden for utvalgets problemstilling er yrkestilhørigheten til politiet, ikke medlemskapet i en privat forening som sådan.
«God rolleforståelse»
Når det gjelder hva som utgjør «god rolleforståelse» for ansatte i politiet, foretar utvalget en redegjørelse for politiets formål og funksjon i samfunnet, samt normer og regler for politirollen, i kapittel 4.
1.2.4 Mandatets innhold og avgrensninger
Mandatet avgrenses mot
[…] granskningen som er igangsatt av riksadvokaten når det gjelder politiets ransakingspraksis i narkotikasaker.
Selv om det i motsetning til ovennevnte tilfelle ikke er inntatt under overskriften «avgrensing», gir mandatet en ytterligere avgrensning ved formuleringen om at
[p]olitiets deltakelse i den offentlige debatt og politiansattes organisasjons- og ytringsfrihet, herunder om forhold som berører politiets virksomhet, er ikke gjenstand for vurdering.
I Justisdepartementets brev til NNPFs advokat av 2. september 2022, skriver departementet at «setningen har til hensikt å klargjøre at utvalget ikke skal vurdere grensene for politiansattes ytrings- og foreningsfrihet.» Det understrekes at utvalgets arbeid ikke skal så tvil om politiansattes adgang til fritt å gi uttrykk for sitt syn på noe tema som er en del av politiets fagfelt, slik som narkotikafeltet.
På dette området legger utvalget til grunn vanlige prinsipper, herunder krav til lojalitet med videre som gjelder for alle arbeidsforhold. Det er også på det rene at NNPF har full anledning til å drive sin virksomhet, og det er ikke utvalgets oppgave å evaluere NNPFs virksomhet eller ytringer. En vurdering av politiets rolleforståelse vil imidlertid kunne berøre spørsmålet om politiansattes ytringsfrihet. Den aktiviteten som utvalget skal vurdere består i stor grad av forskjellige ytringer, verbale og ikke-verbale. De ytringene som er relevante for utvalget må nødvendigvis beskrives. Utvalget skal imidlertid ikke foreta noen normativ vurdering av hvorvidt foreningens eller enkeltpersoners ytringer i seg selv er akseptable, men om de er ytret fra en tilstrekkelig klargjort posisjon eller rolle. Utvalgets mandat slår fast at denne saken «inneholder flere ulike aspekter» og at det derfor er «formulert relativt vidt», for å gi utvalget «nødvendig handlingsrom til å vurdere de sider av saken som utvalget mener er av interesse.» Dette åpner for at også andre spørsmål utvalget anser relevante og nødvendige for å besvare mandatet, behandles i rapporten.
1.3 Tilnærming til oppdraget: etablering av kunnskapsgrunnlaget, arbeidsmetoder og fremgangsmåte
1.3.1 Innledning
I det følgende utdypes hvilke prinsipper og kilder som har ligget til grunn for utvalgets arbeid og hvordan utvalget har foretatt sin datainnsamling, herunder begrunnelser for utvalgets valg, vurderinger og analyser av skriftlige og muntlige kilder.
1.3.2 Om kunnskapsgrunnlaget og etablering av sakens faktum
Utvalget har hatt ønske om å innhente så mye relevant informasjon som mulig, innenfor den gitte tidsrammen. Hva angår etablering av kunnskapsgrunnlaget, har noen sentrale prinsipper vært viktige
- å benytte anerkjente vitenskapelig metoder for innsamling og bearbeiding av data;
- å innsamle og bearbeide data i overensstemmelse med de forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH);
- å innhente informasjon fra parter som kan opplyse saken;
- å legge til grunn relevant og oppdatert forskning på de fagområder som er relevante for mandatets sentrale temaer.
Alle som har villet har kunnet gi tips og innspill til utvalget, også anonymt, via utvalgets nettside og e-postadresse. Utvalget har mottatt betydelige mengder dokumenter fra privatpersoner, men har etterstrebet å bruke dokumenter der det har vært mulig å fastslå dokumentets opprinnelse og ekthet.
Arbeidet har i stor grad bestått av utvalgets egen kartlegging, analyse og vurdering av «faktiske forhold». I den forbindelse er det viktig å understreke både det forhold at ulike aktører kan ha ulike oppfatninger av hva de «faktiske forhold» består i, og at ikke alle fakta er objektive størrelser som kan etableres. Det understrekes derfor også at utvalget i sitt arbeid har etterstrebet at vår fortolkning av og tilnærming til den kunnskapen som legges til grunn er veloverveid, og må kunne redegjøres for.
