10 Flerårige budsjettkonsekvenser 2015 – 2017

10.1 Bakgrunn

Framskrivingene for perioden 2015 – 2017 skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. Politiske ambisjoner om framtidige satsinger, målsettinger og varslede tiltak som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2014, omfattes ikke av budsjettframskrivingene. Slike ambisjoner omtales i stedet i avsnitt 10.5.

Hensikten med framskrivingene er å legge til rette for en realistisk prioritering i tråd med politiske målsettinger og økonomiske utsikter. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen av Statens pensjonsfond utland, gir framskrivingene grunnlag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor dette handlingsrommet.

10.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige. Utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2015 – 2017 vurderes for alle poster i statsbudsjettet. Det legges til grunn følgende prinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger framskrives i tråd med regelverket

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med framdriftsplanen

• På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme videreføres rammen uendret

• Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år

• Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret framskrives med helårsvirkningen

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret

10.3 Nærmere om bevilgningstyper

Nedenfor omtales nærmere elementene som vurderes ved framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er i hovedsak definert ved at bevilgningene har stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30 – 49. De største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Typisk vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme. Som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer i veger og jernbane på som inngår i Nasjonal transportplan 2014 – 2023, og investeringer som gjelder Forsvaret videreføres rammen reelt sett uendret i framskrivingen.

Bevilgningene på postene 30 – 49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene finansieres for eksempel med tilskudd over statsbudsjettet, mens deler av vegutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres på samme nivå for senere år. Det er tatt hensyn til slike engangseffekter i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år. Dette er tatt hensyn til i framskrivingene.

10.4 Budsjettkonsekvenser 2015 – 2017

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2015 – 2017, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de antatte flerårige budsjettkonsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2014 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden.

Tallene i tabellen er endringer målt i 2014-priser i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. De uttrykker altså ikke endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på 14,7 mrd. kroner fra 2014 til 2015, 9,5 mrd. kroner fra 2015 til 2016 og 9,2 mrd. kroner fra 2016 til 2017. Denne utviklingen kan i all hovedsak tilskrives den forventede veksten i folketrygdens utgifter. Videreføring av folketrygdens ordninger i tråd med Regjeringens budsjettforslag for 2014 tilsier at utgiftene her vil øke med 34,2 mrd. kroner over treårsperioden.

Utgiftene utenom folketrygden anslås samlet sett å øke med 3,1 mrd. kroner fra 2014 til 2015, mens de reduseres med 1,8 mrd. kroner fra 2015 til 2016 og med ytterligere 2,2 mrd. kroner fra 2016 til 2017. Enkelte nye tiltak som igangsetting av nye byggeprosjekter og endringer i studiestøtten under Statens lånekasse for utdanning bidrar til at utgiftene øker utover i perioden. I motsatt retning trekker ferdigstillelse av investeringsprosjekter. Det er ikke er innarbeidet eventuelle nye avtaler på områder hvor avtaler utløper. Dette gjelder for eksempel gjennomføring av byggeprosjekter, investering i Nødnett og utgiftene til de nåværende EØS- finansieringsordningene. Mot slutten av perioden blir effekten av disse utfasingene sterkest. Framskrivingene er mer usikre desto lengre framover i tid de gjøres.

I tabell 10.2 er budsjettframskrivingene fordelt mellom utgiftsartene driftsutgifter, nybygg og anlegg (investeringer) og overføringer til andre. Det er særlig utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger som bidrar til økte utgifter de nærmeste årene. I tabell 10.2 inngår disse utgiftene i utgiftsarten overføringer til andre. I budsjettframskrivingene øker driftsutgiftene gjennom perioden i forhold til 2014, dette skyldes i hovedsak økte utgifter til tilskudd til Statens pensjonskasse. I motsatt retning trekker reduksjon i utgiftene til gjennomføring av datalagringsdirektivet, samt at utgiftene til IKT-tiltak i politiet, Altinn og Skatteetaten vil gå ned ettersom prosjektene ferdigstilles. Utgiftene til nybygg og anlegg reduseres fra og med 2015 selv om det foreslås å sette i gang flere nye investeringsprosjekter i 2014. Dette skyldes i stor grad at det i framskrivingene er lagt til grunn at investeringsprosjekter som utfases, ikke erstattes av nye investeringsprosjekter. Utgiftsveksten under overføringer til andre skyldes i all hovedsak veksten i folketrygdens utgifter.

