5 Kompetanse- og kunnskapsutvikling i politiet: NNPFs betydning og rolle

5.1 Innledning

Det overordnede spørsmålet i mandatet er å vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i dialogen med offentlige eller private organisasjoner som har hatt kontakt med Norsk narkotikapolitiforening (NNPF). Videre heter det at «(p)olitiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte bør også vurderes, inkl. om politiet har sikret en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet.» Utvalget forstår «opplæring» til å gjelde kompetanseheving og fagutvikling avgrenset til doping- og narkotikafeltet. For å stå best mulig rustet til å utføre sitt samfunnsoppdrag, jobber politiet kontinuerlig med opplæring og fagutvikling. Dette er knyttet til et mål om utviklingen av et kunnskapsbasert og lærende politi, hvor kunnskap og kompetanse skal utvikles og mobiliseres (POD, 2021, s. 3–4). Mye av politiets forebyggende arbeid gjøres i samarbeid med andre aktører og etater, for eksempel på området for kompetanseheving (POD, 2021, s. 10).

For å belyse politiets bruk av NNPF i kompetanse- og kunnskapsutvikling i etaten, har utvalget valgt å se nærmere på fire konkrete aktiviteter: NNPFs utdanningskonferanser som av sentral politiledelse omtales som den sentrale arena for politiets kompetansehevning på narkotikafeltet (delkapittel 5.2). NNPFs fagdager for politiet er et eksempel på politiets bruk av ulike fagdager som en måte å øke kunnskapen på et felt på (delkapittel 5.3). NNPFs sentrale ansvar for dopingopplæring i alle landets politidistrikter er det tydeligste eksemplet på politiets bruk av foreningen direkte i opplæringsøyemed (delkapittel 5.4). Politidirektoratets (PODs) inkludering av NNPF i den såkalte «Kompetansegruppe narkotika», belyser foreningens faglige innflytelse i etaten, samt politiets forståelse av foreningens rolle som leverandør av kompetanse og kunnskap (delkapittel 5.5).71

For å belyse politiets bruk av NNPF til opplæring (herunder kompetanseheving og fagutvikling) av politiet på doping- og narkotikafeltet, stiller vi følgende spørsmål: Hvilket omfang, form og innhold har denne aktiviteten hatt? Har politiet sikret tilstrekkelig kvalitetssikring av aktiviteten?

5.1.1 Om kunnskapsgrunnlaget

For å etablere sakens faktum, og besvare de aktuelle spørsmålene som kapitlet reiser, har utvalget tatt utgangspunkt i et bredt og sammensatt kunnskapsgrunnlag. For det første er det hentet inn kunnskap gjennom utvalgets innspillsmøte med NNPFs nåværende ledelse,72 samt NNPFs skriftlige svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål.73 Videre har foreningens nettside, årsberetninger og medlemsblad blitt benyttet for å etablere en forståelse av foreningens aktiviteter. NNPFs nettside gir en grunnleggende beskrivelse av NNPFs virksomhet slik den kommuniseres til allmennheten. Årsberetninger og medlemsblad er interne uttrykk for kommunikasjon, og gir et innblikk i NNPFs historie og selvforståelse. Kunnskap og erfaring fra nåværende og tidligere politi- og påtaleledelse er også en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Herunder henvises det til utvalgets innspillsmøter med sentrale representanter fra POD, Politihøgskolen (PHS) og Den høyere påtalemyndighet, samt PODs skriftlige svar på utvalgets spørsmål. Kunnskap er også hentet fra to anonyme politiansatte, som ønsket å formidle sine erfaringer til utvalget. Denne kunnskapen har blitt supplert med dokumenter og annen dokumentasjon av korrespondansen mellom ulike relevante aktører.74 Dette omfatter blant annet korrespondanse mellom NNPF og Helsedirektoratet, herunder søknader om tilskudd, tilskuddsbrev og rapportering på tilskudd.75 Videre gjelder det korrespondanse mellom POD og NNPF som dokumenterer dialogen mellom partene i forbindelse med ulike prosjekter og aktiviteter.76

5.2 NNPFs utdanningskonferanser

5.2.1 Overordnet om utdanningskonferansen

NNPF har siden stiftelsesåret 1991 arrangert årlige utdanningskonferanser som beskrives slik på foreningens nettside

[…] en årlig arena for formidling av fagkunnskap og kompetanseoverføring innen forebygging, samt bekjempelse av alvorlig, organisert kriminalitet. Konferansen har et særlig fokus på narkotikakriminalitet, etterretning, metodebruk og kriminelle nettverk. Konferansen er et sted for gode møter mellom fagfolk, beslutningstakere og kollegaer på tvers av fagmiljø og etater (NNPF, u.å. D).

Konferansen retter seg mot NNPFs medlemmer, samt andre spesielt inviterte, og foregår over en helg i løpet av høsten, i ulike distrikt hvert år.77 NNPF har et eget utvalg (konferanseutvalget) som har hovedansvar for å planlegge og organisere konferansen.78 I tillegg er det vanlig at lokallaget i det aktuelle distriktet hvor konferansen gjennomføres, gjør en ekstra innsats for å tilrettelegge for konferansens gjennomføring.79

Den første dagen (fredagen) starter vanligvis med et åpningsprogram hvor foreningslederen og inviterte gjester fra politi- og justisledelse holder innledningsforedrag. Det er vanlig praksis at foreningslederen åpner konferansen, og at den lokale politimesteren deretter hilser deltakerne velkommen til distriktet. Dernest holder representanter fra sentrale institusjoner i justissektor innledningsforedrag. For eksempel har representanter fra Justisdepartementet, Riksadvokatembetet, POD, Tolldirektoratet (TAD)80, Kripos81 og Narkotikaseksjonen ved Oslo Politidistrikt holdt slike innlegg opp gjennom årene. Den andre og tredje dagen består vanligvis av mer temabaserte foredrag som deltakerne har mulighet til å velge mellom.82

5.2.2 Utdanningskonferansens omfang og finansiering

Utdanningskonferansen er en sentral del av NNPF sin virksomhet som det legges mye ressurser i. Antallet deltakere har, siden konferansen ble stiftet, årlig ligget på et sted mellom 300–600 deltakere. NNPF formidlet følgende til utvalget

Hele organisasjonen legger ned mye arbeid for å tilby det vi mener er den beste konferansen i sitt slag. Dette medfører også at utdanningskonferansen er den største økonomiske enkeltutfordringen for foreningen. Hvert år går vi bevisst i et stort underskudd på denne konferansen. Dette underskuddet dekkes gjennom medlemsavgiften og foreningens kurssalg. Enkelte år har vi mottatt støtte fra for eksempel POD, TAD83 eller andre, men slik støtte har variert fra år til år.84

Angående finansiering svarte NNPF på følgende måte

Vår forening får driftsstøtte fra Helsedirektoratet på lik linje med andre ruspolitiske foreninger, som sikrer driften av foreningen og våre to årsverk. En andel av foreningens inntekt fra medlemskontingenten går tilbake til lokallagene slik at de kan drifte sitt frivillige arbeid. Resterende midler går i hovedsak til å finansiere utdanningskonferansen vår.85

Som det fremgår av sitatene, brukes store deler av NNPFs omsetning til å finansiere utdanningskonferansen. De totale utgiftene for konferansen varierer, men for eksempel i 2016 var de totale utgiftene på over 2,4 millioner kroner (hvorav 1,3 millioner kroner ble dekket gjennom deltakeravgiften). NNPF skriver i sin årsberetning for 2016 at «[for] å gjennomføre de årlige utdanningskonferansene på samme nivå, må styret hvert år gjennom ulike tiltak og søknader skaffe tilveie nesten 1,1 millioner kroner».86

5.2.3 Politilederes rolle og deltakelse under NNPFs utdanningskonferanser

NNPFs profilering av utdanningskonferansen har hovedsakelig rettet seg mot politietaten og politiledelsen. I foreningens årsberetninger gjentas det ofte at konferansen «utvilsomt (er) en god arena for å profilere foreningens arbeid».87 I årsberetningen fra 2012 står det for eksempel «den ressursen NNPF representerer bør bli bedre kjent blant ledere i de ulike etater.» Sentrale aktører i norsk politi- og justissektor har ofte deltatt på konferansene, noe som også har vært et uttrykt ønske fra NNPF sin side. Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch deltok på nesten alle utdanningskonferanser, den til enhver tid sittende tolldirektør har ofte deltatt, og velkomsttalen holdes av politimesteren i det aktuelle politidistrikt. Gjennom politiledelsens deltakelse og taler på NNPFs utdanningskonferanser, har NNPF fått mye positiv oppmerksomhet og anerkjennelse fra politiets ledelse. En anonym politiansatt som ville dele sine erfaringer med utvalget sa følgende

Fagdagene og konferansene [til NNPF] ble legitimert ved at politimester og riksadvokat satt på fremste rad, man tok det da som et tegn på at det var sånn det skulle være, at det var forankret hele veien opp.88

Allerede under NNPFs første utdanningskonferanse i 1991 holdt sentrale personer i norsk og svensk justissektor foredrag; riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn, politimester i Drammen Tore Johnsen, politimester i Oslo Willy Haugli, tidligere rikspolitisjef i Sverige Carl B. Persson og den daværende svenske rikspolitisjefen Bjørn Eriksson. Dette dokumenteres i NNPFs medlemsblad, hvor det fremgår at Haugli var opptatt av hvilken betydelig rolle NNPF kunne få

Politimesteren tror at en forening av den type vi i dag ser stiftelsen av, har en meget betydelig funksjon og oppgave. Den samler medlemmer fra ulike etater som har vært involvert og som interesserer seg for og fortsatt arbeider med narkotikaproblematikk. For en slik forening, hvis den oppfyller sitt program, kan det nettopp komme tanker og ideer samlet fra alle miljøer. Disse tanker og ideer vil kunne komme politiet til gode. Den bringer fram en visjon, – og den kan få hele politietaten gjennom et nært samarbeid med publikum inn i arbeidet med narkotikabekjempelsen.89

I Kristiansand i 1994 hilste daværende politimester deltakerne velkommen og slo fast at fagkonferansen var kommet til et sted som var høyst aktuell, og at konferansen var en inspirasjon for politiet i Kristiansand til å jobbe videre i et felt det satses mye på.90 I etterkant av utdanningskonferansen i Tromsø i 1997, rettet NNPF kritikk mot politiledelsen i medlemsbladet. Daværende leder i NNPF kritiserte politiledelsen for å ikke legge til rette praktisk og økonomisk for at politiansatte kunne delta på konferansen

I tilknytning til konferansen er jeg meget skuffet på deltakernes vegne. I tillegg til at mange måtte betale opphold og reise av egen lomme og bruke sin fritid til å få flere kunnskaper om narkotikabekjempelse, måtte noen avspasere fordi de tok fri noen få timer fredagen konferansen startet. Jeg skjønner ikke at noen av våre ledere har samvittighet til å lage slike uforståelige og demoraliserende bestemmelser.91

Kritikken ble gjentatt av NNPFs leder under åpningstalen på utdanningskonferansen

Jeg synes det er fantastisk at så mange møter i sin fritid og betaler store deler av utgiftene selv. For oss som strever i uker og måneder med å få til arrangementet, er det ofte veldig tungt. Tungt fordi vi føler at våre overordnede føler oss som en klamp om foten. Denne følelsen blir forsterket når bevilgende myndigheter kun støtter konferansen økonomisk med en symbolsk sum. I tillegg må NNPF betale overtid for at styremedlemmer skal få permisjon for å arrangere denne konferansen. Men vi lar oss ikke stoppe. Kampen mot narkotika er noe vi brenner for. I stedet for å gi opp i motgang, sier vi: ‘Det er i motbakke det går oppover’!92