Informasjon fra følgende kilder har vært sentrale
- veiledere, instrukser, rettslige og etiske retningslinjer, o.l.;
- dokumentasjon, herunder om økonomiske overføringer, osv.;
- kunnskap fra fagseminarer med forskere og fagpersoner;
- samtaler og innspillseminarer med berørte parter og andre nøkkelpersoner;
- tidligere utredninger og nyere forskning, med relevans for utvalgets mandat;
- relevant litteratur;
- nyhetsartikler fra media;
- dokumentasjon som på ulike måter beskriver NNPFs aktiviteter, historie og selvforståelse;
- rapporter utarbeidet av eksterne på oppdrag fra utvalget.
De skriftlige delene av kunnskapsmaterialet er i stor grad originale dokumenter, ofte innhentet fra den eller de som har forfattet dem. Utvalget har etter beste evne vurdert både avsender av dokumentasjonen og alle dokumenter ut ifra deres ekthet.
For å kunne «vurdere om politiet og politiansatte i NNPF i sin dialog og arbeid med ulike samfunnsaktører har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon» (ref. mandatets ordlyd), har utvalget etterstrebet å innhente informasjon, synspunkter og kunnskap fra representanter for flere sider av saken.
Utvalget har, gjennom innsynsbegjæringer og andre henvendelser, innhentet dokumenter som kan bidra til å opplyse sakens temaer slik som opplæring av politiet, pengeoverføringer til NNPF og korrespondanse om NNPF. Utvalget har innhentet slik informasjon fra Justisdepartementet, POD, Helsedirektoratet og PHS. Av kapasitetsmessige grunner har utvalget ikke innhentet slik informasjon fra politidistriktene. Utvalget ba tidlig i prosessen NNPF om tilgang til deres årsberetninger, resultatregnskap og medlemsblad. Anmodningene om tilgang til denne dokumentasjonen ble avslått av NNPF med begrunnelse i personvernet til foreningens medlemmer. Fordi utvalget vurderte at det var av særlig verdi å få tilgang til NNPFs egne beskrivelser av faktiske forhold ble det søkt om innsyn i NNPFs årsberetninger og resultatregnskap fra Justisdepartmentet, POD og Helsedirektoratet, men dokumentasjon for en del år manglet i materialet som etter hvert ble utlevert fra disse tre institusjonene.5 Utvalget inviterte deretter NNPF til et møte, og i dette møtet som fant sted 7. april 2022 var det enighet om at utvalget skulle sende en oppdatert oversikt over dokumentene som manglet, slik at foreningen på nytt kunne vurdere å gi tilgang til disse.6 På generelt grunnlag ble NNPF orientert om at de som privat organisasjon står fritt til å anonymisere det de ønsker før oversendelse av dokumentasjon til utvalget. 88 oppfølgingsspørsmål, samt den ovenfornevnte oversikten over manglende dokumentasjon ble sendt til NNPF 5. mai 2022. Utvalget fikk tilgang til foreningens medlemsblader i etterkant av møtet. 14. juni 2022 mottok Justisdepartementet (med utvalget i kopi) et brev fra NNPFs advokat, der NNPF reagerte på måten utvalget utførte sitt mandat på, og ba departementet om å ta stilling til dette. Departementet svarte foreningen i brev av 2. september 2022, der anmodningen om å ta stilling til utvalgets pågående arbeid ble avslått. 26. september 2022 mottok utvalget NNPFs svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, som ble oversendt foreningen i begynnelsen av mai 2022. Blant annet manglende årsberetninger og resultatregnskap ble oversendt utvalget 13. oktober 2022.
1.3.3 Fremgangsmåte
I det følgende beskrives utvalgets metodiske tilnærming, herunder hvordan utvalget har arbeidet for å bli satt i stand til å gjøre de vurderinger som presenteres i rapporten. Utvalgets samarbeidsform, samt de diskusjoner og vurderinger som ligger til grunn for rapporten, har vært preget av tverrfaglighet.
Innspillsmøter og skriftlige innspill til utvalget
Det har vært helt sentralt å høre det utvalget forstår som relevante aktører og personer i saken. Utvalget mottok innspill fra eksterne på ulike måter: innspillsmøter, innspill via nettsiden og innspill på e-post. Noen av disse møtene var med privatpersoner, og andre var med en eller flere representanter fra ulike organisasjoner eller foreninger. Det har også vært gjennomført kortere innspillsmøter, med bare deler av utvalget, eller med sekretariatet.