På inntektssiden er det langt færre tiltak som antas å ha budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt anslås det at inntektene under departementene øker med i 3,5 mrd. kroner fra 2014 til 2017. Økningen skyldes i hovedsak økt utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementet på 3,8 mrd. kroner i hovedsak som følge av at det er lagt til grunn en normalisering av utbytte fra Statkraft. I tillegg bidrar utbytteinntekter fra Statnett, avkastning på klima- og energifondet, kommunale egenandeler til det statlige barnevernet og avdrag på investeringslån fra helseforetakene til økte inntekter. I motsatt retning trekker blant annet reduserte inntekter fra salg av klimakvoter og vederlag for oppdrettskonsesjoner. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed at økte utgifter og inntekter på departementenes budsjetter svekker budsjettbalansen med 10,9 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2016 og 2017 utgjør henholdsvis 9,1 mrd. kroner og 9,9 mrd. kroner i forhold til året før.

Med uendret skatte- og avgiftssystem øker skatte- og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med om lag 18 mrd. kroner per år.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Regjeringen forslag til budsjett for 2014 innebærer en bruk av petroleumsinntekter som er klart under forventet fondsavkastning. Med fortsatt vekst i Statens pensjonsfond utland vil den forventede avkastningen øke i årene framover. Veksten i fondsavkastningen er anslått til i størrelsesorden 9 mrd. kroner i gjennomsnitt per år i treårsperioden 2015 – 2017. Det vil dermed være rom for å bruke noe mer oljepenger de neste årene, og fortsatt ligge under 4-prosentbanen. Det understrekes at disse tallene er usikre, samt at bruken av petroleumsinntekter også de nærmeste årene må tilpasses den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i kapittel 3 i Meld. St. 1 (2013 – 2014) Nasjonalbudsjettet 2014.

Framover vil veksten i forventet realavkastning av fondet gradvis avta i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Siden bruken av oljeinntekter nå ligger under banen for forventet fondsavkastning er det, slik tallene nå står, likevel mulig å videreføre en innfasing av oljeinntekter tilsvarende en budsjettimpuls på om lag ¼ pst. av BNP Fastlands-Norge i flere år framover. En slik innfasing svarer til den gjennomsnittlige innfasingen av oljeinntekter gjennom de tolv årene handlingsregelen har vært førende for budsjettpolitikken. For de nærmeste årene framover tilsvarer dette om lag 9 mrd. 2014-kroner i økt bruk av oljeinntekter per år.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Framskrivingene omfatter dermed ikke utgiftsøkningene blant annet for helse- og omsorgstjenester som følger av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2014, jf. omtale i avsnitt 10.5. Ved vurderingen av handlingsrommet i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger mv., forventes å øke med gjennomsnittlig 11,4 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2015 – 2017, tilsvarende en samlet vekst på 34,2 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av økte utgifter til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med 24,9 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene.

Utgiftene til uførepensjon ventes å øke med 2,1 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uførepensjonister fram til 2017. Veksten anslås likevel lavere enn de seneste årene. Dette skyldes i hovedsak de store kullene som går til alderspensjon. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ventes å reduseres fra 2014 til 2015. Dette skyldes en overhengseffekt av at maksimal stønadsperiode for de som ble innvilget arbeidsavklaringspenger ved opprettelsen av ytelsen i mars 2010 utløper i mars 2014. Det er forventet at mange av disse vil ha avgang fra arbeidsavklaringspenger i 2014, og det antas at størstedelen av disse avgangene vil være til uførepensjon. Anslagene for 2016 og 2017 er basert på samme demografiske framskrivinger som for uførepensjon. Utgiftene til sykepenger ventes å øke med 1,2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden som følge av økt sysselsetting. Volumvekst innen ortopediske hjelpemidler står for halvparten av den forventede utgiftsveksten til grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. fram til 2017.