Denne formen for kritikk fortsetter i medlemsbladets omtale av utdanningskonferansene i 1998 og 1999. På utdanningskonferansen 1998 fremgår det at både justisministeren og sosialminister ble invitert, men ingen av dem kommer «for å møte oss som står på natt og dag».93 I sin åpningstale forteller NNPFs leder

Vi er en gjeng idealister som ofrer vår helse for å redde unge mennesker fra å havne i narkotikahelvete. Er innsatsen vi gjør nok verdsatt av vår arbeidsgiver? Mitt svar er et klart og utvetydig NEI! [...] Det er ingen unnskyldning at de politisk ansvarlige for Norges narkotikapolitikk ikke prioriterer å møte opp, når vi bruker både fritid og penger på å få større kompetanse i narkotikabekjempelse og forebyggende arbeid.94

I 1999 skriver NNPFs leder at deltakerantallet på utdanningskonferansen dette året var lavere enn på lenge, men at dette var forventet siden politimestrene ikke legger til rette for at ansatte kan delta, det er «holdningen til våre ledere» som er problemet. Justisdepartementet er imidlertid representert ved avdelingsdirektør Hans Sverre Sjøvold. Fra hans åpningstale refereres det blant annet i medlemsbladet at

[…] utdanningskonferansen er et viktig medium for videreformidling av kunnskap [...] Sjøvold brukte også muligheten til å refse liberaliseringsforkjemperne, og sa seg enig med NNPF i at legaliserings- og liberaliseringsutspill fra politiets egne rekker virker svært unyanserte og lite gjennomtenkte.95

På utdanningskonferansen i 2009 kommenterte daværende riksadvokat blant annet lederes ansvar, da han ba «alle brette opp ermene og la oss sammen vise at vi kan.» Han trakk spesielt frem ansvaret som hviler på alle mellomlederne, og han roste foreningen og dens viktige rolle». POD stilte ikke på konferansen, noe som kommenteres slik: «Det kan virke som om det manglende engasjementet til arbeidet i foreningen blir forsøkt kompensert med økt økonomisk støtte.»96 I 2016 fylte NNPF 25 år. Innledere på denne jubileumskonferansen var justisminister Anders Anundsen, riksadvokat Tor-Aksel Busch, politidirektør Odd Reidar Humlegård, fungerende tolldirektør Eivind Kloster-Jensen og Ron Brooks fra National Narcotic Officers’ Associations Coalition.97 Justisminister Anundsen uttaler seg blant annet om NNPFs nasjonale forebyggingskampanje: «Bry Deg-kampanjen er en glimrende kampanje, og jeg er helt sikker på at den redder liv.»98

På utdanningskonferansen i 2019 var politidirektør Benedicte Bjørnland til stede. I medlemsbladet siteres hun på følgende måte

Politidirektøren startet med å gi NNPF anerkjennelse fra Politidirektoratet for det frivillige og forebyggende arbeidet som organisasjonen har lagt ned i en årrekke [...] Avslutningsvis ga politidirektøren honnør til NNPFs arbeid, og spesielt Bry deg-prosjektet. Hun fortalte at viktigheten av slik frivillig forebyggende innsats er helt avgjørende da politiet ikke klarer dette alene.99

I samme blad ble daværende riksadvokat intervjuet, og oppsummerer

Denne foreningen har utviklet seg langt fra det jeg var en del av på 70–90 tallet til å bli en reflektert organisasjon med stor oppmerksomhet om samfunnsoppdraget og de rettssikkerhetsmessige aspektene som ligger der. Foreningens innspill til rusreformutvalget er gode vurderinger, det er velskrevet og det er til ettertanke. For meg er det også til støtte og inspirasjon i de tankene jeg har rundt dette.100

Som det fremgår av utdragene fra NNPFs medlemsblader ovenfor, har foreningen vært opptatt av at politiledelsen skal tilrettelegge for politiansattes deltakelse. Dette har til en viss grad blitt gjort i enkelte politidistrikter, for eksempel ved at deltakeravgiften til politiansatte har blitt dekket av arbeidsgiver. I NNPFs årsberetning fra 2005 står det for eksempel at «63 % fikk hele konferanseavgiften dekket av arbeidsgiver, og kun 9 % dekket hele avgiften selv».101 På spørsmål fra utvalget om bakgrunnen for denne praksisen, svarte POD

Når slik betaling har funnet sted er det ut fra en vurdering av at deltakelse på den aktuelle konferansen har vært et relevant kompetansehevende tiltak for aktuelle medarbeidere. Det har vært en praksis for at deltakelse på konferanse kan dekkes av arbeidsgiver når det vurderes som faglig relevant innenfor den enkelte medarbeiders fagfelt. Praksisen har ikke vært annerledes på dette fagfeltet enn innenfor andre fagfelt i politiet. Etter PODs kjennskap har ikke Utdanningskonferansen vært behandlet annerledes enn andre fagkonferanser.102

Et forhold som kan tenkes å ha bidratt til utdanningskonferansens status, er at konferansen i enkelte politidistrikt ble godkjent som et tellende tiltak i politiets kompetansebaserte lønnssystem.103 NNPF ble spurt om bakgrunnen for denne praksisen i oppfølgingsspørsmål fra utvalget

Foreningen er kjent med at politiet tidligere godkjente relevante kurs og utdanninger på tre dager eller mer i det avviklede kompetansesystemet. Slik vi har forstått det kunne de som søkte om opprykk få vurdert og godkjent kurs og utdanninger med riktig varighet og relevant innhold. Dette være seg interne kurs i politiet eller eksterne kurs, som førstehjelp, pedagogikk, ledelse, relevante datasystemer osv.

Vi har delt ut deltakerdiplom til hver konferanse slik at deltakerne om ønskelig kunne benytte dette i sin CV. Utdanningskonferansen vår på tre dager ble i enkelte politidistrikt godkjent, mens andre distrikt ikke godkjente konferansen som tellende kompetanse for sine ansatte. Dette var altså ingen sentral godkjenning som vår forening hadde noe kontroll over.104

POD ble også spurt om bakgrunnen for dette, og oppga følgende

I politiet var det slik tidligere at medarbeidere hadde muligheten til å øke sin kompetanse gjennom deltakelse på relevante kurs i regi av politiet eller utenfor politiet, eller ved jobbrotasjon for å få bredere erfaringsbakgrunn. Ved en gitt mengde kurs/jobbrotasjon kunne dette bidra til kvalifikasjon for avansement mellom de ulike nivåene av politibetjentstillinger. Dette var basert på en gammel ordning tilbake fra 2001 og ansvaret for håndteringen lå til det enkelte politidistrikt (herunder vurdering av kurs som skulle godkjennes). Denne ordningen ble endret med virkning fra 01.01.2020 og det er ikke lenger mulig å opptjene kompetansepoeng på denne måten.105

Ordningen med opptjening av kompetansepoeng ble altså avviklet i 2020, men det fremstår klart at det tidligere har foreligget systemer og praksiser i politiet som har bidratt til å tilrettelegge for og oppfordre politiansatte til å delta på NNPFs årlige utdanningskonferanser. I det følgende vil vi gå nærmere inn på konferansens betydning for kompetanseheving og fagutvikling på narkotikafeltet.

5.2.4 Utdanningskonferansens betydning for kompetanseheving og fagutvikling på narkotikaområdet

Flere aktører i politiet beskriver utdanningskonferansen som en sentral arena for politiets kompetanseheving. Tidligere seksjonsleder for etterforskningsseksjonen ved PHS, Ivar Husby, sier det slik

Hvis vi ser tilbake på 90-tallet var NNPFs store bidrag til kompetanseutvikling den årlige utdanningskonferansen de arrangerte, og som riksadvokaten åpnet hvert år. Den trakk 400 – 500 deltakere, og fikk en legitimitet helt fra starten. Tiltaket fikk et godt omdømme i etaten, og ble støttet av Justisdepartementet og senere også POD. NNPF mottok en årlig bevilgning for å gjennomføre konferansen, for å gi politiansatte faglig og juridisk oppdatering. Dette er kanskje en av grunnene til at NNPF, og også de andre interesseorganisasjonene som arrangerte fagkonferanser, ble etablert som viktige aktører innenfor sine fagområder.106

Konferansenes faglige verdi har også vært en forutsetning for økonomisk støtte til NNPF. I PODs svar på NNPFs søknad om støtte til utdanningskonferansen i 2015 heter det

Politidirektoratet verdsetter NNPF som en viktig aktør for å heve kompetansen innenfor forebygging og bekjempelse av narkotikakriminalitet. Utdanningskonferansen er i tillegg en viktig arena for deling av kompetanse og nettverksbygging for deltagerne fra politidistriktene. Med bakgrunn i blant annet dette, har direktoratet satt seg fore å etablere et tettere og mer strategisk samarbeid med NNPF i tiden framover.107

Utvalget spurte politidirektør Benedicte Bjørnland og assisterende politidirektør Håkon Skulstad om deres tanker om at en privat interesseorganisasjon har hatt en så viktig rolle på dette feltet. Skulstad pekte på NNPFs innsats knyttet til deres undervisning i «Tegn og symptomer», samt den årlige utdanningskonferansen, og fremholdt at «[…] NNPF har bidratt kunnskapsmessig inn på noen områder på en måte som POD ikke har hatt mulighet til». Politidirektør Bjørnland understreket utdanningskonferansenes betydning

Jeg vil tilføye at utdanningskonferansen har hatt et omdømme for å være et arrangement som det er verdifullt for ansatte å delta på i et kompetansehevingsperspektiv. NNPF har tidligere fylt et «tomrom» hvor etaten selv ikke har hatt kapasitet til å tilby denne type store konferanser innenfor narkotikafeltet som har nådd så bredt ut. Etter politireformen har dette gradvis endret seg, hvor både politidistrikt og særorgan, herunder Kripos og PHS, har evnet å tilby relevante kurs, og etterutdanning innen narkotikafeltet. NNPF-konferansen har hatt deltakelse fra fagpersoner fra andre land og delt erfaringer om organisert kriminalitet osv. Dette har blitt presentert i et lukket forum – konferansen har en åpen del (for publikum) og en lukket del. Jeg har ikke hørt at det ikke har holdt standard i et faglig perspektiv, men nå har de ikke hatt utdanningskonferanser de siste årene meg bekjent.108

Som det fremgår av utdraget, oppgis NNPF å ha fylt et faglig tomrom gjennom å tilby et arrangement av en slik art og størrelse som politiet ikke selv har kunnet tilby. Dette har bidratt til å etablere NNPFs posisjon på det politifaglige området for narkotika. Bjørnland påpeker imidlertid at denne situasjonen gradvis har forandret seg, og at sentrale institusjoner i politiet i dag, i større utstrekning evner å tilby tilsvarende tiltak og arrangementer. Under utvalgets innspillsmøte med ledelsen i NNPF, understreket foreningens nestleder også utdanningskonferansens kvalitet, og konstaterte at politiet ikke er i stand til å tilby noe tilsvarende

Dette var penger til å utdanne politifolk, som politiet vil ha direkte nytte av. Det er faktum, det er sannheten. Vi mener selv at det er en proff konferanse. Politiet ville ikke klare å lage noe tilsvarende. Dette er et godt eksempel på hvordan man lager en greie som forsterker seg over tid109

Det finnes flere eksempler på uttalelser i NNPFs medlemsblad som underbygger forståelsen av at utdanningskonferansen ble initiert med formål om å fylle et faglig tomrom på narkotikaområdet, i både politiet og tollvesenet. I en artikkel fra 2001 skriver NNPFs daværende leder blant annet følgende

Norsk Narkotikapolitiforening regnes av mange i dag som svaret på det offisielle politi og tollvesens dårlige samvittighet. Dette med tanke på manglende opplæring og kompetanseheving for de to etatene. Det beste måtte være om NNPF ble gjort overflødig i så henseende. Håpet er at skoleringen av tjenestemenn og kvinner i de to etatene blir så god at NNPFs sine utdanningsinstitusjoner ville være som et rent supplement. Dessverre har vi ikke kommet dit enda. For de fleste er NNPF sin utdanningskonferanse og medlemsbladet Motgift det eneste tilbud de har for faglig utvikling innen arbeidsfeltet.110