Møtene ble i all hovedsak lagt opp slik at de besto av en del der de inviterte kunne komme med innspill og erfaringer slik de måtte ønske, og en del der de svarte på noen konkrete spørsmål fra utvalget. I noen tilfeller fulgte utvalget opp med til dels omfattende skriftlige spørsmål i etterkant, og utvalget orienterte alle deltakere om at de hadde anledning til å komme med utfyllende informasjon i etterkant (skriftlig eller muntlig), dersom det var noe de ikke kunne svare på, eller noe ytterligere de ville formidle. Tidligere politidirektør Odd Reidar Humlegård valgte av praktiske hensyn å svare på skriftlige spørsmål fra utvalget via e-post, i stedet for i et møte. POD svarte på skriftlige oppfølgingsspørsmål fra utvalget i etterkant av de tre møtene utvalget hadde med representanter fra POD (se første kulepunkt under).
Utvalget hadde innspillsmøter med følgende personer/aktører:7
- POD v/ avdelingsdirektør i Politifagavdelingen Bjørn Vandvik (møte 1), leder i styringsavdelingen Roger Bjerke (møte 2), politidirektør Benedicte Bjørnland og assisterende politidirektør Håkon Skulstad (møte 3);
- NNPF v/ leder Jan Erik Bresil, styreleder Geir Evanger, daværende generalsekretær Kristine Olsen Moss;
- PHS v/ Nina Skarpenes, rektor; Tor Tanke Holm, daværende assisterende rektor (og tidligere leder ved Avdeling for etter- og videreutdanning); Kjell Eirik Mortensen, avdelingsleder Etter- og videreutdanning; Ivar Huseby, tidligere seksjonsleder for Etterforskning ved Avdeling for etter- og videreutdanning, og Philip Tolloczko, avdelingsleder Bachelor;
- Justisdepartementet v/ tidligere ekspedisjonssjef Vidar Refvik;
- Actis8 v/ generalsekretær Inger Lise Hansen og leder av fagavdelingen Kristine Borge;
- Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud;
- Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch;
- Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen;
- Foreningen Tryggere Ruspolitikk v/ Ina Roll Spinnangr, Jørn Mjelva og Dagfinn Hessen Paust;
- RIO- en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet v/ Kenneth Arctander;
- Jonas Ali Ghanizadeh, privatperson/ Twitter-bruker;
- «Tomas Stockmann»/ anonym Twitter-bruker;
- Hans Fredrik Marthinussen, professor ved Universitetet i Bergen.
Alle som deltok på innspillsmøter har godkjent møtereferatet og sitater brukt i rapporten. Sitatene underveis i rapporten er således hentet fra møtereferater som ble sendt ut til, og godkjent av, de ulike deltakerne.9 Utvalget hadde innspillsmøte med to personer som hadde behov for å være anonyme, men der utvalget kjenner deres identitet. En annen deltaker, «Tomas Stockmann», ønsket å være anonym også overfor utvalget. I disse tre tilfellene ble det skrevet anonymiserte referater. Utvalget har vært bevisst på at det er «ekstra vanskelig å forsvare seg mot kilder som ikke er åpne, og derfor skal også terskelen for å publisere dette være særdeles høy» (Journalisten, 2018).10
Fagseminarer basert på tre hovedtemaer
Vurderingen av politiansattes rolleforståelse krever kunnskap på et mer generelt nivå, om politiets rolle i samfunnet, herunder styrende normer og prinsipper for politirollen. For å innhente slik kunnskap, har utvalget avholdt fagseminarer, der forskere og andre med relevant kompetanse presenterte forskning, erfaringer og synspunkter av relevans for mandatet. Dette ga viktig bakgrunnskunnskap og kontekst for utvalgets vurderinger. Det var viktig å forankre problemstillingene mandatet reiser i både en større samfunnsmessig og historisk kontekst, og i noen overordnede prinsipper for politiet. Det ble arrangert et to-dagers fagseminar i mars 2022. I tillegg ble noen enkeltpersoner, av ulike praktiske årsaker, invitert til å holde innlegg for utvalget på ordinære utvalgsmøter. I den skriftlige invitasjonen ba utvalget alle fagpersoner om å forberede et innlegg der de på bakgrunn av sin erfaring og kompetanse, skulle belyse et tema relevant for utvalgets mandat. Utvalget inviterte fagpersoner til å belyse tre ulike temaer.11
Tema 1, Politiets forebyggende samfunnsoppdrag, ble beskrevet i invitasjonen på følgende måte