Utgiftene til foreldrepenger på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett forventes å øke med 1,7 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Utgiftsveksten følger hovedsakelig av forventet vekst i antall barn under ett år i årene framover, samt av utvidelsen av foreldrepengeperioden og fedrekvoten fra 1. juli 2013.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til 4,3 mrd. kroner i perioden 2015 – 2017. Av dette gjelder om lag 2,6 mrd. kroner utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon av egenandeler anslås å øke med i underkant av 0,3 mrd. kroner, mens utgiftene til tannhelsetjenester og andre spesialisthelsetjenester mv. vil øke med knapt 0,8 mrd. kroner. I samme periode forventes utgiftene til refusjon for helsetjenester i kommunene å øke med 0,7 mrd. kroner, hvorav om lag 0,5 mrd. kroner gjelder allmennlegehjelp og 0,1 mrd. kroner gjelder fysioterapi. Utgiftsveksten skyldes forventet økt bruk av ordningene.

EØS-finansieringsordningene

EØS/EFTA-landene har forpliktet seg til å stille til disposisjon til sammen 1,8 mrd. euro for EØS-finansieringsordningene i perioden 2009 – 2014, hvorav Norges andel utgjør om lag 97 pst. Det tar noe tid før de enkelte prosjektene under ordningene kommer til utbetaling, og det er forventet en vekst i utbetalingene i 2015. Utgiftene i 2016 og 2017 går ned som følge av at forpliktelsene av den nåværende avtalen innfris. Det er ikke lagt inn budsjettmessige konsekvenser av en eventuell ny avtale.

Universiteter og høgskoler

Det ble opprettet 2 200 nye studieplasser i 2011 og 1 000 nye studieplasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012. Det foreslås 400 nye studieplasser fra 2014. I de påfølgende årene blir det lagt inn midler til innfasing av nye kull slik at bevilgningene til studieplasser i 2015 – 2017 vil øke utover i perioden. Økt studentopptak i 2009 bidrar av samme grunn til en mindre økning kommende år. Dette medfører at samlet utgiftsvekst i universitets- og høgskolesektoren beløper seg til henholdsvis 310, 466 og 691 mill. kroner i årene 2015, 2016 og 2017. Merutgifter i Statens lånekasse for utdanning kommer i tillegg og er omtalt under. Anslagene er usikre og inkluderer ikke den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet som avhenger av studentenes faktiske avlagte studiepoeng.

Statens lånekasse for utdanning

Flere studenter ved universitetene og høgskolene, blant annet som følge av opprettelse av nye studieplasser de senere årene, bidrar til å øke utgiftene til utdanningsstipend og rentestøtte for Statens lånekasse for utdanning. Utgiftene til rentestøtte øker også som følge av antatt stigende rente i perioden. Videre bidrar innføring av elleve måneders studiefinansiering fra og med studieåret 2014/15 til en betydelig økning i utgiftene til studiestipend i årene framover. Samlet forventes utgiftene til Statens lånekasse for utdanning å øke med om lag 1,6 mrd. kroner over treårsperioden.

EUs rammeprogram for forskning

Kontingenten til EUs neste rammeprogram for forskning, Horisont 2020, anslås å øke med 1,7 mrd. i 2017, som følge av Regjeringens forslag om full deltagelse i programmet.

Ungdoms-OL og sjakk-OL

Ungdoms-OL skal arrangeres på Lillehammer i 2016. Statstilskuddet forventes å øke med 55 mill. kroner i 2015 og med 35 mill. kroner i 2016. Fra 2017 fases midlene ut. Sjakk-OL arrangeres i 2014, og statstilskuddet til dette arrangementet fases derfor ut i årene etter 2014.

Nødnett

Utbyggingen av landsdekkende Nødnett skal fullføres i 2015, og utgiftene til investeringer i utbyggingen reduseres dermed fra og med 2016.