Sitatet illustrerer hvordan NNPF, på daværende tidspunkt, forsto sin egen rolle i politiets opplæring og kompetanseheving. NNPF opplever at de sørger for, og arrangerer, det tilbudet som finnes for faglig utvikling innen feltet, og det henvises til «NNPFs sine utdanningsinstitusjoner». NNPFs leder formulerer seg på lignende måte i et intervju etter utdanningskonferansen år 2002

[…] Det er et paradoks at de som har mest behov for kontinuerlig påfyll av kompetanse og inspirasjon må rette seg mot en idealistisk forening, sier [NN]. Slik jeg ser det er Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse i dag å regne som det offisielle politi og tollvesenets dårlige samvittighet på området.111

I en artikkel i forbindelse med utdanningskonferansen i 2006, understrekes denne forståelsen ytterligere. Foreningen skriver her: «I realiteten driver vår forening en god porsjon veldedighet overfor våre arbeidsgivere gjennom å holde flere tusen ansatte oppdatert på narkotikafronten.» Som det fremgår av sitatene, oppgir NNPF å ha initiert utdanningskonferansene på bakgrunn av et eksisterende kompetanse- og kunnskapsbehov, og det blir igjen gitt uttrykk for at dette har vært en mangelvare i politiet. Utvalget rettet også spørsmål til POD, om det kunne tenkes at andre aktører kunne tilby det faglige tilbud som NNPF besørget gjennom utdanningskonferansen. POD svarte på følgende måte

NNPF har vært en etablert faglig interesseorganisasjon for medarbeidere i politiet og samarbeidende etater som arbeider innenfor fagområdet rus/narkotika. Det har ikke vært andre tilsvarende initiativ som har samlet de samme gruppene av medarbeidere. POD har siden 2001 ikke mottatt noen henvendelse om støtte til eller deltakelse på en konferanse som kan vurderes til å være et konkurrerende initiativ til Utdanningskonferansen.112

Ifølge POD har det altså ikke eksistert konkurrerende arenaer til utdanningskonferansen arrangert av andre eksterne aktører. En anonym politiansatt hadde tilsvarende oppfatning

Det var en omforent enighet om at NNPF hadde den beste kompetansen, hvis jeg ville at mine ansatte skulle være oppdaterte så burde jeg sende de på lokaldager og utdanningskonferansen.113

I utvalgets skriftlige oppfølgingsspørsmål til POD, spurte utvalget blant annet om bakgrunnen for at denne arenaen for kompetanseheving ble organisert i privat regi. POD svarte på følgende måte

Det er mest nærliggende at NNPF svarer på spørsmål om bakgrunnen for tilblivelsen av Utdanningskonferansen, siden dette ligger tilbake i tid og før opprettelsen av Politidirektoratet i 2001. PODs klare oppfatning er at den viktigste kompetansehevende arenaen i politiet, uavhengig av kriminalitetsområde, er Politihøgskolens utdanningstilbud.114

POD understreker PHS’ rolle og utdanningstilbud som den viktigste kompetansehevende arenaen i politiet innen samtlige kriminalitetsområder, herunder narkotika. Utvalgets oppfatning er imidlertid at NNPFs utdanningskonferanser synes å ha blitt oppfattet som den mest sentrale arena for kompetansehevingen på narkotikafeltet, og konferansen fremheves av flere som den tilnærmet enerådende arenaen på området, i fravær av konkurrerende tilbud internt i politiet.

5.2.5 Utdanningskonferansens formål og faglige innhold

For å besvare spørsmålet om politiet har sikret en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet, er innholdet i opplæringen et sentralt vurderingsmoment. Under utvalgets innspillsmøte med daværende ledelse i NNPF ble det fremholdt at «det viktigste for NNPF er faget», og det ble tilføyet at «den viktigste arenaen for å formidle fag er den årlige utdanningskonferansen.»115 I et informasjonsskriv sendt fra NNPF til Justisdepartementet i forbindelse med søknad om støtte 8. juni 2013, beskrives utdanningskonferansens overordnede mål som å «(f)remme utdannelse gjennom den nasjonale utdanningskonferansen ved å gi faglig påfyll og oppdatering, samt bidra til kompetansedeling og nettverksbygging innenfor området narkotikabekjempelse.»116 Et bredt faglig fokus understrekes også av NNPF i dag

Til utdanningskonferansen inviteres foredragsholdere som er blant de fremste på sitt fagfelt fra inn- og utland. Dette kan være forskere innen medisin eller politifolk som vil dele erfaringer fra bruk av en forebyggingsstrategi eller lignende. Vi forsøker å få til en spredning i type foredrag slik at alle skal finne noe som er relevant for sitt arbeid, uavhengig av om de jobber som forebygger i politiet, toller eller er ansatt i påtalemyndigheten. Tradisjonelt har deltakerne gjennom konferansehelgen fått mulighet til å velge mellom ulike foredrag som foregår parallelt i tre saler.117

NNPFs beskrivelse samsvarer med det som fremgår av konferanseprogrammene som utvalget har sett,118 samt de omtalene av utdanningskonferansen som finnes i NNPFs årsberetninger og medlemsblader. For å illustrere mangfoldet i de faglige foredragene, presenteres det i Tabell 1 informasjon fra tre tilfeldig utvalgte konferanseprogram med ti års mellomrom

 Tabell 1

De fleste foredragsholderne er fra justisfeltet, men det finnes også eksempler på foredrag som holdes av representanter fra private organisasjoner, leger, forskere innen for eksempel medisin, psykologi og kriminologi, samt tidligere rus- og dopingmisbrukere. Vi finner også foredrag av mer normativ eller politisk karakter. Eksempelvis kan foredraget til organisasjonen EURAD (Europe Against Drugs) under utdanningskonferansen 1992 trekkes frem; «Hvordan argumentere mot legalisering av narkotika?».119 Et annet eksempel er fra utdanningskonferansen i 1996, der politimester Truls Fyhn holdt en workshop om «legalisering».120 I NNPFs årsberetning fra 1997 skriver daværende leder i NNPF følgende, under overskriften «Velkommen til Norsk Narkotikapolitiforenings 7. utdanningskonferanse»

[…] Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse har flere hensikter. Bl.a. skal deltakerne få nye kunnskaper om forebyggende arbeid og bekjempelse av narkotika. Erfaringer i dette arbeidet skal deles med andre, og kontakter med andre kolleger i forskjellige etater skal knyttes. Jeg mener bestemt at motivasjonsfaktoren for deltakerne er betydelig. Motivasjon er en meget viktig del i en effektiv narkotikabekjempelse.

Det er også viktig at vi går foran med et godt eksempel og tar avstand fra overdreven bruk av et annet rusmiddel, nemlig alkohol.

Vi må også huske at utdanningskonferansen markerer at vi er mot narkotika, noe som er viktig i disse tider, hvor liberalisering ikke bare er prat, men også dessverre er blitt en realitet. Daglig erfarer vi at narkotika blir mer og mer liberalisert. Norges Høyesterett reduserer straffer og i større grad enn før bagatelliserer virkningen av forskjellige stoffer. Denne farlige trenden håper jeg utdanningskonferansene kan bidra til å snu. Jeg håper at dere som deltakere får inspirasjon til å bruke alle anledninger til å fortelle om hva narkotika er, og hva misbruk kan føre til.121

I tillegg til å fungere kompetansehevende, skal konferansen altså bidra til å snu det som beskrives som en «farlig» legaliseringstrend. I årsberetningen fra 1998 skriver foreningen at «(o)gså i år er legalisering et av temaene på utdanningskonferansen», og det vises til et foredrag med tittelen «Mot legalisering»

Torgny Peterson er leder for Hassela Nordic Network. Han arbeider intenst for å hindre at narkotika legaliseres. Peterson gir oss en rekke faktakunnskaper om hvordan legaliseringen av narkotika vil virke, hvordan situasjonen er i Europa og hvordan vi kan argumentere mot legalisering.122

Av årsberetningen fra 2018 fremgår det at det under utdanningskonferansen i 2017, ble holdt «foredrag om situasjonen i Portugal, så vel som Colorado som fanget stor oppmerksomhet».123 Legaliseringen av narkotika som har skjedd i disse landene var i fokus under disse foredragene. Som tidligere nevnt åpnes utdanningskonferansene normalt av foreningens leder, der vedkommende ofte fremfører sitt syn på narkotikapolitiske temaer. I NNPFs årsberetning for 2005 refereres det for eksempel til at konferansen i 2004 «ble åpnet av NNPFs leder som fremførte foreningens syn på en rekke narkotikapolitiske temaer»,124 noe som gjentas i årsberetningen for 2006.125 I årsberetningen for 2009 skrives det at utdanningskonferansen i 2008 «ble åpnet av NNPFs leder som fremførte et engasjert narkotikapolitisk innlegg som tok for seg flere aktuelle temaer».126 Om utdanningskonferansen i 2013 skriver NNPF i medlemsbladet at foreningens generalsekretær «ikke [la] skjul på sin misnøye med politiledelsen, en ledelse han mente burde være mer synlig i narkotikadebatten, en debatt der forkjempere av legalisering og avkriminalisering får for mye oppmerksomhet.»127 I årsberetningen fra 2017 fremgår det at «flere narkotikapolitiske saker [ble] tatt opp» i forbindelse med utdanningskonferansen 2016.128 I årsberetningen fra 2018, skriver foreningen at «rusreformen [ble] et tema under åpningen» av utdanningskonferansen 2017.129

Under innspillsmøtet med utvalget ble NNPF spurt om forholdet mellom NNPFs faglige og politiske virksomhet. Styreleder uttalte følgende

Det kan være politikk i alt selv om våre utdanningskonferanser er faglige. Foreningen har for eksempel hentet inn politifolk fra Colorado som delte erfaringer fra legalisering i Colorado. Vi har noen ganger hatt foredrag fra studieturer til for eksempel Portugal hvor vi så på deres system. Det er både fag og politikk, men de fleste foredragene vi har handler om forebygging, organisert kriminalitet, det medisinske rundt rus og lignende faglige tema. […] På utdanningskonferansen kommer det folk som deler fra sitt, det er ikke vi som underviser i vårt politiske syn slik meningsmotstandere ønsker å fremstille det.

Det er utvalgets inntrykk at utdanningskonferansens hovedformål har vært fagformidling, overføring av kompetanse og nettverksbygging innen fagområder knyttet til narkotika og organisert kriminalitet. Et samlet inntrykk er at det faglige innholdet har vært betegnet som relevant av politiet, men det finnes samtidig mange eksempler på at konferansen har inneholdt foredrag og innlegg av tydelig ruspolitisk karakter.

5.2.6 Oppsummerende drøfting av NNPFs utdanningskonferanser

Det kan slås fast at NNPFs utdanningskonferanser har vært en helt sentral arena for kompetanseheving i politiet. Konferansen har over tid vært anerkjent som en viktig faglig arena for formidling av kunnskap på narkotikafeltet, og når det gjelder alvorlig kriminalitet. En konferansedeltakelse på 300–600 deltakere per år siden konferansen ble stiftet, er også et tydelig uttrykk for dette. Utdanningskonferansen oppsto som et resultat av et kunnskapshull og behov for økt kunnskap på feltet for narkotika og alvorlig organisert kriminalitet. NNPF har selv understreket at de påtok seg en oppgave som politiet burde ha sørget for selv. Gjennom utdanningskonferansen har NNPF tatt initiativet til, og organisert, en helt sentral del av fagutviklingen som har funnet sted på narkotikafeltet i politiet. Utdanningskonferansene er imidlertid forbeholdt NNPFs medlemmer samt spesielt inviterte gjester. På bakgrunn av utdanningskonferansens betydning for politiets kompetanseheving, kan det problematiseres at tilgangen til denne kunnskapen er betinget av medlemskap i en privat forening.