Forebygging er politiets hovedstrategi, og skal ligge til grunn for all oppgaveløsning i etaten. I rapporten «I forkant av kriminaliteten – Forebygging som politiets hovedstrategi (2021–2025)», understrekes det at forebygging er ikke en oppgave for politiet alene: «Det er mange som har en rolle og et ansvar i det forebyggende arbeidet. Svært ofte vil det være aktører utenfor politiet som har de rette virkemidlene og tiltakene. Samarbeid gir større kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag for å iverksette tiltak som samlet sett gir forebyggende effekt.» Vi ønsker innsikt i politiets forebyggende rolle på rusfeltet, slik at vi kan vurdere henholdsvis politiets og andre aktørers rolle og ansvar i arbeidet med å forebygge denne type kriminalitet. Kunnskap om proaktivt forebyggende arbeid, som for eksempel politiets opptreden på skoler, kan belyse lokalmiljøets betydning for politiet- og det særskilte ved politirollen i slike sammenhenger. Kunnskap om rammene og tradisjonen for samarbeid mellom politiet og private og lokale aktører kan si oss noe om grensene mellom offentlig og privat ansvar for forebygging. Kunnskap om dette vil kunne hjelpe oss å trekke opp noen grenser mellom hva som er politiets ansvarsområde når det kommer til forebygging, og hvilket ansvar som ligger hos andre etater. Dette er også relevant for å kunne si noe om hvorvidt roller, og forventninger knyttet til disse, er klare eller uklare, entydige eller tvetydige osv.
Tema 2, Virkningen av rusmidler og politiets rolle i «kampen mot narkotika», ble beskrevet i invitasjonen på følgende måte
Utvalget er bedt om å vurdere politiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte, herunder om politiet har gjort en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet. Kunnskap både om virkningen av rusmidler og om «krigen mot narkotika» som retorisk og faktisk tilnærming til narkotikabruk, gir utvalget et bakgrunnsbilde av den kontekst som både politiet og NNPF har operert innenfor i sitt narkotikaforebyggende virke. Utviklingen av denne kunnskapen over de siste 30 årene er også sentral for å forstå dette. Den strafferettslige håndteringen av narkotikabruk har vært gjenstand for heftig debatt hvor skadefølgeprinsippet har begrunnet avkriminalisering. Den USA-inspirerte «krigen mot narkotika» har derimot gitt næring til troen på at avskrekking betyr forebygging, og kan ha gitt grobunn for norske ildsjelers opplevelse av et moralsk vakuum som måtte fylles når det kom til narkotikabekjempelse. Kunnskap om «krigen mot narkotika» som narrativ, kan således forklare narkotikasynet som har gitt NNPF moralsk legitimitet og drivkraft, og dermed bidra til å gi utvalget en bedre forståelse av NNPF som fenomen.
Tema 3, Politiets rolle, organisatorisk og historisk, ble beskrevet i invitasjonen på følgende måte
Vi ønsker innsikt i hva som er, og har vært, politiets sentrale oppgaver, hvordan disse har utviklet seg, og hvordan forholdet mellom politiet og andre sentrale institusjoner har utviklet seg over tid. Videre ønsker vi innsikt i sentrale prinsipper for politiets virksomhet, forholdet mellom ulike prinsipper, og hvordan disse har utviklet seg over tid. Kartlegging av slike institusjonelle mønstre kan både si noe om utviklingen av politiets rolle i betydningen forventninger gitt utenfra, og av politiets identitet i betydningen internaliserte ideer om hva som er riktig og galt, legitimt, passende og akseptabelt. Et eksempel vil være hvordan forventningene til politiets forebyggende rolle har endret seg. Slik kunnskap vil også være viktig for å forstå betydningen av at vi i Norge har et enhetspoliti, underlagt Politidirektoratet og Justisdepartementet, hva som er forholdet mellom disse institusjonene og hvordan dette forholdet har utviklet seg over tid. Et annet aspekt vil være betydningen av profesjonalisering og akademisering av politiet, en utvikling som medfører at politiet i større grad skaper sine egne felt og praksiser, og som bidrar til å forklare en utvikling mot en mer politisk rolle f.eks. narkotikapolitisk rolle. Hva er formålet og det særskilte med politiet som gjør at vi kan stille høyere og andre krav til politiets rolleforståelse enn andre yrkesgrupper? Hvordan er politiet ment å fungere? Svar på slike spørsmål kan gi oss standarder for våre vurderinger, forståelse for at rolleforventninger kanskje er motstridende, eller at forventninger endrer seg over tid.