Politiet

Utgiftene til politiet øker i årene fra og med 2015 som følge av Regjeringens forslag om 164 mill. kroner til ansettelser av politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2014. Dette vil medføre økte utgifter fra og med 2015. I motsatt retning trekker reduserte utgifter til IKT-tiltak i politiet fra og med 2016 etter hvert som arbeidet med tilrettelegging til ikrafttredelse av politiregisterloven og tiltak innenfor ID-området ferdigstilles. Det tas sikte på at Datalagringsdirektivet skal tre i kraft 1. januar 2014 og det er foreslått bevilgninger til nødvendige investeringer i 2014-budsjettet. Fra 2015 vil utgiftene reduseres til behov knyttet til drift.

Vedlikehold av dagens redningshelikoptre

Bevilgningen til styrking av vedlikeholdet av dagens redningshelikoptre foreslås videreført i 2014 slik at beredskapen kan opprettholdes fram til nye redningshelikoptre er på plass. Utgiftene reduseres med om lag 160 mill. kroner fra og med 2015.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, barnehage og grunnopplæring

Rammetilskuddet til kommunene forventes å øke med til sammen 794 mill. kroner i 2015 og med 954 mill. kroner fra og med 2016, hovedsakelig som følge som av helårseffekter av tiltak innen barnehage, grunnopplæring og videregående opplæring som iverksettes i 2014. Dette gjelder reelt redusert maksimalpris i barnehage, opptrapping mot to barnehageopptak, valgfag på 10. trinn og rett til påbygging etter fagbrev i videregående opplæring. I tillegg er det lagt til grunn kompensasjon for gradvis økt kommunal egenandel for opphold i statlige barnevernsinstitusjoner.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes å øke med i overkant av 0,3 mrd. kroner per år de tre neste årene. Basert på utviklingen de senere årene forventes det en årlig vekst i antall mottakere og i utgiftene per tjenestemottaker.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker

Utgiftene til rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker øker noe utover i perioden. Dette skyldes forslag om utvidede investeringsrammer i 2014 og forventet renteutvikling i årene framover.

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

I 2014 kan det med Regjeringens budsjettforslag gis tilsagn om ytterligere 2 000 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger gjennom ordningen med investeringstilskudd for slike. Utgiftene til investeringstilskudd øker noe i 2015 som følge av innfasingen av nye enheter i 2014. I framskrivingene er det ikke lagt til grunn nye tilsagn i 2015–2017. Etterhvert som påbegynte prosjekter fases ut vil utgiftene gå ned igjen. Samlet sett innebærer dette at utgiftene sammenlignet med 2014 øker med 62 mill. kroner i 2015 og 177 mill. kroner i 2016, mens de går noe ned igjen i 2017.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Statens tilskudd til Statens pensjonskasse anslås å øke med 1,6 mrd. kroner fram mot 2017, hovedsakelig som følge av forventet vekst i utgiftene til alderspensjon.

Pensjoner utenfor folketrygden

Utgiftene til pensjoner utenfor folketrygden forventes å gå ned i de to første årene av perioden. Utgiftene til krigspensjon (for militære og sivile) og pensjonstrygden for sjømenn forventes å bli lavere som følge av færre mottakere. Utgiftene til avtalefestet pensjon (AFP) blir lavere på kort sikt som følge av at gammel AFP i privat sektor fases ut. Fra 1. januar 2011 er ny AFP et livsvarig påslag i folketrygdens alderspensjon. Fra og med 2016 ventes utgiftene til AFP å øke som følge av at gammel AFP utfases helt i 2015.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Fra tidligere år er det innvilget investeringslån til nytt sykehus i Østfold, Haukeland universitetssjukehus, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen, Oslo universitetssykehus og Helse Finnmark i Kirkenes. Prosjektene har fastsatte samlede lånerammer, og utbetalingene vil variere med prosjektenes framdrift. Det legges til grunn at utgiftene reduseres gjennom hele perioden. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Barnetrygd og kontantstøtte

Utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte forventes å øke gjennom treårsperioden som følge av at det forventes flere barn i de aktuelle aldersgruppene.