Konferansen har gitt NNPF en status som en nesten enerådende kunnskapsleverandør og faglig formidler til politiet på narkotikafeltet. Gjennom politiledelsens deltakelse og taler på NNPFs utdanningskonferanser, har NNPF fått mye positiv oppmerksomhet og anerkjennelse fra politiets ledelse. Rollen som sentral kunnskapsformidler er gitt stor legitimitet gjennom sentrale politilederes deltakelse på konferansen, deres innledningsforedrag og ordninger for kompetanseheving og dekking av utgifter for politiansatte deltakere. Det har vært gitt tydelige signaler fra politiledelsen om at tilbudet skal tas i bruk av politiansatte. Fra NNPFs side har det eksistert en tydelig forventning om politiledelsens deltakelse, samt en forventning om at politiledelsen skal tilrettelegge for politiansattes deltakelse. Vi finner også eksempler på at justisledere kommenterer ledelsens ansvar og oppfordrer andre ledere om å engasjere seg i NNPFs arbeid.

5.3 NNPFs fagdager

5.3.1 Overordnet om NNPFs fagdager

Siden NNPFs lokallagsvirksomhet ble etablert i 2007, har foreningen arrangert lokale fagdager i regi av lokallagene. Fagdagene retter seg mot ansatte i justissektoren som jobber på feltet for narkotika eller alvorlig organisert kriminalitet. I svar på utvalgets skriftlige oppfølgingsspørsmål beskrev NNPF at fagdagene «tilbys til ansatte i politi, toll, kriminalomsorgen og lignende i det geografiske nærområdet».130 NNPF tilføyde at enkelte fagdager også har blitt tilbudt politistudenter.131

Fagdagene består vanligvis av foredrag, og kan forstås som en mindre og lokal variant av den årlige utdanningskonferansen. NNPF beskrev det på følgende måte i foreningens skriftlige svar på utvalgets spørsmål

Til disse fagdagene inviteres foredragsholdere på samme måte som til utdanningskonferansen, men naturlig nok i mye mindre skala og av økonomiske årsaker med flest norske foredragsholdere. Det er vanlig at NNPF ønsker velkommen på slike fagdager, men svært uvanlig at foreningen selv står for foredrag.132

Innholdet og omfanget av de ulike fagdagene har variert, da enkelte lokallag oppgis å være mer engasjert enn andre.133 Noen fagdager består derfor «av et enkelt foredrag, mens andre går over flere timer».134 Deltakelse på fagdagene har i hovedsak vært gratis, muliggjort gjennom «en betydelig frivillig innsats»135 fra lokallagsmedlemmene. Utover det frivillige engasjementet, har fagdagene blitt finansiert gjennom en andel av NNPFs medlemskontingent.136 I motsetning til utdanningskonferansen, har fagdagene dermed blitt driftet uavhengig av offentlig støtte fra justissektoren. Enkelte lokallag har søkt om private midler til leie av lokale, mat og lignende.137

5.3.2 Krav om medlemskap og obligatorisk oppmøte?

Enkelte av NNPFs fagdager har vært obligatoriske for politiansatte eller politistudenter, og det har foreligget et krav om medlemskap for å delta ved enkelte av disse arrangementene. Rektor ved PHS, Nina Skarpenes refereres på følgende måte i møtereferat fra møte med utvalget

Rektor bemerker at Bacheloravdelingen i Stavern har hatt fagdager i regi av NNPF, og de ser at dette har forekommet ute i distriktene når studentene har vært i praksis. Da skolen ble klar over at det hadde vært obligatorisk fremmøte på NNPFs fagdager, ga de beskjed om at dette måtte opphøre. Det å invitere en interesseorganisasjon til fagdager er ikke problematisk i seg selv, men da må det være valgfritt for studenter å delta.138

Som det fremgår, opphørte denne praksisen etter at ledelsen grep inn. Utvalget er kjent med et tilsvarende eksempel gjennom et innspill mottatt fra en ansatt ved PHS. Her ble det formidlet at NNPFs fagdag var en del av et obligatorisk introduksjonsprogram for politihøgskolestudenter under deres praksisår i Oslo politidistrikt i 2018.139 Etter utvalgets kjennskap synes det ikke å ha vært en fast praksis med obligatorisk oppmøte på NNPFs fagdager, men eksemplene gjengitt ovenfor viser at dette har forekommet.

Et annet forhold som en av de anonyme politiansatte trakk frem var at NNPFs fagdager kun var åpne for NNPF-medlemmer

NNPF arrangerte blant annet fagdager og kurs, hvor det var et kriterium at man måtte være medlem for å delta. […] Da hen spurte NNPF om det var slik at det kun var for medlemmer, så fikk hen nei til svar. På tross av at dette fremsto det som et krav og et medlemsinitiativ på invitasjonen.140

Sitatet ovenfor viser at det kan ha foreligget signaler om et slikt krav i for eksempel invitasjonen til fagdagen, men ifølge NNPF har ikke dette vært en fast praksis

Det vanlige er at fagdagene har vært åpne også for dem som ikke er medlemmer ettersom vi ønsker å spre fagkunnskap til flest mulig med den frivillige innsatsen vi legger ned. I årenes løp har det nok både vært lokale varianter hvor det har vært åpent for alle og noen fagdager hvor det kun har vært åpent for medlemmer, dette avhengig av økonomi, pågang, tilgjengelige plasser etc.141

Ut fra NNPFs svar, knyttes dette kravet opp mot praktiske hensyn som pågang og økonomi. Noen av tilfellene hvor det har blitt formidlet et krav om medlemskap har blitt dokumentert i medlemsbladet. I artikkelen «Knallbra fagdag i Oslo» står det blant annet

Det var flere som prøvde å komme inn som ikke var medlemmer, men disse ble avvist i døren med beskjed om at møtet kun var for medlemmer og at det bare var å melde seg inn i foreningen og bli medlem før neste fagdag.142

Samlet sett kan det konstateres at hverken kravet om medlemskap eller obligatorisk oppmøte fremstår å ha vært en fast praksis på NNPFs fagdager. Det finnes imidlertid eksempler på at dette har forekommet.

5.3.3 Politiledelsens rolle under NNPFs fagdager

I likhet med NNPFs utdanningskonferanser, har det vært vanlig at den lokale politiledelsen har deltatt på, og vært involvert i foreningens fagdager. Det synes å være en vanlig praksis at den lokale politimesteren bidrar ved åpningen av fagdagene, noe som er godt dokumentert i foreningens medlemsblad. Om politimesterens bidrag under fagdagen i Asker og Bærum i en artikkel under overskriften «Engasjerte ledere» fra 2008, står det

Selv om man skal være optimist som politimester er jeg redd for at kampen mot narkotika vil vare en god stund og at dette lokallaget har sin berettigelse i lang tid fremover, sa en engasjert politimester Torodd Veiding. Han sto for innledningen og den offisielle åpningen av konferansen [...]143

Et annet eksempel finnes i en artikkel med overskriften «Knallbra fagdag i Oslo», hvor det blant annet oppgis at politimester Anstein Gjengedal holdt innledningstale

Politimester Gjengedal åpnet foran 200 engasjerte medlemmer. Gjengedal fortalte at han hadde stor respekt for den jobben som NNPF la ned i kampen mot narkotika, og at han var veldig imponert over at så mange var kommet for å høre på foredragene. Han lovte videre at innsatsen mot omsetningsstedene i hovedstaden skulle settes på dagsordenen i 2009.144

I tillegg til politimestrene, har representanter fra den sentrale politiledelsen og Den høyere påtalemyndighet deltatt og bidratt med faglige innlegg under fagdagene. Under fagdagen i Oslo i 2014 holdt for eksempel riksadvokaten foredrag.145

Videre fremgår det at politiledelsen har spilt en rolle i tilretteleggelsen av politiansattes deltakelse på NNPFs fagdager. Dette fremgår for eksempel i forbindelse med omtalen av NNPFs fagdag i Asker og Bærum i 2008

Som ved de fleste av NNPF sine arrangementer var det god oppslutning og lydhøre deltakere ved fagdagen i Asker og Bærum. Ledelsen ved distriktet bidro slik til at mange fikk anledning til å møte. I tillegg var det mange som stilte på fritiden, noe som jo ikke er ukjent for medlemmer av denne foreningen.146

Sitatet fra medlemsbladet ovenfor beskriver altså hvordan ledelsen ved Asker og Bærum politidistrikt la til rette for at de ansatte skulle kunne delta på fagdagen i arbeidstiden. En anonym politiansatt uttalte til utvalget at politiledelsen oppfordret sine ansatte til å delta under NNPFs fagdager: «hen (fikk) beskjed fra hens leder om å sende folk [ansatte] fordi dette er den kompetanseheving som var.»147 Vedkommende beskrev også at fagdagene ble betraktet som «tjenstlige»

Deltakelse ble ansett som tjenstlig, og ble håndtert som hvilken som helst fagdag, men likevel i en skygge av at dette er NNPF sitt arrangement. Når det gjaldt å delta på NNPF-kurs var det innarbeidet at ansatte byttet tid [vakter], også om kurs/fagdagene falt på turnusfri dag, og dermed fikk fri lønn for å delta fordi det ble ansett som en del av tjenesten. Også der den 3. kursdagen åpenbart var NNPF sin egen fagdag.148

Det beskrives en praksis hvor ansatte blant annet fikk fri til å delta fordi det ble ansett som en del av tjenesten. Sitatet tyder på at fagdagene hadde høy status i politiets kompetanseheving, og at politiledelsen aktivt tilrettela for og oppfordret politiansatte til å delta på disse fagdagene.

5.3.4 Fagdagenes innhold, foredragsholdere og kvalitetssikring

I likhet med utdanningskonferansen, synes NNPF hovedsakelig å ha hatt en arrangørrolle under fagdagene. NNPF understreket, både skriftlig og muntlig overfor utvalget, at det hovedsakelig benyttes eksterne foredragsholdere, og at det er svært uvanlig at foreningen selv står for foredrag under fagdagene.149 Ut fra dokumentasjonen i medlemsbladet har flere ulike aktører og etater vært representert som foredragsholdere på NNPFs fagdager. På fagdagen i Oslo i 2015 var representanter fra narkotikaavdelingene i Oslo og Kripos foredragsholdere, i tillegg til en psykiater og en tidligere rusavhengig.150 Mens NNPF påpekte at det er «svært uvanlig at foreningen selv står for foredrag»151, oppga en anonym politiansatt følgende til utvalget: «Det kunne være begge deler tror jeg, det var lokallaget som arrangerte fagdagen, de kunne invitere foredragsholdere utenfra men kunne også bruke interne folk, og seg selv (NNPF)».152

Innholdet under fagdagene synes å ha vært variert. Under fagdagen i Oslo i 2015 ble for eksempel strategier og satsninger på narkotikafeltet, åpne rusmiljøer, rusutløste psykoser, samt livserfaringer fra eget rusmisbruk dekket.153 Innholdet på denne fagdagen fremstår dermed som variert, med flere ulike aktører og etater som både deltakere og foredragsholdere. Dette må ses i lys av at Oslo kan forventes å være et av de større og mest ressursrike lokallagene. Siden hvert enkelt lokallag utformer dagsorden og inviterer foredragsholdere til fagdagene på bakgrunn av tilgjengelige ressurser, kan ikke dette nødvendigvis generaliseres til samtlige fagdager.