Utvalget hørte innlegg fra fagpersonene listet opp under (navn, tittel/ stilling, arbeidssted, tittel på presentasjon gitt til utvalget). I tillegg til denne listen var det fagpersoner som ønsket, men ikke hadde anledning til å møte utvalget. Det var også fagpersoner som mottok invitasjoner, men som vurderte deres kompetanse som ikke relevant nok, eller som anbefalte andre fagpersoner for utvalget. Utvalget har etterstrebet å høre fra personer som representerer ulike perspektiver, og er av den oppfatning at de avholdte fagseminarene har vært en god måte å få dekket de faglige aspekter og bakgrunner for problemstillingen mandatet reiser på.
- Anne Line Bretteville- Jensen, Seniorforsker, Dr.polit. Rusmidler og tobakk. Folkehelseinstituttet (FHI).
- Helge Waal, Professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Universitetet i Oslo: «Rusmiddelproblemer – politiets rolle og oppgaver»
- Willy Pedersen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo: «Linjer i norsk narkotikapolitikk og justisfeltet/NNPF»
- Paul Larsson, professor, PHS: «NNPFs rolle i utviklingen av kunnskap og politiets tilnærming til narkotikaproblematikken»
- Heidi Mork Lomell, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo: «Politiets forebyggende arbeid på rusfeltet i en historisk og kriminologisk kontekst»
- Helene Gundhus, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, og professor II ved PHS: «Politiets forebyggende arbeid på rusfeltet i en historisk og kriminologisk kontekst»
- Birgitte Ellefsen, førsteamanuensis, historiker, PHS: «Politiet og NNPFs rolle(forståelse) i et profesjonaliserings- og akademiseringsperspektiv (1920–2021)»
- Kai Spurkland, politiadvokat, Oslo Politidistrikt: «Det rettslige rammeverket for politiets operative arbeid»
- Geir Heivoll, professor og jurist, PHS: «Noen hovedtrekk ved utviklingen av de formelle krav til politiets samfunnsrolle»
- Rune Solberg Swahn, politiinspektør, driftsenhetsleder, Oslo PD: «Politiets narkotikaforebyggende arbeid og rolle»
- Philip Tolloczko, avdelingsleder bacheloravdelingen PHS: «Erfaring med kunnskapsbasert forebygging på ulike nivåer, håndtering av interessekonflikter mellom etater/organisasjoner opp mot arbeidet med åpne rusmiljø, og forebygging som del av bachelorutdanningen PHS»
- Ole Røgeberg, samfunnsøkonom og seniorforsker ved Frischsenteret Oslo: «Den sosiale smittemodellen»/ «krigen mot narkotika» som premisser for politiets forståelse av sin oppgave på rusfeltet, og større hovedtrekk i internasjonal forskning og politikk»
- Hilgunn Olsen, førsteamanuensis, institutt for kriminalomsorgsstudier, KRUS: «Kunnskapsutviklingen i narkotikapolitikken og politiets rolle frem til rusreform»
- Erling Børstad, tidligere sjef for seksjon for analyse og forebygging i POD: «Politiets rolleforståelse knyttet til kriminalitetsforebygging, herunder på rusfeltet»
Eksterne oppdrag
Utvalget så behov for å hente inn ekstern kompetanse på enkelte områder.
Medieanalyse:På oppdrag fra utvalget har førsteamanuensis Birgitte Ellefsen ved PHS i Oslo levert en rapport som kartlegger omfang og innhold i medieoppslag om NNPF i perioden 1991–2021. Problemstillingen som belyses i rapporten er hvordan NNPF har blitt (re)presentert i media i perioden, og hvorvidt mediadekningen kan kaste lys over spørsmålet om det har forekommet rolleblanding og samrøre mellom NNPF og politiet. Rapporten er både av beskrivende og vurderende karakter. Der utvalget henviser til Ellefsens egne vurderinger fremkommer dette tydelig ut fra teksten.
Twitter-analyse:Ekstern kompetanse ble også hentet inn for å kartlegge omfanget, aktørene, argumentene og innholdet i debatten som har vært på Twitter om NNPF av Infomedia (etter godkjenning fra departementet).12
I rapportens kapittel 2 presenteres et sammendrag av rapportens kapitler, hovedobservasjoner og vurderinger.