Integreringstilskudd

Utgiftene til integreringstilskudd forventes også å øke i årene som kommer, som følge av økte satser og flere bosatte. Utgiftene anslås å øke med 505 mill. kroner fram mot 2017.

Internasjonale romprogrammer

Utgifter til deltakelse i internasjonale romprogrammer påvirkes av framdriften og levetiden til prosjektene. Utbetalinger til programmer i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA forventes å gå ned etter hvert som forpliktelser inngått tidligere år utfases. Utfasing av inngåtte forpliktelser fører til lavere utbetalinger til EUs romprogrammer.

Internasjonaliseringstiltak (108-ordningen)

Kompensasjonen til Eksportfinans ASA for forvaltning av 108-ordningen reduseres ettersom nye lån under ordningen nå gis av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten.

Vederlag for grønne konsesjoner

Det er lyst ut 45 grønne matfiskkonsesjoner i 2013. Inntektene fra salg av oppdrettstillatelsene er anslått til 300 mill. kroner i 2014, hvorav 180 mill. kroner skal tilfalle kommunene.

Isgående forskningsfartøy

Anskaffelsen av et nytt isgående forskningsfartøy innebærer økte utgifter i 2015 og 2016. Samlet kostnadsramme for prosjektet er 1 423 mill. kroner og fartøyet forventes ferdigstilt i 2016.

Trafikkavtale med NSB

I henhold til avtalen mellom staten og NSB for kjøp av persontransport med tog i perioden 2012–2017 går statens utgifter opp fram mot 2014. Utbetalingsprofilen er fallende fra 2014.

Hurtigruten (Bergen-Kirkenes)

Avtalen med Hurtigruten om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes i perioden 2012–2020 har fallende utbetalingsprofil, noe som gir lavere utgifter utover i avtaleperioden.

Nasjonalparkplanen

Gjennomføringen av nasjonalparkplanen vil i hovedsak være fullført i løpet av 2014.

CO₂-kompensasjon for industrien

Fra og med 2015 øker bevilgningsbehovet til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien. Budsjettforslaget for 2014 omfatter kun en halvårseffekt ettersom ordningen gjelder fra 1. juli 2013. Støtten utbetales etterskuddsvis, slik at det i 2014 utbetales støtte for 2013.

Byggeprosjekter

Det er blitt igangsatt flere nye byggeprosjekter de senere årene. Sammen med byggeprosjektene som er startet opp i 2013 og som videreføres i 2014, samt Regjeringens forslag om oppstart av nye prosjekter i 2014, innebærer dette at utgiftene til Statsbygg vil øke i perioden 2015 – 2017. Etterhvert som prosjektene ferdigstilles vil utgiftene gå ned igjen. Anslagene for Statsbygg inkluderer ikke utgifter til gjenoppbygging av regjeringskvartalet.

Lokaler og fellestjenester for departementene

Statsbyggs driftsutgifter reduseres i perioden som følge av at arbeidet med sikring i regjeringskvartalet og i midlertidige departementslokaler etter angrepet 22. juli 2011 avsluttes. Utgiftene til erstatningslokaler for departementene reduseres også utover i perioden ettersom utbedringer og sikringstiltak ferdigstilles.

Skatteetaten

Flere utviklings- og forenklingsprosjekter i Skatteetaten er allerede igangsatt eller foreslås igangsatt i 2014. De samlede utgiftene til disse prosjektene vil bli redusert i perioden 2015–2017 etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Hoveddelen av reduksjonen i perioden skyldes ferdigstillelse av prosjektet for elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG).

CO₂-håndtering

Statens utgifter til investeringer i teknologisenteret for CO₂-rensing på Mongstad kanaliseres som et lån som bevilges på 70-post i statsbudsjettet. Utgifter til tilbakebetaling av lånet og drift dekkes av statens kjøp at tjenester fra senteret, som bevilges på en separat post. De største investeringene er nå gjennomført, og hoveddelen av lånet skal tilbakebetales fram mot 2017.