I møte med utvalget understreket NNPF fagdagenes formål, og beskrev dem som sammenkomster hvor lokallagene «inviterer foredragsholdere og inviterer til faglig påfyll».154 Fagdagen synes å ha et kompetansehevende formål, med fokus på å øke kunnskapen innen narkotika og organisert kriminalitet. På spørsmål om fagdagenes innhold oppga NNPF at innholdet unntaksvis kan være politisk, og refererte til foredrag om NNPFs studieturer

Unntaksvis er foredrag i etterkant av studieturer foreningen har vært på. Vi har for eksempel vært på studietur til Portugal for a se på deres rusreform og vi har vært i USA for a lære om deres erfaringer vedrørende legalisering av cannabis. Dette er eksempler på foredrag som både har et politisk og faglig innhold.155

Foreningen beskriver altså at innholdet som hovedregel har vært faglig, men at enkelte foredrag har hatt politisk karakter. Eksempelvis fremgår det i en artikkel i medlemsbladet at politimester Sjøvold delte sine politiske synspunkter under NNPFs fagdag i Oslo 2015. Medlemsbladet oppsummerer Sjøvolds innlegg slik

Fagdagen ble åpnet av Hans Sverre Sjøvold ved Oslo politidistrikt. Hovedbudskapet til politimesteren var en erkjennelse av manglende deltagelse i den offentlige debatten om legalisering av hasj og marihuana. Hans klare standpunkt var at han er imot enhver form for legalisering, og han lovet fra podiet at han skal bli en stemme i det offentlige ordskifte om legalisering.156

Utvalget er ikke kjent med at foreninger eller organisasjoner som har et syn på ruspolitikk som utfordrer NNPF sitt, har vært representert på foreningens fagdager.

På utvalgets skriftlige oppfølgingsspørsmål til POD, om PODs dialog med NNPF når det gjelder fagdagene, svarte POD følgende

POD forstår det slik at denne type fagdager er arrangert av NNPFs lokallag i dialog med det enkelte politidistrikt. Vurderinger av dette har ligget til det enkelte politidistrikt. POD er ikke kjent med at det har vært arrangert fagdager eller andre faglige arrangementer på nasjonalt nivå, utover den årlige Utdanningskonferansen.

Som det fremgår av PODs svar har kvalitetssikringen av fagdagene ligget på et lokalt nivå. Utvalget har imidlertid ikke noe nærmere kjennskap om hvordan de enkelte politidistriktene har vurdert og kvalitetssikret fagdagene som har blitt tilbudt av NNPF. Som beskrevet tidligere i kapitlet, kan det dokumenteres at den lokale politiledelsen ofte har vært til stede og holdt taler under fagdagene. Politiledelsens deltakelse og rolle under fagdagene er egnet til å gi inntrykk av at politiledelsen har godkjent og kvalitetssikret arrangementet, men utvalget er ikke kjent med noe som dokumenterer en slik kvalitetssikring.

5.3.5 Oppsummerende drøfting av fagdagene

NNPFs fagdager har vært sentrale kompetansehevende tiltak på det politifaglige feltet for narkotika. Politiledelsens vedvarende deltakelse og tilrettelegging av politiansattes deltakelse tyder på at foreningens fagdager har hatt høy status i politiet. Det har forekommet krav om obligatorisk oppmøte og det har blitt stilt krav om medlemskap under enkelte fagdager. Det er et klart inntrykk at fagdagene har blitt opplevd som «tjenstlige», og at det har vært få alternative kompetansehevende tilbud fra andre aktører.

På samme måte som for utdanningskonferansen kan det tenkes at politiledelsens deltakelse og rolle under fagdagene har bidratt til å legitimere disse. Uavhengig av hvilken faglig kvalitet fagdagene har hatt, kan enkelte forhold problematiseres. NNPFs tilbud synes å være det eneste lokale kompetansehevende tilbud på narkotikafeltet. Dette er problematisk fordi tilbudet kommer fra en privat forening som samtidig har et bestemt ruspolitisk syn, og særlig når tilgangen til kunnskap som politiet tilbyr sine ansatte betinges av medlemskap i denne private foreningen.

Som det har fremgått av kapitlet, har NNPF hatt en arrangørrolle under fagdagene, og det har vært en bredde av aktører som har holdt foredrag. I likhet med utdanningskonferansene synes fagdagene primært å ha hatt et faglig fokus. Det finnes imidlertid eksempler på at det har blitt formidlet ruspolitisk innhold.

5.4 Dopingprosjektet

5.4.1 Overordnet om Dopingprosjektet

I perioden mellom september 2015 og april 2017 fikk samtlige norske politidistrikter opplæring i dopingkriminalitet. Opplæringen var en del av et samlet initiativ kjent som Dopingprosjektet, initiert og arrangert av NNPF. Bakgrunnen for prosjektet var lovendringen som kriminaliserte bruk og besittelse av dopingmidler, som trådte i kraft 1. juli 2013. NNPF ønsket å øke kunnskapen i politiet rundt den nylig innførte kriminalitetstypen. Høsten 2013 sendte NNPF derfor en søknad til Helsedirektoratet hvor de søkte om kr. 670 000 i tilskudd for å lage et tilpasset opplæringskurs om doping.

Søknaden gikk under tilskuddsordningen «Frivillig rusmiddelforebyggende tiltak-prosjekttilskudd» og inneholdt en kort beskrivelse av «Dopingprosjektet», samt bakgrunnen for prosjektet. NNPF pekte især på at «medlemmene i NNPF [har] et stort behov for å få økt kunnskap og kompetanse om doping».157 I februar 2014 ble søknaden delvis innvilget, og NNPF fikk tildelt kr. 400 000 til prosjektets forberedelse og gjennomføring i 2014.158 Kort tid etter søkte NNPF også om overføring av tildelt tilskudd til prosjektet «Bry Deg»-festival (et prosjekt foreningen tidligere hadde fått støtte til å iverksette) til Dopingprosjektet, og denne søknaden ble innvilget i april 2014.159 I en rapport til Helsedirektoratet om brukt tilskudd for 2014, fremgår det tydelig at Dopingsprosjektet er «et opplæringsopplegg for norsk politi» og at «Dopingprosjektet vil gjennomføre fagdager i alle landets politidistrikt».160 I motsetning til den opprinnelige tilskuddssøknaden presiseres det at opplæringen er rettet mot politiet, og ikke bare mot NNPFs medlemmer.

På dette grunnlag nedsatte NNPF en arbeidsgruppe for doping, som koordinerte gjennomføringen av dagsseminarer i landets politidistrikter. Arbeidsgruppen bidro med lærekrefter ved å fungere som instruktører under seminarene, og utarbeidet opplæringshefter til bruk i undervisningen.

5.4.2 Initiativ og oppstart

Prosjektet ble utformet på bakgrunn av kunnskapsbehovet beskrevet ovenfor. Gjennom NNPFs egne årsberetninger fremgår det at foreningen lenge hadde kjempet for kriminaliseringen av dopingmidler, og at de betraktet egen innsats som en viktig pådriver til den lovendring i legemiddelloven som trådte i kraft 1. juli 2013.161 En erfaringsrapport om prosjektet sendt fra NNPF til POD i 2017, beskrev bakgrunnen for at styret i NNPF ønsket å gjennomføre satsingen

Etter undersøkelser gjort blant medlemmer av NNPF, i politi og påtalemyndighet, fremstod det klart at det var behov for et utdanningstilbud for at de nye bestemmelsene kunne bli håndhevet slik lovgiver har forutsatt. Det forelå ingen planer fra verken Politihøgskolen eller Politiet for øvrig om å igangsette nødvendig opplæring. Da Norsk Narkotikapolitiforening hadde vært pådriver for endringen, så vi det som helt naturlig å ta ansvar for å bidra til å gi politi/påtalemyndighet økt kompetanse på området slik at lovgivers intensjoner kunne realiseres.162

I sitatet peker NNPF på at foreningens initiativ oppsto i fravær av at andre tok ansvar for opplæringen. På denne bakgrunn besluttet styret i NNPF å forberede en søknad om økonomiske midler til prosjektets forberedelse og gjennomføring.163 NNPF tok med dette, ansvaret for å dekke et kunnskapshull som oppsto som et resultat av den kriminalisering av doping som NNPF hadde kjempet for. I erfaringsrapporten fremgår det at «prosjektet tilstreber å ha deltagere fra så vel operative som etterforskere, politiets påtalejurister og høyere påtalemyndighet»,164 og i prosjektets fagplan defineres målgruppen på følgende måte

Målgruppen er ansatte i politi og påtalemyndighet som gjennom sin daglige tjeneste får befatning med dopingkriminalitet eller dopingrelatert kriminalitet. Tjenestemenn/kvinner i operativt arbeid, påtalejurister og de som arbeider med barn og unge bør spesielt prioriteres.165

Målgruppen for prosjektet indikerer altså et fokus på hele straffesakskjeden, og en arbeidsgruppe ble nedsatt for å ta ansvaret for å utvikle og gjennomføre prosjektet.

5.4.3 Arbeidsgruppens forberedelse og gjennomføring av opplæringen

For å utarbeide prosjektets faglige innhold, etablerte NNPF en arbeidsgruppe. Denne fikk ansvaret for å utvikle en opplæringsplan og et leksjonsopplegg, som skulle ta form av en fagdag for politiet. Arbeidsgruppen besto av representanter fra styret i NNPF, herunder daværende leder og generalsekretær, samt «særskilte kompetansepersoner fra politi og påtalemyndighet».166 I tillegg ble det hentet inn fagkompetanse fra Sverige: én sosionom og doktorand fra Göteborgs universitet, og én tidligere kriminalinspektør fra Rikskriminalpolisen, som også var daværende redaktør i Svensk narkotikapolitiforenings (SNPF) medlemsblad. Innledningsvis deltok også en representant fra Antidoping Norge i arbeidsgruppen. Ifølge en erfaringsrapport som NNPF sendte til POD i etterkant av prosjektets gjennomføring, ble personens deltakelse imidlertid trukket tilbake av Antidoping Norge.167 Utvalget er ikke kjent med grunnen til dette, men bemerker at Helsedirektoratets tilskuddsbrev i 2014 inneholdt en forutsetning om at «prosjektet gjennomføres koordinert med Antidoping Norge og Politidirektoratets innsats på området.»

Av erfaringsrapporten sendt fra NNPF til POD i 2017, fremgår det at arbeidsgruppen opprinnelig planla et tradisjonelt undervisningsopplegg hvor fokus blant annet var på skadevirkning og preparatkunnskap om doping. Dette ble imidlertid revurdert etter en «evaluering av kompetansebehovet».168 I stedet ble det utviklet et undervisningsopplegg som var sentrert rundt en «polisiær faglig tilnærming»,169 samt et pensum som besto av et mer politi- og påtalespesifikt kompendium.

I løpet av perioden fra september 2015 til april 2017 ble det gjennomført totalt 19 fagdager i samtlige politidistrikter, samt ved PHS’ lokaler i Bodø og Stavern. For å koordinere den praktiske gjennomføringen av hver enkelt fagdag, ble det gjort avtaler mellom NNPF og det enkelte politidistrikt. Fagdagen varte i seks timer og ble gjennomført i egnet lokale etter avtale med det enkelte politidistrikt. I tillegg til politidistriktene, foregikk det undervisning ved Kripos via et seminar i 2015, og ved flere av NNPFs utdanningskonferanser etter 2013.170

Med unntak av pilotgjennomføringen hvor hele arbeidsgruppen deltok, ble undervisningen gjennomført av tre ansvarlige instruktører. Instruktørgruppen besto av to polititjenestepersoner og én påtalerepresentant (politiadvokat). I svar på oppfølgingsspørsmål fra utvalget, oppga NNPF at disse personene «ble hentet inn» da de var «blant landets mest erfarne med slike saker», og bidro til å «sikre det juridiske og politifaglige innholdet».171 Også i erfaringsrapporten fra prosjektet beskriver NNPF hvorfor denne instruktørsammensetningen har vært fordelaktig: «For å få felles forståelse for fagområdet i hele straffesakskjeden har instruktørkombinasjonen med både politi og påtale vært en suksess.»172 Opplæringen ble tilbudt gratis. Det innebærer at NNPF ikke fikk noe kompensasjon eller betaling for gjennomføringen, men de aktuelle instruktørene som gjennomførte undervisningen under egen arbeidstid ble lønnet av politiet.

5.4.4 Læringsmål og faglig innhold

Siden Dopingprosjektet er det tydeligste eksemplet på politiets bruk av NNPF direkte til opplæringsøyemed, gis det her en relativt detaljert beskrivelse av innholdet i opplæringen.

Det faglige innholdet i prosjektet synes å gjenspeile et bredt fokus på flere ledd i straffesakskjeden. Dette fremgår blant annet av den utarbeidede fagplanen, hvor blant annet læringsmålene listes opp

Etter endt seminar skal politidistriktets ansatte:

• Kjenne til og kunne utnytte de muligheter som ligger i lovverket om doping, også relatert til bekjempelse av annen kriminalitet.
• Vite om alternative relevante straffereaksjoner og hvilke krav som stilles for gjennomføring av slike.
• Utnytte lovverket til effektiv forebygging av fremtidig og allerede etablert kriminell virksomhet.
• Gjennomføre et kunnskapsbasert lokalt forebyggende arbeid mot doping.173
• Videre blir følgende temaer listet opp som sentrale temaer som vil bli belyst i undervisningen
• Politiets arbeid med doping – motivasjon og betydning
• Juridiske og etterforskingsmessige muligheter og utfordringer
• Modus ved innførsel, omsetning og bruk av dopingmidler
• Preparatkunnskap
• Skadevirkninger
• Indikasjoner på bruk – praktisk avdekking
• Lokalt arbeid – samarbeid og aktuelle tiltak174

Innholdet dekker altså flere ulike virksomhetsområder innen politi og påtalemyndighet, samt i straffesakskjeden generelt. Innholdet spenner fra lovanvendelse til preparatkunnskap, forebygging og etterforskning. Dette kan knyttes opp mot prosjektets bakgrunn og formål, hvor NNPF ga uttrykk for at de ønsket «å bidra til å gi politi/påtalemyndighet økt kompetanse på området slik at lovgivers intensjoner kunne realiseres.»175 Dette brede fokuset på flere ledd i straffesakskjeden gjenspeiles også i prosjektets instruktørsammensetning og målgruppe, som nevnt ovenfor.

Når det gjelder den konkrete formidlingen av innholdet i dette prosjektet, har dette skjedd gjennom såkalt formidlings- og dialoglæring. I tillegg har læringsformer som forelesning, film, intervjuer, og spørsmål og svar blitt benyttet.176 Lærematerialet besto av to pensumbidrag: «Veileder i dopingsaker» som ble utviklet av arbeidsgruppen,177 og håndboken «Kunnskap og veiledning i diagnostikk og behandling av AAS-brukere», utgitt av Oslo Universitetssykehus.178 Det ble trykket opp 5000 eksemplarer av veilederen, som ble fordelt på stedene hvor det ble gjennomført undervisning. I tillegg ble kompendiet lagt inn og gjort tilgjengelig via «KODE».179 Siden veilederen ble spesifikt utviklet til Dopingprosjektet, vil vi redegjøre nærmere for denne i det følgende.

Utvalget fikk tilsendt en oppdatert versjon av «Veileder i dopingsaker» som ble brukt og delt ut under fagdagene, fra NNPF.180 Av denne fremgår det at veiledningen i stor grad gjelder sentrale politioppgaver, fra etablering av mistankegrunnlag til påtalebeslutning. Veilederen er utarbeidet av NNPF, retter seg mot politiet, og beskrives slik

Dette heftet er ment som et støttedokument for de i politiet og påtalemyndigheten som har deltatt på NNPFs fagdag om doping. Heftet tar ikke sikte på å gi en full innføring om temaet, men vi håper det kan være til nytte i det praktiske arbeidet med dopingsaker.181

Veilederen omfatter politiet og påtalemyndighetens arbeid, fra mistanke til påtaleavgjørelse. Etter en innledende beskrivelse av medisinske forhold og symptomer, følger et kapittel med tittel «Skjellig grunn til mistanke, utover fysiske tegn».182 Her beskrives hvordan man kan gå frem for å «[…] skaffe skjellig grunn til mistanke».183 Rådene er utformet til den enkelte tjenesteperson, til dels i «du-form», som for eksempel

Mistanken blir kanskje sterkere i løpet av samtalen, og det kan føre til at du kan vise til en totalvurdering der du er overbevist om at det er mer sannsynlig at vedkommende har brukt dopingpreparater enn at han/hun ikke har gjort det. 184

Kapitlet beskriver hvordan samtale og andre elementer kan lede frem til ransaking og pågripelse, og det gis blant annet råd om at man bør være flere personer til stede ved pågripelse av personer som bruker doping. Veilederen inneholder også et kapittel om «Anmeldelse», hvor det gis råd om skriving av anmeldelse med helt konkrete eksempler på hvordan man har etablert mistanke – som henvisning til muskler, kviser, kjevemuskulatur, sprøytestikk, håravfall og tidligere anmeldelser.185 Veilederen gir dessuten råd om avhør av mistenkte, og andre gjøremål som varsling av arbeidsgiver og barnevern.186 Veilederen avsluttes av en mer juridisk del, hvor det gjøres rede for forholdet mellom legemiddellov og straffelov. Denne delen inneholder «forslag til påtaleveiledning» som oppgis å være utarbeidet ved tidligere Rogaland politidistrikt. Her angis forslag til bøtesatser avhengig av stoff og tidligere overtredelser mv.187 Videre oppgis det at nærmere begrunnelse og beskrivelse av de vurderingene som ligger bak forslaget, belyses i NNPFs dagsseminar «Dopingkunnskap for politiet».

Fagplanen for prosjektet presiserer at etter endt seminar skal politidistriktets ansatte «kjenne til og kunne utnytte de muligheter som ligger i lovverket om doping, også relatert til bekjempelse av annen kriminalitet». I tillegg til en oppfordring om å utnytte muligheter i lovverket som det her refereres til (også knyttet til «annen kriminalitet» enn doping), beskrives det i veilederen hvordan man kan gå frem for å «[…] skaffe skjellig grunn til mistanke.»188 Ifølge fagplanen er «Juridiske og etterforskingsmessige muligheter og utfordringer» et av temaene som dekkes i undervisningen. I NNPFs svar på utvalgets oppfølgingsspørsmål, bekreftet NNPF at undervisningsprogrammet hadde innhold som berørte tvangsmiddelbruk

Bruk av tvangsmidler var tema i undervisningen. Det ble blant annet fremhevet at pågripelse, ransaking og kroppslig undersøkelse kan benyttes når det foreligger skjellig grunn til mistanke om for eksempel bruk av doping. Det ble presisert at et vilkår for å bruke tvangsmidler i disse sakene er at inngrepet er forholdsmessig og nyttig for etterforskningen.189

I «Veileder i dopingsaker»190 som var en del av pensum for opplæringen, og som foreningen selv har utarbeidet, er det ikke nevnt at tvangsmidler bare kan benyttes når det er forholdsmessig (straffeprosessloven § 170 a), at tilleggsvilkår må være oppfylt for eksempelvis pågripelse (straffeprosessloven § 171 mv), eller hvordan slike vilkår bør vurderes i dopingsaker. Det er heller ikke nevnt noe om at pågripelse og ransaking primært skal besluttes av retten eller påtalemyndigheten, og ikke den enkelte tjenesteperson (straffeprosessloven § 175 og § 197). Ved omtale av urinprøve er det opplyst at dette må gjøres «via beslutning om kroppslig undersøkelse etter straffeprosessloven § 157», men krav om forholdsmessighet eller andre vilkår omtales ikke.191 Forholdsmessighet eller rettssikkerhet omtales heller ikke i fagplanen eller i sluttrapporten for prosjektet. Dette gjør det relevant å spørre om politiets bruk av foreningen til nasjonal opplæring av politiansatte, blant annet gjennom dette prosjektet, kan ha bidratt til å underbygge en praksis i politiet når det gjelder tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, slik riksadvokaten i 2022 har slått fast at har vært ulovlig. En problematisering av dette forholdet handler ikke om NNPFs rettmessige politiske standpunkter eller engasjement, men om at politiet har benyttet seg av en forening som har sitt eget narkotikapolitiske syn, til å gjennomføre landsdekkende opplæring av den etaten som innehar statens voldsmonopol.

Utvalget rettet spørsmål til NNPF om hvordan innholdet stilte seg i forhold til det riksadvokaten i brev av 9. april 2021 har rapportert om ulovlig tvangsbruk i politiet. NNPF svarte følgende

I brev av 9. april 2021 har riksadvokaten slått fast at det ikke lenger er adgang til å bruke kroppslige undersøkelser i form av urin- og blodprøver i saker hvor det er skjellig grunn til mistanke om at noen har brukt narkotika, også kalt mindre alvorlige narkotikasaker. Noe slikt er ikke sagt om bruk av doping, hvilket er logisk. Det ville være relativt meningsløst å gjøre det straffbart å bruke doping hvis ikke det er adgang for politiet til å sikre bevis for denne typen lovovertredelse. Det er altså forskjell på de mindre alvorlige narkotikasakene og de mindre alvorlige dopingsakene for så vidt gjelder kroppslig undersøkelse. Mener lovgiver noe annet må det i så fall kommuniseres fra Stortinget.192

NNPF forutsetter her at adgangen til å anvende tvangsmidler ved doping skal være annerledes og videre enn i mindre alvorlige narkotikasaker. Standpunktet er ikke nærmere begrunnet.

5.4.5 Kvalitetssikring og rapportering

På spørsmål om kunnskapsgrunnlaget for dopingsprosjektet, og hvordan dette eventuelt ble valgt og kvalitetssikret av POD, oppga POD til utvalget at NNPF selv må svare på spørsmål vedrørende utviklingen av opplæringsmateriellet. De tilføyde imidlertid at «Politidirektoratet vurderte opplæringen som et relevant kompetansehevende tiltak og at opplæringsmateriellet hadde en god faglig kvalitet.»193

Det kan dokumenteres at POD hadde en dialog med NNPF i forbindelse med Dopingprosjektet. I utvalgets oppfølgingsspørsmål til NNFP spurte utvalget blant annet om NNPF kunne gi en beskrivelse rundt prosessen med å få prosjektet godkjent av POD. Til dette svarte NNPF

Prosjektet ble nedsatt uavhengig av POD, men med tanke på at politietaten skulle gis et utdanningstilbud innenfor dopingfagfeltet. Når det gjelder den nærmere prosess rundt å få det godkjent av POD så er det ingen i dag som husker alle detaljene […]194

Selv om Dopingprosjektet ble nedsatt uavhengig av POD som NNPF påpeker, kan det konstateres at NNPF og POD har hatt en dialog om planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Både fagplan og leksjonsopplegget ble tilsendt POD i en e-post sendt til fagdirektør Atle Roll-Matthiesen, i forkant av at det første pilotprosjektet ble gjennomført i Hedmark politidistrikt i februar 2015. I den samme e-posten, etterspør NNPF kontakt om den kommende pilotgjennomføringen.195 Etter svar fra fagdirektøren, ble et møte avtalt i starten av mars 2015. I e-posten skriver POD

Tidligere mottatte innspill for videre diskusjon fremstår fornuftige å diskutere videre. Fra vårt ståsted så ønsker vi å finne gode løsninger og mekanismer som gjør at vi – norsk politi – bedre kan utnytte den kompetanse og det engasjement/kraft som NNPF representerer.196

Som avtalt ble møtet deretter gjennomført i mars 2015. Noen uker etter møtet ble avholdt, sendte POD et brev til fem ulike politidistrikter hvor de anmodet ledelsen om å avgi syv instruktører vederlagsfritt, for å bistå NNPF med opplæring i doping.197 Dette innebar at instruktørene ble bedt om å bli stilt til rådighet for å gjennomføre opplæringen som en del av sin arbeidstid, uten at politidistriktet ble gitt kompensasjon for dette. Ifølge POD ble de aktuelle personene valgt på bakgrunn av relevant politifaglig og juridisk kompetanse på fagfeltet.198 I den endelige gjennomføringen ble tre av disse instruktørene brukt.