Fornybar energi og energiomlegging

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 5 mrd. kroner, til 40 mrd. kroner i 2014. Dette gir 100 mill. kroner i økte midler i 2015 til Enovas arbeid med å stimulere til at det tas i bruk andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger, samt fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi. Kapitalinnskuddet innebærer også en tilsvarende økning i statens renteutgifter under Finansdepartementet.

Inntekter

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene øker med 3,8 mrd. kroner fra 2014 til 2015 og med ytterligere 0,4 mrd. kroner i 2016. Fra 2016 til 2017 forventes inntektene å falle med 0,7 mrd. kroner. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Brukerbetaling mv. for Nødnett

Etter hvert som landsdekkende utbygging av Nødnett fullføres, vil brukerbetalingene og refusjonene til Justis- og beredskapsdepartementet øke før de stabiliserer seg.

Husbanken og Kommunalbanken

Husbankens renter følger renten på statskasseveksler med et påslag på 0,5 prosentpoeng. Regjeringen foreslår å øke påslaget til 0,75 prosentpoeng, og dette vil bidra til noe høyere inntekter i årene framover. Staten mottar utbytte fra Kommunalbanken. Det er anslått at utbyttet vil øke noe i årene fremover som følge av høyere egenkapital i banken.

Avdrag fra regionale helseforetak

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Det tildeles lån til enkeltprosjektene med fastsatte samlede lånerammer. Etter at prosjektene ferdigstilles, betales lånene tilbake og avdragene inntektsføres. Det legges til grunn at flere prosjekter vil bli ferdigstilt de neste årene og at innbetalte avdrag vil øke i årene fram til 2017.

Utbytte Statkraft og Cermaq

Det er lagt til grunn at utbytteinntektene fra Statkraft vil være 4,8 mrd. kroner høyere enn i 2014. Det er ikke grunnlag for å ta utbytte i 2014 på grunn av realiserte tap på salg av aksjer. Et utbytte på 4,8 mrd. kroner tilsvarer gjennomsnittlig utbytte de siste 10 årene. Utbyttet fra Cermaq på 1 mrd. kroner i 2014 er engangsinntekter som ikke videreføres i påfølgende år. Det legges derfor til grunn at utbyttene økes med 3,8 mrd. kroner fra 2015.

Vederlag oppdrettskonsesjoner

Det er lyst ut 45 grønne matfiskkonsesjoner i 2013. Inntektene fra salg av oppdrettstillatelsene er anslått til 450 mill. kroner. Det forventes at 150 mill. kroner innbetales i 2013 og 300 mill. kroner i 2014.

Salg av leiligheter

I budsjettet for 2014 er det forutsatt engangsinntekter fra salg av stortingsleligheter på 105 mill. kroner.

Salg av klimakvoter

Norge deltar i en felleseuropeisk auksjonsplattform der kvotene selges til høystbydende gjennom jevnlige auksjoner. Anslagene for perioden 2015 til 2017 er meget usikre.

Utbytte Statnett

Utbyttet fra Statnett forventes å øke gjennom perioden hovedsakelig som følge av forventning om høyere tariffinntekter i kombinasjon med at driftsutgiftene ligger på et stabilt nivå.

Renter og avdrag på lån til teknologisenteret på Mongstad

Inntektene fra tilbakebetaling av lån fra teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad forventes å falle betydelig i 2017 som følge av at hoveddelen av lånet er tilbakebetalt. Dette motsvares av et tilsvarende fall i utgiftene til kjøp av tjenester fra teknologisenteret.

10.5 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., men som ikke er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag, er ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Utenom regelstyrte ordninger slik som pensjonsutgiftene i folketrygden og barnetrygden, er heller ikke økte utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i framskrivningene over. Dette gjelder blant annet utgiftsøkninger til helse- og omsorgstjenester som følger av at det blir flere eldre. Det gis her en grov oversikt over hvordan disse områdene kan påvirke utgiftene framover.

Vedtatte endringer i § 14 i barnehageloven, jf. Innst. O. nr. 103 (2008 – 2009), innebærer at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlig tilskudd. Med Regjeringens budsjettforslag for 2014 holdes minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 96 pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager. Realisering av målet om full likeverdig behandling vil medføre bevilgningsøkninger på om lag 300 mill. kroner i årene fremover.