I april 2015 ble det holdt et nytt møte mellom NNPF og POD. I omtalen av møtet i NNPFs årsberetning fra samme år, beskriver NNPF at Dopingprosjektet ble presentert for POD, og det oppgis at POD har fått tilsendt opplæringsheftet for «gjennomgang og kvalitetssikring.»199 Videre tilføyes det at «Politidirektoratet har gitt sin fulle støtte til at NNPF gjennomfører fagdager i landets politidistrikter.»200 POD underbygget denne forståelsen overfor utvalget. Som svar på et spørsmål om bakgrunnen og prosessen for hvordan NNPF ble faglig autorisert til å få ansvaret for opplæring og kunnskapsformidling innen etterforskning av dopingsaker, oppga POD blant annet at «Politidirektoratet vurderte tiltaket som relevant kompetanseheving på et område hvor det var behov for mer kunnskap for å håndtere Stortingets vedtak om kriminalisering av bruk og besittelse av dopingmidler.»201 PODs støtte til prosjektet fremgår videre gjennom et brev som ble sendt ut i mai 2016 fra POD til politidistriktene, PHS, Kripos og UP. Her presenteres Dopingprosjektet som et samarbeidsprosjekt mellom NNPF, Helsedirektoratet og POD

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har i samarbeid med Helsedirektoratet og Politidirektoratet utarbeidet et dagseminar med leksjoner som skal ivareta politiets og påtalemyndighetens grunnleggende behov for kunnskap om kriminalitetstypen. NNPF tilbyr dagseminaret vederlagsfritt.202

Videre tilføyes det at

Politidirektoratet ser positivt på NNPF sitt engasjement når det gjelder kompetanseheving innenfor bekjempelse av doping- og narkotikakriminalitet, og anbefaler derfor at tilbudet benyttes. Vi anbefaler at hele straffesakskjeden deltar i opplæringen og at også høyere påtalemyndighet inviteres.203

POD har altså støttet og lagt til rette for Dopingprosjektets gjennomføring, blant annet gjennom å anbefale sentrale institusjoner i politiet om å ta i bruk tilbudet. POD har dermed vurdert kvaliteten på prosjektet som god nok for å bli anerkjent som relevant kompetanseheving for politiet. Det kan dokumenteres at POD har fått tilsendt fagplan, leksjonsopplegg og deler av pensummaterialet, men det fremgår ikke noe om hvilken konkret kvalitetssikring som POD gjorde av dette oppdraget. Verken POD eller NNPF kan i dag redegjøre for dette.

En form for kvalitetssikring kan tolkes inn i angivelsen av vilkår for tildelt tilskudd fra Helsedirektoratet, for eksempel krav om rapport om brukte midler. I en slik rapport for 2014 skriver NNPF blant annet om måloppnåelse, og beskriver iverksatte tiltak for å nå de aktuelle målene. Fra denne rapporteringen fremkommer det videre at tilskuddet fra Helsedirektoratet har vært den eneste statlige inntektskilden til prosjektets gjennomføring.204 I NNPFs opprinnelige søknad til Helsedirektoratet fremgår det at NNPF også hadde planer om å søke økonomisk støtte fra POD og Justisdepartementet til Dopingprosjektet, men disse søknadene ble enten avslått eller ikke sendt. I erfaringsrapporten for prosjektet for 2017, fremgår det at det gjennom Helsedirektoratets tilskuddsordning for «Frivillig rusmiddelforebyggende tiltak-prosjekttilskudd», ble bevilget ytterligere kr. 400 000 til videreføring av prosjektet i 2015. I tilskuddsbrevet oppga direktoratet betingelsene og vilkårene for tilskudd. Videre oppgis visse føringer for hvordan arbeidet skal utføres, samt hvordan tilskuddet skal brukes, for eksempel at tilskuddet ikke kan omdisponeres til andre formål uten skriftlig godkjenning, og at tilskuddet medfører rapporteringskrav av måloppnåelse og regnskap.205 Etter utvalgets kjennskap har NNPF fulgt opp disse kravene.

Tilbakemeldinger og evalueringer av dopingsprosjektet kan også tolkes som en type etterskuddsvis oppfatning av prosjektets kvalitet. I februar 2017 utarbeidet for eksempel NNPF en erfaringsrapport, hvor de blant annet vurderte effektene av opplæringen så langt. Her beskrev foreningen blant annet tilbakemeldingene de hadde mottatt fra prosjektets deltakere, og konstaterte at mange har fått et positivt utbytte av opplæringen

Tilbakemeldingene fra de som har deltatt i undervisningen gir et klart bilde av at de har opplevet dopingopplæringen som vellykket. De melder om at de er tryggere, har kunnskap nok til å stille riktige spørsmål, som igjen setter de i stand til å utføre avdekking og etterforskning av dopingsaker […]206

Mot slutten av erfaringsrapporten rettet NNPF spørsmål til POD når det gjelder den eventuelle videreføringen av prosjektet, og ber POD om å vurdere prosjektets framtid med eventuell videreføring av fagdager, oppdatering av kompetanse og administrativ drift. NNPF konstaterer at de er positive til å bidra i en eventuell fortsettelse av prosjektet dersom POD vurderer det som formålstjenlig.207 NNPF gjentar spørsmålet i et brev til POD 17. august 2017, og som svar takker POD foreningen for deres innsats, men oppgir at det er for tidlig å vurdere eventuell videreføring av prosjektet på daværende tidspunkt. POD understreker at det vil ta initiativ til et møte med NNPF om dette mot slutten av året for å høre mer om erfaringene av prosjektet, samt drøfte nærmere eventuell videreføring.208 Prosjektet ble imidlertid ikke videreført etter 2017. I svar på et spørsmål om begrunnelsen til dette, oppga POD at de vurderte prosjektet som avsluttet etter at alle politidistrikt hadde fått tilbud om opplæring.209

5.4.6 Oppsummerende drøfting av Dopingprosjektet

Dopingprosjektet er det tydeligste og mest eksplisitte eksempelet på at NNPF har hatt en rolle i opplæringen av politiet, gjennom et prosjekt som foreningen selv tok initiativ til. Opplæringen har foregått på et spesifikt fagområde, der foreningen også har vært politisk engasjerte over mange år. Både den politiske og den faglige siden ved NNPF kommer til uttrykk i prosjektet. Foreningens politiske engasjement beskrives av dem selv som utslagsgivende for kriminaliseringen av doping i 2013, og det oppstår et kunnskapshull i politiet som følge av denne kriminaliseringen. Foreningens faglige status legges deretter til grunn når dette kunnskapshullet skal tettes, og NNPF får ansvaret for opplæringen av POD. Foreningen beskriver at de tok dette ansvaret siden verken PHS eller politiet hadde planer om å gjøre det.

At NNPF hadde regi på gjennomføringen av dopingopplæring i alle landets politidistrikter understreker altså, i likhet med utdanningskonferansen, foreningens rolle som kunnskapsleverandør for politiet. I tillegg kan måten Dopingprosjektet ble gjennomført på betegnes som et eksempel på en tjenesteutsetting av en sentral polisiær politioppgave til en privat interesseorganisasjon. Dette er noe annet enn tjenesteutsetting av fagkunnskap, der politiet henter inn bakgrunnskunnskap og ekstern kompetanse som kan legges til grunn for eksempel for strategiske beslutninger i etaten. En tjenesteutsetting av en sentral polisiær oppgave, innebar her å gi NNPF ansvar for opplæring av en sentral politioppgave. Det vises for eksempel til «Veileder i dopingsaker», der det står at veiledningen i stor grad gjelder sentrale politioppgaver, fra etablering av mistankegrunnlag til påtalebeslutning. På bakgrunn av redegjørelsen i kapittelet, kan det i tillegg stilles spørsmål om politiets bruk av foreningen til opplæring kan ha bidratt til å underbygge den ransakingspraksis som har blitt kritisert av riksadvokaten. Med tanke på PODs støtte og tilretting av Dopingprosjektet, knytter dette seg også til politiledelsens ansvar.

5.5 NNPFs rolle i «Kompetansegruppe narkotika» i POD

På bakgrunn av handlingsplanen Politiets narkotikabekjempelse 2003–2008, opprettet POD i 2003 en kompetansegruppe for fagområdet narkotika. Gruppens formål var å «samle inn og drøfte impulser og trender som kan omsettes i konkrete tiltak for en bedre og effektiv narkotikabekjempelse»210 og «gjennom informasjonsutveksling og tverrfaglige orienteringer bidra til å vurdere politiets totale innsats mot narkotika.» Kompetansegruppen hadde ingen formell beslutningsmyndighet, men skulle drøfte og fremme forslag til POD.211

I årene før kompetansegruppen ble opprettet, ga NNPF uttrykk for at det ønsket økt dialog og samarbeid med POD.212 NNPF beskrev den da varslete handlingsplanen mot narkotika som «et svært prisverdig tiltak fra Politidirektoratets side».213 NNPF beklaget også at situasjonen var slik at NNPF måtte fylle funksjonen for politiet når det gjaldt utdanning og faglig påfyll

Det er et paradoks at de som har mest behov for kontinuerlig påfyll av kompetanse og inspirasjon må rette seg mot en idealistisk forening […] Gledelig nok er det gjennom politidirektoratets handlingsplan for perioden 2003–2008 gode utsikter til at situasjonen kan være i ferd med å endre seg til det bedre. Jeg ønsker å gi honnør til alle som har bidratt til at vi nå har kommet et godt stykke på veien mot en formalisering av narkotikautdannelsen i politiet. Det blir spennende å høre detaljer om hva politidirektoratet har av detaljerte ideer på akkurat dette området. NNPF har vært i kontakt med POD og TAD for å tilby et samarbeid, og vi vil selvfølgelig støtte opp om ethvert positivt tiltak som kan avhjelpe dagens situasjon.214

Det finnes formuleringer i påfølgende årsberetninger som er egnet til å gi inntrykk av at NNPF spilte en avgjørende rolle for opprettelsen av kompetansegruppen. I årsberetningen fra 2004 skriver foreningen for eksempel

På initiativ fra NNPF har POD opprettet en kompetansegruppe innen narkotika. Foreningen er representert i kompetansegruppen og har kommet med flere innspill som har blitt behandlet i kompetansegruppen.215

Videre i årsberetningen fra 2005 skriver NNPF

PODs kompetansegruppe innen narkotika er videreført i 2004/ 2005. Foreningen er fremdeles representert i kompetansegruppen som har avholdt 2 ordinære møter. I tillegg har foreningen vært en aktiv støttespiller for Politidirektoratet i narkotikaspørsmål gjennom hele året. NNPF beklager at vårt initiativ om opprettelse av tilsvarende forum i Tollvesenet ikke har blitt noe av.216

Den utarbeidede instruksen til kompetansegruppen, samt NNPFs årsberetninger, bekrefter at NNPF ble invitert til å bli representert i «Kompetansegruppe narkotika»,217 samt at NNPF var en fast representant i denne gruppen i mange år.218

Gruppens sammensetning ble koordinert av POD og i innkallingsbrevet sto det

Politidirektoratet ønsker representanter fra følgende politidistrikter/særorgan og påtalemyndigheten:

1 representant utpekt av Riksadvokaten

1 representant fra Oslo politidistrikt

2 representanter fra Kriminalpolitisentralen. (PTS219 og Laboratorieavdelingen/Kjemisk avsnitt)

1 representant fra Utrykningspolitiet

1 representant fra Politihøgskolen

1 representant fra Agder politidistrikt

1 representant fra Nord-Trøndelag politidistrikt

1 representant fra Hordaland politidistrikt

1 representant fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).220

Som det fremgår av listen var NNPF den eneste eksterne aktøren som ble invitert til og representert i gruppen. NNPF listes opp under det som benevnes som representanter fra «politidistrikt, særorgan og påtalemyndighet.»

I innkallingsbrevet til kompetansegruppens første møte, fremgikk det at gruppen skulle bestå av «faglig kompetente personer som har narkotika som arbeidsfelt.»221 Ifølge tidligere politidirektør Ingelin Killengreen var det på bakgrunn av nettopp NNPFs faglige kompetanse, at foreningen ble innkalt til å delta. I innspillsmøte med utvalget, hvor Killengreen ble spurt om NNPFs rolle i «Kompetansegruppe narkotika», uttalte hun at dette var knyttet til at NNPF hadde viktig kompetanse, for eksempel at foreningen hadde arbeidet mye med «Tegn og symptomer», og at hun nok på tilsvarende måte ville ha invitert inn noen fra Norsk Politihundelag, dersom det hadde vært snakk om en kompetansegruppe om politihunder. Killengreen refererte også til at hun på daværende tidspunkt ikke så «at det var noen trussel i foreningen», men at man i ettertid kan spørre seg om NNPFs deltakelse bidro til å legitimere foreningen ved at de ble gitt en mer formell rolle.222

Styret i NNPF så positivt på å bli en del av den aktuelle kompetansegruppen. I lederartikkelen i det første nummeret av medlemsbladet fra 2003 beskriver daværende NNPF-leder at dette gir foreningen «en meget god anledning til å være et talerør inn i de besluttende organer for foreningens medlemmer». Videre tilføyer vedkommende at «Vi har allerede startet samtaler med Politidirektoratet for å invitere til et samarbeid om avviklingen av et årlig narkotikaseminar».223 NNPFs rolle i kompetansegruppen synes å ha vært viktig for foreningen, og på bakgrunn av sitatet fra foreningens leder kan det fremstå som om at foreningen så på deres deltakelse som en mulighet for noe utover det konkrete faglige bidraget, nemlig muligheten til å kunne fremføre foreningens interesser inn i politiets «besluttende organer».

5.5.1 Kompetansegruppens aktivitet

«Kompetansegruppe narkotika» hadde sitt første møte 13. februar 2003, og hadde jevnlige møter i perioden 2003–2009. Gruppen ble samlet omtrent to ganger per år for å diskutere ulike narkotikarelaterte temaer. Eksempler på temaer som sto på dagsorden og ble behandlet under møtene, var narkotikastatistikk, lovforslag om sprøyterom og nye etterretningssystemer. I 2008 evaluerte kompetansegruppen PODs «Handlingsplan mot narkotika»,og foreslo en videreføring av en strategi for politiets narkotikatjeneste. Rapporten ble overlevert til Politidirektøren. Dette fremgår blant annet i NNPFs årsberetning fra 2009, hvor den aktuelle hendelsen omtales som en del av foreningens narkotikapolitiske profilering.224 Av NNPFs årsberetning for 2012 fremgår det at NNPF fortsatt er medlemmer i kompetansegruppen, men utvalget finner ikke gruppen omtalt i påfølgende årsberetninger.

5.5.2 Oppsummerende drøfting av NNPFs rolle i «kompetansegruppe narkotika»

Ifølge NNPF var foreningen initiativtaker til «Kompetansegruppe narkotika» opprettet av POD i 2003. NNPF var eneste eksterne aktør og eneste ruspolitiske organisasjon som var representert i gruppen. Bakgrunnen for at POD inviterte foreningen med i gruppen var NNPFs faglige kompetanse. Det kan imidlertid problematiseres hvorfor foreningen ble invitert med i dette arbeidet. Et alternativ kunne vært å invitere ansatte i politiet med den samme kompetansen. På lik linje med utdanningskonferansen påpeker NNPF selv at det et paradoks at de som har mest behov for kontinuerlig påfyll av kompetanse og inspirasjon må rette seg mot en idealistisk forening. Samtidig gir NNPF tydelig uttrykk for at dette er en god anledning for foreningens medlemmer til å være et talerør inn i de besluttende organer. Gjennom kompetansegruppens evaluering av PODs «Handlingsplan mot narkotika» og forslag til videreføring av en strategi for politiets narkotikatjeneste, fikk NNPF mulighet til å øve innflytelse over politiets narkotikapolitikk. NNPFs deltakelse i «Kompetansegruppe narkotika» illustrerer hvordan NNPFs faglige status på narkotikafeltet i politiet, har gitt foreningen mulighet til å få innflytelse i politiets besluttende organer.

5.6 Oppsummerende drøfting: NNPFs rolle i politiets kompetanse- og kunnskapsutvikling

5.6.1 Samlet beskrivelse av politiets bruk av NNPF i kompetanse- og kunnskapsutvikling

NNPF har arrangert og hatt regien på sentrale aktiviteter og arenaer for politiets kompetanseheving, og over flere tiår har foreningen vært en viktig kunnskapsleverandør på doping- og narkotikafeltet. Politiet hadde et stort behov for mer kunnskap og bedre opplæring på dette området, og NNPF tok et stort ansvar for å bidra til dette. Foreningens tilblivelse og oppstart begrunnes i stor grad av et ønske om å fylle et faglig tomrom. Det synes imidlertid som at foreningen både har hatt et politisk og faglig eierskap til denne problematikken. Det har i liten grad eksistert konkurrerende tilbud til politiet, hverken interne eller eksterne. Foreningens kompetansehevende tilbud til politiet, både de årlige utdanningskonferansene og lokale fagdager, innebærer at NNPF har fått definere både problemene og løsningene på narkotikaområdet. I tillegg har vedvarende anerkjennelse og støtte fra politiledelse og påtalemyndighet, bidratt til å legitimere foreningens arrangementer og foreningen som sådan.

NNPFs engasjement gjennom Dopingprosjektet og deltakelse i «Kompetansegruppe narkotika» illustrerer foreningens politiske og faglige eierskap til doping- og narkotikaproblematikken. Etter NNPFs årelange politiske innsats for å kriminalisere doping, ble foreningen gitt en faglig rolle som opplæringsaktør for politiet. Dermed har foreningen både satt problemet på dagsorden og hatt en betydelig rolle i hvordan problemet skal løses polisiært. På bakgrunn av NNPFs faglige status i politiet, ble foreningen invitert til å bli en del av «Kompetansegruppe narkotika», og fikk dermed mulighet til å få innflytelse i politiets besluttende organer. Aktivitetene illustrerer en vekselvirkning mellom NNPFs faglige og politiske innflytelse i politiet.

5.6.2 Sentrale momenter for politiets opplæring og fagutvikling

Politiet, som en del av statsforvaltningen, skal utføre sitt oppdrag lojalt, politisk nøytralt og faglig uavhengig. Dette betyr at politiet skal utføre sin tjeneste lojalt under skiftende regjeringer. Kravet om faglighet innebærer dermed at politiets kompetanseheving av politiansatte må organiseres på en måte som sikrer slik objektivitet og faglighet, og at det som formidles i opplæring av politiet og i fagutvikling bør være saklig og balansert. Kravet om faglighet, medfører også at den enkelte politiansatte bør etterstrebe å formidle informasjon som er saklig og faglig, og som har vitenskapelig forankring. Spørsmålet som må vurderes er derfor om kompetanseutvikling og fagutvikling på narkotikafeltet der NNPF har hatt en dominerende rolle, har vært preget av slike hensyn. Videre må det spørres om hensynet til faglighet og objektivitet utfordres når ansvaret for kompetanseheving og fagutvikling i politiet overlates til NNPF.

5.6.3 Politiets ansvar for opplæring og kompetanseheving for sine ansatte

Politiet skal jobbe kontinuerlig med opplæring og fagutvikling. Målet er et kunnskapsbasert og lærende politi, der kunnskap og kompetanse utvikles og mobiliseres (POD, 2021, s. 3–4). Slik det redegjøres for i kapittel 3 er det den sentrale politiledelsen som har ansvar for å sikre en god gjennomføring av politiets oppgaver. Der Justisdepartementet fastsetter mål, strategier og rammer for arbeidet til politietaten, har POD ansvaret for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling. I statsbudsjettet for 2010–2011 vises det til at direktoratet blant annet skal «utvikle gode styringsformer for alle ledd i etaten, og sikre høy kompetanse innenfor det politifaglige området.» Politietatens ansvar for opplæring og kompetanseheving for politiet handler også om muligheten for at denne virksomheten kan kontrolleres.

5.6.4 Vurdering av politiets bruk av NNPF til opplæring av politiet

Ved en vurdering av politiansattes rolleforståelse må det tas hensyn til om de politiansatte har formidlet informasjon som er forankret i faglighet, eller om den for eksempel har grunnlag i mer ideologiske forestillinger. Kravet om faglighet medfører at politiansatte bør etterstrebe å formidle informasjon som er saklig og faglig, og som har vitenskapelig forankring. I kapittel 3 er NNPF beskrevet som privat forening med både faglige og politiske trekk. Dette er i seg selv ikke problematisk, men med tanke på de normer og hensyn som ligger til grunn for politiets opplæring og kompetanseheving, kan det likevel være relevant å trekke frem skillet mellom fag og politikk.

Hva er da problemet med å gi NNPF en sentral rolle i opplæring av politiansatte? Selv om utvalget ikke har grunnlag for å stille spørsmål ved fagligheten ved utdanningskonferansene eller fagdagene, er det utvalgets oppfatning at den rollen politiet har gitt NNPF i opplæringen av politiet, tillater en risiko for sammenblanding av fag og politikk som kan være uheldig. Dessuten vil utvalget stille spørsmål ved praksisen med å tjenesteutsette en sentral politioppgave til en privat forening, en privat forening som i all hovedsak består av ansatte i politiet. Det er nærliggende å stille spørsmål om ikke politiet selv burde gjennomført, eller i det minste selv organisert opplæringen og kompetanseutviklingen til egne ansatte. Det siste ville sannsynligvis også økt mulighetene for politiets kvalitetssikring og kontroll av denne virksomheten.

NNPF beskriver seg selv i flere sammenhenger som «narkotikapolitisk». Utdanningskonferansen og de lokale fagdagene arrangeres dermed av en privat forening med et bestemt narkotikapolitisk syn. I utgangspunktet er det uproblematisk at foreningen benytter sine egne arrangementer til å formidle politikk og politiske standpunkter. Kompetansehevingen av politiansatte må imidlertid organiseres på en måte som sikrer objektivitet og faglighet. Som nevnt skal politiet, som en del av statsforvaltningen, utføre sitt oppdrag politisk nøytralt, det vil si at politiet skal utføre sin tjeneste lojalt under skiftende regjeringer. Regjeringer som kan ha ulike syn på narkotikapolitikk. Derfor kan rollen politiet har gitt NNPF gjennom utdanningskonferansen og lokale fagdager være problematisk selv om konferansen i seg selv holder høy faglig kvalitet. En objektiv tilnærming vil nemlig forutsette at kompetanseheving av politiansatte bidrar til et balansert syn på for eksempel spørsmålet om legalisering av rusmidler og kriminalisering av bruk.

Til slutt vil vi også reise spørsmålet om politiets bruk av NNPF til nasjonal opplæring av politiansatte, gjennom Dopingprosjektet, kan ha bidratt til å underbygge en praksis i politiet der tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker oppfattes som akseptabelt. En praksis riksadvokaten i 2022 slo fast har vært ulovlig.