Regjeringen vil innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping, jf. Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage. Dette er anslått å medføre økte bevilgninger på om lag 1,5 mrd. kroner. Reduserte utgifter til kontantstøtte er da trukket fra. I 2014 foreslår Regjeringen til sammen 222 mill. kroner til å starte opptrappingen. Helårsvirkningen i 2015 er om lag 480 mill. kroner. Ved ev. full opptrapping til to barnehageopptak, vil bevilgningene til flere barnehageplasser måtte økes med om lag 1 mrd. kroner utover dette.

Regjeringen varslet i Meld. St. 18 (2012 – 2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter at den vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene som kommer.

Stortinget har vedtatt en målsetting om at fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte «tippenøkkelen», innen 2015 skal endres slik at 64 pst. av overskuddet skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære. Denne målsettingen innebærer at inntektene på statsbudsjettet fases ut. I 2014 reduserer vi inntektene på statsbudsjettet fra tippenøkkelen med 281 mill. kroner. Målsettingen innebærer at inntektene på statsbudsjettet fra tippenøkkelen må reduseres med ytterligere om lag 370 mill. kroner i 2015. Anslaget er basert på nåværende prognoser for overskuddet i Norsk Tipping AS.

Stortinget har vedtatt at det skal anskaffes inntil 16 nye redningshelikoptre innenfor en kostnadsramme på 16,8 mrd. kroner. Det er lagt opp til at nye redningshelikoptre skal fases inn innen 2020.

I langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2013 – 2016 er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene skal økes med 1,5 mrd. kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016, som en del av finansieringen av nye kampfly med baseutbygging. Levering av fly vil skje over flere år fram til 2024. Antall kampfly som skal anskaffes er i langtidsplanen angitt til mellom 46 og 52 fly. Dersom 52 fly anskaffes, er anskaffelsen forventet å koste til sammen om lag 68 mrd. 2012-kroner medregnet baseutbygging (tilsvarende om lag 71 mrd. 2014-kroner). Av dette er det lagt til grunn at inntil 28 mrd. 2012-kroner vil bli bevilget i tillegg til ordinær forsvarsramme.

Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med blant annet en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, satsing på omsorgsforskning, tilskudd til heldøgns omsorgsplasser og tilskudd til dagaktivitetsplasser for demente. I 2008 ble det opprettet et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjeneste. I perioden 2008–2013 er det bevilget midler for å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til totalt 11 250 heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen foreslår at det i 2014 skal kunne innvilges støtte til 2 000 heldøgns omsorgsplasser gjennom tilskuddsordningen. Det legges til grunn en målsetting om at det skal gis tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015. Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, starter arbeidet med Omsorgsplan 2020.

I Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023 (NTP) framgår økonomiske rammer for perioden 2014 – 2023. For 2014 foreslår Regjeringen bevilgninger til NTP-formål på til sammen 41 mrd. kroner. Samlet bevilgningsnivå for perioden 2014 – 2017 i tråd med rammene som ble varslet i NTP, tilsier bevilgninger til NTP-formål som i gjennomsnitt er om lag 6,7 mrd. kroner høyere i årene 2015 – 2017 enn i budsjettforslaget for 2014.

For å legge til rette for økt skogvern i årene framover, har Regjeringen lagt til grunn en opptrapping av bevilgningene til frivillig skogvern med 100 mill. kroner i året fram mot 2017.

I framskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2014. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i framtiden, blant annet for å ivareta oppgaver som følge av en aldrende befolkning. For de nærmeste årene er denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden 4 til 5 mrd. 2014-kroner per år ved videreføring av dagens standard og dekningsgrad og før en tar hensyn til at produksjonen kan bli mer effektiv og at befolkningens helse forbedres.

Disse eksemplene illustrerer at oppfølging av varslede satsinger i tråd med målsettingene vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf. også omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2013 – 2014) Nasjonalbudsjettet 2014.